Lasse Olsson Fjosne

Lasse Olufsen på Venjum

Det har vært vanlig å regne at Lasse på Venjum var sønn av Oluf på Venjum og sønnedatter til Margrete Venjum. Dette er hypotetisk, men det kan godt være at det er rett. Margrete bodde på Venjum i 1522 og var en av de største skatteyterne i Luster. Hun var nok enke. I 1563 er Oluf Venjum den største jordeieren i hele Luster. At Oluf toppet lista en nok et rimelig godt indisium på at han var far til Lasse Olufsen på Venjum. Oluf eide likevel ikke mer enn 2,4 løper. En kan ha mistanke om at beløpet er satt svært lavt, om en sammenlikner med en tilsvarende liste fra 1603 og eiendelene Lasse på Venjum må ha eid. I 1567 solgte Oluf på “Wegum” en okse til Bergenhus for to daler (NLR, V, s 601). På Venjum (Laberg, 1926, s 24-25) var det en stridshammer av stål fra ca år 1600. Det er mulig at den har tilhørt Lasse eller noen i hans slekt.

Stridshammeren fra Venjum

Lasse på Venjum møter vi første gang 9.4.1571. Det kom da en melding til Absalon Pedersen i Bergen. Peder Jonsen i Sogn som var gift med Torbjørn Gautesens brordatter, var blitt slått i hjel av Lasse Venjum. Skrivemåten er “paa Wonge” eller “paa Wange” (AP tekstbind side 193) i to ulike avskrifter av dagboka. Vi får samtidig vite at Torbjørn Gautesen var gift med søster til Lasse. Per Jonsen ville stikke en annen, men traff Lasses hustru i ryggen. Lasse var gift med datteren til Oluf Gunnarsen på Slindre. Da Lasse så det, stakk han Per Jonssen i hodet med en daggert (en kniv), som han døde av (NM I side 405).

1576 stadfestet presten i Leikanger Jens Engelsen, Oluf Gundersen på Slinde i Sogndal og Bent Tuessen på Molsnes i Vik at Lasse Venjum og Jens Holst var forlikte om at Lasse skulle betale 80 daler for manglende skattebetaling og at saken skulle være død (NHD side 127).

22.8.1578 var det en sak for Herredagen i Bergen mellom Lasse Olufsen “paa Vinge” / “paa Winge” og futen Jens Holst. Jens hadde tatt 4 løper i “Herrø” i Årdal fra Lasse for manglende betaling av skatter på 80 riksdaler. Lasse mente det var gjort urettmessig og uten dom. Lasse mente det var gjort urettmessig. Lasse vant saken (NHD side 125-128).

I 1595 måtte mange bønder på Hafslo, Oluf Flattun og to fra Sogndal ut med en bot (sakefall) på 50 daler. Årsaken vet vi ikke, men det kan ha vært et opprør mot styresmaktene. Mellom de som betalte var Lasse Venjum (“Vengen”).

Oluf Gunderson Slindes etterslekt gjennom datteren som var gift med Lasse Venjum er drøftet av flere andre tidlegere, se Laberg (1926) og Sollied (1928). Det kan likevel være av interesse å se på en del eiendelar som hørte til denne ætten.

K. S. Kleppe (1959) prøvde å koble Oluf Gundersons hustru til Lydvo på Voss ut fra at sønnene til Lasse Venjum hadde eiendeler på Voss. Asgaut Steinnes (1961) argumenterte mot det med at Oluf Lasseson "nok hev kjøpt godset og ikkje ervt det". Oluf Lassesen Fjøsne sa selv at det var odel, men som Steinnes skriver kan det likevel godt være kjøpegods fra tida omkring 1579, som tilslutt har endt hos Oluf Lassesen. Oluf er ikke ført som eier av jord på Voss i noe skatteliste fram til og med 1623. Det er først i 1624 han er eier.

Vi har ikke noe direkte oversyn hva Lasse Venjum eller kona eide. Vi må i hovedsak se på hva barna eide. Det er i saken med futen Jens Holst i 1578 sagt at Lasse eide i Hæreid i Årdal. I 1563 bodde Botolf på Hæreid. Han var jordeier, men uten at jeg kan se at det hjelper oss noe bakover i tida. Ser vi på skattelistene er det Torstein Lasseson som eide minst av brødrene med omlag 5 løper. Når broren Oluf Lasseson eide mye mer må vi tro at det i stor grad kom av giftermålet. Torstein Lassesen Venjum eide jord i 3 garder i 1617 og 1621. I Venjum og Kvam eide han gardene sammen med broren Oluf. Når brødrene eide i samme garden må vi tro at det er eiendeler fra foreldrene. Vi kjenner ikke eldre eiere av Venjum.

I 1571 var eit ektepar innblanda i ei hending som enda med drap i Hafslo: Lasse Venjum frå Hafslo vart tiltala for drap på Per Jonsson. Det var den drepne som hadde starta rabalderet då han ville slå til ein kar, men råka kona til Lasse Venjum i staden. For dette vart Lasse så arg at han drog kniv og drap Per Jonsson. Det er ukjent kva domen lydde på.

Stammer fra Adelslekta Venjum, som gjekk ned i bondestanden kring 1600 tallet

-------------------------------------------------------------------------------------
Bygda beste menn Sogndal prestegjeld 1647 -1707

Stamtavla til Lars Åberge204 Margreta Venjum (svara høgast skatt 1522) Ola Venjum nemnd (1563og1567) 1. Gyrvild Olavsdotter Venjum (død 1587 /88) gift med torbjørn gauteson Dal på fimreite 2. Lasse Olufsen på Venjum, (kr.1540-1602), han var gift med dotter til Ola Gunnarson av slekti Oxefot på Slinde. 205 a) Torstein (død kring 1660) gift med Sunniva (truleg frå Åberge)206 Torstein var lensmann i fleire år.

------------------------------
Gards og ættesoge Luster- dale sogn- Fjøsne, bnr 1 Fjøsne, side 3

https://www.nb.no/items/434eca048d78e6119256dbaf99688b50?page=27&se...

"Etter Oluf vert Lasse Olufson brukar av Venjo. Daa baade Oluf og Lasse ogso er eigarar av garden, kann me gaa ut fraa at dei er far og son. Det er ogso truleg av Ladde er den same som den Lasse Olufson "Venge" som i 1578 hadde sak med futen i Sogn, Jens Holst. Lasse stemnde futen, for han hadde eigna til seg garden Hæreid i Aardal, som Lasse aatte. Det hadde gaatt slik for seg etter det Lasse segjer, at futen hadde skulda han Lasse for aa ha "fordølt kongelig mayestæts skat og ikke udgivet av han gaarde hvis (hvad) han burde". Soleis det med kalla "skattesnyteri". Futen truga han med at han vilde stemna han inn for herredagen i Bergen, og daa Lasse "mente sig være for ringe til at føre proses med futen", gjorde han forlik med han, endaa han kjende seg uskulda. Dette nytta futen ut slik at han tvang han Lasse til aa betala ei bot av 80 dalar. Men hdette hadde sjølve velbyrdige Hans Pedersen, lensherren paa Bergenhus, funne var for drjugt og sette boti ned til 50 dalar. Men daa Lasse ikkje kunde skaffa desse pengar so i ei snøgvenda, tok futen fraa han garden Hæreid som hadde ei landskyld av 4 laupar. Og det endaa Lasse hadde ført prov for at han aldri hadde negta aa svara skatten som paa han kom, "men i alle maader skikket sig som en fattig, tro undersaat". Futen sa at Lasse skjølv "ganske haardt havde begjæret forlik." og daa han Lasse var i nær skyld til kona til futen, tykte futen at han maatte gaa med paa forliket. Futen tapte saki, og Lasse fekk eigedomen sin att. Lasse Venjo var i 1597 millom dei som maatte betala av paa ei større bot, som fleire av dei største gardbrukarane i Hafslo og Luster hadde vorte ilagde, truleg for eit eller anna "bondeopprør" dei hadde vore med paa." (Hafslo, Bygd og Ætter, 1926 s.247)