Torstein Lasseson Venjum

Henning og P. R. Sollied (1928, s 27) koblet Oluf Gundersen til slektsnavnet Oxefot på grunnlag av et utsagn hos Absalon Pedersen Beyer på 1560-tallet om gamle slekter i Sogn: "Der haver boet i fordum tid stadselig adel og ridderskab, saasom paa fornævnte Hvale, paa Stedje, paa Slinde, Talgeseter; der haver boet og endnu bor af de Oxeføtters adel, som er en af den ældste adel...". Å bruke navnet Oxefot på Oluf Gundersen er nok å tøye Absalon Pedersen i lengste laget. Neumann skriver i 1837 (s 145) skriver om en borg på garden Gorvin i Sogndal : “Jeg holder denne stue for at have været en sengebod i Borgens gyldne tid, da fornemme Slægter beboede den. Blant disse nævner man Slægten Oxefod, der blev til i Olav Trygvasøns Tid, og hvis Navn har igjennen mundlig Overlevelse bevaret sig blant Gaardens Beboere”. Så Oxefot-navnet ble holdt i hevd i muntlige tradisjon svært lenge. Hverken Oluf Gundersen eller noen rundt ham brukte Oxefot-navnet, så det er ikke noe som tilsier at vi skal bruke det heller.

Hos Snorre Sturlason kan vi lese at en av mennene til Olav Tryggvason hadde navnet Torstein Oksefot. Så tilnavnet Oxefot kan ha vært i bruk, men det er mer enn 500 år fram til Oluf Gunderson.....

Lasse Olufsen på Venjum

Det har vært vanlig å regne at Lasse på Venjum var sønn av Oluf på Venjum og sønnedatter til Margrete Venjum. Dette er hypotetisk, men det kan godt være at det er rett. Margrete bodde på Venjum i 1522 og var en av de største skatteyterne i Luster. Hun var nok enke. I 1563 er Oluf Venjum den største jordeieren i hele Luster. At Oluf toppet lista en nok et rimelig godt indisium på at han var far til Lasse Olufsen på Venjum. Oluf eide likevel ikke mer enn 2,4 løper. En kan ha mistanke om at beløpet er satt svært lavt, om en sammenlikner med en tilsvarende liste fra 1603 og eiendelene Lasse på Venjum må ha eid. I 1567 solgte Oluf på “Wegum” en okse til Bergenhus for to daler (NLR, V, s 601). På Venjum (Laberg, 1926, s 24-25) var det en stridshammer av stål fra ca år 1600. Det er mulig at den har tilhørt Lasse eller noen i hans slekt.

Stridshammeren fra Venjum

Lasse på Venjum møter vi første gang 9.4.1571. Det kom da en melding til Absalon Pedersen i Bergen. Peder Jonsen i Sogn som var gift med Torbjørn Gautesens brordatter, var blitt slått i hjel av Lasse Venjum. Skrivemåten er “paa Wonge” eller “paa Wange” (AP tekstbind side 193) i to ulike avskrifter av dagboka. Vi får samtidig vite at Torbjørn Gautesen var gift med søster til Lasse. Per Jonsen ville stikke en annen, men traff Lasses hustru i ryggen. Lasse var gift med datteren til Oluf Gunnarsen på Slindre. Da Lasse så det, stakk han Per Jonssen i hodet med en daggert (en kniv), som han døde av (NM I side 405).

1576 stadfestet presten i Leikanger Jens Engelsen, Oluf Gundersen på Slinde i Sogndal og Bent Tuessen på Molsnes i Vik at Lasse Venjum og Jens Holst var forlikte om at Lasse skulle betale 80 daler for manglende skattebetaling og at saken skulle være død (NHD side 127).

22.8.1578 var det en sak for Herredagen i Bergen mellom Lasse Olufsen “paa Vinge” / “paa Winge” og futen Jens Holst. Jens hadde tatt 4 løper i “Herrø” i Årdal fra Lasse for manglende betaling av skatter på 80 riksdaler. Lasse mente det var gjort urettmessig og uten dom. Lasse mente det var gjort urettmessig. Lasse vant saken (NHD side 125-128).

I 1595 måtte mange bønder på Hafslo, Oluf Flattun og to fra Sogndal ut med en bot (sakefall) på 50 daler. Årsaken vet vi ikke, men det kan ha vært et opprør mot styresmaktene. Mellom de som betalte var Lasse Venjum (“Vengen”).

Oluf Gunderson Slindes etterslekt gjennom datteren som var gift med Lasse Venjum er drøftet av flere andre tidlegere, se Laberg (1926) og Sollied (1928). Det kan likevel være av interesse å se på en del eiendelar som hørte til denne ætten.

K. S. Kleppe (1959) prøvde å koble Oluf Gundersons hustru til Lydvo på Voss ut fra at sønnene til Lasse Venjum hadde eiendeler på Voss. Asgaut Steinnes (1961) argumenterte mot det med at Oluf Lasseson "nok hev kjøpt godset og ikkje ervt det". Oluf Lassesen Fjøsne sa selv at det var odel, men som Steinnes skriver kan det likevel godt være kjøpegods fra tida omkring 1579, som tilslutt har endt hos Oluf Lassesen. Oluf er ikke ført som eier av jord på Voss i noe skatteliste fram til og med 1623. Det er først i 1624 han er eier.

Vi har ikke noe direkte oversyn hva Lasse Venjum eller kona eide. Vi må i hovedsak se på hva barna eide. Det er i saken med futen Jens Holst i 1578 sagt at Lasse eide i Hæreid i Årdal. I 1563 bodde Botolf på Hæreid. Han var jordeier, men uten at jeg kan se at det hjelper oss noe bakover i tida. Ser vi på skattelistene er det Torstein Lasseson som eide minst av brødrene med omlag 5 løper. Når broren Oluf Lasseson eide mye mer må vi tro at det i stor grad kom av giftermålet. Torstein Lassesen Venjum eide jord i 3 garder i 1617 og 1621. I Venjum og Kvam eide han gardene sammen med broren Oluf. Når brødrene eide i samme garden må vi tro at det er eiendeler fra foreldrene. Vi kjenner ikke eldre eiere av Venjum.

Bumerket til Torstein Lassesen på Venjum i 1628

Av større interesse er de eiendelene som sønnene til Lasse eide i Kvam i Luster. På Kvam satt satt det i mellomalderen ei adelsætt, se Nielsen (1880) og Kvitrud (1998). I tillegg finner vi at Oluf Lassesen Fjøsne i 1623-24 eide 0,5 løper i Kvamme i Borgund. Kvamme er den andre av gardene i Sogn som vi vet hørte til Botolf Eindrideson, som først var bosatt på Kvam og seinere på Finne på Voss.

Våpenmerket til Lasse Venjum (Sviggum, 1976, med henvisning til Ivar Hirtzholms norske våpenbok nr 204 fra ca 1680). Det er i Riksarkivets kopi senere skrevet til at han hadde dette etter sine foreldre. Hvem som har gitt denne tilleggsopplysningen og om den er rett vet vi ikke.

At det kan være en sammenheng mellom ættene viser det at sønnen til Lasse Venjum fikk navnet Botolf og at sønnene eide i garder som Bottolf Eindridesen på Finne tidligere eide i. En har likevel en god del ætteledd til en kommer til Lasse på Venjum. Når eiendelene og navnebruken til Kvamsætta bare finnes hos barna til Lasse Venjum så er det mest nærliggende å tro at det ikke kommer fra Oluf Gundersen Slinde, men fra Lasse Venjums egen ætt. Det kan likevel ha vært en arv som har blitt gitt til ett av barna. Det samme gjelder et mulig forbindelse med Lydvo på Voss som Kleppe (1959) har sett på. Det kan være at en må lete etter noen av forfedrene på Voss.

Kleppe (1959, side 169) mente at Lasse Venjum eller hans kone var en ætling av Ivar Vikingsen på Måge i Hardanger. Ivar Vikingsen var eier av blant annet Skjelde på Voss i 1436 (DN I nr 253 og Leiro, 1966 side 45). Han spekulerte i det ut fra at Lasses sønnesønn Oluf Botolfsen i 1626 eide to pund og fire meller i Skjelde. Det får en nok la stå som en hypotese, da 200 år er en lang tidsepoke.

Vi hører i noen dokumenter om Vingegodset og Vingedelen i noen garder i Luster. Om dette viser tilbake til eiendommer som var i denne slektens eie er uvisst.

Vi kan sette opp denne ættetavlen :

Ut fra eiendelene til barn og barnebarn kan vi nok slutte oss til at Lasse Venjum har vært en betydelig jordeier, men vi kan nok ikke si det noe mer detaljert.

• Overtok gården Venjo etter faren (s.247 gml bygdebok)

"Namnet er eit reint vin-namn. Upphaveleg har det vel helst heitt Vinjar, fleirtal av vin, no har det dativformi.

Med dette namnet faar me vita at garden er av dei eldste i bygdi. Og slik han ligg til, høgt i lendet rett mot sud er dette nokso rimelegt.

Venjo hadde fraa gamall tid ei landskyld av 4 laupar smør, no 27 mrk. 91 øyre. Til 1666 var garden eit bruk, men daa vart han kløyvd i to nokonlunde like partar. Det eine bruket er seinare vort noko mindre ved fraaseljing.

Venjo er ikke nemnd i millomalderen, men har sjølvsagt vore rudd ogso daa. Fyrste gongen garden er nemnd er i 1522. Daa finn me ei Margreta paa Venjo. Ho svara det aaret 17 1/2 lod sylv og eit "nød" i skatt, det meste nokon det aaret maatte svara i Hafslo.

Daa det i millomalderen var fleire adelsætter i Hafslo, er det truleg at ho Margreta har vore av ei slik ætt. Det er i 1359 nemnd ein adelsmann Olaf Erlandson i Hafslo. Vaapenet hans var eit skjold med ei øks sett paa ende, og paa høgre side av øksi ein figur som likna ei runa. Torstein Lasseson som aatte og budde Venjo uml. 1600 hadde til bumerke ein figur som mest likna den som stod i vaapenet hans Oluf Erlandson. Det vert sjølvsagt ikkje meir enn gissing, at ho Margreta og dei som kom etter ehnne paa Venjo var ætlingar etter Oluf Erlandson." (Hafslo, Bygd og Ætter, 1926 s. 247)

"Lasse levde i 1600, men i 1603 hadde sonen Torstein faatt gaarden.

Det var lov i den tid, at naar ein far døydde var garden utlagd paa alle borni, og det soleis at ein son fekk dobbelt av det ei dotter fekk. Eldste sonen hadde daa rett til aa løyse ut syskini sine, etter kvart han maatte sjaa seg i stand til det. Slik gjekk det og paa Venjo, daa Lasse døydde. Men alt i 1617 hadde Torstein vorte eigar av 2 1/2 laup i garden, samtsundes med at han aatte noko i Baasaaker og noko paa Veitastrondi. Seinare gjekk det ei tid attende med han Torstein som jordeigar, truleg i fylgd av Kristian IV sin skattepolitikk. I 1624 eig han Torstein berre 1 1/2 laup i Venjo og ein liten part i Baasaaker. Seinare vart det betre med han, so han i 1638 aatte i alt 8 laupar smør i ymse gardar.

Etter det me kann sjaa, var Torstein gjævaste mannen i bygdi i si tid. Han var ogso lensmann i mange aar.

Torstein maa vera død uml. 1661, daa enkja Synneva styrde garden i 1661. Kven ho var veit me ikkje. Det er likevel truleg at ho var fraa Aabyrge i Sogndal, daa ho hadde ervt noko jord der." (Hafslo, Bygd og Ætter, 1926 s. 247-248)