Laurits Johanneson Galt (Galtung)

see wikiipedia article http://en.wikipedia.org/wiki/Galtung_%28noble_family%29

Google translate of the Norwegian

He took over at Torsnes when his father died and lived there for the rest of his life. He was a guardian of Halsnøy monastery and Hardanger in the years 1636-1640. He was buried in Jondal Church, where one can still see his chest. In landmarks and taxpays he is called Lauritz Thorsnes, but he himself used Lauritz Johansson or Lauritz Galthe as a signature. Of the village people he was called Galten in Thorsnes.

When he died, his coffin was placed in the graveyard under the church of Jondal, and Lauritz Johansson, Galthe, is on the name plate. Laurits has become most famous for - in addition to being father of Admiral Laurits Lauritsson, who was adopted in 1648 - was that he had "fought" with his wife's half-term, Margrete Styversdatter / Sursdatter, probably a daughter of Dorothea Kristoffersdatter (Rustung) and James Stuart on Steine ​​in Steinsdalen, Kvam. This was considered a bloodshed, and was actually the punishment for such a crime of landslide and detention of goods, but Laurits made himself known to the king at Bergenhus in 1622 and was taken in mercy.

Laurits inherited a lot of land, but was also known for being a driving and smart businessman who made it big on the tree-lumber trade with shots and Dutchmen from the 1620s and beyond, and he placed the fortune in landlord. He drove on Torsnes the largest sawmill in Hardanger and Sunnhordland, and he does not seem to save other forests than the Torsnes forest itself.

He bought Store-Linga in Strandebarm about 1625 by her mother-in-law, Anna Eriksdatter. During his time there were many small noblemen and growers who had to sell land properties, and Laurit's Galte was one of those who had the opportunity to obtain them at a reasonable price - without any examples of using unfair practices. When he died, he owned 53 farms or farms spread across Hardanger, Sunnhordaland and Voss. In 1626 the houses broke on Torsnes, and he left paying half a tax for that year.

He had a pig head in his weapon. The two sons John and Laurits were renewed his epistles in 1648. Five daughters were all married to priests.

Note: Unsure if everything is correct, it seems to be a despatched date of birth at Laurits and his son, but there is also a lot that seems to be voting: place of birth, name, and other story.

Han overtok på Torsnes da faren døde og bodde der resten av sitt liv. Han var fogd over Halsnøy kloster og Hardanger i årene 1636-1640. Han ble begravd i Jondal kirke, der man fortsatt kan se kisten hans. I jordebøker og skattelister kalles han Lauritz Thorsnes, men selv brukte han Lauritz Johanssøn eller Lauritz Galthe som underskrift. Av bygdefolket ble han kalt Galten på Thorsnes. Da han døde, ble kisten hans satt i gravkjelleren under Jondal kirke, og på navneplaten står Lauritz Johanssøn Galthe. Det Laurits er blitt mest kjent for - i tillegg til å være far til admiral Laurits Lauritsson som ble adlet i 1648 - var at han hadde "forseet sig" med sin kones halvtremenning, Margrete Styversdatter/Sjursdatter, som trolig var en datterdatter av Dorothea Kristoffersdatter (Rustung) og James Stuart på Steine i Steinsdalen i Kvam. Dette ble regnet som blodskam, og egentlig var straffen for en slik forbrytelse landsforvisning og inndragning av gods, men Laurits framstilte seg for kongen på Bergenhus i 1622 og ble tatt i nåde. Laurits arvet en del jord, men var også kjent for å være en drivende og smart forretningsmann som gjorde det stort på trelasthandelen med skotter og hollendere fra 1620-årene og framover, og formuen plasserte han i jordegods. Han drev på Torsnes det største sagbruket i Hardanger og Sunnhordland, og det ser ikke ut til at han sparte andre skoger enn selve Torsnes-skogen. Han kjøpte Store-Linga i Strandebarm ca 1625 av sin svigermor Anna Eriksdatter. På hans tid var det mange små adelsmenn og odelsbønder som ble nødt til å selge jordeiendommer, og Laurits Galte var en av dem som hadde anledning til å skaffe seg dem til en rimelig pris - uten at det finnes eksempler på at han benyttet utilbørlige framgangsmåter. Da han døde, eide han 53 gårder eller gårdparter spredt over Hardanger, Sunnhordaland og Voss. I 1626 brant husene på Torsnes, og han slapp med å betale halv skatt for det året.

Han hadde et svinehode i våpnet sitt. De to sønnene Johannes og Laurits fikk fornyet adelsbrevene sine i 1648. Fem døtre var alle gift med prester.

Obs: Usikker på om alt stemmer, det ser ut til å være en kræsj med anslått fødselsdato på Laurits og hans sønn, men det er også mye som ser ut til å stemme: fødselssted, navn, og annen historie.

GEDCOM Note

Gift 1. gang med Magdalena Trondsdatter Rustung. <http://valestiftinga.no/historisk.html>

Gift 2. gang med Anna Fartegnsdatter. (Ætt og heim 1988: Greiner av Losna-ætta i Ryfylke. Einskilde trekk ved ei vestnorsk stormannsætt. s. 136.) (Vår felles slektshistorie: Hardanger, Sunnhordland og Ryfylke, m.m.: Perioden 1170-1650. s. 105, 222.)

Det var forresten Johannes Lauritsson som i sin ungdom måtte betale 100 daler for ?sin hals?. Han hadde latt seg forlede til å være med Enno Brandrøk [Rustung], dvs. sønn til Kristoffer Trondson, til Sverige der de forklarte forkong Erik den XIV at adelen og bøndene i Norge ville vekk fra Danmark og heller ha forening med Sverige. Enno og Johannes planla i realiteten et opprør, og det var det selvsagt dødsstraff for. Derfor kom han svært billig fra det når han slapp å legge halsen på blokka. Fetteren Enno Brandrøk var en uvederheftig eventyrer, som seinere ble henrettet i Kbenhavn (for noe helt annet). (Vår felles slektshistorie: Hardanger, Sunnhordland og Ryfylke, m.m.: Perioden 1170-1650. s. 206.)

Laurits Johannesson Galte

Lagrettemann i Kvinnherad

Han bodde Seim i 1540 - gnr 91/1 Kvinnherad

Han bodde på Valen fra ca 1541 til ca 1560 - gnr 185/1 Kvinnherad

• ca. 1505 Laurits var født på Aga, foreldrene var Johannes Torgilson og Gyrid Torgilsdatter
• Han giftet seg med Magdalena Trondsdatter Rustting, . De hadde ingen barn. Magdalene døde før 1540
• 1540 Johannes bodde på Seim i Kvinnherad Han kan være den samme som den Lars Johannessen som var sagmester på Seim på denne tiden Han var da trolig også forpakter på en del av Seim-gården.
• Han giftet seg med Anna Fartegnsdatter Valen, datter av væpner Fartegn Matsen Ænes og Karen Koll, Nessa. De hadde barna Johannes, Magdalena, Birgitte og Karen.
• På 1550-tallet flyttet Olav (Fartegnsen) Bagge og Laurits Johannessen (Galte) inn på Valen etter Gaute Ivarson. Anna Fartegnsdatter satt som enke på Valen da Laurits flyttet dit, Senere løste Olav Bagge ut Laurits Johannessen som så skal ha flyttet til Torsnes, mens Olav selv ble eneeier på Valen
• 1563 Laurits Johannesson er ikke nevnt i skattelistene for Valen
• 1564 Laurits må være død før 1563. Han var lagrettemann i Kvinnherad sammen med Farteign Matssen. Dette framgår av et brev fra 1564, som er en stadfestelse av et tidligere brev, hvor flere lagrettemenn nevnes, bl. a. Farteign Matssen og Laurits Johannessen. Av de 10 opprinnelige domsmenn er det bare tre som nå besegler brevet, og både Laurits og Farteign må da være døde. Kilde:

1. http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Galtung/Galtung-sene...
2. http://valestiftinga.no/historisk.html
3. http://vagshaug.no/allslekt/2645.htm

--------------------------------------

Kom til Valen i Eid, Sunnhl. 1550-1563.

Laurits Johannesson må være død før 1563.

(Det har tidligere vært hevdet at Johannes var gift med søster til Kristoffer Trondson Rustung, Magdalena Trondsdatter Rustung, men nå har man funnet ut at han var gift med datteren til Fartegn Mattson fra Ænes. Det blir ellers vanskelig å forstå en innfløkt arvetvist.)?

Han var lagrettesmann i Kvinnherad sammen med Farteign Matsson. Dette framgår av et brev fra 1564, som er en stadfestelse av et tidligere brev, hvor flere lagrettesmenn nevnes, bl. a. Farteign Matsson og Laurits Johannes son. Av de 10 opprinnelige domsmenn er det bare tre som nå besegler brevet, og det anføres at <en parderre afledner salig medt guds>. Både Laurits og Farteign må da være døde.

http://home.online.no/~torerlan/rustung/rustung.htm

Torsnes-greina

Vi vet om Laurits Johannesson på Valen at han en tid bodde på Seim i Kvinnherad. Han var da gift med datter Anna til Farteign Matsson og Karen som hadde vært gift med Trond Sigurdson på Seim, Laurits’ kone skulle derfor være halvsøster til admiral Kristoffer Trondson [Rustung], med samme mor. Laurits Johannesson må være død før 1563. Han var lagrettesmann i Kvinnherad sammen med Farteign Matsson. Dette framgår av et brev fra 1564, som er en stadfestelse av et tidligere brev, hvor flere lagrettesmenn nevnes, bl. a. Farteign Matsson og Laurits Johannesson. Av de 10 opprinnelige domsmenn er det bare tre som nå be segler brevet, og det anføres at «en parderre afledner salig medt guds». Både Laurits og Farteign må da være døde. Laurits Johannesson hadde tre barn, se også skjemaet på side 202:

• Johannes Lauritsson på Torsnes, gift med Herborg Torbjørnsdtr. Sandven

• Magdalene Lauritsdatter, gift med Gotskalk Samsonson Sundal, se Sundal.

• Karen Lauritsdatter, gift med Jakob Knutson Jørstad, lensmann i Sebø skiprede.

Fra både Johannes og Magdalena fører det direkte slektslinjer til svært mange nålevende etterkommere i Hardanger. 4) Det var forresten Johannes Lauritsson som i sin ungdom måtte betale 100 daler for «sin hals». Han hadde latt seg forle de til å være med Enno Brandrøk [Rustung], dvs. sønn til Kristoffer

Trondson, til Sverige der de forklarte for kong Erik den XIV at adelen og bøndene i Norge ville vekk fra Danmark og heller ha forening med Sverige. Enno og Johannes planla i reali teten et opprør, og det var det selvsagt dødsstraff for. Derfor kom han svært billig fra det når han slapp å legge halsen på blokka. Fetteren Enno Brandrøk var en uvederheftig eventyrer, som seinere ble henrettet i København (for noe helt annet). Se kap. 4.

Lauritz Johansen Galte, var en av de største godseierne i Hardanger. Skattemanntallet for 1647 viser at han eide 32 gårder eller gårdparter i Hardanger, 13 i Sunnhordland og 6 på Voss

Hans fødselsår er noen steder oppgitt å være ca 1500, andre steder ca 1510.

På 1550-tallet flyttet Olav (Fartegnsen) Bagge og Laurits Johannessen (Galte) inn på Valen etter Gaute Ivarson. Anna Fartegnsdatter satt som enke på Valen da Laurits flyttet hit. Senere løste Olav Bagge ut Laurits Johannessen som så flyttet til Torsnes, mens Olav selv ble eneeier på Valen. Laurits flyttet da til Torsnes.

Om Valen : http://valestiftinga.no/reidarein.htm

http://www.mosli.no/p4001.htm (om ektefeller og flere barn):

Vi vet om Laurits Johannesson på Valen at han en tid bodde på Seim i Kvinnherad. Han var da gift med datter (Anna?) til Farteign Matsson og Karen (Koll?). Karen Koll var kanskje datter av lagmann Tore Torkelson Koll og hun hadde (kanskje) først vært gift med Trond Sigurdson på Seim, (som i eldre litteratur feilaktig ble kalt Rustung). Laurits' kone skulle derfor være halvsøster til admiral Kristoffer Trondson [Rustung], med samme mor. Laurits Johannesson må være død før 1563. Han var lagrettemann i Kvinnherad sammen med Farteign Matsson. Dette framgår av et brev fra 1564, som er en stadfestelse av et tidligere brev, hvor flere lagrettemenn nevnes, bl. a. Farteign Matsson og Laurits Johannesson. Av de 10 opprinnelige domsmenn er det bare tre som nå besegler brevet, og det anføres at «en parderre afledner salig medt guds». Både Laurits og Farteign må da være døde.

Kilde: Odd Handegård, Vår felles slektshistorie.

Vår felles slektshistorie

kap 1 Losna-ætta

Mats (Amundson ?) noen etterkommere

OCCUPATION: Lagrettesmann i Kvinnherad, HO

BIRTH: ABT 1510, (Aga, Ullensvang, HO ?) fra Valen / Valø, Kvinnher.

DEATH: ABT 1563, (etter 1548) Fjeldberg, HO (Torsnes, Jondalen, HO?)

BURIAL: (Laur. ble utl. av Olav Bagge og fl. f. Valen t. Torsnes) [2410]

Han brukte også slektsnavnet Galta (se annen slektsgren Matssønnene).

Laurits Johannesson må være død før 1563.

(Det har tidligere vært hevdet at Johannes var gift med søster til Kristoffer Trondson Rustung, Magdalena Trondsdatter Rustung, men nå har man funnet ut at han var gift med datteren til Fartegn Mattson fra Ænes. Det blir ellers vanskelig å forstå en innfløkt arvetvist.)?

Han var lagrettesmann i Kvinnherad sammen med Farteign Matsson. Dette framgår av et brev fra 1564, som er en stadfestelse av et tidligere brev, hvor flere lagrettesmenn nevnes, bl. a. Farteign Matsson og Laurits Johannes son. Av de 10 opprinnelige domsmenn er det bare tre som nå besegler brevet, og det anføres at <en parderre afledner salig medt guds>. Både Laurits og Farteign må da være døde.