Laurits Madsen Gram

barn 1. NN Lauritsdtr Gram, f. OMK 1595

 2. Nils Lauritsen Gram,   f. 1595, Nord-Fron   d. 1679, Søndre Land, Oppland   (Alder 84 år) 

 3. Mads Lauritsen Gram,   f. OMK 1600, Nord-Fron    d. 1663, Eidsvoll, Akershus  (Alder ~ 63 år) 

 4. Maren Lauritsdtr Gram,   f. 1610, Steig, Hundorp   d. 9 Nov 1644, Bragernes, Drammen  (Alder 34 år) 

 5. Inger Dorthea Lauritsdtr Gram 

 6. Jens Lauritsen Gram 

http://www.genealogi.no/content/register-over-prester-i-gudbrandsda...

Først fogd for de Rosenkrantzer, deretter kongens fogd i Gudbrandsdalen 1608-1613. Død 1631 på sin gård Steig i Fron. Han ble en meget stor jordeier og var regnet som Gudbrandsdalens rikeste mann. Organiserte bøndenes kamp mot skottetoget i 1612.

Om Laurits / Lars Grams rolle i motstanden mot "Skottetoget".

Lederen for sørdølene og fogden i Gudbrandsdalen. Deltok ikke i selve kampen, men fikk stor innflytelse på oppgjøret etterpå.

Det var lensmannen i Lesja, Lars Hage, sammen med fogden i Gudbrandsdalen, Lars Gram, og lensmannen i Ringebu, Peder Ravnklev, som ledet an i forberedelsene til bakholdet. I tillegg spilte bonden Berdon Sejelstad fra Ringebu en sentral rolle. Dølene satset på alle krigsstrategiers mor, nemlig bakholdet. Og strategien lyktes. I slaget ved Kringen 26. august ble seieren total. Gram, lå 5 mil lengre sør ved Bergilskleiva, i lag med bønder fra Gausdal og Øyer. Disse kom aldri i kamp.

Etter en kort diskusjon, bestemte Lars Gram og lederne for bøndene at fangene skulle bringes til Akershus festning. Dette var det stor motstand mot blant de fleste bøndene som mente at skottene ikke fortjente å overleve slik de hadde herjet, plyndret og drept nord i dalen. Flere av bøndene var harme over å måtte dra hele 25 mil til Akershus, og det midt i onna. Kongen hadde vel nok å fø på, sa de.

Da fangetransporten utpå kvelden kom til Klomstad gård nord av Kvam, ble fangene låst inne på låven. Her forteller sagnet at bøndene tok til å feire seieren og ble ganske beruset. Det fortelles videre at bøndene ble mer og mer opphisset og ropte på blod - særlig etter at Peder Klungnes hadde fortalt om drap, voldtekter og andre fæle ting skottene hadde utrettet under felttoget. Resultatet av denne opphisselsen, trolig kombinert med beruselsen, førte til at bøndene overså ordrene fra lensmann Lars Hage, fogden Lars Gram og de andre lederne, -og regelrett tok ut en og en fange, stilte han opp mot låveveggen og henrettet vedkommende på stedet. Noen av fangene døde ikke av kuler, men måtte stikkes i hjel - trolig hadde de brynjer under vesten.

Om det var rusen som avtok eller lederne som fikk satt en stopper for massakren - skal være usagt, men da bøndene stoppet utpå morgenkvisten var det igjen kun 18 fanger av i alt 134, altså ble 116 skotter henrettet på Klomstad ved Kvam natta etter Kringenslaget. Om lederne deltok i masakren er også umulig å si noe om, da det var de som skrev historien i ettertid.

James Matheson var skotsk sersjant, som etter Kringen gikk i dansk krigstjeneste og ble oberstløytnant. Han kom senere til Trondheim. Under slaget flyktet denne James Matheson nedover dalen og kom til gården Steig i Hundorp, som den gangen var fogdegård og sete for fogden i Gudbrandsdalen. Her bodde fogden Lars Gram, som var dalens øverste leder. Skotten ble sperret inne, men etter en stund fikk han gå fritt, og året etterpå giftet han seg med datteren til Lars Gram.

De andre lederne av motstanden ble Sommeren etter innkalt til møte med kongen på herredagen i Skien. Som belønning fikk de blant annet skjøte på kongens andel av de gårdene de bodde på. Hvorfor Gram ikke fikk tilsvarende heder kan skyldes at han ikke kom i kamp.

Mer om Skottetoget: [http://historiefortelleren.no/wp-content/uploads/PDF/Kriger/1612-Sk...]

Foged i Gudbransdalen.2

    Sikkert er det imidlertid at en av sønnene til Mads Gram var den så ofte omtalte foged Lars Gram eller Lauritz Gram, hvilket hans segl og signatur antyder.1

    Han bidro til tilintetgjørelsen av den fremrykkede lille tropp av lanseknekter fra Skottland som svenskekongen hadde leiet. Det skjedde ved Kringen i Gudbrandsdalen i august 1612.1

    Det antas at fogeden Lars Gram døde i 1631. Han var gift med Birgitte Jensdatter og hadde mange barn, blant andre sønnene Nils, Mads og Jens.1