Lauritz Bastianson Stabel

Lauritz Bastianssøn Stabell (Stabel) Borgemester i Trondheim 1644-1669.

Lauritz Bastiansen Stabel (1604 - 18. januar 1669 i Trondheim) var fogd og senere forretningsmann og borgermester i Trondheim. Han ble en av de mest betydningsfulle og fremtredende trondheimsborgere på midten av 1600-tallet med betydelige økonomiske interesser og en rekke økonomiske aktiviteter.

Han var først fogd i Inderøy og Sparbu 1632–34. Dette embetet ble han fradømt. Han flyttet så til Værnes hovedgård i Stjørdal og ble fogd der fra 1636. Han ble raskt en av de aller største eiendomsbesittende fogder og hadde hånd om en rekke gårder i Stjørdal og hele det store Meråkergodset. Han var andelseier i Ytterøens kobberverk. Han drev stort innen sagbruk og trelast og eide her bl.a Ulstad og Vigden sagbruk. Han og kona Karen forærte en praktfull altertavle til Værnes kirke i 1639. De ga videre alterstaker til kirken i 1641. De flyttet til Trondheim og han ble borgermester frem til sin død. Han ble kongens ombudsmann for Reins kloster len fra 1642.

Han eide også flere gårder i Strinda som Leangen, Brøset, Rønningen og Persaunet. Selv bodde han i Trondheim i Vår Frue sogn. Han kom gjennom sin kone enten i arv eller ved kjøp i besittelse av den store Stenhusgård som den ble kalt, og som var den gamle rådhusbygningen. Det var en prektig murgård og det var svært sjelden at det fantes bygninger i stein på den tiden, og at disse ble brukt som privatbolig. Denne bygningen gikk tapt i brann i 1651 og Stabel bodde etter det i et trehus lengre ned i sognet.

Han hadde syv barn med sin første kone, Karen Eilertsdatter Schøller (1615–46). Stabel hadde ti barn med sin annen kone, Susanne Pedersdatter Krabbe (1627–1700).

http://no.wikipedia.org/wiki/Lauritz_Bastiansen_Stabel http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Susanne_Pedersdotter_Krabbe

Han deltok ved arvehyllingen i Christiania den 15 august 1661 som senere dannet grunnlaget for eneveldet.

https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Enevoldsarveregjeri...

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Lauritz_Bastiansen_Stabel_(d._166...

Aug 8. 1661 applied for the first University in Norway to the King Frederik III av Danmark og Norge. It did take another 150 year before it became reality.

Ønsket om et eget norsk universitet ble fremsatt allerede i 1661, da Norge var en del av unionen Danmark-Norge. På 1600-tallet ble en universitetseksamen obligatorisk for å kunne få en stilling som prest eller jurist. Uten et eget universitet måtte nordmenn som ønsket en slik karriere til Universitetet i København for å studere. Dette hevdet mange nordmenn at diskriminerte dem, fordi den lange avstanden gjorde det vanskeligere for nordmenn å studere og dermed få en stilling i staten. At så få nordmenn hadde mulighet til å studere, bidro til at embetsmenn i Norge ofte var dansker som var ukjent med de lokale norske forholdene. Det ble forsøkt å etablere et norsk universitet i 1772 og 1794, men mangel på finansiering stanset planene.

Det kongelige selskap for Norges vel, stiftet i 1809, hadde etablering av et norsk universitet som en av sine hovedsaker, og satte i gang en landsomfattende innsamlingsaksjon. En rekke av landets ledende borgere samlet inn økonomisk støtte til opprettelsen. Innsamlingen ble en suksess, og selskapet fikk inn nesten en million riksdaler, noe som tilsvarer 1,5 milliarder kroner i dagens verdi. I 1811 ble det avgjort at Norge i union med Danmark skulle få sitt første universitet, etter at kong Frederik den 6. ga opp motstanden mot det han trodde ville bli en politisk separatistinstitusjon. I 1813 åpnet Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania, som den gang var den nest største byen i det norske lydriket. Bare et år senere erklærte Norge seg selvstendig og vedtok egen Grunnlov.

Han var først fogd i Inderøy og Sparbu 1632–34, et embede han ble fradømt. Stabel flyttet så til Stjørdal og ble fogd der fra 1636 og var sogar ombudsmann for Reins kloster len i 1641. Etter flytting til Trondheim ble han eier av blant andre gårdene Leangen, Rønningen, Persaunet og Brøset. Stabel var Borgermester i Trondhjem i 1665 frem til sin død i 1669.

Han hadde syv barn med sin første kone, Karen Eilertsdatter Schøller (1615–46). Stabel hadde ti barn med sin annen kone, Susanne Pedersdatter Krabbe (1627–1700).

http://no.wikipedia.org/wiki/Lauritz_Bastiansen_Stabel http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Susanne_Pedersdotter_Krabbe

....

http://vestraat.net/iea-o/p401.htm#i14994

1.[S116] A. St. Castberg, NST XIII 1952 'Stabel-slektens eldste ledd.

Lauritz (Lars) Bastiansen Stabel var Borgermester i Trondhjem i 1644.

Mayor in Trondheim 1644-1669.

Aug 8. 1661 applied for the first University in Norway to the King Frederik III av Danmark og Norge. It did take another 150 year before it became reality.

Ønsket om et eget norsk universitet ble fremsatt allerede i 1661, da Norge var en del av unionen Danmark-Norge. På 1600-tallet ble en universitetseksamen obligatorisk for å kunne få en stilling som prest eller jurist. Uten et eget universitet måtte nordmenn som ønsket en slik karriere til Universitetet i København for å studere. Dette hevdet mange nordmenn at diskriminerte dem, fordi den lange avstanden gjorde det vanskeligere for nordmenn å studere og dermed få en stilling i staten. At så få nordmenn hadde mulighet til å studere, bidro til at embetsmenn i Norge ofte var dansker som var ukjent med de lokale norske forholdene. Det ble forsøkt å etablere et norsk universitet i 1772 og 1794, men mangel på finansiering stanset planene.

Det kongelige selskap for Norges vel, stiftet i 1809, hadde etablering av et norsk universitet som en av sine hovedsaker, og satte i gang en landsomfattende innsamlingsaksjon. En rekke av landets ledende borgere samlet inn økonomisk støtte til opprettelsen. Innsamlingen ble en suksess, og selskapet fikk inn nesten en million riksdaler, noe som tilsvarer 1,5 milliarder kroner i dagens verdi. I 1811 ble det avgjort at Norge i union med Danmark skulle få sitt første universitet, etter at kong Frederik den 6. ga opp motstanden mot det han trodde ville bli en politisk separatistinstitusjon. I 1813 åpnet Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania, som den gang var den nest største byen i det norske lydriket. Bare et år senere erklærte Norge seg selvstendig og vedtok egen Grunnlov.