Legpredikant Hans Nielsen Hauge

Kirkebøker

• Dåp 1771 (#26 - øverst på v. side).
• Vielse (1) 1815 (h. side).
• Vielse (2) 1817
• Dødsfall og begravelse1824 (#36).
• Haugianere , Tune historielag

  ---

  
  

Kilde: Hans Nilsen Hauge og hans slekt av Ingeborg Bjerknes Oslo 1963.

• Sønn av Niels Michelsen fra Evenrød (4074) og Marie Olsdatter Hauge (4075).
• Født 1771 i Tune død 1824 i Østre Aker.
• Kjent predikant med mange kilder om hans liv.

  ---

  
  

Wikipedia: Hans Nielsen Hauge

http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I105519&tree=IEA

Molland, Einar; Bloch-Hoell, Nils Egede: http://snl.no/Hans_Nielsen_Hauge/norsk_legpredikant

Rygge, bind 3: Tiden 1800 til 1980, s. 232: Hans Nielsen Hauge.

Hans Nielsen Hauge, født 3. april 1771, fødested Tune (nå Sarpsborg), Østfold, død 29. mars 1824, dødssted Bredtvedt i Aker (nå Oslo), begr. på Gamle Aker kirkegård. Legpredikant, folkevekker og samfunnsreformator. Foreldre: Gårdbruker Niels Mikkelsen Evenrød (1732–1813) og Maria Olsdatter Hauge (1735–1811). Gift 1) 23.1.1815 med Andrea Andersdatter Nyhus (1784–19.12.1815); 2) 4.1.1817 med Ingeborg Marie Olsdatter (1791–13.7.1872). Far til Andreas Hauge (1815–92); farfar til Hans Nilsen Hauge (1853–1931; se NBL1, bd. 5).

Hans Nielsen Hauge stod frem i en sosial og kulturell gjæringstid, hvor nasjonale ideer og folkelige strømninger fikk det gamle eneveldets samfunnssystem til å knake i sammenføyningene. Hauges personlighet rommet mange motsetninger. Han hadde sin del av arven fra det standspregede samfunn som slektene før ham var vokst opp i. Samtidig var han i slekt med de nye strømninger i tiden. Gjennom sin virksomhet som folkevekker, industriherre og sosial reformator drev han takten opp i den omveltningsprosess som bare så vidt var kommet i gang da han så dagens lys. I den norske kirke ble han opphavsmann til den mest omfattende religiøse fornyelse noensinne.

Hans Nielsen Hauge ble født på gården Hauge i Tune. Faren var fra nabosognet Glemmen og giftet seg til bedre kår da han fikk Maria Olsdatter på Hauge som sin hustru 1761. Hauges barndomshjem viser oss bildet av en norsk bondefamilie i enkle kår. Vi finner en stor barneflokk, strengt oppdratt av gudfryktige foreldre, men også vernet og holdt sammen med omsorg og kjærlighet. Hjemmet var en skole i samfunnsånd, felles arbeid og gjensidig respekt under det daglige slit for å utnytte jordens muligheter. Over arbeidet lyste skinnet fra søndagens strenge helligdagsfred og fra de daglige husandakter. Hauge vokste opp blant tre brødre og fire søstre. Skolegangen var som ellers på landsbygda i Norge. En våken og evnerik gutt var henvist til å samle sine lærdommer de uker omgangsskolelæreren holdt til i hans del av bygda, og ellers ved den sedvanlige katekismebelæring av presten. Lesingen i Hauges hjem var etter tidens forhold begrenset til religiøs oppbyggelseslitteratur. Men her må Hauges lesing ha vært mer omfattende enn vanlig. Han var vitebegjærlig og hadde åpenbart en svært mottakelig natur og en god hukommelse, slik at han kunne ta vare på sine kunnskaper. Han studerte dessuten Bibelen flittig helt fra barndommen.

les mer

Kilde: Aarflot, Andreas: Hans Nielsen Hauge i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 1. april 2021 fra https://nbl.snl.no/Hans_Nielsen_Hauge