Lorentz Andreas Christophersen Lossius

Lorentz Lossius regnes som grunnleggeren av Røros Verk.

Han ble født 26. juni 1589 i Lommatzsch i Sachsen. Faren var prestesønn, pastor og magister (lærer) i teologi, moren til Lorentz er ukjent. Lorentz selv skulle komme til å vie livet sitt til kobber, sølv og leting etter malmforekomster. Som ung mann studerte han tegnekunst og matematikk ved universitetet i Leipzig. Så fikk Lorentz jobb i den tyske bergverksbyen St. Andreasberg, som ligger ved fjellet Hartz i Nieder-Sachsen-regionen. Seinere jobbet han også ved gruver i Freiberg.

I 1631 ble han beordret til Kongsberg og sølvgruvene der sammen med kameraten Daniel Barth. De to ble dermed en del av en hundre år lang tradisjon av tyske bergverksarbeidere som dro fra Sachsen-området for å jobbe i Norge. På Kongsberg jobbet Lorentz Lossius som bestyrer, såkalt schichtmester, en jobb han også hadde ved Eiker smeltehytter (1632) og Kvikne Kobberverk (fra 1635). På begynnelsen av 1640-tallet lette han etter malm i Røros-området, i årene etter at den optimistiske kong Christian IV selv hadde engasjert seg i funnene i blant annet Kvikne-området.

Den 28. august 1644 fikk han tillatelse, såkalt mutingsseddel, til et nytt malmsøk (skjerp) ved Raudhammaren. Kort tid etter dannet han aksjeselskapet Røros Verk, sammen med sokneprest Anders Olsen Bruse i Meldal og sokneprest Hans Lauritzen på Tynset. Funnene på Raudhammaren var ikke store, og driften ble innstilt ganske raskt.

Ved hjelp av bonden Hans Olsen fant Lorentz likevel ut at malmforekomstene var langt edlere ved fjellet Storvola (seinere omdøpt til Storwartz av de mange tyske arbeiderne som arbeidet der).

I 1645 flyttet Lorentz Lossius dermed driften til Storwartz (Storvola), hvor hoveddelen av kobberdriften i Røros-traktene ble drevet fram til 1977. Lorentz Lossius var selv direktør ved bergverket de første seks årene og regnes for ettertiden som grunnleggeren.

Samme året som driften ble flyttet til Storwartz, fikk han sønnen Christoffer Lorentzen Lossius med Kirsten Andersdatter Bruse, som var datteren til aksjekamerat og sokneprest Anders Olsen Bruse i Meldal.

I årene som fulgte, havnet grunnleggerne av Røros-gruvedrifta i en rettighetskrangel med kong Christian IVs kammertjener Joachim Irgens (egentlig Jürgens). Irgens klarte på en utspekulert måte å lure (den da blinde) kongen til å gi ham de kongelige privilegier til å drive gruvedrift i Røros og omegn. Det hele endte med at Lorentz ble presset ut av direktørstolen i Røros Verk til fordel for Irgens' bror Johannes i 1651.

Lorentz flyttet dermed til gården Vollum på Kvikne og tilbragte der de tre siste årene av sin "pensjonisttilværelse" sammen med kona Kirsten og de tre ungene Anders, Christopher og Ellen.

Lorentz Lossius døde på gården Vollum i Kvikne, 4. november 1654.

(Kilder: Store norske leksikon, Kongsberg sølvgruver, verdensarvenroros.no, Lars Geithe, bergstaden.org, Google)

Lenker og mer lesestoff:

LES FLERE DETALJER om Lorentz Lossius' liv her: http://www.bergstaden.org/index.php?option=com_content&task=view&id.... http://www.bergstaden.org/no/personer/lorentz-lossius/gruvedrift-og...

PS! Av kjente etterkommere kan vi nevne oberst Morten Lyng Lossius (1819 - 90) som eide Lade gård i Trondheim. Lossiusslekten eier også Lossiusgården i Kristiansund, det eneste patrisierhus fra 1700-tallet som ikke ble ødelagt av tysk bombing under 2. verdenskrig.

PS!! Kobbergruvene som Lorentz Lossius grunnla i 1645, er per 2008 en av sju norske severdigheter som er funnet verdig en plass på UNESCOS Verdensarv-liste: http://whc.unesco.org/en/list/55

Store norske leksikon: https://nbl.snl.no/Lorentz_Lossius

Var Schichtmester ved Kvikne Kobberværk, da han sammen med Bergskriveren sammesteds Peter Petersen 28. August 1644 erhvervede Muthingsseddel paa en Ertsgang i Rødhammeren, Øst for Røros. Da Anvisningen ikke viste sig drivværdig, begynte Lossius i det følg. Aar driften af Storvarts og fik Smeltningen igang i en ved Hitterelven opført Hytte. Ved Intriger fra den bekjendte Jochum Jürgens' Side maatte han allerede i 1646 give Slip paa den ham tilhørende Eiendomsret til 1/3 af Værket og nøie sig med en liden Part samt Stillingen som Direktør. Hertil blev han udnævnt i 1646, men i 1651 afsat af Jochum Irgens. Den lange Inskription under Maleriet "Lessus super Lossium" paa Latin med Fortsættelse paa Norsk findes aftrykt i sin Helhed i Hiort(og Krags) Efterretninger om Røros Kobberværk (Chra. 1846), pag. 38 ff.

OM., halv Figur i fuld Størr., iført blaa Frakkemed Sølvknapper, langt Haar, Kaarde ved Siden og en Hakkel i høire Haand. * Røros Kirke.

Lorentz Lossius, Født i Tyskland (nøyaktig fødselsår og fødested er ikke kjent); Død 1654 (nøyaktig dato er ikke kjent) i Kvikne (nå Tynset), Hedmark; ca. 1600?–1654. Bergverksmann. Foreldre: Faren var prest og magister Christopher Lossius; morens navn er ikke kjent. Gift med Kirsten Andersdatter Bruse, datter av sogneprest Anders Olsen Bruse (død 1659) og Eline Olsdatter Skunk.

Den tyskfødte bergmannen Lorentz Lossius grunnla Røros kobberverk og var verkets direktør de første årene. Men Christian 4s mektige kammertjener Joachim Irgens sikret seg privilegier, overtok som hovedeier og avsatte Lossius.

Opplysningene om Lossius' bakgrunn er usikre. Han skal ha vært sønn av en prest i Göttingen. Antakelig lærte han om bergverk i Harz, kanskje i St. Andreasberg, der bergverksdriften stanset 1624. Flere utvandret derfra til det nye sølvverket på Kongsberg. Lossius ble schichtmester (regnskapsfører) ved sølvverket 1631, og fra 1634 var han schichtmester ved Sandsvær kobberverk, som ble drevet sammen med sølvverket.

Lossius flyttet 1635 til det nye kobberverket i Kvikne i Østerdalen og giftet seg med Kirsten Bruse, datter av sogneprest Anders Olsen Bruse i Tynset. Lossius sluttet som schichtmester 1642 etter noen uregelmessigheter. Han og en annen bergmann skjerpet etter malm i fjellene i Røros-traktene da han via svigerfaren fikk høre om en kobberforekomst ved Rauhammaren. Den fant de to bergmennene 1644. I regi av Lossius, svigerfaren og en annen prest ble det satt i gang prøvedrift, men malmen var fattig. Dette året regnes som starten på Rørosverket.

Omstendighetene omkring det etterfølgende funnet av den store kobberforekomsten som ble Storwartz gruve, er noe usikre. Antakelig var det bonden og jegeren Hans Olsen Åsen som først fant noen steiner med rik kobbermalm og viste dem til Lossius, som siden sporet opp malmforekomsten i fjellet Storvola. Rettigheter ble 1645 utstedt til de to prestene, som sammen med Lossius ble deleiere i det nye selskapet. Smeltehytte ble bygd, og lovende prøvedrift kom i gang 1646.

Samme år ble imidlertid det nye selskapet kuppet av Joachim Jürgens (senere Irgens) fra Holstein, som var kammertjener hos kong Christian 4 og hadde sterk innflytelse ved hoffet. Han sikret seg omfattende privilegier fra kongen og utmanøvrerte grunnleggerne på Røros, slik at han selv ble sittende som hovedeier. Lossius ble direktør for kobberverket, men han kom snart i konflikt med Irgens og ble avsatt 1651.

Lorentz Lossius var den fagkyndige bergmannen som lyktes med å gjøre et fantastisk malmfunn, en drøm som sjelden har gått i oppfyllelse for de utallige som gjennom tidene har skjerpet etter malm. Men lykken ved malmfunnet ble ikke varig. Sterkere krefter med penger og forbindelser til maktens sentrum avgjorde hvem som skulle få utnytte et av norgeshistoriens mest legendariske malmfunn.

Kilder og litteratur

W. Brandt: Stamtavle over Familjerne Lossius og Brandt. Med flere i samme indgiftede Slægter, Bergen 1863

O. Øisang: “Røros kobberverks historie”, i Røros-boka, bd. 2, Røros 1942

O. A. Johnsen: biografi i NBL1, bd. 8, 1938

R. Støren: Verzeichnis der deutschen Bergleute in Norwegen, manuskript i Norsk Bergverksmuseum, Kongsberg

d.s.: Kvikne kobberverks historie, manuskript i UBO og RA

G. B. Nissen: Røros kobberverk 1644–1974, Trondheim 1976

Lossius var ein av mange tyske bergmenn som kom til Noreg med ekspertise på fyrstninga og midten av 1600-talet. I 1631 vart han skiftmeister ved Kongsberg-gruva, og var frå 1634 skift- og hyttemeister der. I perioden 1635–1642 var han skiftmeister ved Kvikne Kobberverk. Han var sentral i oppstarten av Røros Kobberverk på Røros, der han var direktør 1646–1651.

Lossiusfamilien er i dag talrik, og har blant anna drive med sal av klippfisk i Kristiansund.

På Røros er ei gate oppkalla etter han, Lorentz Lossius gata.

Lorentz Christophersen Lossius

   Født: 26 Jun 1589, Lommatzsch, Sachsen

   Ekteskap: Kirsten Andersdatter Bruse i 1640 i stavkirka ved Skogstad

   Død: 4 Nov 1654, Vollan, Kvikne 65 år gammel

bilde

punktmerke Generelle notater:

Lorentz Lossius regnes som grunnleggeren av Røros Verk. Han ble født 26. juni 1589 i Lommatzsch i Sachsen. Faren var prestesønn, pastor og magister (lærer) i teologi, moren til Lorentz er ukjent. Lorentz selv skulle komme til å vie livet sitt til kobber, sølv og leting etter malmforekomster. Som ung mann studerte han tegnekunst og matematikk ved universitetet i Leipzig. Så fikk Lorentz jobb i den tyske bergverksbyen St. Andreasberg, som ligger ved fjellet Hartz i Nieder-Sachsen-regionen. Seinere jobbet han også ved gruver i Freiberg. I 1631 ble han beordret til Kongsberg og sølvgruvene der sammen med kameraten Daniel Barth. De to ble dermed en del av en hundre år lang tradisjon av tyske bergverksarbeidere som dro fra Sachsen-området for å jobbe i Norge. På Kongsberg jobbet Lorentz Lossius som bestyrer, såkalt schichtmester, en jobb han også hadde ved Eiker smeltehytter (1632) og Kvikne Kobberverk (fra 1635). På begynnelsen av 1640-tallet lette han etter malm i Røros-området, i årene etter at den optimistiske kong Christian IV selv hadde engasjert seg i funnene i blant annet Kvikne-området. Den 28. august 1644 fikk han tillatelse, såkalt mutingsseddel, til et nytt malmsøk (skjerp) ved Raudhammaren. Kort tid etter dannet han aksjeselskapet Røros Verk, sammen med sokneprest Anders Olsen Bruse i Meldal og sokneprest Hans Lauritzen på Tynset. Funnene på Raudhammaren var ikke store, og driften ble innstilt ganske raskt. Ved hjelp av bonden Hans Olsen fant Lorentz likevel ut at malmforekomstene var langt edlere ved fjellet Storvola (seinere omdøpt til Storwartz av de mange tyske arbeiderne som arbeidet der). I 1645 flyttet Lorentz Lossius dermed driften til Storwartz (Storvola), hvor hoveddelen av kobberdriften i Røros-traktene ble drevet fram til 1977. Lorentz Lossius var selv direktør ved bergverket de første seks årene, og regnes for ettertiden som grunnleggeren. Samme året som driften ble flyttet til Storwartz, fikk han sønnen Christoffer Lorentzen Lossius med Kirsten Andersdatter Bruse, som var datteren til aksjekamerat og sokneprest Anders Olsen Bruse i Meldal. I årene som fulgte havnet grunnleggerne av Røros-gruvedrifta i en rettighetskrangel med kong Christian IVs kammertjener Joachim Irgens (egentlig Jürgens). Irgens klarte på en utspekulert måte å lure (den da blinde) kongen til å gi ham de kongelige privilegier til å drive gruvedrift i Røros og omegn. Det hele endte med at Lorentz ble presset ut av direktørstolen i Røros Verk til fordel for Irgens' bror Johannes i 1951. Lorentz flyttet dermed til gården Vollum på Kvikne, og tilbragte der de tre siste årene av sin "pensjonisttilværelse" sammen med kona Kirsten og de tre ungene Anders, Christopher og Ellen. Lorentz Lossius døde på gården Vollum i Kvikne, 4. november 1654. Les flere detaljer om Lorentz Lossius' liv her: http://www.bergstaden.org/index.php?option=com_content&task=view&id.... PS! Av kjente etterkommere kan vi nevne oberst Morten Lyng Lossius (1819 - 90) som eide Lade gård i Trondheim. Lossiusslekten eier også Lossiusgården i Kristiansund, det eneste patrisierhus fra 1700-tallet som ikke ble ødelagt av tysk bombing under 2. verdenskrig. PS!! Kobbergruvene som Lorentz Lossius grunnla i 1645, er per 2008 en av sju norske severdigheter som er funnet verdig en plass på UNESCOS Verdensarv-liste: http://whc.unesco.org/en/list/55 (Kilder: Store norske leksikon, Kongsberg sølvgruver, verdensarvenroros.no, Lars Geithe, bergstaden.org, Google).

bilde

Lorentz giftet seg med Kirsten Andersdatter Bruse, datter av Anders Olsen Bruse og Ellen Olufsdatter Meldal, i 1640 i stavkirka ved Skogstad. (Kirsten Andersdatter Bruse ble født i 1620 og døde i 1670.)

punktmerke Hendelser i deres ekteskap:

• Viet av: bergprest Herr Andreas.

Hjem | Innholdsfortegnelse | Etternavn | Navneliste

Disse sidene ble laget 23 Feb 2012 med Legacy 7.5 fra Millennia

Tysk Schichtmester. Sendt av Kong Christian IV til Kvikne/Røros for å undersøke/starte gruvedrift på Røros. Ankom vinteren 1632.

Fra Store Norske Leksikon: Lorentz Lossius, norsk bergverksmann, kom fra Tyskland og ble først regnskapsfører ved sølvverket på Kongsberg 1631, siden tilsvarende ved kobberverket i Kvikne i Østerdalen. Etter å ha gjort funn i Røros-traktene satte han i gang prøvedrift ved Rauhammaren 1644. Lossius regnes dermed som grunnlegger av Røros kobberverk og som dets første direktør.