Lorentz Diderich Klüver

Han begynte i 1877 som lærling i farens forretning i Steinkjer og fikk våren 1880 plass hos Frantz Boldemann & Co i Hamburg. Han vendte allerede om høsten det følgende år – etter at oppgitt en plan om at reise til Afrika – tilbake til Stenkjer, hvor han trådde inn i farens forretning som disponent og prokurist i den hensikt senere at overta forretningen for egen regning.

Da de avsluttede forhandlingene om denne forretningen pågikk i 1893 bød Kjøpmann A. F. Wigen i Trondhjem han sin manufakturforretning for kjøp, et tilbud han besluttet å reflektere på, og 25. Januar 1894 opprettet han kontrakt med Wigen om overtagelse af forretningen fra 1. April samme år. Ombygningen af lokalene m.v. medførte imidlertid, at overdragelsen først fant sted fra 15. August, mens byggearbeiderne først ble avsluttet ved juletider, således at han først fra dette tidspunkt for alvor kunne ta fatt på å opparbeide og ytterligere utvikle sin forretning.

Den tilhørende eiendom til forretningen, Olaf Trygvesons gate (tidligere Strandgaten) No. 40 som han 3 mars 1896 fikk tilskjøtet av A. F. Wigens Bo, har fra gammel tid vært benyttet som forretningsgård. Natten mellom 13. og 14. April 1896 utbrøt det brann midt inne i Kvartalet. Den bredte seg raskt og ødela i løpet av få timer helt 2 og skadet sterkt 7 eiendommer, blant de siste var også Klüvers gård.

På forespørsel ga vedkommende myndigheter tillatelse til at legge et midlertidig tak over den minst beskadete delen av gården, og en måneds tid etterpå kunnr forretningen flytte tilbake dit etter å ha benyttet et leiet lokale i det nærmeste nabolag ennu mens brannen sto på.  Gården strakte seg tvers igjennom Kvartalet, i det den tidligere eier hadde tilkjøpt og bebygget en tilstøtende grunn  mot Taraldsgaardsveiten.

Etter brannen ble det innkjøpt de mot øst tilstøtende og helt utbrendte gårder, Olaf Trygvesons No. 38 og Taraldsgaardsveiten No. 15, og på den således utvidede grunnen oppførtes iløpet av 1896 – 1898 efter tegning av arkitekterne Solberg og Christensen en stor murgård – den første og største forretningsgård i Trondhjem.
Under oppførelsen ble forskjellige deler av gården benyttet midlertidig til forretningen inntil de dertil bestemte og innredede lokaler kunne taes i bruk den 4. mars 1898. Gården fikk en branntakst på Kr. 283 000.00 og en Skattetaxt på 290 000.00. Arealet var 857.5 Kvadratmeter. De 3 (oprindelig 4) eiendommer ble i 1896 sammenslått under matrikklenummer (No. 40 i Olaf Trygvasongate).

A. F. Wigens forretning omfattede vesentlig garn, Lærred og Hvidevarer.

Klüver ble opptatt av forskjellige nye bransjer etterhvert, og han innrettet de nye lokalene etter dette med senger og annet utstyrsartikler, møbelstoffer, linoleum og gulvtepper, flagg, Portierer, Rullegardiner m.v.

Lokalenes samlete Areal utgjør ca. 1300 Kvadratmeter.

I 1894 var personalets Antall 11, etter 10 års drift var det steget til 22, senere over 30, hvorav 2 faste reisende. Dessuten var et betydelig antall Arbeidere for fabrikvirksomheten innen forretningsbranchen sysselsatt utenfor forretningens Lokaler. Fra 1. Januar 1911 ble firmaet omdannet til aksjeselskap med Klüver som formann.

Klüver har ikke interessert seg for politikk, i det hans forretning og hva den står i nær forbindelse med (Industri og Skipsrederi m.v.) har lagt beslag på hans tid og interesser. Han har således vært bestyrelsesmedlem og tildels formann eller Viseformann i flere foreninger og akskjeselskaper m.v.

Han var medlem af representantskapet for Innherreds Kreditbank fra dens opprettelse i 1886, inntil han i 1894 flyttet fra Steinkjer. Han var medlem af Direktionen for Inntrøndelagens Dampskibsselskab, hvor han deltok i dens Stiftelse, likeså var han med på Kontraheringen av Selskabets Skib «Indtrønderen».

Videre var han medlem av Direktionen for Trondhjems Handelsforening 1902 – 1907 (var også en tid Viseformann), delegert til Den norske Handelsstands Fællesforenings 8. ordinære Generalmøte i Kristiania 1906 og ligeså ved det 9. ordinære Generalmøte i Fredrikshald 1909. Han var formann for manufakturmennenes gruppe i Trondhjems Handelsforening i 4 Aar, hvor han var med å stiftet denne gruppens opprettelse i 1904.

Videre var han medlem af styret af Kreditorforeningen i Trondhjem, som han i 1903 også var med på å stifte.

Medlem av ledelsen for A/S Smørfabrkken «Arild» fra dets Overgang til aksjeselskap i 1907. Han var til dels viseformann og til dels formann til 1912, da han fraflyttede byen Trondheim.

I 1908 blev han medeier i Byåsens Shoddy- og Vatfabrik, som dengang led under mangel av driftskapital, og har sammen med disponent Kleveland opparbeidet denne til en god forretning, som senere førtes som aksjeselskap med Klüver som formann. I 1909 startet han sammen med endel andre herrer A/S Nordenfjeldske Sildolje- og Sildemelfabrik på Løvøn i Helgeland. Her var har han viseformann.

Han var også medlem av styret av Privatbanken 1910 – 1912 og i flere år medlem av styret for Trondhjems Jæger- og Fiskeriforening.

Ved Den Skandinaviske Fiskeriutstillingen i Trondhjem i 1908 var han medlem av lokalkomiteen for Trondhjem og de Trondhjemske Amter og i denne annledningen han ble tildelt utstillingens diplom.

I flere dampskipselskaper og i flere dampskip som har gått i frakt i forskjellige farvann har han i årrekke vært interessert med betydelig Kapital og deltaget i styrer.

Folketelling 1910 Solsethaugen Strinda herred

Sønnen i huset, Johan Wilhelm, malte barndomshjemmet Solsethaug i 1904

Fra 1894 boede han et Aars Tid i Trondhjem, flyttede Vaaren 1895 til den af Dr. Jebe kjøbte Villa «Solsethaug» i Strinden, hvilken han solgte i 1913 efterat han allerede i 1912 havde taget midlertidig Ophold i Werne bei Langendreer, Westphalen, hvor han sammen med sin Svoger Martens eiede et større Grundareal. For ogsaa dersteds at være i Virksomhed og med Henblikk paa Sildoljefabrikkationen startede han i Dortmund en Forretning for Afsetning af norske Produkter under Firma Klüver & Rautenberg.

Sommeren 1914 var Klüver hjemme i Norge. Han reiste i Juli til Westphalen og kort Tid efter brød Krigen ud. Efter foreløbig at have ordnet sine Affærer derned, fik han efter 3 a 4 Ugers Forløb Anledning til at reise til Norge for at ordne og passe derværende Forretninger efter den af Krigen frembragte Situation. Hans Hustru forblev i Westphalen for at ordne det nødvendige i Huset og kom i Slutningen af September til Norge. Han bestemte sig nu til strax at flytte tilbage til Norge, og i Januar 1915 kjøbte han Villa «Craigallion», Fornebo, Lysaker, hvor han siden har været bosat. I de første Dage af Februar 1915 reiste han til Westphalen for at afvikle sine Affærer dernede, traadte ud af Firmaet og overdrog sin Part til Nicolay Martens og ankom i Marts til Lysaker.

Dampbåten Hindøy i rederiet Klüver & co. Høsten 1915 startede han sammen med sin eldre Søn Johan Wilhelm Klüver og en Ven af denne Erling Samuelsen fra Tønsberg, D/S A/S Øy og Øy II under Firmaet Klüver & Co med Forretningskontor i Kristiania. I 1923 udtraadte L. D. Klüver af Firmaet som fortsettes af J. W. Klüver og E. Samuelsen.

Høsten 1916 kjøbte han Rotnes Brug i Nittedalen med Møllebrug, Sagbrug og Frørenseri. Eiendommen blev overtaget fra 1/11 s. A.

Eiendommen Olaf Trygvesønsgade No. 40 i Trondhjem solgte han i Januar 1917 til A. Holbæk Eriksen & Co., som overtog den allerede fra 1/1 1917, men Forretningen fortsettes til Aarets Udgang fra hvilken Tid Firmaet Lorentz D. Klüver A/S likviderte.

Under alt dette Stræv med Forretninger, Direktions- og Bestyrelsesmøder m.v. var det et stort Held, at han fra Barne- og Ungdomsaarene har været en Friluft- og Sportsmand (Ski, Skøiter, og Cykkel) samt Jæger og Fisker. Uden dette jevnlige Friluftsliv som Afvexling i Forretningslivet vilde han neppe kunde overkomme de mange Forretninger uden Skade for Helbreden. Det var derfor ganske naturligt, at han har været Medlem af Trondhjems Jæger- og Fiskeriforening – Den eneste Forening af ikke Forretningsmessig Art, han har været Medlem af.

Nedenstaaende Biografi af Klüver findes merkelig nok i Vittighedsbladet «Hallo» (Trondhjem) No. 25 for 13de Oktober 1905. Man skulde ikke tro at et Vittighedsblad kunde have Plads for en slik fin og sympatisk Biografi, men «Hallo» har under Overskriften «Trønderske Portretter» havt flere saadanne med Billeder af Byens fremste Mænd, og den af Klüver har Tallet XVII. Biografien er saalydende: Blandt de gamle nordenfjeldske Officerfamilier indtar Klüverfamilien en fremtredende Plads. Som saa mange andre var den kommen udenfra, idet den norske Stamfader Johan Wilhelm Klüver kom hid til landet fra Kurland 1670. Det er imidlertid ikke hensigten at skrive Klüverfamiliens militære historie, men vi springer med en gang til nutiden, som har bragt Slægten ind paa andre baner, og presenterer vore læsere idag billedet af vor bys største Forretningsmand, nemlig Lorentz D. Klüver, f. Paa Ytterøen 7/9 1862, og som begynte sin løbebane i sin fars forretning i Stenkjær 1877. Efter et kortere ophold i Hamburg vendte han tilbage til Stenkjær, hvor han indtraadte som disponent og prokurator i sin fars forretning i den hensigt senere at overta den for egen regning. Imidlertid blev Klüver i 1893 tilbudt at faa kjøbt A.F. Wigens manufakturforretning i Trondhjem,som han overtog i slutten af 1894. Det velkjente forretningslokale brendte imidlertid natten mellem 13. og 14. april 1896. Efter branden blev der tilkjøbt de mod øst opbrendte gaardes grunde (Strandgaden 38 og Taraldsgaden 15) og paa den saaledes udvidede grund opførtes i løbet af 1896-98 efter tegning af arkitektene Solberg og Christensen en stor murgaard, den første og største forretningsgaard i Trondhjem. Under opførelsen benyttedes forskjellige dele af gaarden midlertidig til forretningen, indtil de bestemte lokaler kunde tages i brug 4. marts 1898. Gaardens brandtaxt er 283000 kroner og skattetaxten 290000 kroner. Den eldre forretning under A.F. Wigen omfattede vesentlig garn, lerred og hvidevarer. Under Klüvers er dertil føiet: Senge og andre utstyrsartikler, møblerstoffe, linoleum osv.

Forretningens personale var i 1894 11. Det er nu steget til 25 deraf 2 faste reisende. Saaledes som Lorentz D. Klüvers forretning nu presenterer sig, er den en av Trondhjems seværdigheder baade med hensyn til det omfang, den har opnaaet, som til de hensigtsmessige dispositioner af lokalerne. Det er et udslag af trøndersk foretagsomhed, som her har sat sig et af de smukeste mindesmerker, og som er et vidnesbyrd om, at den gamle militærslægt ogsaa paa fredens vei kan naa resultater, som nutildags setter den fult paa høide med slægtens tidligere fremtredende stilling. Gid vor by havde mange ligesaa driftige og dyktige forretningsmænd som Klüver