Lovise Christine Kristine Jacobsen Tverrbekkli (Narvik)

Hemnes Gård og Slekt, Tverrbekklien: [https://caolsson.wiki.zoho.com/091-Tverrbekklien.html]

• FT 1910 Narvik kjøpstad

Ref innlegg på facebook av Knut Riksen, april -24:

Lovise Christine var Berith Anna og Johannes Tverrbekklis yngste datter og en av flere sterke Tverrbekklikvinner som her bør nevnes. Hun var også en dyktig forretningskvinne, og drev næringer innen transport, losji og matforsyning etter først å ha startet som skredder. Til slutt solgte hun alt og ende opp som selveier og gårdbruker på Berg, Helgeland.
Hun var født 28. juli 1873 (dato rettet) som den yngste av 10 søsken. Som jenter flest på denne tiden hun vokste opp var det å ha praktiske ferdigheter innen håndarbeid noe som kom godt med videre i livet. Som de fleste i søskenflokken måtte også hun flytte ut for å kunne brødfø seg selv. Ved folketellingen i 1891 var Lovise som 18-åring tjenestegjørende på fjellgården Bordvedaven et stykke nordøst for Tverrbekkli. Lovise sydde mye selv, og var alltid pent kledd. Hun var utlært både dame- og herreskredder. Det var som herreskredder i Bodø hvor hun jobbet for kjøpmann Kock at hun traff sin blivende ektemann, Anton Olsson fra Uddevalla i Sverige. Han kom for å få sydd seg en dress. Han likte nok både sømmen og skreddersken for kort tid etter at han hadde fått dressen sin, så kom han tilbake. Han hadde "tyvärr" brent et hull på jakkeermet, og om hun ville være så vennlig å reparere det. Senere fikk hun vite at hullet hadde han brent med vilje- han ville så gjerne se henne igjen.
Første barn Anton Leonard kommer allerede i 1897, mens hun bor hos søsteren Gjertrud på Veneset, som ligger mellom Bodø og Fauske. På slutten av året gifter de seg på Mo (i Rana), og her blir også sønnen Johannes født året etter. Samme år flytter familien til Bodø hvor Bergljot blir født i 1899. Anton var utlært steinarbeider og var med på oppføringen av Rønvik sykehus i Bodø, bygget i naturstein. Mens arbeidet var under fullføring ble han kjent med at det ved anlegget av Ofotbanen og ved endepunktet ved fjorden, Victoriahavn (Narvik) var behov for hans arbeidskraft. Han reiste da til Narvik hvor Ofotbanen skulle fullføres. Her var det mangel på husrom, og han måtte i første omgang leie seg et kvistrom i Steiragården. Familien kom senere med 3 små barn og med to geiter. Senere fikk de kjøpt en tomt og nybygget sto ferdig i 1903. Lovise fikk hele 13 barn med Anton, men tre døde uten å vokse opp.
Ofotbanen ble knyttet sammen høsten 1902 med den første utskipningen av malm 5. januar 1903. I 1910 fikk de strøm, og i 1911 kjøpte familien en gård der det var både stall til 3-4 hester og andre uthus. Det gamle huset ble utleid til arbeidsfolk. Noe som ga en god inntekt. Etter hvert kjøpte de hester, kyr, sauer, griser og høner etter hvert som de fikk på plass uthusbygninger. De produserte mer av kjøtt og andre varer enn til eget bruk, noe som igjen ga ekstra inntekter. Familien drev også vognmannsforretning og hadde fire kjørehester som tok seg godt opp.
Lovise skilte seg senere fra Anton. Hun hadde også opplevd å være meget syk i tre år etter å ha pådratt giktfeber, men kom seg igjen bla. etter et halvt års opphold på Modum sanatorium. Hun kom tilbake til Narvik i 1923 og etter et år fant hun ut at tiden der var forbi. Hun så bla at lastebilene ville overta for vogmannsdriften, og fant ut at nå var det riktig til å selge seg ut. Hun var en dyktig forretningskvinne og ble av alle regnet som en klok og fremsynt dame. Hun fanget opp en annonse om et gårdsbruk var til salgs på Berg på Sømna (Helgeland). Reiste ned og kjøpte gården Ner-Dale for 24.000 kr. Hun reiste deretter tilbake til Narvik og fikk bestilt Hurtigruten til å frakte flyttelasset til Berg, som ikke hadde normalt anløp for dette, men ved å betale kapteinen litt ekstra gikk det seg til. Hun reiste med de av barna som da ikke hadde blitt voksne og flyttet hjemme fra. Flyttelasset besto bla. av 40 sauer, 4 kuer og 2 hester, utover fjærkre, møbler og annet pikkpakk. Da de ankom Berg sto hele bygda å så på. På slutten av året 1924 hadde hun fått oppfylt sitt ønske om å eie seg en gård. Hun døde 22. februar 1945
Kilder: Årbok for Sømna i 2015 (fortelling fra datteren Anna), folketellinger, kirkebøker, notat fra Liv Hamre