Magna Josefina Øien Schanche

Russland via Vardø. Nordmenn på Murmankysten, 1991, av Laila og Thor Thorsen, s 27 & 28:

Johan og Marie Øiens førstefødte ble tvillingene Hjalmar og Magna, født i 1879. I Murmansk bor i dag to av Hjalmars barnebarn, Magdalena og Tamara. Begge to født i %vhref/Tsipnavolok.gif">Tsipnavolok. De forteller at bestefarens søster Magna reiste til Vardø før første verdenskrig. De brukte å få brev fra Magnas sønn. Han korresponderte med Arthur Øien, Magdalenas far. På konvolutten sto det bare: ARTHUR ØIEN, RUSLAND, VIA VARDØ. Men frem til %vhref/Tsipnavolok.gif">Tsipnavolok kom brevet. I det siste brev de fikk fra ham skriver han at mora er veldig syk, og holder på å dø. Hennes ønske er at han, sønnen, vil fortsette å holde kontakten med familien i %vhref/Tsipnavolok.gif">Tsipnavolok. Brevene fra Vardø ble gjemt i mange år, men nå er de borte. Under evakueringen fra %vhref/Tsipnavolok.gif">Tsipnavolok i 1941 gikk mange minner tapt, sies det.

De som dro østover, Kola-nordmennenes historie, 2001, av Morten Jentoft, s 53:

Kola by sommeren 1917. Dekket på den lille norske frakteskuten er fullpakket med folk, flest kvinner og barn, men også noen menn. Langs båtsidene ligger det flere robåter, kofferter og pakker blir heist om bord, snart er det knapt mulig å røre seg på det overfyllte dekket. Stemningen er nervøs, inne fra land følger soldater med geværer vaktsomt med på det som skjer ute på reden. Om bord står Magna Schanche og stirrer inn mot land. På armen har hun lille Leif på ni måneder, mens de to jentungene Marie på fire og Gerd på seks holder et godt tak i skjørtekanten til mamma. Magna Schanche har overtalt skipperen til å ta dem med til Vardø, hun føler at situasjonen i Russland rett og slett er blitt for farlig. Kanskje kommmer de tilbake når det roer seg ned. Det er uroen i Russland de siste månedene og den stadig mer brutale krigen som har fått henne til å ta avgjørelsen. Nede i Petrograd hadde den første revolusjonen i mars revet den en gang så guddommelige tsaren fra kronen, nå væpnet andre grupper seg. Også de revolusjonære arbeiderne i Kola og Murmansk forberedte seg til det endelige oppgjøret om makten. Selv om bolsjevikene ikke er særlig mange, er tilliten til det russiske styret så liten at alt kan skje, det vet Magna godt. Selv om Magna Schanche har sett på bolsjevikene med skepsis, pakket hun ikke sammen sakene sine og dro med en gang hun hørte om tsarens fall. Men kanskje var det følelsen av at uroen neppe ville være over med det første som gjorde at hun og mannen Thoralf tok denne avgjørelsen. Lett kan det ikke ha vært. De hadde begge dype røtter i Russland. Magna vokste opp som en av døtrene til Johan og Marie Øien ute i %vhref/Tsipnavolok.gif">Tsypnavolok, Thoralf var en dyktig og fremgangsrik forretningsmann i Kola by.

Side 54 & 55:

Thoralf hadde bodd en tid hos Øien-familien i %vhref/Tsipnavolok.gif">Tsypnavolok, for å lære både språk og kunsten å hanskes med russerne, og det var der han var blitt forelsket i Magna. Magna var en godt voksen kvinne med både dannelse og utdannelse, hun hadde vært i Vadsø for å gå på skole og lære seg skikkelig norsk. Det var derfor ikke tvil om at Thoralf Schanche hadde gjort et valg som passet seg en ambisiøs og fremadstormende forretningsmann. Barna hadde kommet på rekke og rad, og de to ønsket seg som de fleste kolonistene mange.

Det var med en viss uro Thoralf vinket farvel ti Magna og de tre barna denne sommerdagen i 1917. Det siste han gjorde, var å slenge en stor sekk med penger om bord i båten. "Der har du kapital til å klare deg i mange år, hvis det er nødvendig." 250.000 rubler var en enorm sum penger den gangen, og Thoralf trodde i likhet med de fleste andre som drev handel og forretning i Russland, at dette var sikre penger, ikke minst på grunn av de enorme naturrikdommene i det veldige landet. Da den norske fraktebåten dampet ut gjennom Kolafjorden og satte kursen forbi Fiskerhalvøya, var det mange tanker som for gjennom hodet til Magna Schanche. Inne i %vhref/Tsipnavolok.gif">Tsypnavolok bodde fremdeles tvillingbroren Hjalmar og hans kone Konstanse. Hjalmar og Magna var født i 1879, og selv om tvillingene hadde bodd på hvert sitt sted i mange år, var det sterke, usynlige bånd mellom dem. Magna hadde følt både glede og stolthet hver gang hun fikk melding om at et nytt barn var i vente i Øien-huset, og hun hadde nettopp fått brev fra Hjalmar der han fortalte at nå var Konstanse i lykkelige omstendigheter igjen. Hun hadde vært på besøk i %vhref/Tsipnavolok.gif">Tsypnavolok noen år tidligere og møtt den stolte faren sammen med guttene Arthur, Reidar, Einar, Leif og Håkon. Hvordan kom det til å gå med familien nå? Flere av Magnas søstre hadde samme året bestemt seg for å dra til Norge, for ugifte kvinner var fremtiden for usikker i Russland.

Magna Schanche hadde lyst til å be kapteinen stoppe i %vhref/Tsipnavolok.gif">Tsypnavolok, men visste at svaret ville bli nei. Magna og Thoralf hadde avtalt at de skulle ta et år om gangen. Hvis det ikke var mulig å fortsette med forretningsdriften i Kola, var det bare å gi opp og forsøke å bygge opp et nytt liv for familien i Norge. Noen års atskillelse kunne de tåle, men Magna hadde aldri tenkt at det skulle gå 17 år før familien ble samlet.

Magna fikk øye på det store fyret ytterst på %vhref/Tsipnavolok.gif">Tsypnavolok-odden og fikk tårer i øyekroken. Kanskje var det sin egen framtid hun fryktet mest for, selv om hun visste at de pengene hun hadde med seg, ville sikre henne en trygg framtid i mange år. Men det var jo på sett og vis her i Russland hun hørte hjemme, selv om hun snakket norsk og følte seg som en norsk kvinne. Hun så ned på lille Leif og tok et godt tak rundt den lille guttepjokken. Hvor skulle hans framtid bli, i Norge eller Russland? Side 213:

Under "sildekrigen" mellom Russland og Norge i 1956 var Leif Schanche stasjonert som oberstløytnant på Lahaugmoen utenfor Lillestrøm. Han hadde akkurat fått en telefon fra sin gamle mor Magna oppe i Trøndelag, som hadde fortalt at hun hadde lest om Arthur Øien i Adresseavisen. "Arthur må jo være eldste sønn til Hjalmar, min tvillingbror," sa Magna til sin sønn Leif Schanche. Kanskje dette var muligheten til å finne ut hva som hadde skjedd med slekten på den andre siden? Men før Leif Schanche fikk summet seg, var sildekrigen over, og "Tambov" hadde forlatt Ålesund. Men Leif hadde fått blod på tann og lovet sin mor at han skulle gjøre det han kunne for å forsøke å få klarhet i hvordan det hadde gått med dem som ble igjen, da hun tok med seg sine barn og dro fra Kola i 1917.

Side 222:

Arthur Øien ser på sin bror Reidar Øien og søsteren Gunvor. Brevet han har fått, er skrevet av Leif Schanche, sønnen til tante Magna, tvillingsøsteren til deres far Hjalmar Øien. Det er deres fetter som ønsker å fortelle dem at moren er død. Hun hadde på dødsleiet innstendig bedt om at slekten i Sovjetunionen, og spesielt etterkommerne av tvillingbroren Hjalmar, måtte få beskjed når hun gikk bort.

Kilder:

- person: Russland via Vardø. Nordmenn på Murmankysten, 1991, av Laila og Thor Thorsen, s 89 + De som dro østover, Kola-nordmennenes historie, 2001, av Morten Jentoft, s 252

- fødsel: De som dro østover, Kola-nordmennenes historie, 2001, av Morten Jentoft, s 252 + Skanke ätten, Røros 1995, av Roger de Robelin, s 302, tab 61

- død: Skanke ätten, Røros 1995, av Roger de Robelin, s 302, tab 61

- ekteskap, familie: De som dro østover, Kola-nordmennenes historie, 2001, av Morten Jentoft, s 53 + Skanke ätten, Røros 1995, av Roger de Robelin, s 302, tab 61