Vinger gardshistorie

Mari var født i ca 1608 på Gjøsegården, nabogården til Nesteby gård i Vinger kommune, nær Kongsvinger.

Hun ble døpt i Vinger kirke i ca 1608

Hun ble konfirmert i Vinger kirke i 1623

Amund og Mari ble gift i Vinger kirke i ca 1626

Hun bodde på Nesteby gård hele livet. Og døde på gården i ca 1691

Hun ble begravet i Vinger kirke ca 1691

NESTEBY

Neztibyr som garden het på gammelnorsk, betyr den nederste garden. Byr er jo den gammelnorske norrøne nevningen for gard, det går igjen i alle garder som heter By eller det står som her i slutten av navnet, med et adjektiv foran som skal karakterisere denne garden mellom andre. Rygh antar at Nesteby, Gjøsegården og Skansgården er deler av én opprinnelig gard. Hva den har hett, vet vi ikke. En kan gjette på Byr, eller en kan med Rygh holde åpen en mulighet for at navnet har vært VINGR, som garden kan ha fått etter sjøen og som har gitt hele bygda dens navn: Vinger kommune, Kongsvinger.

Nesteby var fullgard med en skyld etter 1664 på 2 skippund tunge. Den står med alle gamle skatter i 1577/78, og vi regner da at den ikke har ligget øde etter Svartedauden. Garden er med i den store jordegodsgave Ingri Nilsdatter i 1493 ga til et nytt alter ved Hamar domkirke, De hellige fem vunders alter. Gaven bestod av eiendommer i Toten, på Hedemarken, i Østerdalen, Solør og Ringerike, og Ingri Nilsdatter ga dem for sine brødres, sin mors, sin manns og sine barns sjele, men hennes gjenlevende sønn Gulbrand Klemetssøn skulle ha inntektene så lenge han levde. Etter reformasjonen gikk inntektene av dette alters eiendommer til Oslo bispestol, og det var Oslobispen som bygslet bort Nesteby helt til garden ble solgt i 1835. Alle brukere vi vet om her før den tid, satt altså på Nesteby som leilendinger. Det kan nevnes at i brevet fra 1493 som gir Nesteby til det nevnte domkirkealter, er garden kalt nørdstæ Byy. Det er ikke så galt det heller. For av de garder den i tilfelle har hørt sammen med en gang, er Nesteby også den nordre.

Vi har ingen sikre brukernavn her før i manntallet for bygningsskatten i 1593. Vi hører nok om en Lauritz Nesteby som i 1560 er bøtelagt for slagsmål, men om han var bruker her, vet vi ikke. I 1577 og utover, var Nesteby lensmannsgard. Anders het lensmannen, og ventelig var han bruker av garden. Brukeren her i 1593 het Arne, og hans navn går igjen i alle manntall fram til omkring 1624. Hans farsnavn kjenner vi ikke, men av denne mannsætt var alle leilendinger på garden i de 200 år som fulgte til eiendommen ble solgt. Arne Nesteby brukte garden alene, men ved hans død ble bygselen delt mellom sønnene Amund og Syver. All eng på garden var inngjerdet, het det i 1667, og garden hadde humlehage. Litt fiskeri i Vingersjøen og skog til gardnytte. Skog til brensel, gjerdefang og husnytte, het det i 1723. Om jordveien het det da at den var tungbrukt, noe var frostlent, noe ikke. Garden leide sæter. Det ser ut til at en har regnet omkring 3 fold av kornet i 1667. For utsæden var 24 tønner, og det skulle betales 7 tønner i tiende. Når det gjelder husdyrhold og utsæd, tar vi alle oppgaver til og med 1875.

Tønner utsæd Hester Storfe Sauer Geiter Griser Korn Poteter 1667 3 24 24 6 1723 4 21 13 15 18 18?0 6 30 30 24 1865 5 11 18 3 24 6 1875 8 28 5 7 41 12

Det var sådd en halvtønne erter i 1865. I 1875 var det brukt 200 skålpund grasfrø. Fra omkring 1700 og vel hundre år var Nesteby delt i tre leilendingsbruk. Den halvdel som Arne Nestebys sønn Amund hadde tatt over om-kring 1644, ble aldri delt, mens den andre halvparten ble delt på to brukere omkring 1700. Til alle tre parter kom det nye brukere ved denne tiden, og alle var de giftet dit. To av svigersønnene på Nesteby var fra Kisen i Eidskog, Guttorm og Ole Olssønner. Disse solgte i 1706 sammen med broren Erik og søstrene Marit og Aase sine arvepanter i Kisen til broren Knut, som forøvrig var gift med en datter av Peder Nesteby. Ellers er det verdt å notere at på den ene parten het alle brukere fra 1703 til etter 1800 Ole Olsen. Det var fem av dem i rekkefølge, og det er ikke å undres over at presten for å skille mellom de enkelte måtte bruke både «den eldre», «den yngre» og «den yngste» når han førte for-retninger som gikk dem ved, inn i kirkeboka. Men ikke nok med det. Det kom brukere med navnet Ole Olsen også til de andre partene, i 1801 het leilendingen på alle tre Ole Olsen, og det kan være vanskelig nok å holde dem fra hverandre. Presten hjalp seg et stykke på vei når han om den ene brukte betegnelsen «Digeruden» og «Digerudens sønn» om en Ole Olsen Nesteby som var kommet fra Digerud. Når det ellers gjelder ættene, tar vi først listen over dem som satt med den ene halvdelen av Nesteby, og her begynner vi da med den første brukeren vi kjenner sikkert, Arne Nesteby.
I. Arne Nesteby (bruker alene til omkring 1624), hustru ukj. 1. Amund Arnesen (neste bruker) 2. Syver Arnesen (han tok over andre halvdelen av garden, se ny ætteliste) II. Amund Arnesen Nesteby f. omkr. 1581, levde ennå i 1664, g. m. Mari Peders-datter Gjøsegaarden, 1. Peder Amundsen (neste bruker) III. Peder Amundsen Nesteby f. omkr. 1627 d. 1724 g. m. Siri Olsdatter f. omkr. 1632 d. 1694 1. Amund Pedersen, hustru ukj. 1 a. Erlend Amundsen g. 1. 1713 Mari Sakariasdatter Skansgaarden, 2. 1719 Mari Jørgensdatter 1 b. Berger Amundsen g. 1714 Marte Eriksdatter Punnerud 2. Kari Pedersdatter (g. m. neste bruker) 3. Ingri Pedersdatter g. 1699 Knut Olsen Kisen 4. Ellen Pedersdatter g. 1701 Vilhelm Nilsen Skansgaarden IV. Guttorm Olsen Kisen f. omkr. 1662 d. 1724 g. 1692 Kari Pedersdatter Nesteby (III, 2) f. omkr. 1667, d. 1727 1. Kari Guttormsdatter 1694-1764 g. 1716 Torkild Eriksen Rustad søndre 1693-1756 2. Ole Guttormsen 1697-1712 3. Siri Guttormsdatter 1700 4. Peder Guttormsen 1702-1703 5. Peder Guttormsen 1704-1705 6. Amund Guttormsen (neste bruker) V. Amund Guttormsen Nesteby (IV, 6) 1707-1743 g. 1. 1727 Ragnhild Syversdatter Rustad nordre 1705-1736, 2. Helene Olsdatter 1720-1787 1. Kari Amundsdatter 1725 d. s. år 2. Guttorm Amundsen 1729 g. 1753 Anne Pedersdatter Gjøsegaarden (Til Gjøsegaarden) 3. Kari Amundsdatter 1732-1783 g. 1757 Arne Gundersen Nesteby f. 1719 4. Syver Amundsen 1734-1736 5. Anne Amundsdatter 1736 d. s. år 6. Ragnhild Amundsdatter 1738 d. s. år 7. Else Amundsdatter 1740 g. 1774 Hans Henningsen Mangset (De hadde bygselen over garden i noen år) 7 a. Marte Hansdatter 1775 7 b. Christoffer Hansen 1777 7 c. Helene Hansdatter 1782 8. Ole Amundsen 1743 VI. Christoffer Jørgensen Skansgaarden 1719-1774 g. 1744 enke Helene Olsdatter Nesteby (V) 1. Bastian Christoffersen 1745-1748 2. Jørgen Christoffersen 1747-1752 3. Bastian Stabel Christoffersen 1749-1813 g. 1775 Inger Marie Berg 3 a. Christoffer Bastiansen 1777 d. s. år 3 b. Christoffer Bastiansen 1779 3 c. Elisabet Bastiansdatter 1782 d. s. år 3 d. Elisabet Bastiansdalter 1783 d. som barn 3 e. Bastina Bastiansdatter 1784-1785 3 f. Elisabet Kristine Bastiansdatter 1786-1787 3 g. Nils Bastiansen 1789 4. Gjertrud Katrine Christoffersdatter 1751-1774 5. Helene Christoffersdatter 1753 g. 1774 Peder Henningsen Mangset 6. Jørgen Christoffersen 1755-1761 7. Kari Christoffersdatter (g. m. neste bruker)
VII. Ole Olsen Jonsrud, Grue, f. omkr. 1753 g. 1777 Kari Christoffersdatter Nesteby (VI, 7) f. 1757 1. Chr is t of f er Olsen (neste bruker) 2. Ole Olsen 1787 g. 1810 Olea Jakobsdatter Bukaasen, Brandval 2 a. Olea Olsdatter 4'9 1811 g. 1854 enkemann Kristen Kristensen Trætbraaten 2 b. Bertea Olsdatter 1/7 1814 2 c. Johanne Olsdatter 10'9 1816 g. 1850 enkemann Tore Olsen Dal 42 år 3. Marte Olsdatter 1789-1791 4. Jørgen Olsen 1793-28'10 1823 5. Kari Olsdatter 1797-8/10 1883 g. m. Haagen Hansen Snare nordre 1794-3/1 1889 6. Hans Olsen 1802 d. s. år 7. Hans Olsen 1804 g. 1826 Lisbet Nilsdatter Kjølset, Sør-Odal f. 1804
VIII. Christoffer Olsen Nesteby (VII, 1) 1782-1813 g. 1810 Mari Andersdatter Sjøli fra Brandval 1788 (Hun g. 2. 1814 Halvor Olsen Braskerud, Våler, 1789) 1. Ole Christoffersen 23/9 1811
På den andre halvdelen av Nesteby satt som vi har hørt, en sønn av Arne Nesteby, Syver. Etter ham satt hans sønn Arne med bygselen over denne gardparten. I 1703 overlot imidlertid han den ene halvdelen - altså en fjerdepart av hele Nesteby - til en svigersønn Ole Olsen Kisen, og i 1716 tok en annen svigersønn Gunder Helgesen Sæter over den andre halvdelen. Etterkommere av disse satt siden som leilendinger på Nesteby.
I. Syver Arnesen Nesteby (bruker fra omkring 1624, død før 1664) g. m. Ingri Pedersdatter Gjøsegaarden 1. Arne Syversen (neste bruker) II. Arne Syversen Nesteby f. omkr. 1638 d. 1716, ukj. hustru 1. Datter av ukj. navn g. m. Ole Olsen Kisen på Nesteby f. omkr. 1672 d. 1742 1 a. 0 1 e Olsen Nesteby den yngre 1703-1773 g. 1734 Marte Eriksdatter 1689-1782 (Hun flyttet som enke til Kongsvinger leir) 1 a 1. Hans Olsen 1735 1 a 2. Torkild Olsen 1737-1804 (Bodde på Nesteby i 1801) 1 a 3. 0 1 e Olsen Nesteby den yngste 1741-1813 g. m. Ragnhild Arnesdatter f. omkr. 1750 d. 21 9 1828 a. Ole Olsen 1773 d. som enkemann på Tjernsli 11 8 1848 g. m. Olea Olsdatter Gjøsegaarden f. 1774 b. Arne Olsen 1775-1817 (skomaker) g. 1806 enke Rønnaug Pedersdatter i Leiren c. Berte Olsdatter 1777-1778 d. Olea Olsdatter 1779 g. 1809 Syver Olsen Benterud 1761-22 2 1818 e. Berte Olsdatter 1781 g. m. innerst på Nesteby Ole Olsen f. Erik Olsen 1784-1785 g. Erik Olsen 1786 h. Torkild Olsen 1789 d. s. år i. Marte Olsdatter 1790 g. 1815 sersjant Erik Larsen Sand, Ullens-aker. 1 a 4. Mari Olsdatter 1744 1 b. Arne Olsen 1705 g. 1737 Marte Gulliksdatter Stømner (Kjøpte Sæter søndre i 1740. Sersjant) 1 c. Hans Olsen 1709-1727 1 d. Peder Olsen 1711-1712 1 e. Peder Olsen 1713-1718 2. Kari Arnesdatter g. 1693 Haagen Gulbrandsen Kopstad 3. Ragnhild Arnesdatter 1671-1741 4. Ingrid Arnesdatter g. 1697 Torkil Svendsen Haagenrud 5. Marte Arnesdatter 1684-1696 6. Anne Arnesdatter 1689-1712 7. Kersti Arnesdatter 1692-1696 8. Gunhild Arnesdatter 1695 d. s. år 9. Marte Arnesdatter (g. m. neste bruker)
III. Gunder Helgesen Sæter (Molbechs tienistedreng skrev presten i kirkeboka da han ble gift) f. omkr. 1681 d. 1741 g. 1716 Marte Arnesdatter Nesteby (II, 9) f. 1697 1. Kari Gundersdatter 1717-1772 g. 1754 enkemann i Kongsvinger leir Jacob Olsen 2. Arne Gundersen (neste bruker) 3. Anne Gundersdatter 1721 g. 1749 underkonstabel Anders Olsen Vangen 4. Hans Gundersen 1722-1753 5. Anders Gundersen 1725 (snekker i Kongsvinger leir) g. m. Kersti Baals-datter 6. Marte Gundersdatter 1729 7. Peder Gundersen 1732 8. Kersti Gundersdatter 1735-1736 9. Syver Gundersen 1740 IV. Arne Gundersen Nesteby (III, 2) 1719-1779 g. 1757 Kari Amundsdatter Nesteby f. 1732 1. Mar t e Arnesdatter (g. m. neste bruker) 2. Kari Arnesdatter 1761-1809 g. 1785 Syver Olsen Benterud 1760-22,2 1818 3. Ragnhild Arnesdatter 1765 d. s. år 4. Arne Arnesen 1767 5. Amund Arnesen 1771 V. Ole Olsen Digerud 1758-14/6 1836 g. 1778 Marte Arnesdatter Nesteby 1758-1809 1. Arne Olsen 1779 2. Ole Olsen 1781 g. 1803 Ingeborg Eriksdatter Snedsbølmoen (De var på Nedre Langeland) 2 a. Kari Olsdatter 1804 —1805 2 b. Kari Olsdatter 1806-16 8 1813 2 c. Marte Olsdatter 1808 d. s. år 2 d. Ole Olsen 14/4 1811-16:8 1813 2 e. Inger Olsdatter 7;'4 1813 2 f. Ole Olsen 13/1 1816 2 g. Martea Olsdatter 29'10 1818 3. Amund Olsen 1783 d. s. år 4. Kari Olsdatter 1784 d. s. år 5. Amund Olsen 1785-1789 6. Anne Olsdatter 1788 d. som barn 7. Kari Olsdatter 1790-1791 8. Anne Olsdatter 1792-15/1 1864 9. Kari Olsdatter 1792 10. Olea Olsdatter 1794 g. 1823 Erik Pedersen fra Fron i Gudbrandsdalen f. omkr. 1790 11. Arne Olsen 1797, skomaker, g. m. Kari Knutsdatter Kisen 12. Hans Olsen 1799 13. Lars Olsen 1800-23/2 1838 g. 1821 Olea Olsdatter Østbølmoen 1794-5/4 1838 (De bodde i Kongsvinger) 13 a. Marte Larsdatter 1821 g. 1845 Ole Simensen Sigernes nordre 1817 13 b. Ole Larsen 23, 5 1823-26, 2 1839 13 c. Anton Larsen 18/9 1825 13 d. Martin Larsen 18/7 1828 13 e. Karen Martea Larsdatter 1'6 1830 13 f. Kristiane Larsdatter 12/4 1835

De har ikke satt merker etter seg i tingbøker eller andre dokumenter. leilendingene på Nesteby. Eneste gangen det har vært noe å utsette på noen derfra, var i 1772 da Christoffer Olsen og mor hans, hun var da flyttet til Kongsvinger, hadde brent og solgt brennevin i sine hus i en tid da all brennevinsbrenning var forbudt av hensyn til kornmangelen. Men i begge tilfelle ble klagene frafalt. Ole Olsen Nesteby den eldste var i 1713 pekt ut sammen med et par gardbrukere til på vegne av bygda å møte på tinget da futen hadde stevnet almuen i Vinger fordi den ikke ville betale sine faste avgifter. De som var stevnet, svarte at ingen i Vinger ville unnslå seg for å betale den eld-gamle avgiften, som var 1 kalvskinn på hver bonde hvert tredje år. Det som de hadde satt seg imot, var at avgiften nå var gjort om i kontante penger etter 10 skilling for hvert skinn. Retten kunne imidlertid ikke gi dem medhold i at det ble noen forskjell så almuen ble dømt til å betale, og det ble saksomkostninger med 6 daler attpå. De få skifter som ble gjort på garden, sier ikke mye om leilendingenes økonomi. Da Amund Guttormsen skiftet som enkemann i 1737 for å gifte seg igjen, hadde han en netto formue på vel 194 daler. Det fantes ikke gjeld i boet så det eneste som var gått fra, var skifteomkostningene. Men da han selv var død bare 7 år etter og enken fra annet ekteskap lot skifte, var bruttoen i boet 114 daler 1 ort mens gjelden var 114 daler 232/3 skilling. Etter dette skulle det da bli V3 skilling tilbake når alt var gjort opp! På en av de andre Nesteby-gardene ble det gjort skifte i 1779 da Arne Gun-dersen var død. Her var bruttoen omkring 96 daler og nettoen vel 51.

I 1819 ble Nesteby solgt av Kirkedepartementet, som hadde rådvelde over hjemmelen, til Justisdepartementet og tatt i bruk som sorenskrivergård. De siste bygselutstedelser hadde vært gitt i 1810-11, nemlig til Christoffer Olsen på en halvdel av garden og til Ole Olsen på de andre partene. Ved salget i 1819 måtte staten løse ut leilendingene for omkostninger og arbeid, og føderåd som hvilte på noen av gardene, ble tatt over av den nye eier. Men staten på sin side la disse ytelser over på sorenskriveren. Det hadde vært prosess mellom skriveren og føderådsenken Ragnhild Arnesdatter Nesteby, en sak som gikk helt til stiftsoverretten. Da det falt dom der som gikk skriveren imot, tok partene initiativet til forlik. Dette ble sluttet på de vilkår at skriveren skulle yte enken 60 daler året til hennes dødsdag. Enken døde i 1828. Det hadde forresten vært tingsted på Nesteby før noen sorenskriver -- tok garden i bruk. Dette var således tilfelle omkring 1660, og i 1664 hører vi at vintertinget måtte avlyses fordi det ikke var møtt mange nok til at retten kunne bli satt. På den tiden Nesteby ble skrivergard, ble forliks-kommisjonen for Vinger holdt der, i huset til enken Kari Christoffersdatter. Den første sorenskriver på Nesteby var Mathias Hagerup Stabell. Han var blitt utnevnt til embetet som sorenskriver i Solør av prinsregent Chri-stian Fredrik 28. april 1814 og døde i embetet i februar 1824. Han hadde vært syk i lang tid på forhånd, og alle gjøremål i forbindelse med Nesteby ble greid av fruen, Else født Ridder. Det var også hun som på mannens vegne sluttet forliket om kårene til Ragnhild Arnesdatter. Arne Arntzen fra Grue ble sorenskriver etter Stabell. Han kalte seg krigsråd, og titelen president som han brukte også etter han var blitt sorenskriver, hadde han fra den tid han var magistratpresident i Christiania. Arntzen kjøpte Nesteby i 1828, men den handelen gikk om. I 1834 ble derimot garden solgt for godt, og nå til Bastian Fredrik Schullerud, som ga 4600 spesiedaler for eiendommen. Salget ble godkjent ved kgl. resolusjon 10. august 1835, kongeskjøtet ble utstedt like etter og tinglest 1. juni 1836. Kjøperen var fra Skullerud på Austmarka sønn av Lars Johansen og Katrine Bastiansdatter Skullerud. Han hadde vært handelsbetjent i Christiania da han i 1833 ble giftet inn i den store Rustadætten, og ventelig har han her fått noen midler som han satte inn i sin nye eiendom. Han ble forresten enkemann samme året han ble gift, men giftet seg etter noen år med sin svigerinne, den unge enken Olea Pedersdatter Rustad, født Sæter. Senere gjorde Schullerud forretningsmessig sett stor karriere i Kongsvinger, hvor han var gjestgiver og privilegert brennevinshandler. Men da hadde han måttet skille seg av med Nesteby, hvor det neppe har gått som best for ham. Garden ble solgt ved auksjon i 1855, kjøper var Andreas Gjems, og prisen var 6500 spesiedaler. Den måtte vel sies å være rimelig. Men så fikk kjøperen odelssøksmål med det samme. Saken ble reist i navnet til Bastian Schulleruds 13 år gamle sønn Peder Georg Carl Schullerud, og det ble forlangt 20 000 daler for garden, da var odelsretten med. Gjems bød 10 000 daler, men noe forlik ble det ikke i første omgang. Utgangen ble imidlertid at Gjems fikk sitt skjøte på eiendommen tinglest i 1856, og det lød på 6500 daler. Johan Andreas Gjems var sønn av inspektør Gjems i Kongsvinger, hvor han også selv hadde sitt virke som inkassator. Da Kongsvnger fikk bystatus i 1854, ble Andreas Gjems valgt til byens første kemner. Selv om han var blitt eier av Nesteby i 1855, flyttet han ikke dit før omkring 1866/67. I mellomtiden ble garden drevet ved bestyrer, i 1865 var svensken Ola Tomasson bestyrer på Nesteby. Før Gjems flyttet til Nesteby fikk han bygd ny hovedbygning der, og det var byggmester Schtizsler i Kongsvinger som stod for det. Den gamle hovedbygning ble dog stående og ble bl. a. brukt til bryggerhus. Dette huset har en grunnplan som er sjelden på våre kanter. Det går nemlig gang tvers igjennom huset med dører derfra til rommene på begge sider. Allerede i 1877 ble Nesteby tilskjøtet Andreas Gjems' yngste sønn som også het Andreas. Han ble utdannet som jurist og fortsatte sine studier før han tok over bruken av eiendommen for godt. Overrettssakfører A. Gjems ble satt inn i mange offentlige verv både av sin kommune og i private selskaper, ikke minst innen skogbruket, hvor han også satt oppe i store forretninger. Han kjøpte Hov i 1910, og han hadde mange andre betydelige skogeiendommer ikke bare i Vinger, men også i distriktet ellers. I 1918 var han med ved grunnleggelsen av Glommendalens Bank A, S. På Nesteby drev han stor nydyrkning, all gammel åker ble pløyd om, og engen som for det meste kun var overflatedyrket, slik det var til vanlig, ble lagt under plog. Gjems led av et hjerteonde og døde plutselig under et besøk i Oslo i mai 1922. Enken Sigrid Gjems satt med eiendommen til i 1935. Da ble den solgt til Hedmark fylkeskommune, og meningen var at det skulle bli småbrukerskole her. Dette ble imidletid ikke noe av fordi sønnen Andreas Gjems allerede samme året tok garden tilbake på odel. Gnr. 4 bnr. 1 Nesteby har en skyld av mark 26,51 etter at de gamle plassene og noen få tomter er gått fra med mark 6,86. Garden har 360 da. dyrket jord, 100 da. beite og 3700 da. skog. I Norske Gardsbruk er beset-ningen ført opp med 6 hester, 38 kyr, 2 okser, 10 ungdyr og 6 griser. Etter en uthusbrann på garden i 1894 ble det bygd opp fjøs, låve og stall samt stabbur. I 1865 var besetningen på Nesteby 5 hester, 11 storfe, 18 sauer og 3 griser, i 1875 da Andreas Gjems hadde tatt over selv, fødde garden 8 hester, 22 kyr, 3 okser, 3 kalver, 5 sauer og 3 griser. Det ble sådd 233/4 tønner korn og 3 skjepper erter og satt 6 tønner poteter i 1865, i 1875 var utsæden vokst til 41 tønner korn og 12 tønner poteter, og i attlegget var det sådd 200 skålpund grasfrø.

Slekten Gjems

dens første kjente ledd i Norge, er garvermester Andreas Gjems og hustru Dorothea Svendsdatter Thue i Fredrikshald. Deres sønn var fløtnings-inspektør Sven Gjems i Kongsvinger, gift med Anne Marie Soelfeldt, og deres nest eldste barn var Andreas Gjems på Nesteby. I våre oppgaver tar vi med bare hans etterkommere, og vi følger bare de ledd som er blitt boende i Vinger.

I. Johan Andreas Svensen Gjems 8/2 1825-9/3 1886 g. m. Thrine Rolfsen fra Grimstad 24/8 1827-28 3 1894 1. Sven Jørgen Gjems 23 4 1852-18'6 1905 2. Lene Bergitte Gjems 2/8 1854-27/8 1938 g. 1877 sokneprest Erik Olsen Onstad 26/5 1845-24/8 1926

Kilde: Vinger gardshistorie bind 1 - Nesteby gård

• Tingbok for Solør og Østerdalen, side 165-168(156-160) https://www.nb.no/nbsok/nb/5976900b87fd02bf8417c0921e312bdd?lang=no...

Vinger gardshistorie

Mari var født i ca 1608 på Gjøsegården, nabogården til Nesteby gård i Vinger kommune, nær Kongsvinger.

Hun ble døpt i Vinger kirke i ca 1608

Hun ble konfirmert i Vinger kirke i 1623

Amund og Mari ble gift i Vinger kirke i 1625. Mari var 17 år og Amund 44 år.

Hun bodde på Nesteby gård hele livet. Og døde på gården i ca 1691

Hun ble begravet i Vinger kirke ca 1691

NESTEBY

Neztibyr som garden het på gammelnorsk, betyr den nederste garden. Byr er jo den gammelnorske norrøne nevningen for gard, det går igjen i alle garder som heter By eller det står som her i slutten av navnet, med et adjektiv foran som skal karakterisere denne garden mellom andre. Rygh antar at Nesteby, Gjøsegården og Skansgården er deler av én opprinnelig gard. Hva den har hett, vet vi ikke. En kan gjette på Byr, eller en kan med Rygh holde åpen en mulighet for at navnet har vært VINGR, som garden kan ha fått etter sjøen og som har gitt hele bygda dens navn: Vinger kommune, Kongsvinger.

Nesteby var fullgard med en skyld etter 1664 på 2 skippund tunge. Den står med alle gamle skatter i 1577/78, og vi regner da at den ikke har ligget øde etter Svartedauden. Garden er med i den store jordegodsgave Ingri Nilsdatter i 1493 ga til et nytt alter ved Hamar domkirke, De hellige fem vunders alter. Gaven bestod av eiendommer i Toten, på Hedemarken, i Østerdalen, Solør og Ringerike, og Ingri Nilsdatter ga dem for sine brødres, sin mors, sin manns og sine barns sjele, men hennes gjenlevende sønn Gulbrand Klemetssøn skulle ha inntektene så lenge han levde. Etter reformasjonen gikk inntektene av dette alters eiendommer til Oslo bispestol, og det var Oslobispen som bygslet bort Nesteby helt til garden ble solgt i 1835. Alle brukere vi vet om her før den tid, satt altså på Nesteby som leilendinger. Det kan nevnes at i brevet fra 1493 som gir Nesteby til det nevnte domkirkealter, er garden kalt nørdstæ Byy. Det er ikke så galt det heller. For av de garder den i tilfelle har hørt sammen med en gang, er Nesteby også den nordre.

Vi har ingen sikre brukernavn her før i manntallet for bygningsskatten i 1593. Vi hører nok om en Lauritz Nesteby som i 1560 er bøtelagt for slagsmål, men om han var bruker her, vet vi ikke. I 1577 og utover, var Nesteby lensmannsgard. Anders het lensmannen, og ventelig var han bruker av garden. Brukeren her i 1593 het Arne, og hans navn går igjen i alle manntall fram til omkring 1624. Hans farsnavn kjenner vi ikke, men av denne mannsætt var alle leilendinger på garden i de 200 år som fulgte til eiendommen ble solgt. Arne Nesteby brukte garden alene, men ved hans død ble bygselen delt mellom sønnene Amund og Syver. All eng på garden var inngjerdet, het det i 1667, og garden hadde humlehage. Litt fiskeri i Vingersjøen og skog til gardnytte. Skog til brensel, gjerdefang og husnytte, het det i 1723. Om jordveien het det da at den var tungbrukt, noe var frostlent, noe ikke. Garden leide sæter. Det ser ut til at en har regnet omkring 3 fold av kornet i 1667. For utsæden var 24 tønner, og det skulle betales 7 tønner i tiende. Når det gjelder husdyrhold og utsæd, tar vi alle oppgaver til og med 1875.

Tønner utsæd Hester Storfe Sauer Geiter Griser Korn Poteter 1667 3 24 24 6 1723 4 21 13 15 18 18?0 6 30 30 24 1865 5 11 18 3 24 6 1875 8 28 5 7 41 12

Det var sådd en halvtønne erter i 1865. I 1875 var det brukt 200 skålpund grasfrø. Fra omkring 1700 og vel hundre år var Nesteby delt i tre leilendingsbruk. Den halvdel som Arne Nestebys sønn Amund hadde tatt over om-kring 1644, ble aldri delt, mens den andre halvparten ble delt på to brukere omkring 1700. Til alle tre parter kom det nye brukere ved denne tiden, og alle var de giftet dit. To av svigersønnene på Nesteby var fra Kisen i Eidskog, Guttorm og Ole Olssønner. Disse solgte i 1706 sammen med broren Erik og søstrene Marit og Aase sine arvepanter i Kisen til broren Knut, som forøvrig var gift med en datter av Peder Nesteby. Ellers er det verdt å notere at på den ene parten het alle brukere fra 1703 til etter 1800 Ole Olsen. Det var fem av dem i rekkefølge, og det er ikke å undres over at presten for å skille mellom de enkelte måtte bruke både «den eldre», «den yngre» og «den yngste» når han førte for-retninger som gikk dem ved, inn i kirkeboka. Men ikke nok med det. Det kom brukere med navnet Ole Olsen også til de andre partene, i 1801 het leilendingen på alle tre Ole Olsen, og det kan være vanskelig nok å holde dem fra hverandre. Presten hjalp seg et stykke på vei når han om den ene brukte betegnelsen «Digeruden» og «Digerudens sønn» om en Ole Olsen Nesteby som var kommet fra Digerud. Når det ellers gjelder ættene, tar vi først listen over dem som satt med den ene halvdelen av Nesteby, og her begynner vi da med den første brukeren vi kjenner sikkert, Arne Nesteby.
I. Arne Nesteby (bruker alene til omkring 1624), hustru ukj. 1. Amund Arnesen (neste bruker) 2. Syver Arnesen (han tok over andre halvdelen av garden, se ny ætteliste) II. Amund Arnesen Nesteby f. omkr. 1581, levde ennå i 1664, g. m. Mari Peders-datter Gjøsegaarden, 1. Peder Amundsen (neste bruker) III. Peder Amundsen Nesteby f. omkr. 1627 d. 1724 g. m. Siri Olsdatter f. omkr. 1632 d. 1694 1. Amund Pedersen, hustru ukj. 1 a. Erlend Amundsen g. 1. 1713 Mari Sakariasdatter Skansgaarden, 2. 1719 Mari Jørgensdatter 1 b. Berger Amundsen g. 1714 Marte Eriksdatter Punnerud 2. Kari Pedersdatter (g. m. neste bruker) 3. Ingri Pedersdatter g. 1699 Knut Olsen Kisen 4. Ellen Pedersdatter g. 1701 Vilhelm Nilsen Skansgaarden IV. Guttorm Olsen Kisen f. omkr. 1662 d. 1724 g. 1692 Kari Pedersdatter Nesteby (III, 2) f. omkr. 1667, d. 1727 1. Kari Guttormsdatter 1694-1764 g. 1716 Torkild Eriksen Rustad søndre 1693-1756 2. Ole Guttormsen 1697-1712 3. Siri Guttormsdatter 1700 4. Peder Guttormsen 1702-1703 5. Peder Guttormsen 1704-1705 6. Amund Guttormsen (neste bruker) V. Amund Guttormsen Nesteby (IV, 6) 1707-1743 g. 1. 1727 Ragnhild Syversdatter Rustad nordre 1705-1736, 2. Helene Olsdatter 1720-1787 1. Kari Amundsdatter 1725 d. s. år 2. Guttorm Amundsen 1729 g. 1753 Anne Pedersdatter Gjøsegaarden (Til Gjøsegaarden) 3. Kari Amundsdatter 1732-1783 g. 1757 Arne Gundersen Nesteby f. 1719 4. Syver Amundsen 1734-1736 5. Anne Amundsdatter 1736 d. s. år 6. Ragnhild Amundsdatter 1738 d. s. år 7. Else Amundsdatter 1740 g. 1774 Hans Henningsen Mangset (De hadde bygselen over garden i noen år) 7 a. Marte Hansdatter 1775 7 b. Christoffer Hansen 1777 7 c. Helene Hansdatter 1782 8. Ole Amundsen 1743 VI. Christoffer Jørgensen Skansgaarden 1719-1774 g. 1744 enke Helene Olsdatter Nesteby (V) 1. Bastian Christoffersen 1745-1748 2. Jørgen Christoffersen 1747-1752 3. Bastian Stabel Christoffersen 1749-1813 g. 1775 Inger Marie Berg 3 a. Christoffer Bastiansen 1777 d. s. år 3 b. Christoffer Bastiansen 1779 3 c. Elisabet Bastiansdatter 1782 d. s. år 3 d. Elisabet Bastiansdalter 1783 d. som barn 3 e. Bastina Bastiansdatter 1784-1785 3 f. Elisabet Kristine Bastiansdatter 1786-1787 3 g. Nils Bastiansen 1789 4. Gjertrud Katrine Christoffersdatter 1751-1774 5. Helene Christoffersdatter 1753 g. 1774 Peder Henningsen Mangset 6. Jørgen Christoffersen 1755-1761 7. Kari Christoffersdatter (g. m. neste bruker)
VII. Ole Olsen Jonsrud, Grue, f. omkr. 1753 g. 1777 Kari Christoffersdatter Nesteby (VI, 7) f. 1757 1. Chr is t of f er Olsen (neste bruker) 2. Ole Olsen 1787 g. 1810 Olea Jakobsdatter Bukaasen, Brandval 2 a. Olea Olsdatter 4'9 1811 g. 1854 enkemann Kristen Kristensen Trætbraaten 2 b. Bertea Olsdatter 1/7 1814 2 c. Johanne Olsdatter 10'9 1816 g. 1850 enkemann Tore Olsen Dal 42 år 3. Marte Olsdatter 1789-1791 4. Jørgen Olsen 1793-28'10 1823 5. Kari Olsdatter 1797-8/10 1883 g. m. Haagen Hansen Snare nordre 1794-3/1 1889 6. Hans Olsen 1802 d. s. år 7. Hans Olsen 1804 g. 1826 Lisbet Nilsdatter Kjølset, Sør-Odal f. 1804
VIII. Christoffer Olsen Nesteby (VII, 1) 1782-1813 g. 1810 Mari Andersdatter Sjøli fra Brandval 1788 (Hun g. 2. 1814 Halvor Olsen Braskerud, Våler, 1789) 1. Ole Christoffersen 23/9 1811
På den andre halvdelen av Nesteby satt som vi har hørt, en sønn av Arne Nesteby, Syver. Etter ham satt hans sønn Arne med bygselen over denne gardparten. I 1703 overlot imidlertid han den ene halvdelen - altså en fjerdepart av hele Nesteby - til en svigersønn Ole Olsen Kisen, og i 1716 tok en annen svigersønn Gunder Helgesen Sæter over den andre halvdelen. Etterkommere av disse satt siden som leilendinger på Nesteby.
I. Syver Arnesen Nesteby (bruker fra omkring 1624, død før 1664) g. m. Ingri Pedersdatter Gjøsegaarden 1. Arne Syversen (neste bruker) II. Arne Syversen Nesteby f. omkr. 1638 d. 1716, ukj. hustru 1. Datter av ukj. navn g. m. Ole Olsen Kisen på Nesteby f. omkr. 1672 d. 1742 1 a. 0 1 e Olsen Nesteby den yngre 1703-1773 g. 1734 Marte Eriksdatter 1689-1782 (Hun flyttet som enke til Kongsvinger leir) 1 a 1. Hans Olsen 1735 1 a 2. Torkild Olsen 1737-1804 (Bodde på Nesteby i 1801) 1 a 3. 0 1 e Olsen Nesteby den yngste 1741-1813 g. m. Ragnhild Arnesdatter f. omkr. 1750 d. 21 9 1828 a. Ole Olsen 1773 d. som enkemann på Tjernsli 11 8 1848 g. m. Olea Olsdatter Gjøsegaarden f. 1774 b. Arne Olsen 1775-1817 (skomaker) g. 1806 enke Rønnaug Pedersdatter i Leiren c. Berte Olsdatter 1777-1778 d. Olea Olsdatter 1779 g. 1809 Syver Olsen Benterud 1761-22 2 1818 e. Berte Olsdatter 1781 g. m. innerst på Nesteby Ole Olsen f. Erik Olsen 1784-1785 g. Erik Olsen 1786 h. Torkild Olsen 1789 d. s. år i. Marte Olsdatter 1790 g. 1815 sersjant Erik Larsen Sand, Ullens-aker. 1 a 4. Mari Olsdatter 1744 1 b. Arne Olsen 1705 g. 1737 Marte Gulliksdatter Stømner (Kjøpte Sæter søndre i 1740. Sersjant) 1 c. Hans Olsen 1709-1727 1 d. Peder Olsen 1711-1712 1 e. Peder Olsen 1713-1718 2. Kari Arnesdatter g. 1693 Haagen Gulbrandsen Kopstad 3. Ragnhild Arnesdatter 1671-1741 4. Ingrid Arnesdatter g. 1697 Torkil Svendsen Haagenrud 5. Marte Arnesdatter 1684-1696 6. Anne Arnesdatter 1689-1712 7. Kersti Arnesdatter 1692-1696 8. Gunhild Arnesdatter 1695 d. s. år 9. Marte Arnesdatter (g. m. neste bruker)
III. Gunder Helgesen Sæter (Molbechs tienistedreng skrev presten i kirkeboka da han ble gift) f. omkr. 1681 d. 1741 g. 1716 Marte Arnesdatter Nesteby (II, 9) f. 1697 1. Kari Gundersdatter 1717-1772 g. 1754 enkemann i Kongsvinger leir Jacob Olsen 2. Arne Gundersen (neste bruker) 3. Anne Gundersdatter 1721 g. 1749 underkonstabel Anders Olsen Vangen 4. Hans Gundersen 1722-1753 5. Anders Gundersen 1725 (snekker i Kongsvinger leir) g. m. Kersti Baals-datter 6. Marte Gundersdatter 1729 7. Peder Gundersen 1732 8. Kersti Gundersdatter 1735-1736 9. Syver Gundersen 1740 IV. Arne Gundersen Nesteby (III, 2) 1719-1779 g. 1757 Kari Amundsdatter Nesteby f. 1732 1. Mar t e Arnesdatter (g. m. neste bruker) 2. Kari Arnesdatter 1761-1809 g. 1785 Syver Olsen Benterud 1760-22,2 1818 3. Ragnhild Arnesdatter 1765 d. s. år 4. Arne Arnesen 1767 5. Amund Arnesen 1771 V. Ole Olsen Digerud 1758-14/6 1836 g. 1778 Marte Arnesdatter Nesteby 1758-1809 1. Arne Olsen 1779 2. Ole Olsen 1781 g. 1803 Ingeborg Eriksdatter Snedsbølmoen (De var på Nedre Langeland) 2 a. Kari Olsdatter 1804 —1805 2 b. Kari Olsdatter 1806-16 8 1813 2 c. Marte Olsdatter 1808 d. s. år 2 d. Ole Olsen 14/4 1811-16:8 1813 2 e. Inger Olsdatter 7;'4 1813 2 f. Ole Olsen 13/1 1816 2 g. Martea Olsdatter 29'10 1818 3. Amund Olsen 1783 d. s. år 4. Kari Olsdatter 1784 d. s. år 5. Amund Olsen 1785-1789 6. Anne Olsdatter 1788 d. som barn 7. Kari Olsdatter 1790-1791 8. Anne Olsdatter 1792-15/1 1864 9. Kari Olsdatter 1792 10. Olea Olsdatter 1794 g. 1823 Erik Pedersen fra Fron i Gudbrandsdalen f. omkr. 1790 11. Arne Olsen 1797, skomaker, g. m. Kari Knutsdatter Kisen 12. Hans Olsen 1799 13. Lars Olsen 1800-23/2 1838 g. 1821 Olea Olsdatter Østbølmoen 1794-5/4 1838 (De bodde i Kongsvinger) 13 a. Marte Larsdatter 1821 g. 1845 Ole Simensen Sigernes nordre 1817 13 b. Ole Larsen 23, 5 1823-26, 2 1839 13 c. Anton Larsen 18/9 1825 13 d. Martin Larsen 18/7 1828 13 e. Karen Martea Larsdatter 1'6 1830 13 f. Kristiane Larsdatter 12/4 1835

De har ikke satt merker etter seg i tingbøker eller andre dokumenter. leilendingene på Nesteby. Eneste gangen det har vært noe å utsette på noen derfra, var i 1772 da Christoffer Olsen og mor hans, hun var da flyttet til Kongsvinger, hadde brent og solgt brennevin i sine hus i en tid da all brennevinsbrenning var forbudt av hensyn til kornmangelen. Men i begge tilfelle ble klagene frafalt. Ole Olsen Nesteby den eldste var i 1713 pekt ut sammen med et par gardbrukere til på vegne av bygda å møte på tinget da futen hadde stevnet almuen i Vinger fordi den ikke ville betale sine faste avgifter. De som var stevnet, svarte at ingen i Vinger ville unnslå seg for å betale den eld-gamle avgiften, som var 1 kalvskinn på hver bonde hvert tredje år. Det som de hadde satt seg imot, var at avgiften nå var gjort om i kontante penger etter 10 skilling for hvert skinn. Retten kunne imidlertid ikke gi dem medhold i at det ble noen forskjell så almuen ble dømt til å betale, og det ble saksomkostninger med 6 daler attpå. De få skifter som ble gjort på garden, sier ikke mye om leilendingenes økonomi. Da Amund Guttormsen skiftet som enkemann i 1737 for å gifte seg igjen, hadde han en netto formue på vel 194 daler. Det fantes ikke gjeld i boet så det eneste som var gått fra, var skifteomkostningene. Men da han selv var død bare 7 år etter og enken fra annet ekteskap lot skifte, var bruttoen i boet 114 daler 1 ort mens gjelden var 114 daler 232/3 skilling. Etter dette skulle det da bli V3 skilling tilbake når alt var gjort opp! På en av de andre Nesteby-gardene ble det gjort skifte i 1779 da Arne Gun-dersen var død. Her var bruttoen omkring 96 daler og nettoen vel 51.

I 1819 ble Nesteby solgt av Kirkedepartementet, som hadde rådvelde over hjemmelen, til Justisdepartementet og tatt i bruk som sorenskrivergård. De siste bygselutstedelser hadde vært gitt i 1810-11, nemlig til Christoffer Olsen på en halvdel av garden og til Ole Olsen på de andre partene. Ved salget i 1819 måtte staten løse ut leilendingene for omkostninger og arbeid, og føderåd som hvilte på noen av gardene, ble tatt over av den nye eier. Men staten på sin side la disse ytelser over på sorenskriveren. Det hadde vært prosess mellom skriveren og føderådsenken Ragnhild Arnesdatter Nesteby, en sak som gikk helt til stiftsoverretten. Da det falt dom der som gikk skriveren imot, tok partene initiativet til forlik. Dette ble sluttet på de vilkår at skriveren skulle yte enken 60 daler året til hennes dødsdag. Enken døde i 1828. Det hadde forresten vært tingsted på Nesteby før noen sorenskriver -- tok garden i bruk. Dette var således tilfelle omkring 1660, og i 1664 hører vi at vintertinget måtte avlyses fordi det ikke var møtt mange nok til at retten kunne bli satt. På den tiden Nesteby ble skrivergard, ble forliks-kommisjonen for Vinger holdt der, i huset til enken Kari Christoffersdatter. Den første sorenskriver på Nesteby var Mathias Hagerup Stabell. Han var blitt utnevnt til embetet som sorenskriver i Solør av prinsregent Chri-stian Fredrik 28. april 1814 og døde i embetet i februar 1824. Han hadde vært syk i lang tid på forhånd, og alle gjøremål i forbindelse med Nesteby ble greid av fruen, Else født Ridder. Det var også hun som på mannens vegne sluttet forliket om kårene til Ragnhild Arnesdatter. Arne Arntzen fra Grue ble sorenskriver etter Stabell. Han kalte seg krigsråd, og titelen president som han brukte også etter han var blitt sorenskriver, hadde han fra den tid han var magistratpresident i Christiania. Arntzen kjøpte Nesteby i 1828, men den handelen gikk om. I 1834 ble derimot garden solgt for godt, og nå til Bastian Fredrik Schullerud, som ga 4600 spesiedaler for eiendommen. Salget ble godkjent ved kgl. resolusjon 10. august 1835, kongeskjøtet ble utstedt like etter og tinglest 1. juni 1836. Kjøperen var fra Skullerud på Austmarka sønn av Lars Johansen og Katrine Bastiansdatter Skullerud. Han hadde vært handelsbetjent i Christiania da han i 1833 ble giftet inn i den store Rustadætten, og ventelig har han her fått noen midler som han satte inn i sin nye eiendom. Han ble forresten enkemann samme året han ble gift, men giftet seg etter noen år med sin svigerinne, den unge enken Olea Pedersdatter Rustad, født Sæter. Senere gjorde Schullerud forretningsmessig sett stor karriere i Kongsvinger, hvor han var gjestgiver og privilegert brennevinshandler. Men da hadde han måttet skille seg av med Nesteby, hvor det neppe har gått som best for ham. Garden ble solgt ved auksjon i 1855, kjøper var Andreas Gjems, og prisen var 6500 spesiedaler. Den måtte vel sies å være rimelig. Men så fikk kjøperen odelssøksmål med det samme. Saken ble reist i navnet til Bastian Schulleruds 13 år gamle sønn Peder Georg Carl Schullerud, og det ble forlangt 20 000 daler for garden, da var odelsretten med. Gjems bød 10 000 daler, men noe forlik ble det ikke i første omgang. Utgangen ble imidlertid at Gjems fikk sitt skjøte på eiendommen tinglest i 1856, og det lød på 6500 daler. Johan Andreas Gjems var sønn av inspektør Gjems i Kongsvinger, hvor han også selv hadde sitt virke som inkassator. Da Kongsvnger fikk bystatus i 1854, ble Andreas Gjems valgt til byens første kemner. Selv om han var blitt eier av Nesteby i 1855, flyttet han ikke dit før omkring 1866/67. I mellomtiden ble garden drevet ved bestyrer, i 1865 var svensken Ola Tomasson bestyrer på Nesteby. Før Gjems flyttet til Nesteby fikk han bygd ny hovedbygning der, og det var byggmester Schtizsler i Kongsvinger som stod for det. Den gamle hovedbygning ble dog stående og ble bl. a. brukt til bryggerhus. Dette huset har en grunnplan som er sjelden på våre kanter. Det går nemlig gang tvers igjennom huset med dører derfra til rommene på begge sider. Allerede i 1877 ble Nesteby tilskjøtet Andreas Gjems' yngste sønn som også het Andreas. Han ble utdannet som jurist og fortsatte sine studier før han tok over bruken av eiendommen for godt. Overrettssakfører A. Gjems ble satt inn i mange offentlige verv både av sin kommune og i private selskaper, ikke minst innen skogbruket, hvor han også satt oppe i store forretninger. Han kjøpte Hov i 1910, og han hadde mange andre betydelige skogeiendommer ikke bare i Vinger, men også i distriktet ellers. I 1918 var han med ved grunnleggelsen av Glommendalens Bank A, S. På Nesteby drev han stor nydyrkning, all gammel åker ble pløyd om, og engen som for det meste kun var overflatedyrket, slik det var til vanlig, ble lagt under plog. Gjems led av et hjerteonde og døde plutselig under et besøk i Oslo i mai 1922. Enken Sigrid Gjems satt med eiendommen til i 1935. Da ble den solgt til Hedmark fylkeskommune, og meningen var at det skulle bli småbrukerskole her. Dette ble imidletid ikke noe av fordi sønnen Andreas Gjems allerede samme året tok garden tilbake på odel. Gnr. 4 bnr. 1 Nesteby har en skyld av mark 26,51 etter at de gamle plassene og noen få tomter er gått fra med mark 6,86. Garden har 360 da. dyrket jord, 100 da. beite og 3700 da. skog. I Norske Gardsbruk er beset-ningen ført opp med 6 hester, 38 kyr, 2 okser, 10 ungdyr og 6 griser. Etter en uthusbrann på garden i 1894 ble det bygd opp fjøs, låve og stall samt stabbur. I 1865 var besetningen på Nesteby 5 hester, 11 storfe, 18 sauer og 3 griser, i 1875 da Andreas Gjems hadde tatt over selv, fødde garden 8 hester, 22 kyr, 3 okser, 3 kalver, 5 sauer og 3 griser. Det ble sådd 233/4 tønner korn og 3 skjepper erter og satt 6 tønner poteter i 1865, i 1875 var utsæden vokst til 41 tønner korn og 12 tønner poteter, og i attlegget var det sådd 200 skålpund grasfrø.

Slekten Gjems

dens første kjente ledd i Norge, er garvermester Andreas Gjems og hustru Dorothea Svendsdatter Thue i Fredrikshald. Deres sønn var fløtnings-inspektør Sven Gjems i Kongsvinger, gift med Anne Marie Soelfeldt, og deres nest eldste barn var Andreas Gjems på Nesteby. I våre oppgaver tar vi med bare hans etterkommere, og vi følger bare de ledd som er blitt boende i Vinger.

I. Johan Andreas Svensen Gjems 8/2 1825-9/3 1886 g. m. Thrine Rolfsen fra Grimstad 24/8 1827-28 3 1894 1. Sven Jørgen Gjems 23 4 1852-18'6 1905 2. Lene Bergitte Gjems 2/8 1854-27/8 1938 g. 1877 sokneprest Erik Olsen Onstad 26/5 1845-24/8 1926

Kilde: Vinger gardshistorie bind 1 - Nesteby gård