Margrethe Olufsdatter Trauten

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift vol 38 (2001) s. 41-42-43

http://www.nermo.org/slekt/d0007/g0000019.html#I18374

"Den Norske Kirkes Geistlighet i Reformasjonstiden" scannet på Wangensteen.net sier at "hans hustru hette Margrethe Olufsdatter; hun var enda i live 1594 .... i ekteskap med henne hadde han foruten den nedenfor omtalte Lukretsia to sønner, Augustinius og Laurits".

Andre kilder tyder på at Augustinius var sønn med en annen kone.

http://www.tore-nygaard.com/ostfold/1466.htm==

Biografi - Biography

• Født omkring 1530 på Trauten, Sand, Nord-Odal (HE).
• Levde fra 1567 til 1582 på Nannestad prestegård, Nannestad.
• Levde 1615.
• Margrethe var datter til Oluf, antagelig fra Vestre Hoberg i Stange, og Joron Guttormsdatter på Trauten i Sand sogn, Nord-Odal.
• Hun skal ha vært beslektet med presten herr Gullik i Vinger.

   Margrethe og Frantz giftet seg før 1554. De hadde følgende barn (minst): Ca: 1555: Lauritz, overtok som prest i Nannestad, gift med Rønnaug Sigurdsdatter, død senest 1614. Lucretia, nevnt i 1594.

Margrethe var til stede ved sønnedatteren, Hilleborg Lauritzdatters, dåp i Nannestad 23.09.1594.

   Hun lever enda 08.02.1615, da hun nevnes sammen med sin svigerdatter: «Rønno Nanestad, S: her lauridtz effterleffuersche,

   Gifuer inthed til K: M: Hindis Odell, och Jordgotz som hun eiger mz sine Børn och Veer moder.

Trauten var den nordligste gården i Odalen da den ble ryddet i tidlig vikingtid eller helst enda tidligere. Gårdsnavnet var på gammelnorsk «Þrautr», og det er dannet av «Þrjóta», som betyr opphøre, slutte. Gården har fått dette navnet fordi bebyggelsen sluttet her, og de store skogstrekningene mot Hedmark tok til. Den eldste bevarte skriftformen er fra 1388 (i Þrautænæ) og 1394 (i Þrautenom). Formene forutsetter i det ene tilfellet at navnet var hunkjønnsord, i det andre hankjønnsord. Etter uttalen må det siste være riktig. Alt i 1463 er navnet skrevet Thrautin, i 1514 Trauten og i 1594 Throuthen. Også i begynnelsen av 1600-tallet var det mange varianter av navnet Trauten i skrift, men senere i dette hundreåret og resten av dansketiden var Trøften vanlig. Det er en form som danske og dansklærte skrivere benyttet for å unngå den norske diftongen «au». Slektsnavnet som er avledet av gårdsnavnet, skrives Trøften, men selve gården heter Trauten i «Norges Matrikel» (trykt 1904). Fra 1561 har vi bevart et brev om de gamle grensene for gården. Eieren Frantz Frantzøn, sokneprest i Nannestad, førte da to vitner, Olav Pedersen og Kirsti Pedersdatter, som vitnet farens ord om at yttergrensene for Trauten i vest fulgte øverste del av Løsetåa, gikk derfra til Haverkleiva og videre til Rauvatn, Grønsjøen og Otten, «som hører alle til Trauten». Rauvatn og Grønsjøen ligger nå i Eidsvoll, men Store Otten ligger på delet mellom Nord-Odal, Eidsvoll og Stange. Fra Otten gikk delet nord til Kjernliberget og derfra østover til Hersjøen, «som er all under Trauten». Hersjøen ligger nå i Stange. Fra den gikk delet i 1561 øst til midt på Svartkjølen, som var dele mot Haug. Brevet ble satt opp på Nannestad prestegård og bevitnet av lagrettesmennene Auen Holter, Ola Garder og Erik Jonsen og Torer Enger, som opptrådte på vegne av lensmannen.
O. Rygh skriver om Trauten i «Norske Gaardnavne»:

  Gård nr. 25, Trauten, «i Þrautænæ» (øvre) i 1388 (DN IV 541), «i Þrautenom» (øvre) Den Røde Bog (side 465), «i Þrautænæ» (øvre) i 1408 (DN III 586), «i Þrouthenom» (nedre) i 1423 (DN V 560), «i Þrautænæ» (nedre) i 1444 (DN V 723), Trotten i 1554 (DN III 1174), Thrautin i 1463 (DN VI 559), Trawten i 1520, Throuthen 01.01.1594, Throutter i 1617 og Trøften i 1723.

   «Formerne fra MA. forudsætte dels en Hunkjøns-, dels en Hankjønsform af Navnet. Efter Nutidens Udtale maa det sidste være det rigtige; gammel Form altsaa Þrautr. Betydningen er klar. Navnet er dannet af det endnu i Folkesproget brugte þrjóta, ophøre, slippe op. Gaarden har opr. været den øverste i den vestligste Dal i N. Odalen og har faaet sit Navn deraf, at Bebyggelsen ophørte her. Navnet er ikke fundet ellers i Landet.»

Trauten var på 1300-tallet delt i to bruk, Nedregården og Øvregården. Begge var visstnok fullgårder på omkring 25 øyresbol.
===Roy Søftings slektssider:===

http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I4448&tree=Roy

og Flor slekt fra Tore Nygård

http://www.tore-nygaard.com/

"Frantz hadde altså antagelig vært gift tidligere når han giftet seg med Margrethe Olufsdatter Trauten.
I dette ekteskapet hadde han i så fall sønnen: Ca. 1540: Augustinus, sogneprest i Høland, død i 1604, gift med I. Ingeborg Bjørnsdatter, II. Elisabeth Hansdatter. Det er flere årsaker til at dette er sannsynlig: - Navnet «Flor» ble brukt av etterkommere til såvel Augustinus som - hans bror?- Herr Lauritz Frantzsøn. - Margrethe var antagelig meget yngre enn Frantz, hun levde enda 30 år etter hans død. - Hennes jordegods synes i sin helhet å ha gått videre til sønnen Lauritz' arvinger. - Deres datter, Lucretia, var antagelig ganske ung da hun fikk sitt uekte barn i 1594. Augustinus var i såfall rimeligvis hele 25 år eldre enn sin søster.

I det spredte og tilfeldige kildematriale fra 1500-tallet nevnes Herr Frantz Frantzsøn første gang i et diplom av 23.06.1554. «Lørdag for St. Hans» det året møtte herr Frantz Frantzsøn på lagtinget, som ble holdt på Oslo rådstue, på vegne av sin svigermor Joron Guttormsdatter i anledning av hennes odel i Trauten i Odal (DN III 1174).

Herr Frantz fikk visstnok atskillig jordegods med sin kone, bl.a. Trauten i Nord-Odal. 07.08.1567 vitnet to lagrettesmenn i Nannestad at Joron Guttormsdatter var odelsfødt til Trauten med en skyld på 30 lispund, og at hun eide 15 lispund i gården. Den andre halvparten hadde hennes farbror forbrutt ved leiermål, og eier i 1567 var en sønn til avdøde Severin Pundmager, som en føye tid hadde gått i skole, men senere gitt seg fra lærdommen og til krigshandling. I 1570 ble det satt opp et annet brev på Nannestad prestegård og Trauten. En Nils Enersen frasa seg og arvinger den odelsrett han hadde i Trauten og i Kabberud i Vinger, til «herr Frantz og hans arvinger». Herr Frantz og hustru «Maritta Olufsdatter, min (dvs. Nils Enersens) moders søsterdatter», hadde hatt stor umake og lagt ut mange penger før de fikk løst in de to gårdene. Alt i 1561 hadde herr Frantz ført to stykker, «Oluf Pedersen og Christi Pedersdotter», som vitner om grensene for Trauten. I 1557-58 og 1560-61 betalte herr Frantz og Erik Disen kongetienden for Odalen, og det vil helst si at de forpaktet den. På grunn av denne forpaktningen er herr Frantz ført opp som prest også i Odalen, men det var han ikke. Grunnen til tiendeforpaktningen må være at han eide jord i Nord-Odal og at kona hadde slekt der. Det er liten grunn til å anta at tiendeforpakteren herr Frantz var en annen enn presten i Nannestad."

Litt om ektemannens slekt:

Opprinnelse:

Det har blitt hevdet at Herr Frantz fikk tilnavnene «Jttallianner» og «Italus» etter en reise til Italia eller at han muligens kom fra Firenze. Det kan jo i så fall virke påfallende at en mann fra det katolske Italia ble luthersk prest her i landet.

Antagelig ble imidlertid herr Frantz født i Firenze på begynnelsen av 1500-tallet. Kildene der skulle kunne inneholde interessante opplysninger; der skal finnes dåpsregistre tilbake til rundt 1450, og omfattende skattelister («Catasti») tilbake til slutten av 1300-tallet. Medici-banken hadde i sin tid representanter i alle større byer i Europa, og florentinske handelsmenn fantes så langt nord som Lübeck. Det har imidlertid neppe blitt foretatt noen undersøkelser om Frantz' italienske slekt.
"

OBS:

En forbindelse til en Engelsk familie er gjenganger på MyHeritage og Geni uten at det fins et snev av kilder for forbindelsen. Det fins også oppgitt far ti Fransisco Florentius helt uten kildeangivelse, så vennligs ikke knytt disse sammen med denne.
http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=328200'''===

Imidlertid er det foretatt en gentest

som er referert i Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog bind 6.2 side 48. En person som i rein farslinje er etterkommere av Frantz Frantson er DNA-testet på Y-kromosomet til en ganske perifer gentype (på fagspråket haplogruppe T-L131) som i hovedsak er lokalisert i Italia (5-6% av alle menn har den i Italia). Denne gentypen er svært lite tilstede i Norge. Altså, ut fra dette så er mer eller mindre fantasifulle antagelser om britiske foreldre nærmest uaktuelt. Og med meget stor sannsynlighet slekter Frantz til Italia.

GEDCOM Note

Levde 1594.