Mathias Martinsen

Matias Martinsen er født 19. mai 1889 i Borge i Østfold, mens oppveksten fant sted i Fredrikstad. Da folkeskolen var unnagjort, var det i de dager ut og tjene sitt eget brød. Sin første verkstedpraksis i mekanisk fag, fikk Martinsen på Fredrikstad mek. verksted. I 1911 reiste han til Kristiania og arbeidet ved Tunes mek, verksted og var i denne jobb til 1915. I 1915 ble Martinsen ansatt ved AJS Ferrum som drev med montering av høytrykksrør for kraftstasjoner rundt om i landet, han var således med på å bygge rør for kraftstasjoner på Rjukan I og II, videre i Ålvik, Flørli, Glomfjord og Hakavik. Da rørgata for Hakavik Kraftstasjon var ferdig, syntes Martinsen at det fikk være nok med omreisingstilværelsen og tok jobb som reparatør ved Hakavik. Han ble senere ansatt som maskinist og siden som maskinmesterassistent ved samme kraftverk. Han har stått trutt på jobben helt til nå, da han går av som pensjonist. Martinsen har vært fagorganisert siden 1911 og har deltatt aktivt i år. Hans oppfatning er at grunnlaget for våre dagers fagbevegelse, ble grunnlagt i de første åra da han ble organisert. Tidene de dager var nokså harde, med streiker og uro på arbeidsplassene som slet hardt på økonomien både for den enkelte og for helheten. Båtbygging har vært Martinsens hobby nummer en ved siden av å stelle hagen. Virke til båtene hogde han selv. Stokkene skulle være lange nok slik at bordene slapp

skjøtes. Båtene han bygde var turbåter som det ble satt inn <<Fordmotorer» i. Båtene gjorde god fart og var vel i sin tid av de hurtigste på «Eikeren». Martinsen er godt likt av sine arbeidskamerater, han hadde en egen evne til å lære fra seg når nye folk skulle settes inn i kraftstasjonenes drift, og mange har Mar, tinsen å takke for sin lærdom. Martinsen har alltid hatt og har fremdeles en god helse og et godt humør, ser ut som disse to ting henger nøye sammen. Til slutt vil vi, hans arbeidskamerater, ønske ham mange lykkelige og gode leveår fortsatt og at han må ta seg en tur til Hakavik ved an1edning. Hakavik den 15. mai 1959. For arbeidskameratene,

Gravminne: [https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/dcb84306-1e41-47e9-ba5d-...]

Matias Martinsen er født 19. mai 1889 i Borge i Østfold, mens oppveksten fant sted i Fredrikstad. Da folkeskolen var unnagjort, var det i de dager ut og tjene sitt eget brød. Sin første verkstedpraksis i mekanisk fag, fikk Martinsen på Fredrikstad mek. verksted. I 1911 reiste han til Kristiania og arbeidet ved Tunes mek, verksted og var i denne jobb til 1915. I 1915 ble Martinsen ansatt ved AJS Ferrum som drev med montering av høytrykksrør for kraftstasjoner rundt om i landet, han var således med på å bygge rør for kraftstasjoner på Rjukan I og II, videre i Ålvik, Flørli, Glomfjord og Hakavik. Da rørgata for Hakavik Kraftstasjon var ferdig, syntes Martinsen at det fikk være nok med omreisingstilværelsen og tok jobb som reparatør ved Hakavik. Han ble senere ansatt som maskinist og siden som maskinmesterassistent ved samme kraftverk. Han har stått trutt på jobben helt til nå, da han går av som pensjonist. Martinsen har vært fagorganisert siden 1911 og har deltatt aktivt i år. Hans oppfatning er at grunnlaget for våre dagers fagbevegelse, ble grunnlagt i de første åra da han ble organisert. Tidene de dager var nokså harde, med streiker og uro på arbeidsplassene som slet hardt på økonomien både for den enkelte og for helheten. Båtbygging har vært Martinsens hobby nummer en ved siden av å stelle hagen. Virke til båtene hogde han selv. Stokkene skulle være lange nok slik at bordene slapp

skjøtes. Båtene han bygde var turbåter som det ble satt inn <<Fordmotorer» i. Båtene gjorde god fart og var vel i sin tid av de hurtigste på «Eikeren». Martinsen er godt likt av sine arbeidskamerater, han hadde en egen evne til å lære fra seg når nye folk skulle settes inn i kraftstasjonenes drift, og mange har Mar, tinsen å takke for sin lærdom. Martinsen har alltid hatt og har fremdeles en god helse og et godt humør, ser ut som disse to ting henger nøye sammen. Til slutt vil vi, hans arbeidskamerater, ønske ham mange lykkelige og gode leveår fortsatt og at han må ta seg en tur til Hakavik ved an1edning. Hakavik den 15. mai 1959. For arbeidskameratene,