fogd Michel Nielsen Nielsen

http://www.genealogi.no/kilder/Tollere/m-q.htm

http://www.nermo.org/slekt/d0014/g0000072.html

Michel Nilssen

• Yrke: Rik ridefogde i Lier, på Huseby vid Drammen, Norge
• Född: uppskattad till före 1610
• Död: cirka 1635 Huseby, Drammen, Buskerud, Norge
• Make till Marte Jensdotter
• Fader till Maria Michelsdotter och NN Michelsen

  ---

  
  

Fogde i Lier,Norge

Mikkel var fut i Lier og Toller i Drammen. Han måtte avstå gårdene Håkenstad og Berger på Hadeland og Plogstad i Ullensaker, samt Stokke i Røyken og Rud på Nesodden til Kong Kristian IV. Til gjendgjeld fikk han gårdene Gilhus og Huseby. Mikkel var en meget rik mann.

I 1614 og senere var denne parten på 33 lp.

Den gikk siden over til Mikkel Nilsens sønn, Åke Viker, som omkring 1644 tok gården i bruk.

(ref http://www.lier.kommune.no/liers-historie/viker.htm)

Hele gården, Huseby, 8 markebol, lå under bispestolen i 1400, og var sikkert geistlig gods fra den første kristne tida. Ved reformasjonen ble godset her som det øvrige bispegodset i Lier inndratt under kronen, og i 1538 var det høvedsmannen på Akershus, Peder Hansen, som utstedte bygselbrev. I 1561 fikk Eiler Markvardssøn brev av kongen på landskylda av Huseby, 6 ½ tn. korn, «dog så at han skal la seg bruke på vårt slott Akershus og annensteds i vår tjeneste hvor og når vår lensmann der sammesteds ham tilsier». I 1572 fikk Christen Munk, «vår embetsmann på vårt slott Aker», brev av kongen på Huseby kvitt og fritt, «dog så at han derimot skal forsørge vår stod (hopper), foler og føll for vårt slott Aker med nødtørftig for». Mikkel Nilsen på Huseby søkte i 1616 om å få makeskiftet til seg Huseby, og det underliggende Gilhus fra kronen mot å avstå Håkenstad og Berger på Hadeland og Plogstad i Ullensaker. For å få sitt ønske oppfylt måtte han også avstå Stokke i Røyken og Rud på Nesodden. Kongen fikk dermed 5 ¾ skpd., mens Mikkel Nilsen fikk igjen 4 skpd. Men i brevet nevnes det at inntektene av laksefisket og rusestedene på det godset som Mikkel Nilsen fikk, oppveide at det var mindre i skyld.

Fra seinest 1585 ble gården brukt av I) fut og toller Mikkel Nilsen, d. 1635, g. m. Marte Jensdtr. Barn: Jens, sokneprest i Modum, Nils; sokneprest i Tune, (tok navnet Thune), Christen, forvalter over Strøm, Åke (se Viker), Karen (g. m. Johan Jensen Gjedde), Marta (g. m. 1. Iver Sørensen, 2. Hans Mule, 3. Søren Nilsen Kongsberg, alle prester), Gunhild (se nedafor), Maren, og dessuten en datter, g. m. rådmann Harald Hansen, Fredrikstad. I 1585 opplyste Mikkel Nilsen at det ikke var et hus som en kunne sitte tørr i på Huseby. Dette kom av at det ikke hadde bodd noen bønder her på omkring 30 år. De som hadde hatt gården i forlening den siste tida, hadde vel bare høstet den og ført vekk foret. Mikkel Nilsen søkte nå om å få overlatt gården fri for landskylda ei tid, så skulle han bygge opp husa og forbedre og vedlikeholde gården. Videre ba han om at han når kongen ikke ville la ham ha gården fritt lenger, måtte få være den nærmeste til å bygsle den for leie og landskyld. Samtidig ba han om å få overlatt ødegården Nordby i Strøm for at han kunne hente bygningstømmer der; det fantes ikke på Huseby. Med henvisning til at Mikkel Nilsen som fut i Lier og toller i Drammen hadde mye besvær og liten lønn, ble det innvilget at han skulle beholde gården kvitt og fritt inntil videre. I 1597 kom det krav om at dette forholdet skulle opphøre. I 1602 ble likevel hans brev på Huseby stadfestet, mens han visstnok måtte gi fra seg Nordby. Som nevnt fikk Mikkel Nilsen makeskiftet til seg Huseby og Gilhus. I den forbindelse var det synfaring på Huseby 1617. Utsæden var 20 tn. blandkorn, 10 tn. havre, 1 tn. erter og 1 kvarter hampefrø. Høyavlinga var 190 lass årlig. Hva skog og fehavn angikk, fantes det bare en liten hage der det var granskog som bare kunne brukes til brensel. Det var bra med hus. Til gården hørte det fiske i «Heggsåen», «dog bare med ruser og ikke annen fiskeredskap». De kunne fiske 1-1 ½ tn. laks og ørret om året.

Mikkel Nilsen var en meget rik mann. Han eidde omkring 100 skpd. jordegods, og i 1627 oppga han at han eidde 4300 dlr. som han hadde på rente. Fra 1612 hadde han stadig 2-3 tjenere. Etter hans død satt enka med gården. Omkring 1645 ble gården overtatt av Nils Mikkelsen Thunes svigersønn II) futen Mikkel Kristensen Brasen, g. m. Ingeborg Nilsdtr. Thune. I midten av 1650-åra ble gården delt.

(ref http://www.lier.kommune.no/liers-historie/huseby.htm)