Mikkjel Torbjornson Fardal

Hans vitnet begge om hva de hadde blitt pålagt å si da budet ble levert. Bare voksne ansvarlige måtte selv komme for å bære budet og ikke overlate det til barn eller andre betroede personer. Ole Ingebrigtsen på Nornes fortalte at da budet kom over fra Fim-reite til ham, fikk han beskjed om å dra til tinget og bringe deres nød.

Klager eller kravet som ble fremsatt, ligger vel i disse ordene som Futa sa til skaffaren Ellef: "I morgen tidlig skal hver mann ta seg tid til å møte i Solvorn for å uttrykke sin nød, fordi de ikke hadde råd til å holde seg borte når offiserene på landet var til stede." Så vidt vi kan se, hadde de her startet en form for budtjeneste som skulle følge tingbudet. På turen sin rundt var det så langt mange som kom ut av huset for å støtte bøndene mot militære byrder.

Futen Christoffer Giertsen svarte alvorlig og helt uaktsomt på dette. Han omtalte saken i vendinger som at de innkalte hadde "kommet for retten og sammenlignet i en så høy hans Kongelige Majestets interesserte sak." I Norum skipreide ble Mikkel Torbiernsen Fardal sterkt mistenkt for å være hovedmannen, sammen med svogeren Erik Venjum på Hafslo.

Futen brukte sterke ordelag. Han stilte spørsmål om "usum, om Mikkel Fardal ikke skal etterleve de tidligere nevnte bestemmelser og bevis, hvorved han gjør seg skyldig i alvorlig forseelse og ikke bør ha sitt liv og sin formue til hans majestet tilgode." Dette var svært skremmende for Mikkel Fardal. Han risikerte å miste livet og at eiendommen hans skulle gå til kongens kasse. Likevel gikk det ikke så ille med ham. Noen senere på sommeren ble saken tatt opp på nytt.

De tiltalte "innrømmet ikke å ha deltatt i nevnte slagsmål." Likevel ble det ikke sendt noen ny kontingent til København fra Norane, i tillegg til "de fangene fra Tornes og de dømte personene som nå sitter fengslet." Vi finner Mikkel igjen som bonde på den store gården både i 1664 og 1666. Mikkel og hans medtiltalte kom relativt uskadd ut av de harde forhørene.

I Sogndal skipreide hadde futen tilsvarende forhør i Arval tingstue 20. juni 1663. Lensmannen Erik Flugheim hadde fått ordre om å innkalle totalt 24 mistenkte personer for å ha "medvirket i den slåsskampen med Wilhelmb." Heller ikke noen i denne gruppen ble dømt til hard straff.

En rask gjennomgang av sentrale kilder senere viser at de levde som bønder på hjemmegårdene. Forhørene i manntallet viser at bøndene brukte en ydmyk tone og endte opp med at matrikkel-saken ble utsatt. Futen ønsket å henvende seg til "velvise hr. laugmanns gode råd." Heller ikke denne høyere rettsinstansen...