Hun var født på og oppvokst på Sandåker gård på Seterstøavegen, på Seterstøa i Nes kommune, i Viken fylke, Norge.

Se gardshistorien til Sandåker gård nedenfor.

Hun bodde noen år på Store-Eie gård, Store-Eie vegen 3, på Seterstøa, i Nes kommune, i Viken fylke, Norge.

Hun fødte sin sønn Olav Ludvig der på Store-Eie gård.

Se gardshistorien til Store-Eie gård nedenfor.

Hun var gårdeier og bruker av Stensboding gård på Boding i Nes kommune i Viken fylke Norge.

Se gardshistorien til Stensboding gård nedenfor.

Hun ble døpt og konfirmert i Årnes Kirke, i Nes kommune.

Mina ble gift og begravet i Klodsboding kapell i Nes kommune. Gravminne på Klodsboding kapell: https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/c1990bef-c5fc-4f0b-bd38-... Kildereferanse: Slekt og Data Gravminnebasen, ID: c1990bef-c5fc-4f0b-bd38-88f1089ab289, minneside basert på bilder og gravminnedata for Mina Larsdtr. Eie, (27.februar 1863 - 08.juni 1912).

Grava var sletta før ordningen med fotografering av gravminner begynte.

Kilder:

• Folketellingen 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038023007191

  ---

Stensbodding gård på Boding i Nes kommune, i Viken fylke, Norge

Stensbodding ligger i det svakt stigende lendet fra jernbanen østover og innover sletta mot den låge åsen. Lendet er delt på langs (nord-sør) i grunne droger, men av ganske bratte vest-østgående droger. Jordsmonnet er mjele på slettene og leire i drogene. Garden grenser i nord mot Nyhus, i sør til Bodding skole-jord og Jernsideenga og i vest til Smedsbodding. Lengst i øst er jordene noe uregelmessige og innfiltret i hverandre, men Stensbodding har fra gammalt gått til åsen. Stensbodding var delt i to bruk i gammalnorsk tid (Nordre og Søndre Stensbodding). Begge ble forlatt i seinmiddelalderen, og garden ble drevet som underbruk under en annen gard. Stensbodding ble ryddet igjen på slutten av 1500-tallet. I 1790-åra ble den delt i to bruk og i 1740-åra i tre, men fra 1766 var det igjen to bruk på garden.

Gardsnavnet var på gammalnorsk SteinroSs-Badungar av mannsnavnet Steinrok og Badungar (se Bodding). Det er bevart i skrift fra 1390-åra (Steinrodz Bodunger, i Steinrodszbo-dungum, i Steinrodzbodonghum). Nyere skriftformer er Steens Boding (1617) og Stensboding (1666). Bygdeuttalen har fra om-kring 1500 vært Stænnsbång. Oluf Rygh bruker skrivemåten Stens-Bodding i Norske Gaardnavne, men det vanlige nå er Stensbodding, og den skriftforma blir brukt i bygdeboka.

Husmannsplasser

Det blir nevnt husmenn til garden noen få ganger på 1700-tallet, men først omkring 1800 kom det opp et varig plassbruk. Det var

RAMDALEN øst ved skogkanten. Plassen ble sjøleierbruk på slutten av 1800-tallet.

KUDALEN kom opp ved midten av 1800-tallet og ble solgt fra under navnet Voll i 1910.

MATRIKKELGARDEN STENSBODDING G.nr. — 183.

Garden var i middelalderen halvgard på om lag 15 øyres-bol, også halvgard i nyere tid med skyld 15 lsp. tunge i 1647 og seinere. Garden skattet i 1657 av 2 hester, 10 fe, 9 sauer og 1 svin. 1661: Har samcieskog til noe tjæreved og langt inne i skogen også noe sagtømmer. Tiende av 20 tn. havre og 7,5 tn. blandkorn. 1665: Skog til hustømmer og gardsnytte og noe rydningsland. Humlehage til gardsnytte. Tiende av 22,5 tn. havre, 12,5 tn. blandkorn og 1 tn. hamalkorn. 1722: Middels jord. Seterhavn. Skylda foreslått økt med 10 lsp. Garden fikk matr.nr. 166. 1739: Skog bare til husfornødenhet. 1803: Meget god gard. To brukere. Takst 900 rd. 1819: Tålelig jord, men mangler havn og skog. En husmannsplass. 1838: Ny skyld 3 dr. 2 ort 23 skill. på hvert av de to bruka. 1866: 46,5 tønneland jord av middels kvalitet på løpenr. 294, 28,5 tønneland middels kvalitet på løpenr. 295a og 12/4 tønneland middels kvalitet+ tønneland naturlig eng på løpenr. 295b. Alle ubetydelig havnegang med måtelig havn ved innmarka. Dessuten havn i en ubetydelig skog i nærheten av garden. Buskap og utsæd på hvert bruk i 1866: Stensbodding, løpenr. 295a: 2 hester, 8 fe, 4 sauer, 2 svin. Sår 1/8 tn. hveite, tn. bygg, tn. erter, i/8 tn. lin, 0,75 tn. rug, 9 tn. havre, 5 tn. poteter. Stensbodding, løpenr. 294: 3 hester, 10 fe, 4 sauer, 2 svin. Sår 1/8 tn. hveite, 1 tn. bygg, 1 tn. erter, 1/8 tn. lin, 34 tn. rug, 14 tn. havre, 7 tn. poteter. Stensbodding, løpenr. 295b: 1 hest, 2 fe, 2 sauer. Sår tn. rug, 4 tn. havre, 3 tn. poteter, 5, tn. bygg, tn. erter, 1/16 tn. lin.

EIERE
Part I: Rodeims prehende i Oslo domkirke eide i 1396 3 spann smør i «Steinrode-Bodung i Drognes sokn». Parten var i 1595 på 5 lsp. malt, og Ludvig Munch, «fordum stattholder i Norge», hadde inntektene av den, men seinere (1647) var den utlagt skolemesteren i Oslo (dvs. rektor ved katedralskolen). Med parten fulgte bygselrett over hele garden. Alt 1650 var biskop Stockfieth blitt eier av den — ved pant, seinere var det bispeenka, og så bispesønnen «som nådigst følger» 5 lsp. (så-ledes ennå 1730). De to brukerne fikk skjøte i 1837 og 1839. Part II var i 1575 5 lsp. malt som Nes prestebol eide i «Sten-rud bodinng en ødegardt er en Enng». Nes prestebol eide i 1394 ikke noe i garden, så helst går parten tilbake på 1 øyresbol i Nordgarn Stensbodding som da lå til Frøyhov prestebol. Part III var 2 øyresbol som Frøyhov kirke i 1394 eide i garden, og vi finner den igjen i 1575 med ei skyld på 4 sett-unger korn i «Bodung». I 1647 blir parten ikke nevnt. Seinere var den en del av Østre Bodding. Part IV var bondegods på 5 lsp. tunge i nyere tid, og Lars Finnholt var eier i 1647 og ennå 1699, men seinere var det brukeren.

BRUKERE

TRULS var br. av Stensbodding ødegard i 1600, PÅL i 1601-05 og kanskje noen år til,

OLE 1610—ca. 44. Garden ble seinest 1645 tatt over av

TORER TORESEN (60 år i 1664). Han hadde sønnen Mats (20 år i 1664). I 1666 ble Torer stevnt for å ha holdt bryllup for lenge etter forordningen. Samuel Trane stevnte samme året Torer for landskyld av 5 lsp. Torer døde før 15. juni 1670, for da ble enka hans stevnt for ei tønne tjære som han skulle ha levert fire år før. Etter Torers død ble garden delt i to bruk, men først var

BØRGER JOGERSEN bruker av hele garden noen år.

BRUK I

BØRGER JOGERSEN fra Strøm 1649-1715, g m Dorte Gunnersd. fra Tomter 1647-1720, var br. fra 1670-åra. Barn: Gunner (se neste), Kristen (se nedafor), Dorte 1679-99, loger 1681-99, Anne (se bruk II). Boet etter Børger ble i 1715 gjort opp med 55% rd. i formue og 38% rd. i gjeld. Husdyr: 1 hest, 6 kuer, 2 okser, 1 kvige, 5 geiter, 3 sauer, 2 griser. Bispinne Munch bygslet garden våren 1713 til eldste sønn til Børger:

GUNNER BØRGERSEN 1686-1766, g 1748 m Malene Toresd., enke fra Hammerstad. Gunner hadde visstnok før vært g m Kari Kristoffersd., d 1744, 57 år. Gunner hadde ikke barn. Boet ble i 1766 gjort opp med 44 rd. i formue og 20 rd. i gjeld. En bror brukte en del av garden ei tid:

KRISTEN BØRGERSEN 1689-1723, g 1717 m N.N. Olsd. fra Hammerstad 1695-1719, g 2. gang 1722 m Ingrid Larsd. fra Grønbakken, f 1696. Barn: Borger, f og d 1722, Dorte, f 1724. Gunner Børgersen var bruker til han døde i 1766. Da ble garden hans delt mellom de to andre brukerne.

BRUK II

LARS ERIKSEN fra Munkerud 1676-1735, g 1699 m Anne Børgersd. Stensbodding 1678-1711, bygslet halve Stensbodding i 1700 (71/2 lsp. av Melvoll prebende). Barn: Erik 1700-19, loger (Gjord), f 1704, Erland, f 1710 (se neste). Lars ble g 2. gang 1711 m Gudbjørg Andersd. fra Klodsbodding 1689-1756. Barn: Anne, f 1715, g 1743 m Anders Olsen Brandstorp (barn: Marte, f 1744) eller g m Hans Klasen Klodsbodding-eie, Marte, f 1718, g 1750 m Nils Larsen Folvell, Erik, f 1721 (se bruk III), Goro, f 1724, ugift i 1757, Gudbjørg, f 1727, g 1749 m Jon Andersen Lund, Anders, f 1730, d før 1757. Enke Gudbjørg Andersd. ble 1735 g m

ANDERS ANDERSEN fra Bodding, d 1746, 39 år. Boet etter Anne Børgersd. ble i 1711 gjort opp med 49 rd. i formue og 61/2 rd. i gjeld. Husdyr: 2 kuer, 3 sauer og 3 geiter. Lars Eriksen kjøpte i 1699 5 lsp. uten bygsel av Lars Jødal i Aurskog for 25 rd. Husdyr i 1735: 1 hest, 9 storfe, 1 kalv, 4 sauer, 3 geiter, 2 svin. Løsøretakst var 47 rd. og gjeld 25 rd. Enka etter Jacob Rasch i Kristiania gav i 1744 bygselbrev på 5 lsp. av Melvoll prebendes gods i Stensbodding til

ERLAND LARSEN 1710-73 ble 1737 g m Kari Halvorsd. fra Smedsbodding 1709-79. Barn: Anne, f og d 1737, Borger, f 1739 (se neste), Kari, f 1743, g 1766 m Ole Olsen Nordre Bodding, Anne 1751-52. Kanselliråd Hersleb bygslet i 1769 5 lsp. i garden og i 1780 21/2 lsp. til

BØRGER ERLANDSEN 1739-95, g 1765 m Mari Gudmundsd. fra Stensbodding ca. 1733-73. Barn: Anne 1765-86, Marte 1768-70. Børger ble g 2. gang 1775 m Tore Jonsd. fra Folvell 1749-88. Barn: Erland 1776-1832, husmann under garden, g 1799 m Marte Olsd., Jon, f 1779, Lars, f 1784, g 1821 m Berte Filippusd. Grue-eie (barn: Børger, f 1821), Anne 1788-1822. Børger ble g 3. gang 1789 m Åse Halsteinsd., som levde ca. 1752-1827. Barn: Kari, f 1792. Skiftet etter Børger ble holdt i 1795. Formuen var 1651:, rd. og gjelda 153 rd. Husdyr: 2 hester, 4 storfe, 11 sauer, 11 geiter, 2 svin. Enka ble i 1795 g m

LARS HANSEN fra Grue ca. 1755-1816. Barn: Børger, f 1796 (se neste). Biskop Lumholtz bygslet i 1818 2!:, lsp. i garden til

BØRGER LARSEN, f 1796, g 1825 m Marte Gunnersd. fra Klodsbodding, hette det. Barn: Åse, f 1825, g 1858 m Ole Johan Nilsen Tomta under Røtnes, til Bjørkerud under Røtnes, Berte Andrea, f og d 1827, Lars, f 1829, ble husm. i Modalen, Berte Gorine, f 1832, g 1856 m Hans Andersen Rånås-eie (barn: Bernt, f 1857), Karen Andrea, f 1835, Marthea Karoline 1838-39, Oline Marthea, f 1841, Hans Kristian, f 1844. Børger Larsen fikk kongeskjøte på eiendommen (71 lsp., derav 5 lsp. uten bygsel) 4. juni 1838 for 400 spd. Han solgte 13. august 1839 6 12/13 lsp. i garden for 728 spd. til Nils Olsen Drognes. Dagen før opprettet de kontrakt om deling av halve garden.

NILS OLSEN fra Drognes, d 1858, 67 år, ble g 2. gang 1822 m Kari Amundsd. fra Frogner i Udnes. Barn født på Stensbodding: Edvard, f 1843, d 1859, Anton, f 1846. Andre barn var Amund, d 1851, 23 år, Ole, f 1823 (se neste), Mark, f ca. 1831, g 1859 m Lars Larsen Sandaker, Anne Marie, f 1826, g 1853 m Amund Eriksen Sund.

OLE NILSEN var eier i 1863, men døde før 1865. Da satt enka hans, Gina Gulbrandsd., f ca. 1840, som eier. Barn: Nils, f 1863. I 1872 ble Ramdalen solgt fra, og garden ble delt i to bruk.

STENSBODDING g.nr. 183, br.nr. 1

Gina Gulbrandsd., enke etter Ole Nilsen, ble g 1866 m HANS OLSEN fra Ullensaker, f ca. 1830. Barn: Ole, f 1867, Anna, f 1868, Gustav, f 1870, Hans, f 1872, Josefine f 1874. Hans flyttet til Ullensaker i 1886. Han klarte seg visstnok ikke.

Auksjonsskjøte ble 1882 utstedt til KARL E. JAHR.

I 1891 var HANS MARIUS GULBRANDSEN her.

Garden ble i 1898 solgt for 9000 kroner til ALMUS EIE fra Eie, f 1854, g 1889 m Mina Larsd. 1863-1912. Barn: Olaf (se neste), Albert 1892-1956, ugift, Karl, f 1896, kjøpmann på Sørumsand, g m Ragnhild Hansen fra Sørumsand, Marie 1894-1924, g m Karl Kristiansen Lamo, Laura, f 1899, g m Sigurd Frøshaug, Lars, f 1901, bor i Oslo, g m Johanne Hesbøl, Ole, f 1903, d ung, Per, f 1906, bor i Oslo, g m Margit Hesbøl. Eldste sønn fikk skjøte i 1921 for 20 000 kroner:

OLAF EIE, f 1890, g m Sina Sten fra Ramdalen 1887-1959. Barn: Oskar, f 1918, g m Gunhild Bråten (barn: Svein Olaf, Jan Erik, Aud Grete), Helge, f 1927. Olaf Eie solgte garden i 1923 for 33 580 kroner til

SØREN UDNES fra Udnes 1882-1935, g m Mina Mørdre fra Vestre Mørdre 1882-1940. Barn: Helge Andreas, f 1929, g m Karin Bakken fra Årnes, er dyrlege på Årnes, Anders Lorentz (se neste). Garden ble forpaktet bort til Aaserud på Brutangen til en sønn til Søren Udnes tok over:

ANDERS LORENTZ UDNES, f 1930, g m Margrethe Nilsen fra Årnes (Svarverud), f 1934. Barn: Tore Andreas, f 1955, Anne Kristine, f 1958, Pål Magnus, f 1960.

Eiendommen er på 220 mål+noen bakker som brukes til beite. Det meste av jorda som brukes er slett. Det er mjele på slettene og leire i bakkene og lengst vest på eiendommen. Det drives allsidig vekselbruk med 20 kuer, 10 ungdyr, 7-8 purker og noen slaktegriser.

Skogen er 800 mål og ligger i to teiger. Den største ligger ved Østre Tresjøen, er av Folvell skog og har g.nr. 176, br.nr. 5. Eieren forpakter Husmo til kornproduksjon. Stensboddingenga, br.nr. 4, ble kjøpt til i 1934. Det er bare nye hus på garden. Hovedbygningen ble ombygd og modernisert i 1958. Driftsbygningen er ny. I tillegg til det gamle fjøset av teglstein er det husdyrrom i mur og betong i hele låvens første etasje. Overbygget med Moelv-buer og tekt med bølgeplater ble ferdig i 1962.

RAMDALEN g.nr. 183, br.nr. 2

OLE OLSEN fra Mørdre-eie, f ca. 1832, g m Karen Håkensd., f ca. 1829, kjøpte Ramdalen fra garden i 1871. Barn: Mina, f 1866. Enke Karen Håkensd. skjøtet i 1899 til

OLE ALBERT HANSEN STENSBODDING (se br.nr. 6).

BRUK III

ERIK LARSEN fra bruk II 1721-65, g m Anne Olsd., som levde ca. 1725-65, var br. fra 1745. Barn: Inger (se neste), Rønnaug, f 1746, g 1767 m Ole Gulbrandsen Nyhus, Marte, f 1749, Kari, f 1751, Eli 1753-55, Lars, f 1756, g 1785 m Kari Olsd. Grøn-bakken, g 2. gang m Kari Tjøstelsd. Bodding, Gudbjørg, f 1758, Ole, f 1760, Kristen 1762-73. Erik Larsen fikk bygselbrev på 33/4 lsp. av Melvoll prebendes gods i Stensbodding av enka etter Jacob Rasch. Både Erik og kona døde i 1765 («fra ni små, fattige barn»). Formuen var 75 rd. og gjelda hele 154 rd. Husdyr: 2 hester, 6 storfe, 4 sauer, 5 geiter, 5 svin. En svigersønn tok over (bygsel-brev 27. februar 1766):

HANS TJØSTELSEN fra Søndre Brauter 1740-68 ble 1765 g m Inger Eriksd. ca. 1745-1819. Barn: Hans, f 1766, br. av Fyri, g m Åse Gulbrandsd. Fyri, se nedafor. Enka ble i 1769 g m

AMUND GULBRANDSEN fra Stahaug ca. 1741-97. (Han bygslet i 1768 71/2 lsp. i garden av kanselliråd Hersleb.) Barn: Erik 1769-73, Gulbrand, f 1771, g 1815 m Ragnhild Amundsd. Finnholt, Erik, f 1775, g 1815 m Tore Amundsd. Svelta, Bodding-eie, Hans 1775-1822, g 1798 m Inger Gulbrandsd. Fyri, til Gulli, Anne, f 1777, Eli 1780-81, Eli, f 1781, g 1805 m Ole Amundsen Finnholt, Gudbjørg, f 1784, Lars 1788-91. Amund Gulbrandsen hadde en bror på Dystland. Bruttoformuen ved skiftet etter Hans Tjøstelsen i 1768 var 1171/2 rd. og gjelda 971/4 rd. Husdyr: 3 hester, 10 storfe, 5 sauer, 7 geiter, 4 svin. Skiftet etter Gulbrand Amundsen i 1797 ble gjort opp med 289 rd. i formue og 185% rd. i gjeld. Husdyr: 4 hester, 12 storfe, 10 sauer, 6 svin. Boet eide 21/2 lsp. i Stens-bodding, og Amund brukte garden som bygselmann. Eneste sønn til Hans Tjøstelsen bygslet garden i 1797:

HANS HANSEN 1766-1850 ble 1793 g m Ase Gulbrandsd. fra Nordre Fyri 1770-1843. Barn: Hans, f ca. 1794, g 1829 m Mari Amundsd. Auli (barn: Berte Marie, f 1829), Inger, f ca. 1796, g 1816 m Bernt Hansen Østby i Sørum, Gulbrand, f 1799, g 1830 m Berte Marie Sørensd. Fyri, Amund, f 1801, g 1828 m Åse Sørensd. Fyri (barn: Hans Sigvard, f 1829), Gorine, f 1803, g 1827 m Engebret Larsen Bodding, Syver, f 1806, g 1832 m Inger Olsd. Finnholt, g 2. gang 1855 m enke Anne Mathea Mathiasd. Finnholt, se br.nr. 4, Anne Maria 1808-11, Lars, f 1812, g 1842 m Karen Marthea Borgersd. Grøndalen, Ole, f 1815.
Hans Hansen fikk kongeskjøte på garden (7,5 lsp., derav 5 lsp. uten bygsel) 23. august 1837 for 506 spd. I 1844 solgte han 5 lsp. for 400 spd. til sønnen Lars Hansen (br.nr. 3) og 21/2 lsp. for 200 spd. til sønnen Syver Hansen (se br.nr. 4).

STENSBODDING g.nr. 183, br.nr. 3

LARS HANSEN fra Stensbodding (se foran), f 1812, g m Karen Marthea Børgersd. fra Grøndalen, f 1814, kjøpte denne delen av farsgarden i 1844. Barn: Anne Regine, f 1842. Garden ble solgt (mellom 1865 og 1875) til

KASPER ANDREASSEN, f 1854, g 1887 m Olava Johansd. Borgen fra Ullensaker, f 1861. Barn: Annie, f 1887, g m Ole Bodding på Vestre Bodding. Kasper var eier i 1891, men fikk skjøte først 1895 for 8400 kroner. Han solgte i 1914 garden (og g.nr. 162 br.nr. 2) for 20'000 kroner til

HANS FRØSHAUG fra Oslo 1846-1920, g m Anna Østby fra Oslo 1856-94. Barn: Astrid, Ragnhild, Borghild, Sigurd, Ingrid, men bare Sigurd var med til Nes. Hans Frøshaug ble g 2. gang m Marie Kristensen fra Kongsvinger 1866-1941. Barn: Ingar 1903-33, Harald, f 1916, overlege på Dikemark sykehus. Eldste sønn tok over i 1920 (skjøte i 1924) for 27 105 kroner:

SIGURD FRØSHAUG, f 1892, g m Laura Eie, f 1899. Barn: Hans (se neste), Marit, f 1929, bor i Oslo. Sønnen tok over i 1956:

HANS FRØSHAUG, f 1925, g m Borghild Studserud, f 1930. Barn: Jorunn, f 1957, Ragnhild, f 1959, Berit, f 1961, Inger Lise, f 1964.

Eiendommen er på 168 mål innmark. Den grenser til Smedsbodding i sør og til Ramdalen og Lamo i øst, jorde mot jorde. Lendet er for det meste slett, og de bakker som er, er ut-lagt til beite. Jordsmonnet er for det vesentlige mjele og litt leire mot vest i det lågeste lendet. Garden drives som veksel-bruk med 12 kuer, 8 ungdyr, 2-3 purker og noen slaktegriser. Skogen ved Korpehøgda og Langbråten er 65 mål. Bygningen ble satt opp av laftede planker i 1915. Fjøs av murstein og lekablokker og låve av bindingsverk er fra ca. 1957. Veslestua ble ombygd i 1955. Vognskur og hønsehus er også nye, men stabburet er eldre.

STENSBODDINGENGA g.nr. 183, br.nr. 4

SYVER HANSEN, f 1806, g 1832 m Inger Olsd. fra Jordet Finnholt 1809-50, kjøpte denne delen av farsgarden i 1844. Barn: Elen Andrea, f 1832, Ole, f 1835, Berte Karoline, f 1837, Hans Kristian, f 1840, Laurits, f 1842, Syvert, f 1846, Inger, f 1848, til Ramdalen. Ca. 1857 ble garden solgt til

GUNERIUS GULBRANDSEN, f ca. 1834, g m Marte Karine Andreasd., f ca. 1835. Barn: Mina Karoline, f og d 1857, Bernt Gunerius, f 1858, Mina Karoline, f 1860, Anders Emil, f 1863, Karl, f 1865. Garden ble ca. 1867 solgt til

ANDREAS ENGEBRETSEN, f 1827, g 1858 m Karen Pedersd., f ca. 1833. Barn da: Emma, f 1858, Anna, f 1859, Karoline, f 1863, Lina, f 1875, Ole Peder, f 1867, til Amerika i 1880, Karl Edon, f 1869, til Amerika i 1880, Gulbrand Albert, f 1874, Gulborg Lovise, f 1877, til Amerika i 1880. Andreas drog til Amerika med fami-lien, og

OLE KRISTIAN TRONSEN ble eier av garden. Han skjøtet den i 1886 til

KRISTIAN SYVERSEN, f 1844, g m Andrea Olsd., f 1842. Han var tømmermann. Barn: Hanna, f 1870, Mina Lovise, f 1875, d 1958. Yngste datter tok over i 1927 for 9000 kroner:

LOVISE STENSBODDING solgte eiendommen i 1935 for 9700 kroner til

MINDA UDNES, og siden har den hørt til br.nr. 1.

RAMDALEN g.nr. 183, br.nr. 5

ANDREAS ANDERSEN fra Ullensaker, f ca. 1839, g m Marte Hansd. fra Ullensaker, f ca. 1837, kjøpte stedet før 1865 (skjøte 1869). Barn: Hilda, f 1864, Kristian, f 1879. Andreas solgte eiendommen i 1919 til svigersønnen

JOHAN NORDLI, g m Hilda Andreasd. De hadde ikke barn og solgte stedet i 1938 til

IVAR H. STENSBODDING (se br.nr. 6).

RAMDALEN (HAGEN) g.nr. 183, br.nr. 6

HANS ANDERSEN, f 1847, g 1874 m Inger Syversd. fra Stens-boddingenga 1848-1912, kjøpte bruket i 1884. Barn: Karl Laurits, f 1874, Ole Albert, f 1877, Inger Randine, f 1879, Helga, f 1883, g m Grande, bor i Leksvik, Sina, f 1887, g m Olaf Eie, Karen, f 1890, g m Georg Olsson, Laura, f 1893, ugift, bor i Oslo. En sønn tok over:

ALBERT HANSEN STENSBODDING 1877-1960 var g ni Gunda Amundsen 1874-1919. Barn: Thora, f 1907, g m Hans Kristi-ansen, bor Skogly, Arne, f 1909, g m Helga Dyrendal i Udnes, Ingrid, f 1912, ugift, Ruth, f 1914, ugift, Borghild, f 1916, g m Ragnar Østli i Udnes, Ivar (se neste). Yngste sønn tok over i 1961:

IVAR STENSBODDING, f 1918, g m Maren Riiser fra Fenstad, f 1913. Eieren er kirketjener og graver. Ramdalen består i dag av br.nr. 2, 5, 6 og 14, og det følger en liten skogteig med br.nr. 2. Samlet er arealet 48 mål. En tredjedel av jorda er bakket, resten er slett mjelejord. Beset-ningen er 8 kuer og 3 kviger. Låven er fra 1920-åra, fjøs av teglstein og betong fra 1939. Bygningen ble ferdig i 1952. Veslestua stod før ved det egentlige Ramdalen og ble flyttet hit. Husa ligger der Hagen (Stens-boddinghagen) lå før.

LAMO g.nr. 183, br.nr. 10

KARL KRISTIANSEN LAMO 1884-1961, g m Marie Eie 1894-1924, kjøpte stedet fra br.nr. 1 i 1919. Barn: Magnhild, f 1917, g m Ottar Skovseth, bor på Årnes, Arvid, tok over i 1953:

ARVID LAMO, f 1919, g m Ingrid Hytjan fra Solør, f 1917. Barn: Else Marie, f 1945. Eiendommen var 40 mål delvis dyrket jord i 1919. Nå er Øvre Stensbodding på ca. 40 mål innmark og 30 mål skog kjøpt til av Johan Kristiansen. Besetningen er 8 kuer, noen ungdyr og 25 slaktegriser. Eieren driver også som snekker. Husa er bygd opp av Karl Lamo.

ØVRE STENSBODDING g.nr. 183, br.nr. 11

Marie Olsen Trasop kjøpte stedet fra br.nr. 1 i 1921. Fra 1925 har det tilhørt br.nr. 10.

STENSRUD g.nr. 183, br.nr. 8 og 9

OLE STENSRUD, g m Mina Olsd., kjøpte bruket i 1903.

Sønnen OLE STENSRUD, f 1911, tok over i 1946 etter mora. Han er g m Gudrun Torsteinsen. Barn: Helge, f 1941, Tore, f 1945, Per Ole, f 1948, Jørn, f 1950. Eiendommen er på 25 mål dyrket som blir forpaktet bort. Hovedbygningen ble satt opp i 1903 (restaurert i 1966), stab-buret i 1920 og låven i 1947. Det er gjort oldfunn på eiendom-men.

HUSMENN PER husmann døde i 1704, 66 år gl., og huskvinne Inge-borg Hansd. i 1696, 88 år gl.

Husmann OLE GULBRANDSEN døde i 1745,

60 år gl. OLE GULBRANDSEN fra Nyhus, f ca. 1747, g 1767 m Rønnaug Eriksd. fra Stensbodding 1746-1816, var husm. i 1801. Barn: Anne, f 1767, Gulbrand, Inger, f ca. 1787, Kari, f ca. 1791. Ole bodde trolig i

RAMDALEN OLE OLSEN, g m Ragnhild Olsd., bodde kanskje her da sønnen Ole ble født i 1806.

ERLAND BØRGERSEN 1776-1832 var fra Stensbodding, g 1799 m Marte Olsd., og var husm. u. garden da dattera Marte ble født i 1810.

Marte ble g m ANDERS OLSEN. Barn: Ole Edvard, f 1834, Kristian, f 1835.

ANDERS KRISTOFFERSEN, g m Berte Olsd. AV barn nevnt Ole Martin, f 1832, Kristian, f 1839, Maren, f 1839, Inger, f 1843.

HANS ANDERSEN fra Leirdalen u. Rånås, f 1826, g 1856 m Gorine Børgersd., f ca. 1832, var husm. fra 1850-åra. Barn: Bernt, f 1857, Anton, f 1859, Gina, f 1863, til Amerika i 1882, Mina, f 1865, Kristian, f 1867.

STENSRUD (KUDALEN) LARS BORGERSEN, f ca. 1832, g 1861 m Dorte Amundsd. fra Aurskog, f ca. 1846, var husm. i 1865. Barn: Dina, f ca. 1860, Bernhard, f 1863, g 1889 m Mina Amalie Lauritsd. fra Kristi-ania, Karen, f 1866, g 1888 m Johanne Andersen Stensbodding-eie, Anne 1874-79, Amund, f 1877, Anna 1880--1906. Lars var leilending i 1891. Han kalte seg Lars Borgersen Wold.

Sønnen Amund kjøpte stedet (br.nr. 9) i 1910, og det hette da VOLL. Han solgte i 1929 til

DINA LARSEN, som året etter solgte til

MATHILDE JOHANSEN. I 1935 ble Dina Larsen eier igjen, men solgte samme året til

OLE OLSEN STENSRUD.

Kilde: Nes på Romerike gardshistorie, bind 5, redaktør Birger Kirkeby. https://www.nb.no/items/45e199b3faadee287ff9d84889d24437?page=134&s...

Eie gård på Seterstøa i Nes kommune

Eie ligger på en morenerygg ved Glomma i vekslende lende med mer utpreget sandmold nærmest Glomma og grøvre morene-jord mot skogen. Jordvegen er dels planert med bulldozer i det seinere. Garden grenser i nord til Mårud i Sør-Odal langs bygdedelet, som her følger bekk. I nordvest går garden ned til Glomma. I vest er daldrog dele mot Sandåker og i sørvest mot Smedsrud og i sør mot Smedsrud. I øst støter innmarka til egen skog, som strekker seg langs bygdedelet innover til Trangsrud. Eie har trolig opprinnelig omfattet hele området fra Odals-delet sør til delebekken mellom Branderud og Funni, og den bekken ser ut til å ha hett Funda. Den har gitt navn til Fundueiå, nå Funni. Eid betegnet på gammalnorsk et sted der vannvegen ble stengt, f.eks. av en foss, så båtene måtte dras over land (eller ved kysten der vannvegen kunne forkortes sterkt ved å dra båtene over eidet). Funnifossen har her stengt vannvegen langs Glomma, og den første garden som ble ryddet her ved dette eidet, fikk naturlig navnet Eid (gammalnorsk Eid'th). Den nåværende form av navnet er dativ entall. En slik form ble brukt etter preposisjoner som i og å (= på). Fra 1393 er formen «i Eiåi» bevart. På slutten av 1400-tallet ble den siste i (i trykksvak staving) åpnet til e og å ble stum, så vi fikk uttalen Eie. (Andre bevarte, gamle skriftformer er: a Eidhi (1392), Eed (1499), Eidh (1520), Eide (1578 og 1594), Eiger, Eyer (1666) og Eier (1723). (Skrivemåten med r tilslutt oppstod ved en misforståelse.) Eie ble ryddet i eldre jernalder, og vi har nevnt det store området som da må ha ligget til garden. Alt i løpet av dette tidsrommet må Funni ha blitt skilt ut, og i vikingtida ble Sand-åker vest på Eie-eiendommen egen gard. Smedsrud sør for Eie ble ryddet fra Eie eller Funni etter vikingtida, men etter svarte-dauen ble Smedsrud lagt til Folberg. Det som da var igjen av Eie, ble i gammalnorsk tid (tidsrommet ca. 1050 -1350) delt i Eid og en gard som ble kalt Helgeid, der første ledd helst er mannsnavnet Helgi eller kvinnenavnet Helga. Av gamle skrift-former kan vi nevne a Helghæidhu! (1392), i HeIgheeid (1392), a Helgheide (1392), Helgheid (1393), Helged (1499) og Hellig Eigre (1595). Navnet forekommer ikke etter 1595, men garden eksisterte fortsatt. Navnet har kommet med i kapitelsjordeboka fra 1595 fordi den i det vesentlige er avskrift av eldre jorde-bøker. Helgeid ser nemlig ut til å ha gått av bruk i løpet av 1500-tallet, og begge gardene ble fra da kalt Eie. De svarer til de seinere Store-Eie (= Helgeid) og Vesle-Eie (= Eid). Kongs-jordeboka fra 1577 kaller begge Eide. I matrikkelen er tillegget «lille» og «store» satt til etter gardsnavnet. Her blir imidlertid tillegget satt til først, i samsvar med naturlig språkbruk og eld-gamle tradisjoner på norsk. Store-Eie (Helgeid) var fullgard med skyld 35 lsp. tunge til 1838 og var i hevd i nedgangstida etter svartedauen og har alltid vært udelt. Vesle-Eie (Eid) var også fullgard fra gammalt, men hadde noe mindre skyld, 301/2 lsp. tunge. Heller ikke denne garden lå nede etter svartedauen. På 1600-tallet var det av og til to brukere, og 1701-37 var det to bruk på garden. Fra 1764 og utover var det dels to eiere og to brukere, men i 1801 ble hele garden brukt av Amund Kristoffersen. Garden skiftet stadig eiere, og fra 1811 ser det ikke ut til at det var brukere på garden før i 1860-åra. Den fikk derfor ikke eget matrikkelnummer (seinere gardsnr.) ved matrikuleringa 1819: 38, men det ble felles for Store-Eie og Vesle-Eie. Etter svartedauen ble Bratsrud (se husmannsplasser) lagt til Store-Eie som underbruk. Det ser også ut til at Vesle-Eie fikk en nedlagt gard som underbruk etter svartedauen. Den må ha ligget nord på eiendommen. På jordet ca. 80 m nord for husa på Vesle-Eie ligger en liten haug (Pålhaugen) som kanskje er gravhaug. Den er noe uregelmessig rund, ca. 8 m i tverrmål og omkring 0,80 m høy. Rundt om haugen vokser aspetrær. Den er noe avflatet og utrotet, og det er ved et raskt overblikk vanskelig å avgjøre sikkert om det dreier seg om en gravhaug. Nederst i jordet, en 140-150 m nordvest for husa på Store-Eie, på et sted kalt Skrabben, ligger en ødelagt rundhaug. Den har etter alt å dømme hatt et tverrmål på nærmere 7 m. Høyden er nå noe over 1 m, men opprinnelig må den ha vært noe høyere. Det er gravd inn i haugen fra tre sider, slik at bare midtpartiet står igjen. Presten Sandaker gravde i haugen like før 1900, men fant ikke noe. Ifølge tradisjon på garden skal dette være grav-haug, og det er ingen tvil om at det er rett. En 70 m rett øst for denne haugen ligger en avflatet haug med ei lita hytte på toppen. Ved foten av haugen er det gravd inn en gammal kjeller. Haugen er kastet opp av mennesker, men det er en mulighet for at haugen ble bygd da kjelleren ble gravd. På den annen side var det ganske vanlig å legge kjellere i gamle gravhauger.

Eieseter
Eie hadde visstnok i hundreåra etter svartedauen seter ved Mangen. Amund Vesle-Eie sa i 1685 at Mangen (ved Mangen kapell), som nettopp var «satt for leie og landskyld», tidligere var seter til Sandåker og Eie, men Østen Sandåker overgav garden og slo seg ned i Mangen. Da det kom nye folk på Sandåker og Eie som ville bruke den gamle setra Mangen, gikk Østen til myndighetene og bød landskyld, enten 12 rd. eller 1 pd. tørrfisk om året, og dermed fikk han Mangen i bruk. Amund Eie måtte leie seter hvor han kunne og var i Hennisetra 2-3 år, i Folbergsetra 2 år og i Funnisetra 15-16 år. Da det ble for lite havn, kunne han ikke lenger bruke disse setrene. Det var da han ryddet en bråte som presten tok fra ham (se brukere). Amund gikk til futen og fikk bygselseddel på dette stedet til seter våren 1672. Amund påstod i 1685 at «denne skog og dette sted er almenning». Da stevnte eierne av Folberg og Henni brukeren av Eie og påstod at han ulovlig hadde seter i seterskogen deres. Nils Tollefsen på Åserud vitnet at «på Hannibalfeidens tid» (omkring 1645) hadde Søren Henni en rugbråte der setervangen er, og brukerne på Henni og Folberg hogg og havnet der «uten at noen gjorde dem innpass». Andre vitnet det samme. Saksøkerne fikk medhold, og Eie hadde ikke rett til å ha seter på stedet. Store-Eie setret på Eiesetra i seterskogen inne mot Bjørknessjøen. Da seterskogen ble solgt i 1754, beholdt selgeren rett til seterhavn for seg, kone og barn «for en billig pris».

Det var også ei Eie-seter ved Missunstad østligst i heimskogen, men ingen som lever nå, har hørt om seterdrift fra Eie på noen av setrene. I 1779 (Jacob Juul) var det utskifting av sameia mellom Store-Eie, Vesle-Eie og Sandåker. Delet for Store-Eie gikk fra gjerdet opp til Skarberget, i øst til ei røys i Storlihøgda og videre til Sandåkers seterveg og langs den til setervollen. Store-Eie skulle ha det som lå på sørsida av delet. Delet for Sandåkers part gikk fra setervegen ved plassen Bakken i øst til Storelgmosen ved seter-delet. Det som lå mellom det delet og det førstnevnte, skulle tilhøre Sandåker. Plassen Grønhaugen fulgte med. Det som lå nord for det sistnevnte delet, skulle tilhøre Vesle-Eie. Havna skulle fortsatt være felles. Plassen Pållia lå i skogen til Vesle-Eie. Skogen med plassen Haugen ble skyldsatt til 10 lsp. og skogen med plassen Pållia 12 lsp. I 1802 ble skogen til Sandåker delt mellom de tre brukerne. Delet tok til ved utgarden til Store-Eie, gikk opp til Korsbekken ved Eiehøgda og en stor stein ved Kvernmyra, like til Almåsdalen til Nilsstuvegen. Av dette beholdt Amund Olsen den søndre delen. Det andre delet begynte ved utgarden til Store-Eie ved Lautjordet (Lauta) og gikk opp til Kvernmyra, Almåsdalen, Nilsstuvegen. Hans Eriksen beholdt den mellomste delen og Lars Larsen den nordre.

Husmannsplasser

BRATSRUD blir nevnt første gang som plass i 1707, men husmennene til Eie i 1690-åra bodde helst også i denne plassen. Navnet blir uttalt Bra'sru, og skrivemåten har derfor vært Brasrud eller Braserud. En t i slik stilling faller nemlig bort i bygdeuttalen. I gammalnorsk tid var det en liten gard her, og «Bratzrud» ved Helgeid blir nevnt i 1396, men garden var helst alt da lagt til Helgeid (dvs. Store-Eie). Biskop Eystein gav så mye i Bratsrud som biskop Helge (biskop 1304-22) eide i garden, til korsbrødrenes kommun, som innen 1396 også hadde ervervet 2 øyresbol som Klemetskirken før eide. Navnet har trolig som første ledd det gamle mannsnavnet Brattr. 'rud' betydde 'rydning' på norrønt. Plassen Bratsrud ble nedlagt som husmannsplass før 1900. Den ligger øverst i ei stripe med dyrkingsjord som strekker seg langs bekken sør på eiendommen og et stykke sørøstover opp i skogen. I dette området kom det opp et par plasser til på 1700-tallet,

EIEHAUGEN nordøst for Bratsrud og en annen plass nedafor (nord for) Bratsrud. De tre plassene grenset til hverandre og hørte alle til Store-Eie. Før svartedauen må jorda her ha hørt til garden Bratsrud. Bygningen i plassen Bratsrud ble flyttet til Arnold Hesbøl på Vennevål. Eiehaugen hørte til Vesle-Eie. Den siste husmannen sluttet før noen husker nå.

HAGEN Den tredje plassen i området var HAGEN. Den siste husmannen hette Nils og var «like sprek til han var 90», fortelles det. Husa er borte både i Eiehaugen og Hagen, og jorda er lagt til innmarka på Store-Eie.

Garden hadde også to andre plasser, FLAEN og EIEENGA. Flaen lå ved Smedsrud skole, og den siste husmannen var Nils Flaen. Eieenga lå sørvest for Flaen.

MATRIKKELGARDEN EIE G.nr. — 142.

Eie utgjorde i gammalnorsk tid to garder, kalt Eid og Helgeid.

I) Eid var da fullgard på en 24 øyresbol, men halv-gard (= dvs halv skatt) 1577 og seinere. Skylda var fra 1500-tallet til 1838 1 skp. malt eller tunge og 11/2 bpd. smør. Kvegskatt 1657 av 2 hester, 10 fe, 6 sauer og 4 geiter. 1661: Skog til smått sagtømmer og bråteland noe langt fra garden. Før 2 hester, 5 kuer, 3 ungdyr, 8 sauer. Sår 5 tn. havre og 1 tn. blandkorn. Tiende av 121/2 tn. havre, 10 tn. blandkorn og 20 settunger rug. 1665: God skog til all husfornødenhet, sagtømmer og rydningsland. Humlehage. Ei lita bekkekvern. Før 2 hester, 8 kuer, 4 ungdyr, 4 sauer, 7 geiter. Sår 4% tn. havre og 11/2 tn. blandkorn. Tiende av 20 tn. havre, 121/2 tn. blandkorn og 11/4 tn. hamalkorn. Skylda foreslått omgjort til 25 lsp. blandingsmalt. 1722: Skog til husbehov. Svakt jordland. Før 3 hester, 14 krøtter, 8 sauer, 8 geiter. Sår 7 tn. havre og 2 tn. blandkorn. Skylda foreslått avtatt 5 lsp. Garden fikk matr.nr. 155 (2 opps.). 1803: Dårlig åker og eng. Har skog. Kornet utsatt for frost om høsten. Før 2 hester og 8 fe. Skylda på 1 skp. tunge og 11/2 bpd. smør = 1 skp. 10% lsp. tunge. Pris pr. skp. 750 rd. Garden delt i tre like skyldparter mellom a) assessor Mathiesen, b) Aslak Pedersen og c) Ham Sørensen. 1819: Måtelig (dvs. middels) jord. Tilstrekkelig skog og havn. Har vært brukt til høyland av b) Hans Gulbrandsen og c) Hans Bredesen. Sår 3 tn. korn. Før 1 hest og 4 fe. Prop.tall 8. a) 1014 lsp. skyld (skog) som assessor Mathiesen eier, forenes med hans del av Eie, matr.nr. 81.

II) Helgeid (= Store-Eie gård) var i gammalnorsk tid fullgard (= dvs full skatt) på en 28 øyresbol, fullgard også 1577 og seinere. Skyldte i 1595 30 lsp. malt, seinere 35 lsp. (= 13/4 skp.) tunge. Kvegskatt 1657 av 3 hester, 10 fe, 4 sauer og 2 geiter.

1661: Skog til ved og gjerdefang. Før 2 hester, 6 kuer, 2 ungdyr og 4 sauer. Sår 6 tn. havre og 1 tn. blandkorn. Tiende av 20 og 10 tn. 1665: Skog til tyrived, gards-nytte og noe rydningsland. To humlehager. Før 3 hester, 8 kuer, 5 ungdyr, 4 sauer og 4 geiter. Sår 8 tn. havre og 1 tn. blandkorn. Tiende av 35 tn. havre, 5 tn. blandkorn og 10 settunger hamalkorn. Skylda foreslås avtatt 5 lsp.

1722: Skog til husbehov og en del sagtømmer. Av skogen kan det årlig utvirkes 5-6 tylfter tømmer. Svakt jordland. Sår 11 tn. havre og 21/2 tn. blandkorn. Avler 40 sommerlass høy. Før 3 hester, 14 krøtter, 10 sauer og 12 geiter. 2 husmenn sår % tn. korn. Garden takseres for 30 lsp. og skogen for 5 lsp. Garden fikk matr.nr. 81.

1803: Dårlig og ufruktbar jord. Før 2 hester og 8 fe. Pris pr. skp. 750 rd. Garden delt etter skylda: a) Assessor Mathiesen 12 lsp., b) Ole Larsen 11 lsp. og c) Lars Pedersen 111/2 lsp.

1819: Måtelig jord, tilstrekkelig havn og skog. 1 oppsitter. Sår 3 tn. korn. Før 1 hest og 4 fe. En husmannsplass. 111/2 lsp. av garden inn-dratt under Heberg, matr.nr. 82, og 12 lsp. slått sammen med 101/4 lsp. av Eie, matr.nr. 155. Seterstøa er en frasolgt plass, tidligere umatrikulert og uskyldsatt. Sår 2 tn. korn og før 2 fe. Eiebakken likeså. Sår 2 tn. korn og før 3 fe. Har tilstrekkelig havn og skog. Eie skog er solgt fra matr.nr. 81 og 155 (samlet skyld 1 skp. 2 lsp.) til assessor Mathiesen. Prop.tall 18. I denne skogen 4 plasser med i alt 4 tn. i utsæd og 6 fe på båsen.

1838: Matr.nr. 81 og 155 slått sammen og gitt nytt matr.nr. 138. De ymse bruka fikk løpenr. 209-215: • Seterstøa løpenr. 209 (seinere br.nr. 1), eier Søren Sørensen. • Eiebakken 210, Peder Eriksen. • Store Eie 211, Iver Olsen. • 212, Anders Skøyen. • Vesle-Eie 213 og • 214, Gulbrand H. Maarud. • Eie skog 215, general-krigskommissær Mathiesen.

1866: • Seterstøa 6 tønneland jord, Eiebakken 7% tønneland, • Store-Eie 55 tønneland jord, alt middels kvalitet. Alle rett i den frasolgte skogen til gjerdefang, ved, havn og øvrige husfornødenheter. • Vesle-Eie 31 tønne-land jord av middels beskaffenhet og 9 tønneland av dårlig beskaffenhet. Av skogen kan selges 11 tylfter om året. • Munkelien 3 tønneland jord av dårlig beskaffenhet. Buskap og utsæd på hvert bruk

1866: • Seterstoa : 2 kuer, 1 sau. Sår Y4 tn. bygg, 3 tn. poteter og 3% tn. havre. • Eiebakken : 2 kuer, 2 sauer. Sår 3/8 tn. bygg, 3 tn. poteter, 3'/ tn. havre. • Store-Eie : 3 hester, 12 kuer, 10 sauer, 2 svin. Sår 1/8 tn. hvete, 1% tn. bygg, % tn. erter, V. tn. lin, 5/4 tn. rug, 17 tn. havre, 8 tn. poteter. • Vesle-Eie : 4 sauer, 1 gris. Sår % tn. rug, 10 tn. havre, 1 tn. bygg, 5 tn. poteter.

EIERE AV STORE-EIE Biskop Eystein i Oslo gav i 1390-åra 20 øyresbol i Helgeid til korsbrødrenes commun (felles bordhold) til årtidehold. I 1595 blir parten nevnt i kapitelsjordeboka og var da på 30 lsp. malt. Borgermesteren i Odense i Danmark hadde den i forlening av kongen, og andre hadde inntektene av parten seinere. Kongen hadde konfiskert den ved reformasjonen og solgte den kort etter 1660 til borgermester Anders Madtzøn. Seinere var arvingene eiere, og Mathias de Tonsberg skjøtet 4. mars 1704 bygselparten til Auels Ingelsen, som tok garden i bruk. Biskop Eystein gav også en part i Bratsrud ved Helgeid til korsbrødrenes commun i Oslo. Den var så stor som den parten Helge Langtå åtte i Bratsrud. (Helge var altså eier av en del i Bratsrud før han i 1304 ble biskop i Oslo.) Biskop Eystein gav dessuten korsbrødrene 2 øyresbol i Bratsrud, en part som Klemetskirken i Oslo hadde eid før. Bratsrud ble nedlagt etter svarte-dauen, og skylda gikk visstnok inn i gardsskylda til Store-Eie. I 1394 eide Ullern prestebol i Sør-Odal en liten part på 1/3 øyresbol i Helgeid. Parten ble seinere «glømt».

EIERE AV VESLE-EIE Bygselparten i Vesle-Eie hørte til det jordegodset som kongen etter reformasjonen gav Oslo hospital inntektene av. Det er uvisst hvilken kirkelig institusjon som var eier i katolsk tid. Parten var på 1600-tallet og seinere på 10 lsp. tunge og 1% bpd. smør ( = 20% lsp. tunge). Hospitalsgodset ble solgt i 1737, og den nye eieren tok over garden. Det var Søren Farup. Stange kirke på Hedmark eide en part i garden som på 1500-tallet og seinere var på 10 lsp. malt eller tunge. Den fulgte garden som løs landskyld. 1/8 øyresbol som Henni prestebol i 1393 eide i Eid, hører vi ikke mer til seinere.

BRUKERE AV STORE-EIE SVEIN på Helgeid ble 12. oktober 1392 etter lagmannens dom og Reidulv Jonssons heimstevne dømt til å være heime ei bestemt tid for å betale Reidulv. Han klagde over at Svein ikke hadde betalt landskyld for Helgeid, som presten Helge på Nes (= dagens Nes kirkeruiner) åtte. Svein mente han hadde heimel for at det testamentet Helge hadde satt opp, var dømt ugyldig. Lagmannen dømte at Svein skulle skaffe vitner på at det var slik eller legge fram brev om det. To bymenn kunngjorde 8. april 1394 at de var i Maria-kirken i Oslo og så at presten Asti Gunnarsson fikk av Jon Holta-son all den rett han hadde til hele Helgeid på vegne av Herleik Eriksson.

KLEMMET JOVERSEN på Helgeid var med mot Lasse Skjold i 1497 (i krig) og gav bot i 1499.

GUTTORM var enten her eller på den andre garden i 1514 og GUNNER eller HANS i 1557.

HANS blir nevnt 1593-94,

TROND 1600-01 og KNUT 1604-05.

TROND var br. seinest 1610— ca. 1639.

En GJERT blir nevnt 1624.

Ny ble SYV., br. til ca. 1653. Da ble garden delt mellom en sønn og visstnok en svigersønn i en part på 3/7 og en på 4/7:

JAKOB SYVERSEN br. til ca. 1680, var f på Spetalen i Vinger ca. 1621. Var i 1682 i huse på Arnestad. Av barn nevnt Syver (5 år i 1664), g m enke Siri Trondsd. og br. av Leir, g 2. gang m Tore Kristoffersd. Bollerud, Erik, f ca. 1662. Jakob eide i 1668 en part i Nordre Ile. Han hadde ca. 1654-76 en medbr. i

ERIK BJØRNSEN (43 år i 1664). Av barn nevnt Sover (3 år i 1664). Jakob brukte garden aleine noen få år før 1680. Den ble så tatt over av

HOVOL (HALVOR ?) OLSEN 1627-97, var enkemann uten barn da han døde. Hovol er nevnt som bruker 1696. Året etter var det (ifølge skattelistene) fostersønnen

HANS GUNNERSEN fra Fyri ca. 1668-1708, g 1695 m Tore Eriksd. fra Auli ca. 1672-1730. Barn: Allis 1698-1702, Gulbrand, f 1700, g 1731 m Ragnhild Amundsd., Åse, f 1703, g m Kristoffer Gulbrandsen Yn, Gunner, f og d 1705, Erik 1706-24. Alt våren 1694 fikk Hans gavebrev av fosterfaren på å få ta over garden i stedet for å få en fostersønns rett. I januar 1699 gav eieren imidlertid bygselbrev til

OLE OLSEN og HARALD ASLAKSEN. Harald fikk barna Ole (i 1701) og Kari (i 1703) her, men ble så husmann på Myrer under Skarning. Dattera Mari (f 1707) ble g m Anders Olsen Skarning. Harald Aslaksen Hammerstad (1668-1735) var g m Marit Olsd. Eie (1667-1719), og hun var trolig datter til Ole Olsen. Harald og Marit kom til Skarning. En Gulbrand Olsen Eie ble 1712 g m Mari Børgersd Folberg.

NILS PERSEN fikk bygselbrev på en halvpart våren 1702. Barn: Malene, d 1702, 2 år, Halvor, f 1704, g 1731 m Lisbet Olsd. Brustad, ble br. av Nedre Strøm. Garden ble tatt over av den nye eieren, som hadde fått skjøte av stiftsbefalingsmann Mathias de Tonsberg 4. mars 1704:

ADELS INGELSEN veit vi ikke hvor var fra, og det er også ukjent hvem han var gift med. Barn født her: Per, f 1706. Aucls skjøtet garden 11. januar 1708 for 180 rd. til

GULBRAND ARNESEN fra Ile 1643-1733, g 1681 m Inger Olsd. fra Fenstad (15) 1665-1734. Barn: Ole (se neste), Arne, g 1721 m Rønnaug Olsd., enke på Skøyen, Guttorm, g 1731 m Marte Amundsd., enke på Store Heberg, Gudmund, g 1733 m Rønnaug Kristoffersd. Rolstad, Mali, g 1721 m Syver Andersen Fossum (fra Funni), Marte, g 1726 m Anders Gulbrandsen Ytre Fossen. Gulbrand Arnesen lånte i 1708 100 rd. av Mogens Lauritsen mot pant i garden. Sønnen løste ut medarvingene i 1734 for 220 rd.

OLE GULBRANDSEN 1684-1752, g 1726 m Dorte Gulbrandsd. fra Ytre Fossen, f 1707. Barn: Anders, var på Sandåker i 1754, men tok så over garden her, Mari, f 1729, Inger, f 1732, Anne 1734— før 1742, Marte, f 1737, g m Ole Kristoffersen Oppsal, Gulbrand, f 1740, Anne, f 1742, Eli, f 1745, Amund, f 1748, Ole, f 1751. Ole Gulbrandsen hadde søskenbarn på Sundby. Enka skjøtet garden i 1754 til eldste sønn.

ANDERS OLSEN 1726-92, g m Lisbet Eriksd. ca. 1729-1801. Barn: Anne, f 1751, Erik (se Eiebakken), Lisbet, f 1756, g m Lars Larsen i Drakonrud, Ole, f 1759, husm. i Bjørndalen under Hjellum, Inger, f 1761, g m Nils Olsen, Mari, f 1765, tjente på Vestgarden i 1801, Dorte og Eli, f 1767 (Eli d 1768), Søren, f 1770, ble husm. på Holter-eie. Anders Olsen solgte fra skogen straks etter at han hadde kjøpt garden. I 1756 lånte han 80 rd. av Søren Pålsen Berg og i 1765 220 rd. av Embret Vøyen. Det sistnevnte lånet ble i 1768 økt til 350 rd. Anders klarte seg ikke. Han slo seg ned i plassen Eiebakken, og pantehaveren tok over garden:

EMBRET GULBRANDSEN VØYEN fikk auksjonsskjøte i 1775 for 720 rd. Han skjøtet året etter for 750 rd. til kaptein HERMAN FREDERIK POHLMAN, som gav obligasjon på hele kjøpesummen til selgeren. Kapteinen skjøtet garden i 1778 for 800 rd. til justis-råd og zahlkasserer

JACOB JUELL. Han holdt igjen heimskogen ved skyldsetting 2. august 1779 og solgte garden 16. november 1779 for 398 rd. til

PER ASLAKSEN SKØYEN i Sør-Odal. Han skjøtet fire uker seinere for 450 rd. til

MATS OLSEN EIE, g m Maria Olsd. Barn: Ole 1782-85, Jens, f 1784, Rebekka, f 1787. Mats solgte halve garden i 1786 for 225 rd. og resten for 320 rd. to år etter til

ANDERS PERSEN fra Skøyen i Sør-Odal. Han solgte i 1790 halve garden for 300 rd. til

OLE LARSEN fra Hærnes i Sør-Odal. Kjøperen (!) forbeholdt seg plassene Bratsrud og Eieflaen. Den andre halvparten bygslet Anders i 1791 på 3 år til

LARS PERSEN, som vi ikke hører mer til. Halve garden ble så brukt av

OLE LARSEN fra Hærnes i Sør-Odal. Han var gift med Eli Hansd. Barn: Lars 1791-1812, Katrine, f 1795, tjente på Vormnes i 1835, g 1837 m Iver Olsen Skreksrud, Hans 1798-1811, Ole (se neste), Anders 1807— før 1835. Ole og kona gav opp boet høsten 1835. Eiendommen ble taksert til 450 spd. Inntekt i alt 635 spd., utgift 402 spd. Eneste gjenlevende sønn tok over garden.

OLE OLSEN, f 1802, g m Tore Andrea Olsd. fra Husmo. Garden ble utlagt datter til Ole Larsen:

IVER OLSEN fra Skreksrud, g 1837 m Katrine Olsd. Eie, f 1795, solgte garden i 1845 for 1200 spd. til

LARS ANDERSEN fra Nordgarn Sandåker (se der). Han skjøtet garden i 1852 til en sønn:

OLE LARSEN 1825-1900, g m Anne Maria Andersd. Schøyen fra Heberg 1830-1900.

Ole Larsen flytter til Store-Eie gård i 1860, 8 år etter at han overtok eierskapet til garden. Det hadde da ikke bodd noen på gården siden 1811, altså på 49 år! Og bygningene var trolig i meget dårlig forfatning. Det er mulig at Ole bygde nye bygninger i 8 år, før han flyttet til Store-Eie gård.

Det var tømmerfasade på Store-Eie gård da Osvald Eie var barn. Det var noen karer fra Sæter-gårdene på Disenå som panelte hovedbygningen og Veslebygningen, og la nytt tak, på ca 1920-tallet, etter mottak av pengearven etter kjøpmann Peder Schøyen (han døde i 1913) i Christiania, på 80 000 kr.

Barn: Lars Almus 1855-1933, g 1889 m Mina Larsd. fra Sandåker 1862-1912 (sønnen Olav Ludvig f her 1890), Oline 1860-1903, ugift, Karl 1862-63, Karen 1865-1904, g 1891 m Anton Larsen Sandaker, Karl (se neste), Peder, f 1871, g 1896 m Helga Josefine Berntsen Foss-eie, f 1876, var landhandler. Ole Larsen fikk i 1855 skjøte på br.nr. 4 (løpenr. 212) av enka etter Anders Schøyen, Kari Nilsd. Br.nr. 3 (løpenr. 211) og 4 har siden utgjort ett bruk. Ole Olsen gav skjøte for 6000 kroner i 1900 til en sønn.

KARL OLSEN EIE (1868-1947), g m Hanna johansd. Halvorsen fra Sandåker, f 1879. Barn: Magda, f 1899, lærerinne, Olga, f 1901, d 1959, g m Andreas Maastad på Årnes, Osvald, f 1902, g m Mary Klevenberg, bor Rånåsfoss, Bergliot, f 1904, g m Olaf Brendvik i Oslo, Karla, f 1906, g m Sigurd H. Unneberg i Oslo, Johan, f 1908, g m Solveig Aulie på N. Auli, Hedvig, f 1910, d 1944, g m Even Fauske på V. Toten, Ole (se neste), Ruth, f 1916, d 1927, Håkon, f 1918, g m Solveig Barslett, bor Jessheim, Eiler, f 1921, g m Kari Østmoen, bor Lørenskog. Tre av søskena fikk skjøte i 1947.

Det var OLE, HÅKON og EILER EIE, som tok over 1. januar 1948. Samme tid tok eldste bror,

OSVALD EIE, over halvparten av garden, som fikk br.nr. 21. Det er den søndre delen. Hele garden brukes likevel under ett av OLE EIE, f 7. september 1913. Dyrket innmark er 272 mål, udyrket 112 mål. I dag drives ensidig kornavl. Besetningen ble solgt i 1956.

60 mål skog ved Eievarden hører til garden. Den er fraskilt Store-Eie skog (ca. 2000 mål) i 1954 som avløsning for hogstrett. Innmarka til Store-Eie grenser i nordøst til Vesle-Eie i nesten rett linje, delvis naturlig avgrenset av Sauebekken fra Opptjernet, ellers gjerde langs en liten bergrygg. I sør og vest og nordvest støter garden dels mot Smedsrud, dels mot Sandåker. Jordvegen er oppdelt av droger og bergrabber. Lendet er dels flatt, dels kupert. Jordsmonnet varierer, sand, mjele, mojord, minst leire. Lengst vest er det morenejord, og der er det et nedlagt grus-tak. Jordenavn : Monsehaugen (etter Mons Eieenga), Pål-haugen, Bjønnlia og Juven (høgdedrag med helling til begge sider). Husa stod tidligere på Gamlegardsjordet. Der er en urørt gravhaug. En gammal tømmerlåve ble revet i 1963. Den hadde før stått på Gamlegardsjordet og var trolig fra 1700-tallet. Bygningen er av tømmer og i to fulle etasjer. Låve av reisverk ble bygd i 1941. Veslebygningen er fra 1916 og fjøset fra 1928. Stabburet er flyttet fra Gamlegardsjordet og ble ombygd ca. 1880. Kjona stod ved vegen opp til Vesle-Eie og ble revet i 1893. Kvern har det kanskje vært ved Kvennhusbrua øst på Vesle-Eies grunn.

STORE-EIE HEIMSKOG Justisråd JAcoB JUELL holdt igjen denne skogen (skyld 12 lsp.) da han solgte garden i 1779. Den gode Juell var zahlkasserer, men dreiv også private forretninger og spekulasjoner. Han ble avsatt fra embetet på grunn av kassemangel, og eiendommene ham ble beslaglagt, bl.a. «plassen Pållien med tilliggender» (skyld 12 lsp.).

Generalmajor HERMAN VON KROGH fikk auksjonsskjøte i 1785 for 210 rd. Arvingene ham skjøtet i 1803 til assessor

HAAKEN MATHIESEN. I 1839 gav Mathiesen skjøte på denne skogen (skyld 12 lsp.) og på Vesle-Eie skog (skyld 10 lsp.) for 2700 spd. til

GULBRAND HANSEN MAARUD på Mårud i Sør-Odal. Seinere har skogen hørt til eierne av Vesle-Eie.

STORE-EIE SETERSKOG Anders Olsen solgte skogen fra garden høsten 1754 til

OLE GULBRANDSEN NORDRE BERGER Og PER HANSEN ROSHOLM i Aurskog. De gav selgeren, kone og barn seterhavn i skogen «for en billig pris».

Prokurator ANDREAS HOGSTAD fra Aurskog skjøtet i 1771 halve Eie seterskog og en eiendom i Vinger for 900 rd. til

KRISTOFFER HARETON i Aurskog. Enka ham gav skjøte i 1772 for 200 rd. til

JENS LOKSHAUG i Aurskog. Per Hansen Røs-holm skjøtet i 1806 skogen ved Flasjøen for 570 rd. til

EMBRET ØYSET fra Vinger. Året før hadde han fått auksjons-skjøte på den andre delen av skogen for 262 rd. I 1807 skjøtet så Embret skogen for 4000 rd. til

KRISTEN ANDERSEN (se Runni nr. 100). 5. november 1820 ble auksjonsskjøte på Eie seterskog m.m. utstedt til

baron CHRISTIAN WEDEL JARLSBERG. Seterskogen har seinere hørt til det nåværende gardsnr. 159 (se der).

BRUKERE AV VESLE-EIE LARS JENSSON er nevnt 1497-99. GUTTORM gav gjengjerd i 1514, men var kanskje bruker på den andre Eie-garden (Helg-eid).

GUNNER eller HANS var her i 1557, og

HANS hette brukeren i 1593-94.

KNUT blir nevnt 1600-05.

NILS var br. seinest 1610— ca. 43. Av barn nevnt Eli, gift til Fjuk. Berte, nevnt 1645, var trolig enka. Hun var kanskje den Berte som døde på Eie i 1691, 76 år. Bruker fra ca. 1646 var

AMUND TRONDSEN (46 år i 1664). Av barn nevnt Kari (gift til Finnholt) og ei datter til. En svigersønn brukte halve garden:

GULBRAND OLSEN (30 år i 1664) var br. til ca. 1678. Av barn nevnt Gulbrand, g m Mari Toresd. og br. av Husmo. Gulbrand Olsen ble i 1669 saksøkt for sagtømmer som var hogd i sameie-skogen med Sandåker. Svigerfaren hadde lovt herr Samuel tømmeret, men Gulbrand ville ikke holde den avtalen, dvs. han hadde solgt det til Claus Worm før herr Samuel kom med kravet, og da var det for seint å gjøre om salget. Gulbrand kjente ikke til avtalen som presten påberopte seg. Presten skulle legge fram bevis for avtalen på neste ting, men vi hører ikke noe om at han gjorde det. I 1671 var det Amund Eies tur til å bli stevnt. Futen mente han hadde hatt ulovlig bruk i almenningen. Amund svarte at han hadde sådd ei halv tønne rug. Avlinga var høstet for noen tid siden i almenningen, men da han kom og skulle treske rugen, var den ført til Ole Folbergs tørkestue og tresket der. Dette skulle herr Samuel Trane ha latt gjøre (se foran). Amund og Gulbrand blir begge nevnt som brukere i 1675, men året etter var Amund bruker aleine. Det året ble avlinga «fordervet og nedslaget av hagl». Året etter hadde Amund en medbr. i

OLE. Amund flyttet til svogeren på Rud. I 1678 og 1679 lå garden øde, og 1679-90 ble hele garden brukt av

JON GULBRANDSEN som levde ca. 1645-1710 og var g m Gudbjørg Persd. ca. 1646-94. Barn: Per, g 1722 m Dorte Amundsd. Branderud (barn født her: Rønnaug, f 1722), Tore, Hele, Barbro, f ca. 1688, g m Anders Knutsen V. Flakstad, br. av Auli. Jon ble gift 2. gang 1694 m Randi Olsd. fra Auli ca. 1666-1736. Barn: Gudbjørg 1695-1742, Anders (se nedafor), Inger, f 1700, g 1722 m Søren Amundsen Bjertnes, til Semingsrud under Heberg, Marte, f 1702, g 1729 m Ole Hansen på Dysterud i Sør-Odal, Goro, f 1705, visstnok død 1706, Gjertrud 1706-25, Ole 1708-34. Husdyr på skiftet i 1694: 2 hopper å 4 rd., 1 føll 3 ort, 3 kuer å 3 rd., 3 mindre kuer (734 rd.), 1 liten stut, 16 geiter, 2 unggeiter, 2 bukker, 4 sauer, 2 lam. Gardsredskap 1 harv og 1 plog, 1 kirkeslede, 1 ferdesslede, 2 arbeidsseler, 1 jernstaur, 2 tømmer-lenker, 3 økser m.m. Husgeråd : 1 takke, 1 bakstefjøl, 3 små øl-tønner, 1 nytt bryggekar, 3 gamle, 1 kornbøle, den avdødes kiste 1 rd., 1 kiste på Rommi, 1 gl. kiste i stua, 1 lite skrin, 2 små kister, 1 lita tvinne, alle små kjøreler, 1 strykejern, 1 kopperkjele 4 rd., 4 jerngryter, 1 panne, 3 messingstaker, 1 sølvskje 3% ort, 1 skorde, 1 gl. riflet børse og kårde, 2 hekler. Sengklær: 1 firskaftet sengeklede rd., 1 ditto 1 rd., 1 dyne med god fyll 2% rd., 1 skinnpute med var 2% ort, 2 hynder 1 ort 8 sk., 1 rutet hynde 2 ort 8 sk., 1 svart hynde 1 ort, 2 duker 1 rd., 2 utslitte senge-tepper 16 sk. Korn : 5 tn. havre å 1% rd., 1 y, tn. blandkorn 2% rd., rug «undersådd 1 settung, der etter tiender settung». Den avdødes gangklær : 1 skjørt av rødt klede 1% rd., trøye og skjørt av svart klede 3% rd., 1 svart trøye 3% ort, 1 rød «boyes» trøye 3 ort, 1 skjørt av rødt stemmet 1 rd., 1 blått snøreliv med ermer 1% rd. Skiftet etter Jon sjøl ble høsten 1710 gjort opp med 44% rd. i formue og 38 rd. i gjeld. Enka beholdt alt som ble igjen, «da det er så lite». Av husdyr var det 1 hest, 3 kuer, 1 kvige, 3 sauer, 2 lam, 5 geiter. Den avdødes gangklær var skinntrøye uten får 2 ort, 1 kjol av klede 3 ort og 1 fåret lue 16 sk., alt gammalt. Jon brukte garden aleine 1680-90, og 1691-96 hadde han en medbr. i

GULBRAND GULBRANDSEN, som i 1698 byglset Husmo. Jon var så aleine igjen til garden i 1701 ble todelt, i bruk II og Bruk I.

JON GULBRANDSEN fortsatte her til han døde i 1710. Enka (Randi Olsd.) ble 1712 g m

ERIK JØRGENSEN fra Fresvoll i Sør-Odal. Barn: Jon 1714-15, Jørgen 1717-40. En stesønn tok over.

ANDERS JONSEN, f 1697, g 1723 m Olaug Eriksd. fra Holter eller Veset. Barn: Jon, f 1724, Eli, f 1728, Erik, f og d 1733, Per 1733-34, Ole 1735. Bruk II.

OLE GULBRANDSEN fra Finnholt ca. 1658-1742, g 1702 m Marte Pålsd. fra Katterud ca. 1675-1722, bygslet halve garden høsten 1701. Barn: Gulbrand (se neste), Pål 1705-37, Kari, f og d 1710, Ole, f 1712. Kristoffer Horgen var barnas søskenbarn på morssida. Ole ble g 2. gang 1723 m Randi Gunnersd. fra Lund, f 1696. Barn: Nils, f 1724, Amund, f og d 1726, Tore, f 1730. Husdyr på skiftet 1722: 2 hester, 10 storfe, 6 geiter, 6 sauer, 2 svin. Bruttoformue 703/ rd. Nettoformue 60 rd. Eldste sønn tok over garden.

GULBRAND OLSEN, f 1703, g 1729 m Kari Gunnersd. fra Lund, f 1704. Barn: Marte, f 1730, Tore, f 1732. Hele bygselparten i garden ble i 1737 kjøpt av

Korporal SØREN PEDERSEN FARUP 1719-89, g m Inger Syversd. fra Fossen 1723-64. Han var sønn av klokker Peder Farup på Haug. Barn: Peder 1745—?, Syver, f 1748, Peder, f 1750, Åse, f 1753, Mari, f 1755. Søren Farup kjøpte S. Vågstad og døde på Melstrøm i Sør-Odal. Det er noe uvisst når han kom til Eie, men det var seinest 1745. Han solgte garden i 1750 for 310 rd. til

NILS LARSEN fra Seter i Ullern i Sør-Odal, g m Anne Larsd. (eldste dtr. til nest eldste dtr. på Funni). Barn: Lars, f 1749, Per, f 1752, Ante, f 1754, Amund, f 1757. Nils Larsen lånte 150 rd. av Erik Ingelsen Ile da han kjøpte garden. Våren 1758 flyttet Nils til S. Folmo og solgte Eie til

JAKOB EVENSEN fra Ner-østgarn Frihet i Eidsvoll (faren fra Kjønstad i Nannestad), g m Marte Hansd. Barn: Even, f 1758, Ole, f 1760, Hans, f 1762, Anne, f 1765, Jakob, f 1768. Jakob Evensen lånte 240 rd. av Embret Gulbrandsen Vøyen i 1762 og 90 rd. av Søren Hansen Seter i Sør-Odal tre år etter. Våren 1764 måtte han selge halve garden til

LARS ANDERSEN KJØLSTAD, SOM i 1767 solgte den til

PÅL HALVORSEN, g m eldste dtr. på Auli (skifte 1769). Han lånte 340 rd. av Pål Persen Seter i Sør-Odal (på Vormnes i 1772). Den andre halvparten i garden solgte Jakob Evensen i 1767 for 296 rd. til

JØRGEN JENSEN, g m Anne Monsd. Barn født her: Jens, f 1770. Høsten 1771 ble auksjonsskjøte på halve garden utstedt for 389 rd. til

OLE VANSUM, som våren etter gav skjøte for 320 rd. til ANDERS PERSEN fra Røtnes-eie ca. 1728-73, g m Kari Olsd. Enka skjøtet halve Vesle-Eie våren 1774 for 300 rd. til

ERIK TROLLUM, som gav skjøte i 1778 for kjøpesummen til justisråd og kasserer

JACOB JUELL. Han fikk skjøte på den andre halvparten av garden for 299 rd. 9. juli 1779 av

JAKOB FOLBERG og EMBRET RUD. De hadde kjøpt parten på auksjon i 1777 for 251 rd. Justisråden skyldsatte fra garden 2. august 1779 og holdt igjen skogen. Garden solgte han 1. november 1779 for 298 rd. til

PEDER ASLAKSEN fra Skøyen i Sør-Odal. Han gav skjøte høsten etter på halvpraten for 220 rd. til

HANS SØRENSEN fra Disen i Sør-Odal. Den andre halvparten festet Peder Skøyen i 1788 til

Am.. PEDERSEN. Hele garden ble i 1801 brukt av

AMUND KRISTOFFERSEN, som i 1804 var husmann i plassen under garden (Eiehaugen). Amund kjøpte helst halvparten til Hans Sørensen, men hadde ikke skjøte. Seinere var

HANS GUNNERSEN blitt eier av halve garden og skjøtet den i 1808 for 1150 rd. til

TOSTEN PÅLSEN VESTBY, g m Lisbet Nilsd. Barn født her: Karen, f 1810. Tosten gav skjøte for 1000 rd. i 1811 til

PEDER SCHØYEN. I 1817 fikk

LARS BREDESEN auksjonsskjøte for 500 spd. Han skjøtet i 1822 for 600 spd. til

OLE SJØNNESEN. Parten ham ble det utstedt auksjonsskjøte på i 1836 for 485 spd. til

JOHN COLLETT BREDESEN, som straks skjøtet for 400 spd. til

GULBRAND HANSEN MAARUD. Den andre halvparten av garden kom over til

HANS GULBRANDSEN MAARUD på Mårud i Sør-Odal. Enka hans skjøtet i 1834 til sønnen

GULBRAND HANSEN MAARUD. Han kjøpte Vesle-Eie skog og Store-Eie heimskog i 1839. Garden ble drevet fra Mårud med litt slått og havn — og av husmenn. Innmarka voks derfor mye igjen. En sønn til Gulbrand Maarud kom hit i 1870-åra. Det var ikke hus på Vesle-Eie da. Han satte først opp drengestuebygningen og bodde der. Jordvegen som var i bruk, var bare det som hørte til plassene Eiebakken og Eiehaugen. Han måtte ta opp det meste av jorda på nytt. Han fikk skjøte av faren på garden og skogen til Eie i 1866:

AMUND G. MAARUD fra Mårud i Sør-Odal 1835-87, g m Andrea Kristofersd. fra Seter i Sør-Odal, død 1920. Barn: Inga 1870-1926 (ugift), Thora (se neste). Amund G. Maarud dreiv dampsag ved Seterstøa. Han kjøpte til en del skog. Enka solgte dampsaga til 0. A. Haneborg. Den ble nedlagt omkring 1914. Datter og svigersønn tok over garden.

THORA MAARUD LANGE 4. juni 1872-22. desember 1931, g m J. P. Lange fra Arendal 11. oktober 1865-6. januar 1939. Joachim Andreas Paulsen Lange var cand.philos. og hadde landbruksutdannelse. Barn: Amund (se neste), Inger, f 10. mai 1904, g m forstk. Torgeir Birkeland fra Porsgrunn (bor Tinnoset), Andrea, d 3 år gl., Tormod Olav Lange, f 24. oktober 1907 (over-rettssakf. i Oslo, g m Randi (Mone) Sauer fra Oslo, Gunvor Mathilde, f. 24. april 1909, g m lege Hans Christian Paulsen fra Sarpsborg (bor Oslo). Tormod Lange eier Skogheim, som ble bygd til føderådssted for Andrea og Inga Maarud i 1911. Skog-heim er ca. 35 mål innmark + plassene Solhaug (hus), Sørli-bråten (hus) og Linnes (hus). Tormod Lange eier også skogen av Store-Eie (g.nr. 142, br.nr. 6), ca. 2000 mål. Han har barna Kari, f 3. juli 1938, og Tor, f 14. august 1945. Eldste sønn til J. P. Lange tok over garden med en del skog (g.nr. 142, br.nr. 2 og 5, g.nr. 143, br.nr. 3, 7 og 8, og g.nr. 167, br.nr. 7) i 1932 (skjøte 1933) :

AMUND MAARUD LANGE, f 13. mars 1903, d 1963, g m Aagot (Lillemor) Bay fra Odals Verk i Sør-Odal, f 27. januar 1907. Barn: Amund (se neste), Thora, f. 3. oktober 1933, g m kontorsjef Leif Ljungqvist fra Oslo (bor i Bærum, barn: Anders, f 31. juli 1961, Ragnhild, f 10. desember 1963). Eieren har kjøpt Gusterud skog (g.nr. 120, br.nr. 36), Ersrud skog (g.nr. 123, br.nr. 1) med bruket Bakken og det nedlagte bruket Målerud, Vøyen skog (g.nr. 107, br.nr. 3), Åland skog (g.nr. 131, br.nr. 17) og Tangen (g.nr. 113, br.nr. 4). Eie og Sand-åker (g.nr. 143) skog er 2995 mål, Ersrud og Gusterud skog 5020 mål. Bakken, Målerud, Tjernslibråten og Sørli er 85 mål dyrket, Åland og Tangen har 42 mål dyrket. Innmarka på hoved-bølet er 180 mål og blir brukt til korn, havna er 100 mål og skogen 2994 mål produktivt. Sønnen tok over en del fra 1952 og utover (bl.a. Vøyen skog, Åland og Tangen, i alt 4357 mål produktiv skog):

AMUND MAARUD LANGE jr., f 22. juli 1930, g m Ingeborg Engebretsen fra Uvesund, f 27. juli 1929. Barn: Kristian, f 20. mai 1958, Inger, f 14. august 1961. Av husa på garden ble hovedbygning, veslebygning og stabbur bygd i 1869, låve med stall og fjøs i 1938. Den gamle gardssmia står ennå i skogkanten, og kjona står en 50 m nord for den. Da folketellinga ble tatt opp i 1865, bodde arbeidsfolk som leieboere på Vesle-Eie. Eieren var «Brugseier G. Maarud i Odalen.» Som anmerkning står det: «Stedet er og har vært ubeboet af Brugseieren, og har ikke været tilsaaet paa lang Tid; men nu har han begyndt at oprydde og saaede Rug om Høsten 1865.»

VESLE-EIE SKOG Justisråd og zahlkasserer JACOB DELL holdt igjen skogen da han solgte garden i 1779. Eiendommene hans ble beslaglagt av kronen i 1784 på grunn av kassemangel. Kronen gav 14. februar 1785 auksjonsskjøte på «plassen Haugen under denne gard med tilliggende skog» (skyld 10% 15p.) for 300 rd. til

General HERMAN VON KROGH. Skogen hadde så samme eiere som Store-Eie heimskog framover og ble i 1839 solgt til

GULBRAND HANSEN MAARUD, som eide gardsbruket på Vesle-Eie fra før. Skogen ble dermed lagt til garden igjen.

SETERSTØA g.nr. 142, br.nr. 1 SØREN SØRENSEN levde ca. 1754-1810, var gift med Tore Hansd., som var født ca. 1758. Barn: Søren, Hans, f 1798. Søren Sørensen fikk skjøte fra eieren av Store-Eie Peder Schøyen i 1795, og boet etter Søren skjøtet i 1881 Seterstøa til sønnen for 2000 kroner.

SØREN SØRENSEN 1796-1881, g m Berte Gulbrandsd. fra Sør-Odal, f ca. 1819. Barn: Søren, Tore, f ca. 1847, g m Kristian Kristensen fra Ramnes i Vestfold, f ca. 1840 (barn: Inge Marie 1875-83, Karl Ludvig, f 1877, g 1897 m Karen Markusd. Bollerud-eie), Gorine, f 1850. Eneste sønn tok over:

SØREN SØRENSEN ca. 1840-1912 var ugift og solgte i 1912 til

HANS CHRISTOFFERSEN fra Sørlibråten, f 1880, g m Martha Grøndahl fra Haga 1882-1955. Barn: Sigurd, f 1904, gift i Oslo, Helge, f 1906, g m Ragnhild Bråten, bor i Oslo, Magnhild, f 1908, g m Birger Hermansen i Oslo, Aslaug, f 1910, g m Ragnar Lund i Oslo, Erling, f 1916, Solveig, f 1920, g m Karsten Sæther i Nord-Odal. MUNKELIEN g.nr. 142, br.nr. 7

ANDREAS O. MUNKELIEN fra Land 1824-75, g m Karen Oline Sørensd., f ca. 1823, var landhandler og fikk skjøte på br.nr. 7 i 1865 av G. Maarud. Barn: Olava, f 1860, g 1886 m Olaf Olsen Rotnes, Rønnaug Marie, f 1865, g 1891 m Engelhardt Pedersen Rotnes, Ole 1866-88. Enka dreiv landhandleriet i 1875, og bror og søster til mannen hennes, Martin Nilsen, f 1847, og Inge Alette Olsd., f ca. 1831 (begge f i Land), hjalp henne (se br.nr. 13 og 16). Br.nr. 7 var det første handelsstedet ved Seterstøa.

OLAVA og MARIE ROTNES arvet stedet, og

OLE HANSEN leide det 1902-30. Da solgte

EGIL ROTNES til telegrafist

EINAR JERPSETH. Barn: Aud, Rolf, rektor i Mo i Rana, og ULF JERPSETH, som er eier nå. Han er skogtekniker og almenningsbestyrer i Bjørke i Nannestad. Fra 1942 er det postkontor her.

NEDRE MUNKELIEN g.nr. 142, br.nr. 13 og 16 MARTIN NILSEN MUNKELIEN fra N. Land, f 1847, bygde handelssted her i 1882. Han ble i 1885 g m Maren Andrea Iversd. fra Auli, f 1851. Barn: Nils, f 1886, Ragnhild Alette, f 1888, Inga Maria, f 1890.

Sønnen OLE M. MUNKELIEN tok over i 1905, men eiendommen ble skyldratt fra br.nr. 1 først i 1908. Den ble i 1913 solgt til

EMIL HANSEN fra Nordli, Galterud, Sør-Odal, 1866-1934, dreiv forretning 1902-34, g m Alette. Eugenie Andersd. Diesen fra Mel-Disen i Sør-Odal 1877-1961. Barn: Einar (se neste), Asbjørn, f 1908, g m Solveig Edvardsen, kjøpm. i Strøm-men, Ivar, f 1915, g m Ragnhild Hansen, stasjonsmester på Jømna. Eldste sønn tok over.

EINAR HANSEN, f 1903, g m Martha Hofseth fra Brårud, f 1916. Barn: Else Astrid, f 1937, Einar Odvar, f 1942.

HUSMENN

SVEIN var husmann da han i 1697 fikk sønnen Ole. ELVEN var husmann da kona hans, Kirsti Klemmetsd., døde i 1713, 42 år.

GULBRAND HANSEN døde to år før. Barn: Anne, f 1694, Ole, f 1696, g 1726 m Dorte Gulbrandsd. Fossen, Inger, f 1702. Disse bodde helst i plassen:

BRATSRUD
HANS KRISTENSEN fra Li 1668-1727 fikk kontrakt på denne plassen av Auels Eie sommeren 1707. Hans ble gift i 1706, men navnet på kona blir ikke nevnt. Barn: Erik 1706-07, Gudbrand, f og d 1708, Erik, f og d 1709, Halstein (se neste), Mari 1712-13, Marie, f og d 1714, Dorte, 1715-41, Mari 1717-19, jens 1719-21, Guri, f 1722, >hanne, f 1724. Plassen ble visstnok tatt over av

HOVOL ANDERSEN fra Fuglerud ca. 1693-1741, g 1728 m enke Johanne Jensd. fra Hovi 1684-1742. Barn: Hans, f 1729. En sønn til forrige husm. tok over.

HALSTEIN HANSEN 1710- ca. 62, g 1738 m Else Kristensd. Frogner ca. 1718-82. Barn: Hans, f 1739, Eli 1740-41, Gulbrand, Kristen, f 1743, kom til Funni-eie, g 1768 m Anne Olsd. Bjørke (barn født her: Hans 1773), Johanne 1745-48, Mari, f 1748, Gulbrand, f 1749, kom til Pållia, g m Kari Embretsd. (barn: Hans, f 1774, Anne, f 1777, Embret, f 1781), Amund 1751-51, Eli 1752-52, Marte, f 1753, Johanne, f 1755, Eli 1759-63, Erik, f 1761. Plassen ble tatt over av

JON HÅKENSEN ca. 1723-97, g m Olaug Henriksd. Barn: Goro (se neste), Berte, g m Hans Nilsen i Eiehagen, Henrik, f 1773, Anne Maria, f 1775, tjente på Henni i Udnes i 1797. Jon ble g 2. gang 1777 m Mark Syversd. Funnifossen. Skiftet etter Jon ble gjort opp med 263/ rd. i formue og omtrent det halve i gjeld. Ny i plassen ble en svigersønn:

HÅKEN GUDMUNDSEN, f ca. 1756, g m Goro jonsd., f ca. 1762. Barn: Anne (se neste), Olaug, f ca. 1799. Håken sådde 2 tn. havre på plassen både i 1801 og 1804 og hadde 2 kuer, 2 sauer og 4 geiter sistnevnte år. Avgifta var 4 rd. året. Neste husmann var svigersønnen til Håken:

NILS LARSEN, d 1849, 49 år, g 1823 m Anne Håkensd., f ca. 1797. Barn: Lars (se neste), Dorge Henrikka, f 1828, g 1859 m Lars Jonsen Pålerud i Sør-Odal, Nils, f 1830, g 1857 m Karen Sofia Olsd. Fjuk (far Ole Amundsen), Maren Gorine, f 1834, g 1857 m Ole Andersen Folmo (sønn til Anders Ingelsen Skreks-rud). Nils ble g 2. gang m Karen Marthea Olsd. Folberg-eie. Barn: Andreas (se nedafor), Indiane, f ca. 1843, g 1864 m jern-banemann Calle Svensson Kamperød fra Sverige, Karen, f ca. 1847, g 1870 m Ole Gunerius Olsen fra Eidskog. Embret Larsen Lundberg-eie ble formynder for siste kull barn, og Amund Olsen Folberg-eie ble lagverge for enka. Boet eide husa i 1849. Eieren, enke Kari Schøyen, krevde godtgjort en fjerdedel av taksten for husa, for tømmeret var tatt i skogen uten betaling. Det ble påstått at tømmeret til de eldre bygningene var utvist i skogen. Gulbrand Maarud benektet det og krevde erstatning, især av tømmeret til fjøset (bygd i 1847). Han hadde anmeldt klage til forlikskommisjonen i desember 1848, men så døde Nils Bratsrud. Husa var taksert til 67 spd., og Kari Nilsd. Schøyen ble tilkjent en fjerdedel med unntak av fjøset (10 spd.). Det fikk Gulbrand Maarud en fjerdedel av. Han hadde da skiftet ble avsluttet i 1850, fått høyesterettsdom for at han «ikke er pliktig til å tåle denne hogst i sin skog» (dvs. hogst av tømmer til bygningene på husmannsplassene). Kravet hans på fjøset ble avgjort ved at han fikk kjøpe det for 20 spd. Plassen ble tatt over av sønnen LA. NILSEN, f 1824, g m Elen Nilsd. Barn: Kaja, f 1863, Anette 1864-80, Nils, f 1870. Bror til Lars bodde her noen år:

ANDREAS NILSEN, f ca. 1840, g 1865 m Thea Gulbrandsd. Husmo. Barn: Nils, f 1865, Gulbrand, f 1868. Mor til Thea hette Karen Olsd. Hun var 54 år og bodde her som enke med dattera Indiane (11 år) i 1865. Familien reiste til Amerika ca. 1870. Plassen stod ledig noen år.

ANDREAS AMUNDSEN fra Aurskog kom i 1884 og gikk husmann til han begynte på sliperiet ca. 1900. Plassen ligger nå til garden.

HAGEN HANS NILSEN ca. 1767-1837, g m Berte ,7onsd. fra Bratsrud ca. 1768-1838, var husm. fra 1790-åra. Barn : Olaug, f 1794, g 1820 m Lam Olsen Henni, Nils (se neste), Inger, f 1804. Hans var skomaker. I 1801 sådde han 1 tn. havre på plassen og i 1804 tn. Da fødde den 1 ku og 1 sau. Plassen blir nevnt som «gam-mel» i 1804, så det må ha vært husmenn her før Hans.

Sønnen NILS HANSEN, f 1800, g 1823 m Anne Håkensd. Vesle-Vennevål ca. 1804-89, tok over. Barn: Halvor, f 1823, Hans, f 1826, Berte Maria, f 1828, g 1856 m Hans Amundsen Oppsalmyra, g 2. gang 1883 m Kristen Gulbrandsen Bårhaughøgda, Eline Andrea, f 1831, Inger, f 1832, g 1857 m Ole Edvard Olsen Folberg-eie, Andrea, f 1835, Gorine (se nedafor), Elen, f 1843, g 1862 m Lars Nilsen fra Hole på Ringerike, ved NSB.

En svigersønn HANS PAULSEN Runni-eie, f ca. 1837, g 1860 m Gorine Nilsd., f 1839, bodde i plassen ei tid. Barn: Andreas 1861-62. I 1865 bodde svigersønnen Lars Nilsen hos Nils med barna Kaja og Anette. Nils var den siste husmannen. Plassen var på en 20 mål jord og ble nedlagt i 1890-åra. Maria Nilsd. 1836-86 var g m

husmann KRISTIAN GULBRANDSEN, hette det da hun døde i 1886 i Eie-hagen.

FLAEN HANS JØRGENSEN ca. 1741-1825, g m Berte Olsd., f ca. 1751, var husm. i 1801. Av barn nevnt Jørgen, f ca. 1782, skredder, Kari, f 1782, Ole, f 1787, Ingeborg Maria, f 1791, Amund, f 1794. Hans ble g 2. gang 1815 m enke Kirsti Hansd. Bjertnes-eie. Plassen var «gammel» i 1804, og helst var det husmenn her før Hans. Han sådde i 1801 1 tn. havre og like mye i 1804. Det samme sådde den andre husmannen i Flaen, Hans Gudmundsen. De hadde 1 ku og 1 sau hver. De betalte 10 og 7 rd. i leie om året.

HANS GUDMUNDSEN ca. 1767-1820, g m Berte Hansd. ca. 1773-1819, var helst svigersønn til Hans Jørgensen. Barn: Gudmund, f 1797, Anne, f 1800, Mari (se neste), Berte, f 1809, g 1836 m Ole Halvorsen Rolstad-eie, Hans 1816-19. En svigersønn tok over plassen:

PÅL OLSEN ca. 1797-1861, g m Mari Hansd., f 1804. Barn: Ole, f 1820, Hans Jakob, f 1822, Inger Kristine 1825-1878, Maren Andrea, f 1828, g 1852 in Ole Gulbrandsen Rustad-eie, Nils (se neste), Karen, f 1833, g 1857 m Amund Olsen Presterudseter i Sør-Odal. En sønn tok over:

Nils PAULSEN 1830-96, g 1853 m Karen Henriksd. Brauter-eie 1828-98. Barn: Maren Henrikke, f 1856, Inga, f ca. 1858, Gina, f 1860, g 1882 m Anton Olsen Hunstad-eie, Ole Ludvig, f 1863, g 1886 m Berta Karoline Johansd., f 1866 på Seterstøa, Mina Karoline, f 1867. Nils Paulsen solgte i 1896 husa i plassen til sønnen Ole Ludvig, som må ha flyttet dens. Plassen ble nedlagt ca. 1885, og Nils Paulsen begynte som fløter. Han bodde fortsatt i husa. Plassen var på ca. 40 mål. Det meste av jorda ligger til garden, litt er solgt til skolen.

ENGA JAKOB MORTENSEN fra Løten ca. 1784-1856, g m Alis Halvorsd. fra Holtet på Skauen ca. 1789-1877, var husm. fra ca. 1812. Barn født her: Karen Dorthea, f 1812, Karen, f 1814, g 1843 m Gulbrand Olsen Haug, Anders, Jakob Kristian 1822-41, Martine Dorthea, f 1825. Karen Jakobsd. Eie-eie fikk i 1834 sønnen Jakob Kristian (se Slåttbråten u. Vormnes) med Johannes Gulbrandsen Auli-eie. Jakob Mortensen kom fra Hedmark som soldat, var på Henni og ble gift med Alis. Han var kjent låsesmed, og det fins mange låser etter ham ennå. Sønnen Anders var smed og gikk omkring og smidde. Jakob hadde barn som var født før han kom hit, bl.a. Mons. Han og broren Anders delte plassen mellom seg. Anders fikk Andersenga og Mons

MONSEENGA MONS JAKOBSEN (1816-81) var g m Helene Hansd. fra Sørum, f 1819. Barn: Martin 1841-52, Jakob Kristian, f 1844, Henrikka, f 1849, kom til Nabben under Heberg, g 1870 m Bernt Olsen Hunstad-eie, Anne Maria, f 1851, g 1874 m Ole Andreas Hansen Hunstad-eie, Lina Marthea, f 1854, Indiana, f 1856, g 1878 m mekaniker Karsten Andersen Likvern, Hans Martin 1859-84. Plassen ble nedlagt ca. 1885. Mons Jakobsen fikk i 1837 dattera Gorine Maria med Marte Gunnersd. Brauter-eie.

ANDERS ENGA ANDERS JAKOBSEN (1821-81) var g m Berte Andrea Olsd. fra Odalen, f ca. 1835. Barn: Oline, f 1860, reiste til Amerika, Jakob 1862-63, Indiana, f 1863, til Amerika, Jakob, f 1866, til Amerika, Karl, f 1869, til Amerika, Marie, f 1871, til Amerika, Andrea, f 1873, til Amerika, Kristian, f 1876, Anton, f 1879. Anders var smed. Enka hans brukte plassen til den ble ned-lagt ca. 1900. Den var større enn Monseenga. Jorda ligger nå til garden.

BAKKEN ANDERS OLSEN, før br. av Store-Eie, slo seg ned i Eiebakken i 1775. Det hadde vært husmenn her før ham. Skiftet ble i 1801 gjort opp etter «avdøde ektefolk Anders Olsen og Lisbet Ola-datter» med 320% rd. i formue og 27% rd. i gjeld. Anders døde alt i 1792. Eldste sønn tok over plassen (se Store-Eie, brukere):

ERIK ANDERSEN ca. 1752-1820, g m Eli Persd. ca. 1761 -1842. Barn: Anders (Andreas), f 1786, g 1807 m Inger Eriksd. Folberg-eie, Per, f og d 1788, Kari 1790 -91, Kari, f 1793, Per (se nedafor). Plassen ble brukt noen år av

OLE ANDERSEN, g m Sigrid Hansd. Barn: Elisabeth, f 1803, Per, f 1807. En sønn til Erik Andersen tok over: PER ERIKSEN 1800-66, g 1820 m Andrea Gulbrandsd. Skøyen 1800-86. Barn: Engebret, f 1823, g m Karoline Monsd. (barn: Peter Markus, f 1849), Gulbrand, f 1825, Andreas, f 1827, Gorine, f 1829, g 1854 m Lars Edvard Ingebretsen Finnskot, Elen Andrea 1831-35, Karen, f 1833, g 1858 m Andreas Ingebretsen Grue-eie (sønn til Ingebret Larsen Årnes-eie), Amund, f 1835, Ole, f 1839, Ellen Andrea, f 1842.

LARS EDVARD INGEBRETSEN, g m Gorine Persd., var her da dattera Thea ble født i 1854. Svigersønnen tok over plassen:

HARALD HANSEN, g m Thea Edvardsd., f 1854. Barn: Elisa 1880-92 på Folberg-eie, Amund 1882-83, Amund, f 1884, Thora, f 1889.

HAUGEN PER SØRENSEN, f ca. 1743, g m Marte Hansd., f ca. 1749, var husm. til Store-Eie i 1801 og bodde visstnok her. Av barn nevnt Berte, f ca. 1776, g 1803 m Kristen Olsen Fuglerud-eie, og Mari, f 1786. Kanskje var det en sønn som tok over:

PER PERSEN ca. 1762-1851, g m Dorte Olsd. Barn: Berte, f ca. 1798, g m Ole Gulbrandsen Svinndals-eie, Ole 1804—?, Ragnhild, f 1811, g m Arne Jakobsen her i plassen. Per sådde 1% tn. havre i 1804 og fødde 1 ku, 2 sauer og 2 geiter. Plassen var «gammel». Per og kona gav opp boet i 1832. Etter at gjelda på 14 spd. var trukket fra, ble det igjen 42 spd. til deling. (En Søren Persen Eie-eie hadde dattera Berte Marie. Hun var 27 år da hun i 1842 ble g m Jens Kristian Hansen Oppåker-eie.) En svigersønn til Per Persen tok over plassen: ARNE JAKOBSEN Bodding ca. 1797-1860, g 1831 m Ragnhild Persd., f 1811, var husmann i mange år. Barn: Maren Andrea, f 1831, g 1877 m Amund Sørensen Pålstua, Jakob Kristian, f 1833, Ole Herman, f 1836, g 1866 m Karen Henrikke Olsd. Eie-eie (34 år), Dortine, f 1839, Andreas 1843-46, Andreas, f 1848.

Sønnen OLE ARNESEN hadde plassen ei tid.

SØRLI JAKOB TORESEN, født ca. 1753, g m Anne Halvorsd., f ca, 1751, var innerst i 1801 og bodde visstnok her. Barn: Tor, f 1788, Mari, f 1792, Anne Marie, f 1798. I 1804 var

AMUND KRISTENSEN ca. 1769-1843 husmann. Han var g m Kari (Man?) .Klemmetsd. ca. 1773-1809. Barn: Kristoffer, f ca. 1798, Eli, f ca. 1801, Mari, f 1809. Plassen blir kalt «ny» i 1804. Amund hadde da 2 sauer og sådde ./8 tn. havre. Amund Kristen-sen ble g 2. gang m Gudbjerg Pålsd. Barn: Mari, f 1813, Gudbjerg, f 1815, Amund (se nedafor).

AMUND AMUNDSEN Sørli, g m Barbro Knutsd., fikk i 1828 sønnen Konrad Kristian. I 1822 fikk den samme Amund dattera Kristine sammen med Elen Hansd. Bjertnes.

AMUND AMUNDSEN, f 1819, g m Gorine Olsd., f ca. 1821, hadde ikke barn. Plassen ble tatt over av OLE OLSEN, f ca. 1846, g m Berte Halvorsd., f ca. 1853 (begge fra Sør-Odal), bodde her i 1875. Barn: Otto, f 1874. I 1875 bodde tre andre familier til leie i Sørli. Sørli var en liten plass. Jorda ligger nå til innmarka. De andre familiene i 1875 var

HANS OLSEN, f 1829, g m Randine Olsd., f 1834. Barn: Anne Marie, f 1861, Ole, f 1863, Andrine, f 1866, Karl, f 1868, Edon, f 1871, Helga, f 1874.

PER PAULSEN, f 1843, g m Kirsti ,7onsd., f 1846 i Sverige.

OLE HANSEN, f 1846, g m Anne Marie Olsd., f 1850. Barn: Ole Hagbart, f 1870, Alette, f 1872, Oline, f 1875.

LINNES OLE ANDERSEN, f ca. 1763, g m Siri Håkensd. f ca. 1765, var husm. fra 1790-åra. Barn: Kari, f ca. 1794, Dorte, f ca. 1795, Olea, f ca. 1798, Lisbet, f ca. 1802. Plassen blir kalt ny i 1804, så trolig var den tatt opp av Ole. Han sådde 1/4 tn. korn i 1801 og 3/8 tn. i 1804. Da var det 1 ku og 1 sau på plassen.

HANS LARSEN, g m Marthea Hansd. Barn: Inger Andrea, f her 1841, Henrikke, f her 1845, Martin, Hans, f 1851 i Sør-Odal. Enka ble i 1858 g m møller

ERIK ANDERSEN på Skøyen-eie, f i Arvika ca. 1812. I 1900 bodde det to familier til leie i Linnes.

PÅLLIA GULBRAND HALSTEINSEN fra Bratsrud fikk overlatt et stykke jord i Eie skog til opprydding og til å bygge en plass TJERNSLI-BRÅTEN eller PÅLLIA kalt, etter muntlig avtale med Peder Schøyen. Den nye eieren gav Gulbrand skriftlig kontrakt i 1784. Inntil plassen var bygd, skulle han ikke svare avgift, seinere 2 rd. året. Gulbrand Halsteinsen, f 1749, var g m Kari Embretsd. ca. 1740-1823. Barn: Hans, som tok over plassen, Anne, f 1777, Embret, f 1781. Gulbrand ble g 2. gang 1820 m Kari Hansd. Åmot, f ca. 1771.

HANS GULBRANDSEN 1774-1830, g m Gudbjerg Olsd., f ca. 1778. Barn: Gulbrand (se neste), Siri, f 1805, g 1834 m Gudmund Gulbrandsen Auli-eie, Ole, f 1809, Kari f 1813, Olea, f 1816. Hans sådde 3 tn. korn i 1801 og like mye i 1804. Da var det 3 kuer, 4 sauer og 2 geiter på plassen. Seinere var

GULBRAND HANSEN Tjernslibråten (1802-66), g 1831 m Eline Gulbrandsd. Auli-eie, husmannsfolk. Barn født her: Hans, f 1833, Karen Marthea, f 1844.

HUSMENN TIL VESLE-EIE HAUGEN ANDERS EMBRETSEN var husm. til han døde i 1800, 54 år gl. Det var sikkert husmenn her før Anders. Han var g m Kari Andersd. ca. 1745-90. Barn: Eli 1780-89, Kari 1785-86. Anders ble g 2. gang 1792 m Eli Simensd. Løken, f ca. 1770. Hun satt med plassen i 1801. Barn: Kari, f 1792, Berte, f 1794, Embret, f 1796, Anders, f 1798, Rønnaug, f 1800. I 1801 ble det sådd 2 tn. havre på plassen. Skiftet ble året etter gjort opp med 6 spd. i formue og hele 35 spd i gjeld. Enka fikk beholde «boets ringe effekter». Hun ble i 1802 g m Ole Ingelsen Folmo. Ny her ble den tidligere brukeren av Vesle-Eie:

AMUND KRISTENSEN, f ca. 1763, g m Lisbet Persd., f ca. 1772. Barn: Lisbet, f ca. 1798, Gudbjerg, f ca. 1800. Amund sådde 1 tn. havre i 1804 og fødde 1 ku, 3 sauer og 3 geiter.

TJERNSLIBRÅTEN OLE OLSEN, f ca. 1830, g m Henrikke Amundsd., f ca. 1826 (begge fra Sør-Odal), var husmannsfolk i 1865. Barn: Gunerius, f 1848, g 1875 m Berte Marie Larsd. fra Aurskog, Mina, f 1855, g 1881 m Karl Hansen Kjus-eie, Lina, f 1855, g 1875 m Ole Olsen Gjersøymyra i Sør-Odal, født på Masterud, Amund, f 1858, Karen, f 1858, g 1896 m Johan Engebretsen Ullerhovs-eie, Oline, f 1860, g 1883 m Edvard Hansen Nyhus i Sør-Odal, f 1861, Oline 1860-63, Pauline, f 1863, Ole, f 1869, g 1895 m Karen Karlsd. Langvasslia. Plassen ble nedlagt ca. 1890, men jorda blir brukt. Ole Olsen Gjersøymyra og Lina er foreldre til de nåværende eiere av Mellom. Ole og Henrikke bodde her ennå 1900, men det er mulig de ikke brukte jorda. Peder Nilsen og hustru Mathea kom hit i 1914 som gardsarbeidere.

EIE-EIE Eie (eiet) er fellesnavn for alle plasser under en gard.

JENS ANDERSEN, g 1717 m Tore Eriksd., var husfolk hos Gulbrand Eie. Barn: Gunner, f 1718. Åse Olsd. Eie ble i 1721 g m

husmann Erik Haraldsen Løken. Husmann og enkemann

JENS AMUNDSEN fra Togstad-eie ble i 1744 g m Ragnhild Gulbrandsd. Folberg. Barn: Lars, f 1744.

OLE KARLSEN, g m Anne Håkensd., fikk i 1747 dattera Torborg.

GUDMUND OLSEN, g m Anne Håkensd. (ca. 1733-73), var husm. fra 1750 til 1770-åra. Barn: Mari 1750-69, Ole, f 1753, Håken, f 1756, Lars, f 1759, Hans, f 1763, Tore 1767-70.

PÅL HANSEN, g m Berte Olsd., fikk i 1770 en sønn.

HÅKEN GUDMUNDSEN, f 1756, g m Goro ,7onsd. Barn: Anne, f 1797, Jon, f 1805.

OLE HANSEN, g m Anne Olsd., var husfolk fra 1770-åra. Barn: Hans, f 1778, Mari, f 1782, Anne, f 1786, Ole, f 1789.

NILS HANSEN ca. 1749-89, g m Mari Hansd. Funni-eie ca. 1745-91. Barn: Hans, f 1776, Erik, f 1778, Anne, f 1786.

JON HÅKENSEN Vesle-Eie-eie, g m Olaug Henriksd. ca. 1733-76. Barn: Håken 1758-63, Guro, f 1764, Elisabet 1767-70, Berte, f 1769, alle født på Folberg-eie, Anne Maria, f 1775. Jon Håkensen ble g 2. gang 1777 m Marte Syversd. Fossen.

MATS OLSEN, g m Maria Olsd. Barn: Kristine, f 1779.

ANDERS ENGEBRETSEN, g m Kari Andersd. Barn: Eli, f 1780. ERIK LARSEN døde i 1768, 65 år, Lisbet Nilsd. i 1770, 75 år, Anne Olsd. 1776, 32 år, Eli Amundsd. i 1751, 70 år,

OLE GULBRANDSEN i 1753, 67 år,

LARS AMUNDSEN i 1757, 60 år, Gunhild Jonsd. i 1764, 80 år, Mari Kristoffersd. i 1783, 92 år, Berte Olsd. i 1811, 61 år.

SØRLIBRÅTEN OLE SJØNNESEN, g m Dorte Kristoffersd., var husm. omkring 1820. Barn: Kristoffer, f 1819, Olea, f 1823. Ole og kona hadde barn som var født før de kom hit. En av dem tok over:

SJØNNE OLSEN, f ca. 1809, g 1833 m Anne Maria ,Jakobsd., f ca. 1809. Barn: Ole, f 1833, Andrea, f 1836, g 1861 m skredder Hans Gulbrandsen (f ca. 1838), Dorte, f 1841, Marie, f 1846, Karen, f 1849, Jakob, f 1852. Enka bodde her med to av barna i 1875. Karen (f 1849) ble i 1889 g m jernbanebetjent Julius Arnesen Kurud fra Vinger.

EIESETRA Svensken JOHANNES ANDERSSON SØDERBERG ble i 1800 gift med Eli Persd. Eiesetra (ca. 1777 -1817). Barn: Margrete, Per, f 1807. T

Kilde: Bygdebok for Nes på Romerike, Viken fylke, Norge - bind 4, utgitt år 1968, redaktør Birger Kirkeby https://www.nb.no/items/fc2c45bd43d0a9e46e494dac6d26e6fc?page=10&se...

Sandaker gård på Seterstøa i Nes kommune i Viken fylke Norge

Gl gnr 72 Nytt gnr 603

Sandaker ligger i baklien og jordarta er måtelig. Garden grenset fra gammalt i syd mot Syljebæk, i øst mot Skoug/Bokalrud, i nord mot Myhre, i vest mot Kjonerud. Avstanden til Mjøsa er 1/4 mil, ble det bemerket av matrikkelkommisjonen i 1866. Garden var udelt enda i 1801, det var heller ikke noen plasser eller innerstboliger. Men i løpet av første halvdel av 1800-tallet ble 5 bruk delt unna garden. Navnet kommer trolig av at jordarta her er sand-aktig - sandblandet grus og muldjord, het det i 1866. Garden var sikkert dyrket allerede i høgmid-delalderen, men var øde ei tid etter Svartedauen. Det er sannsynlig at den ble gjenryddet i siste halv-del av 1500-tallet. Skyld. Garden var plassert i ødegardsklassen i
1598. Da var skylda 3 kalveskinn, forhøyet til 4 kalveskinn i 1600, men nede i 3 igjen i 1608. Og det er tydelig at her ble det dyrket opp ny jord, for i 1616 var skylda kommet opp i 1 hud 6 kalveskinn og garden ble regnet med i halvgardsklassen, 18 lispund i 1669 og oppe i 2 huder fram til 1723. Enda ble skylda da foreslått å øke med 4 skinn, 2 huder også i 1802 og 1 skippund (20 lispund) i 1818. Men så ble garden de neste 50 åra oppdelt i flere små bruk. Se de enkelte bruk.

Eiere. Sandaker var krongods i 1616. Kongen eide hele eiendommen. Det ble betalt Hammer-penge, så trolig er garden gammelt bispegods. Kongen må ha solgt garden på slutten av 1600-tal-let, for i 1702 ble den solgt på offentlig auksjon i forbindelse med skiftet etter salig madam Anne Krefting, enke etter Johan Krefting. Auksjonen ble holdt 30. januar under overvær av samtlige hennes "Høyfornemme Arfinger" samt auksjonsforvalte-ren. Høgeste budet hadde fogden over Hede-markens fogderi, Fredrik Knudsen Hammer og fikk dermed tilslaget. Han solgte videre til oppsit-teren, Ole Ellingsen Sandaker, som da ble den første sjøleier. Han fikk tgl skjøte 17. juni 1702 på hele garden - 2 huder.

Skog og utmark Det lå en liten "Hauge" (skog) til garden i 1669 med litt bråteland i. 1 1723 hadde garden skog til gjerdefang og noe til brendeved. I ei førådskon-trakt fra 1746 står det at førådsfolka fikk lov til å hogge 1/2 mål sve årlig i gardens utmark. Slik var det også i 1801. De skulle hogge ved siden av der gardbrukeren sjøl hogg sve. I 1866 var garden delt i 6 bruk og hovedbølet hadde neppe nok til gjerde-fang og brendeved. Det var litt lauvbrudd, men bare til halv vinterIbring for sauene. Enga ble vurdert som temmelig god i 1669. I 1723 var høyavlinga 27 lass. Hamna var måtelig. Se de enkelte bruk. Seter Garden hadde ikke seter i 1669, men det hadde den i 1723. Seterdrift ble nevnt i førådskontrakter både i 1746, 1769 og 1801. Alle seterkoppene fulgte med i gardhandelen i 1801. Men i 1817 solgte eie-ren av Sandaker, Ole Olsen, ei lykkje eller seter-voll på Gautsetra i Ringsaker og Nes Almenning til Jakob Jensen Mælum, Veldre. Lykkja var inngjer-det og det stod noen seterhus der, men de var alde-les forfalne. I tillegg var det noe som ble kalt Tomten, hvor det lang tid tilbake hadde stått seter-hus. Kjøpesummen var 35 spd. Men retten til ham-negang i setermarken fulgte ikke med i handelen. Det halve av den solgte setervoll hadde før tilhørt Myhre i Nes prestegjeld. Derfor ble Myhres eier bedt om å skrive under skjøtet, slik at det ikke skulle komme noe krav derfra seinere. Sandakers eiere må ha skaffet seg ny seter, kan-skje bygd på et annet sted på Gautsetra? For i 1866 hadde Sandaker seter og hamnerett i almenningen med ei seterlykkje hvor det ble avlet 8 skippund høy årlig. Denne seterretten fulgte bruksnummer 2. De andre bruka hadde ikke seterrett.

Innmarka Matrikkelkommisjonen i 1723 vurderte garden som lettbrukt, men den lå i baklien. Jordarta var måtelig. Kommisjonen fra 1866 vurderte alle bru-ka som lettbrukte utenom Sandakersveen, som var noe tungbrukt. Navn på gamle jorder er "Stue-jordet", "Støtte", "Langåkeren", "Rundhaugen".

Det ble sådd 5 1/2 tønne korn i 1669 og tienden var 2 tønner 1 kvarter. Avlinga skulle da ha vært omtrent 22 1/2 tønne, foruten matkornet. Utsæden var ikke gått noe særlig opp til 1723, bare til 6. Men de neste hundre åra ble det dyrket mye jord på Sandaker. Den ble også da delt opp i mange små bruk.

Gardsredskap Ved en gardhandel i 1801 fulgte denne gardsred-skapen med: 2 ardredskaper, 1 plog, 1 treharv, 1 kløvgreie, 1 ferdsslae med fullt tilbehør, 1 vedslae med tilbehør, 2 møldcslaer, 1 sele, 1 størstang, 1 grev, 2 hakker, 3 såld, 1 lås, 2 høyslaer med tilbe-hør, 1 mannfolkridesal og 1 fruentimmerridesal.

Hus og innbo Fra en besiktigelse 30. august 1695 vet vi at stallen da var "udøgtig". Det måtte settes opp en ny og det kostet 18 rd. Taket både på låven og fehuset var også for dårlige og det måtte legges nye tak på dis-se. Hovedbygningen var ikke nevnt så den må ha vært i orden. Året etter, 18. desember 1696, var det skifte etter brukeren, Ole Eriksen. Av innbo nevnes da bare 1 skap, I hjulrokk, 1 lysestake, 5 hynner, 1 hampelerretsduk 6 1/2 alen og I lerretslaken. Av bohave nevnes 1 kobberkjele, 2 jerngryter, 1 skjer-ding, 1 handkvenn, 1 strykejern, 1 sikt, 1 såld og 7 kar, I stette og 1 øltønne. Av kornvarer var det i behold ved juletider 4 tønner bygg, 1 tønne rug og 1 tønne lettkorn. Låven og fehuset var ikke reparert enda på dette tidspunkt. Da garden i 1746 ble bortforpaktet for 6 år, tok eieren av føråd til seg og hustru. Til husrom skulle han ha lillestuen med loft og kåve. Han skulle også ha en liten låve og 1 fehus som han sjøl hadde satt opp det året. Dette er muligens begynnelsen til ett av de bruka som er blitt delt unna. DetTulgte en del jord med dette førådsbruket. Førådstakeren fra 1769 skulle nyte varmt hus felles med brukeren, så da var det trolig bare en bygning på garden. Men ei bu med loft over fikk han til egen rådighet. Fram til 1801 må det imidlertid ha blitt 2 stuebygninger. Den øvre stuebygning skulle settes istand av selge-ren med tak, golv og innredninger. Det tyder på at den var ny og skulle brukes fil hovedbygning. Den nedre stuebygning som skulle brukes til førådsbyg-ning, hadde over- og underværelser. Den skulle holdes vedlike av kjøperen (brukeren).

Hage Det var en humlehage på Sandaker i 1669. Humle ble også nevnt i førådskontrakter i 1769 og 1801. I 1767 ble "Abildgaarden" (eplehagen) nevnt i førådskontrakt. Den skulle førådsfolka sjøl behol-de. De skulle pynte og vedlikeholde den mot at brukeren fikk halvdelen av frukten unntatt av et epletre som de skulle beholde alene. Etter den tid oger ikke epler nevnt i førådskontrakter. Førådsfolka skulle ha 1/3 av kålhagen og 1/3 av potethagen i 1801. I førådskontrakt fra 1769 ble det bestemt at førådsfolka skulle ha 1 setting linfrø- og 1 setting hampfrølands "træde" eller hvor de sjøl ville så i åkeren. 11801 skulle det sås 1 setting linfrø for førådsfolka. Brukeren skulle ned- og oppvinde det og levere det spinneferdig. Det er også nevnt noen handarbeidsredskaper på garden, så både lin, hamp og ull av sauene ble nok videreforedlet til klær og lintøy til de som bodde her.

Folk og husholdning Det har aldri vært noen husmannsplass på Sandaker. I første halvdel av I800-tallet kunne det være en tjenestegutt eller ei tjenestejente. Men etterat garden ble delt i flere bruk, var det ikke behov for leid arbeidskraft. Derfor besto hushold-ningen av bare brukerfamilien og eventuelle føråds-folk.

Brukere mens garden var udelt: Kåre Sandaker ble nevnt som bruker 1612 og til ca 1640. Han var bruker sammen med Erik i 1645 (se under).

Erik Olsen f ca 1609 (fra Grøtlien) var bruker fra ca 1640. Han var også bruker 1664/66. Det var skifte etter ham i 1686. Barn: I. Erik f ca 1654 2. Ole f ca 1654. Neste bruker. 3. Nils f ca 1656. Se Røhnebæk. 4. Ole f ca 1660. Se Syljebæk.

Ole Eriksen Sandaker f ca 1654 var bruker etter faren. Det var skifte etter ham i 1696. Gm Marte Larsdtr. Marte g 2 m neste bruker. Se under. Barn: 1. Erik, kalt Rødningen da han ga avkall på arv i 1737. 2. Lauritz (Lars), nevnt 1751. 3. Inger gm Mads Olsen Karlstad (avkall på arv 1737).

Ole Ellingsen f ca 1669/71 fikk bygselseddel på Sandaker 1697 og skjøte på garden i 1702. Han ble den første sjøleier. Han var blitt gm enka etter Ole Eriksen, Marte Larsdtr. I 1704 pantsatte de gar-den til Laurits Håkonsen Røhr i Ringsaker for 120 rd kurant. Obligasjonen ble fornyet i 1715, da Jens Halvorsen Biskoplien hadde arvet disse pengene etter sin svigermor (avlest 1734). Ny obligasjon ble utstedt i 1734 til prok. Svedrup på Mette Marie Cramers vegne på 140 rd. I 1738 måtte Ole ut på lånemarkedet igjen. Denne gang lånte han 140 rd av Jens Pedersen Svennerud. Men i 1743 krevde Jens pengene utbetalt uten at Ole greide å skaffe ny kreditor. Så ble garden utlagt til kreditoren Jens Svennerud. Ole brukte vel garden et par år til, men i 1746 hadde han lånt så mye penger - 310 rd - av Hans Tommesen og hustru Berte Olsdtr at dette ekteparet fikk utlagt hele garden til brukelig pant. Ole tok av noe av jorda og noen hus til førådsbruk. Denne kontrakta skulle gjelde for 6 år. I 1749 vit-net Ole i en sak om Gautsetra - 80 år gammal. Og i 1752 solgte han garden med forbehold om at hvis han skulle dø før sin hustru og hun skulle inngå nytt ekteskap og ønske å kjøpe igjen garden (eller om noen av barna skulle makte det), skulle hun ha rett til det mot at kjøperen fikk tilbakebetalt kjøpe-summen og erstatning for forbedringer som i tilfel-le var gjort på hus og gard etter takst. Ole var blitt g 2 m Ingrid Pedersdtr Sund øvre (Bakkerud) dpt 1706. Med henne hadde han barn, trolig ikke barn i 1. ekteskap. Ved Oles død ble garden utlagt til kreditor for 380 rd. Ingrid var da straks blitt forlovet med Ole Kristensen som tok opp et lån hos sogneprest Bendeke på 380 rd aller-ede i 1755 og tok over bruken av garden (skiftet ble avsluttet i 1756). Det ble tatt opp en ny obliga-sjon hos Lars Gulbrandsen Børstad i 1762, fremde-les på 380 rd. Barn i Ingrids ekteskap med Ole Ellingsen: 1. Peder dpt 1739 2. Marte dpt 1740, nevnt i 1769, hadde arv å hente. 3. Mari dpt 1743 4. Peder dpt 1746. Seinere bruker.

Lars Pedersen fikk skjøte fra Ole Ellingsen tgl 1752. Kjøpesum var 360 rd + føråd, forbehold om at enka etter ham eller noen av barna kunne greie å ta over garden. Se foran. Og det var akkurat det som skjedde. 11755 solgte Lars garden tilbake til enka Ingrid Pedersdtr og hennes "trolovede Mand" Ole Kristensen for samme kjøpesum - "fordi jeg ikke lenger er god for at bestride denne Gaards Brug", står det i skjøtet. Lars var gm Marte Svendsdtr. Peder Olsen Sandaker dpt 1746 fikk skjøte på sin odelsgard tgl 1769 fra stefaren, Ole Kristensen. Kjøpesum var 700 rd + føråd til Ole, som da var enkemann. Kjøpesummen skulle betales på denne måte: 1. Han skulle innfri en obligasjon på 400 rd til pantehaveren. 2. Betale 100 rd til søstra, Marte Olsdtr. 3. 200 rd var kjøperens egen arvedel. Altså var det 500 rd han skulle betale ut. I 1770 utstedte han en obligasjon til Peder Tordsen Bye på 600 rd. Til pant satte han hele Sandaker og alt sitt løsøre. Men bare 7 år seinere solgte han garden ut av slek-ta. Peder var gm Mari Hovelsdtr. Barn: 1. Ole dpt 1769 2. Ragnhild dpt 1771 3. Ragnhild dpt 1772 4. Inger dpt 1775

Gulbrand Pedersen fikk skjøte tgl 1777 fra Peder Olsen. Kjøpesum var 850 rd. Han pantsatte garden og alt løsøre til Peder Tordsen Bye for 684 rd i 1778 (avlyst 1784). Gm Siri Eriksdtr Skinstad f 1740. Barn: 1. Ragnhild dpt 1769 2. Peder dpt 1778

Gulbrand og Siri solgte Sandaker i 1783 og kjøpte Engeskaug på Helgøya i 1888. Der døde Gulbrand. Barna levde nok ikke opp for de er ikke nevnt ved skiftet etter ham. Det var hans søsken som arvet. Se Engeskaug.

Vern Tomsen Godager fikk tgl skjøte fra Gul-brand Pedersen i 1783 (bodde allerede da i Enge-skaug). Kjøpesum var 900 rd dansk kurant. Vern solgte garden igjen året etter fordi han ikke hadde greid de økonomiske forpliktelsene sine. Jens Mengshoel var blitt utlagt garden ved en ekseku-sjonsforretning og han skrev under på at han var fornøyd med overdragelsen til neste eier. Ole Pedersen Hovinsholm-eie f ca 1737 - d 1810, fikk skjøte tgl 1784 for 750 rd fra Vern Toresen. Han hadde vært husmann i Harkerud og var bror til Gulbrand Pedersen, tidligere eier. Gm Eli Eriks-dtr f ca 1748 - d 1822. Barn: 1. Anne dpt 1774 (Hovin-eie). Neste bruker. 2. Peder dpt 1775 (Hovinsholm-eie) 3. Dotte (Dordi) dpt 1777 (Hovinsholm-eie) 4. Peder dpt 1779 (Hovelsrud) 5. Kirsti dpt 1782 (Harkerud) 6. Maite dpt 1782 (Harkerud) 7. Dorte dpt 1786 (Sandaker), heime 1801 8. Pernille dpt 1789 (Sandaker), heime 1801

Anne Olsdtr Sandaker dpt 1774 - d 1832, fikk skjøte fra faren, Ole Pedersen Sandaker, tgl 1801. Kjøpesum var 999 rd, halvdelen av kirkekjøps-pengene var iberegnet (10 rd ialt) + føråd til foreld-rene. Anne var da forlovet med Tornes Eriksen Wirshoug og ble seinere gift med ham. Barn: 1. Lars Evensen dpt 1798. Annes sønn med dragon Even Eriksen Nerlien. Han bodde heime hos mora og besteforeldrene i 1801. 2. Et barn heimedøpt i 1801 - døde straks. 3. Dorte f og d i 1802. Flere barn. Se Sandaker nedre. Anne og Tomes solgte Sandaker alt i 1804. Siden har de stevnt på odel, trolig i et av barnas navn og fått den tilbake, men solgte videre i 1811. Anne kjøpte seinere igjen en del av garden og bodde der til sin død. Se Sandaker nedre.

Hans Olmolsen Garatun hadde skjøte tgl 2. mai 1804 fra Tomes Eriksen Wirshoug. Kjøpesum var 1499 rd kirkekjøpspenger iberegnet + føråd til hans svigerforeldre. Hans var ugift. Skjøtet er skrevet under på garden Ringsaker, så trolig var han fra Ringsaker.

Engebret Nilsen fikk skjøte tgl 1805 fra Hans Olmolsen Garatun. Kjøpesum var 1400 rd. Det kvilte ingen flere heftelser på garden enn føråds-kontrakta fra 1801. Engebret var gm Lisbet Hal-vorsdtr. Men så døde Engebret alt året etter og det ble holdt skifte etter ham. Det viser at ekteparet ikke hadde barn. Hans mor og søsken arvet ham. Mora bodde i Vang og søskena var spredt over Vang, Stange, Løten og Ringsaker. Lisbet giftet seg igjen med Paul Sørensen Kaulum, stesønn på nordre Kaulum. De søkte skilsmisse i 1808, bodde på nordre Sterud i 1809, solgte Sandaker i 1811, søkte skilsmisse igjen i 1816, men flyttet begge to til Røste på Toten i 1825. Barn: 1. Herm. f 1808 (Sandaker) - d 1810 (nordre Sterud, 1 1/2 år).

Ole Hansen Kjelsrud fikk skjøte tgl 1811 fra Tomes Eriksen Sandaker gm Anne Olsdtr, som tydelig hadde fått kjøpt igjen garden ved å stemme på odel. Men "da jeg igjen med frivillig Opladelse har fåed i eie og besiddelse Gaarden Sandager af skyld 2 Huder med bøxel og herlighed, hvortil min kjære Hustru Anne Olsdtr er den første og nærmes-te Odelsbaame, og jeg ikke koster mig istand til lenger at vedblive denne Gaard, saa har jeg beslut-tet, at igjen at selge den..." Kjøpesum var 6000 rd. Da fulgte endel løsøre med i handelen, førådet til Eli Eriksdtr fra 1801 kvilte på garden enda og det ble tatt forbehold om odelsinnløsning.

Anstein Vernsen Mellomberg fra Ringsaker fikk skjøte fra Ole Hansen tgl 1814. Kjøpesummen var sunket til 4000 rd. Året etter makeskiftet Anstein garden med Kommerstad i Ringsaker. Mellom-laget var 4000 rd. Sandaker var laksen til 6000 rd og Kommerstad til 10000 rd.

Ole Olsen Kommerstad fra Ringsaker fikk skjøte tgl 1815. Anstein Vemsen hadde betalt mellomla-get på gardbyttet og flyttet til Kommerstad. Ole flyttet til Sandaker. Begge garder var beheftet med føråd. På Kommerstad levde Ole Olsens foreldre og på Sandaker Ole Pedersens enke. Byttinga skulle skje 14. april 1816. I 1818 ga Ole Olsen sine to søstre en obligasjon i garden hver, Alis Olsdtr på vel 129 rd og Anne Olsdtr gm Tosten Olsen Ånde-rud på vel 69 rd, trolig var det arv etter foreldrene, Ole Olsen og Marte Andersdtr. Det var Ole Olsen som begynte oppdelinga av garden, for da han solgte den igjen i 1820 hadde han solgt unna 4 bruk samt noe av husa. Han hadde også solgt setra på Gautsetra. Ole kalte seg da Huuse og skjøtet ble underskrevet på Stor-Deglum gård.

Sandaker nedre 603 - 1 Bruksnummer 1 av Sandaker er restene av hoved-bølet, altså den opprinnelige garden. Skylda på hele garden var i 1818 1 skippund eller 20 lispund. Hovedbølet hadde igjen bare 9 1/6 lispund i 1838 fordi 4 bruk var solgt unna. Skylda ble da omgjort til 1 mark 3 ort 7 skilling. I 1866 var skylda 1-2-15 omgjort til 3 mark 50 øre i 1888. Idag er skylda på dette bruksnummeret 3 mark. I 1866 hadde dette bruket 35 mål dyrket jord som besto av sandblandet grus og muldjord, taksert til 236 spd. Det var noe mindre enn alminnelig godt dyrket. Den naturlige enga var på 26 mål, verdsatt til 108 spd, og gardens hamnegang var på 96 mål. Den lå omtrent 500 alen fra husene. Jordsmonnet besto av sandmuld, sterkt grusblandet og lå delvis på skalberg. Hamna var tilstrekkelig til 2 kyr og 6 sauer og verdsatt til 136 spd. Høy-avlinga var på 20 skippund. Matrikkelkommi-sjonen vurderte det udyrkede arealet slik at det nok kunne dyrkes. Men jordbunnens mindre gode beskaffenhet ville formentlig gi små renter av den kapital som oppdyrkingen ville koste. Skogen var neppe nok til brendeved og gjerdefang. De neste hundre åra ble det dyrket endel likevel, for i 1942 var det blitt 65 mål dyrket og ca 1969 82 mål. Idag er det dyrkede arealet på 100 mål, skogen er på 25 mål.

Det fortsatte å være 1 hest, 3-5 mjølkekuer, noen griser, sauer og høner på dette bruket også i første halvdel av 1900-tallet. I 1951 ble alle kuer utmeldt fra brannkassa unntatt ei. Idag er det ikke husdyr på bruket.

Avlinga i 1866 var 2 tønner rug, 3 tønner bygg, 10 tønner blandkorn, 6 tønner erter og 60 tønner pote-ter. I 1930-åra kunne avlinga år om annet være 17 sekker bygg, 50 sekker havre, 200 hl poteter og 500 hl med turnips og kålrot. Idag avles det kom på ca 95 mål og poteter på ca

Hun var født 27. februar 1863 på og oppvokst på Sandåker gård på Seterstøavegen, på Seterstøa i Nes kommune, i Viken fylke, Norge.

Se gardshistorien til Sandåker gård nedenfor.

Hun ble døpt 27. april 1863 i nye Nes kirke på Vormsund, som stod ferdigstilt i 1860.

Mina ble konfirmert i 1878 i splitter nye Årnes kirke som stod ferdigstilt samme år.

I folketellingen i 1865 er Minas Bosted land:
0018 Sandager Matr.nr/Gnr:- Løpenr/Bnr:216a

I folketellingen i 1875 er Mina Bosted land:
0052 Sandager Matr.nr/Gnr:- Løpenr/Bnr:216a

Hun bodde noen år på Store-Eie gård, Store-Eie vegen 3, på Seterstøa, i Nes kommune, i Viken fylke, Norge.

Hun fødte sin sønn Olav Ludvig Larsen Eie der på Store-Eie gård.

Se gardshistorien til Store-Eie gård nedenfor.

Hun var gårdeier og bruker av Stensboding gård på Boding i Nes kommune i Viken fylke Norge.

Se gardshistorien til Stensboding gård nedenfor.

Hun ble døpt og konfirmert i Årnes Kirke, i Nes kommune.

Mina ble gift og begravet i Klodsboding kapell i Nes kommune, Gravminne på Klodsboding kapell - Kildereferanse: Slekt og Data Gravminnebasen, ID: c1990bef-c5fc-4f0b-bd38-88f1089ab289, minneside basert på bilder og gravminnedata for Mina Larsdtr. Eie, (27.februar 1863 - 08.juni 1912).

Grava var sletta før ordningen med fotografering av gravminner begynte.

Kilder:

• Folketellingen 1865
• Folketellingen 1875

  ---

Stensbodding gård på Boding i Nes kommune, i Viken fylke, Norge

Stensbodding ligger i det svakt stigende lendet fra jernbanen østover og innover sletta mot den låge åsen. Lendet er delt på langs (nord-sør) i grunne droger, men av ganske bratte vest-østgående droger. Jordsmonnet er mjele på slettene og leire i drogene. Garden grenser i nord mot Nyhus, i sør til Bodding skole-jord og Jernsideenga og i vest til Smedsbodding. Lengst i øst er jordene noe uregelmessige og innfiltret i hverandre, men Stensbodding har fra gammalt gått til åsen. Stensbodding var delt i to bruk i gammalnorsk tid (Nordre og Søndre Stensbodding). Begge ble forlatt i seinmiddelalderen, og garden ble drevet som underbruk under en annen gard. Stensbodding ble ryddet igjen på slutten av 1500-tallet. I 1790-åra ble den delt i to bruk og i 1740-åra i tre, men fra 1766 var det igjen to bruk på garden.

Gardsnavnet var på gammalnorsk SteinroSs-Badungar av mannsnavnet Steinrok og Badungar (se Bodding). Det er bevart i skrift fra 1390-åra (Steinrodz Bodunger, i Steinrodszbo-dungum, i Steinrodzbodonghum). Nyere skriftformer er Steens Boding (1617) og Stensboding (1666). Bygdeuttalen har fra om-kring 1500 vært Stænnsbång. Oluf Rygh bruker skrivemåten Stens-Bodding i Norske Gaardnavne, men det vanlige nå er Stensbodding, og den skriftforma blir brukt i bygdeboka.

Husmannsplasser

Det blir nevnt husmenn til garden noen få ganger på 1700-tallet, men først omkring 1800 kom det opp et varig plassbruk. Det var

RAMDALEN øst ved skogkanten. Plassen ble sjøleierbruk på slutten av 1800-tallet.

KUDALEN kom opp ved midten av 1800-tallet og ble solgt fra under navnet Voll i 1910.

MATRIKKELGARDEN STENSBODDING G.nr. — 183.

Garden var i middelalderen halvgard på om lag 15 øyres-bol, også halvgard i nyere tid med skyld 15 lsp. tunge i 1647 og seinere. Garden skattet i 1657 av 2 hester, 10 fe, 9 sauer og 1 svin. 1661: Har samcieskog til noe tjæreved og langt inne i skogen også noe sagtømmer. Tiende av 20 tn. havre og 7,5 tn. blandkorn. 1665: Skog til hustømmer og gardsnytte og noe rydningsland. Humlehage til gardsnytte. Tiende av 22,5 tn. havre, 12,5 tn. blandkorn og 1 tn. hamalkorn. 1722: Middels jord. Seterhavn. Skylda foreslått økt med 10 lsp. Garden fikk matr.nr. 166. 1739: Skog bare til husfornødenhet. 1803: Meget god gard. To brukere. Takst 900 rd. 1819: Tålelig jord, men mangler havn og skog. En husmannsplass. 1838: Ny skyld 3 dr. 2 ort 23 skill. på hvert av de to bruka. 1866: 46,5 tønneland jord av middels kvalitet på løpenr. 294, 28,5 tønneland middels kvalitet på løpenr. 295a og 12/4 tønneland middels kvalitet+ tønneland naturlig eng på løpenr. 295b. Alle ubetydelig havnegang med måtelig havn ved innmarka. Dessuten havn i en ubetydelig skog i nærheten av garden. Buskap og utsæd på hvert bruk i 1866: Stensbodding, løpenr. 295a: 2 hester, 8 fe, 4 sauer, 2 svin. Sår 1/8 tn. hveite, tn. bygg, tn. erter, i/8 tn. lin, 0,75 tn. rug, 9 tn. havre, 5 tn. poteter. Stensbodding, løpenr. 294: 3 hester, 10 fe, 4 sauer, 2 svin. Sår 1/8 tn. hveite, 1 tn. bygg, 1 tn. erter, 1/8 tn. lin, 34 tn. rug, 14 tn. havre, 7 tn. poteter. Stensbodding, løpenr. 295b: 1 hest, 2 fe, 2 sauer. Sår tn. rug, 4 tn. havre, 3 tn. poteter, 5, tn. bygg, tn. erter, 1/16 tn. lin.

EIERE
Part I: Rodeims prehende i Oslo domkirke eide i 1396 3 spann smør i «Steinrode-Bodung i Drognes sokn». Parten var i 1595 på 5 lsp. malt, og Ludvig Munch, «fordum stattholder i Norge», hadde inntektene av den, men seinere (1647) var den utlagt skolemesteren i Oslo (dvs. rektor ved katedralskolen). Med parten fulgte bygselrett over hele garden. Alt 1650 var biskop Stockfieth blitt eier av den — ved pant, seinere var det bispeenka, og så bispesønnen «som nådigst følger» 5 lsp. (så-ledes ennå 1730). De to brukerne fikk skjøte i 1837 og 1839. Part II var i 1575 5 lsp. malt som Nes prestebol eide i «Sten-rud bodinng en ødegardt er en Enng». Nes prestebol eide i 1394 ikke noe i garden, så helst går parten tilbake på 1 øyresbol i Nordgarn Stensbodding som da lå til Frøyhov prestebol. Part III var 2 øyresbol som Frøyhov kirke i 1394 eide i garden, og vi finner den igjen i 1575 med ei skyld på 4 sett-unger korn i «Bodung». I 1647 blir parten ikke nevnt. Seinere var den en del av Østre Bodding. Part IV var bondegods på 5 lsp. tunge i nyere tid, og Lars Finnholt var eier i 1647 og ennå 1699, men seinere var det brukeren.

BRUKERE

TRULS var br. av Stensbodding ødegard i 1600, PÅL i 1601-05 og kanskje noen år til,

OLE 1610—ca. 44. Garden ble seinest 1645 tatt over av

TORER TORESEN (60 år i 1664). Han hadde sønnen Mats (20 år i 1664). I 1666 ble Torer stevnt for å ha holdt bryllup for lenge etter forordningen. Samuel Trane stevnte samme året Torer for landskyld av 5 lsp. Torer døde før 15. juni 1670, for da ble enka hans stevnt for ei tønne tjære som han skulle ha levert fire år før. Etter Torers død ble garden delt i to bruk, men først var

BØRGER JOGERSEN bruker av hele garden noen år.

BRUK I

BØRGER JOGERSEN fra Strøm 1649-1715, g m Dorte Gunnersd. fra Tomter 1647-1720, var br. fra 1670-åra. Barn: Gunner (se neste), Kristen (se nedafor), Dorte 1679-99, loger 1681-99, Anne (se bruk II). Boet etter Børger ble i 1715 gjort opp med 55% rd. i formue og 38% rd. i gjeld. Husdyr: 1 hest, 6 kuer, 2 okser, 1 kvige, 5 geiter, 3 sauer, 2 griser. Bispinne Munch bygslet garden våren 1713 til eldste sønn til Børger:

GUNNER BØRGERSEN 1686-1766, g 1748 m Malene Toresd., enke fra Hammerstad. Gunner hadde visstnok før vært g m Kari Kristoffersd., d 1744, 57 år. Gunner hadde ikke barn. Boet ble i 1766 gjort opp med 44 rd. i formue og 20 rd. i gjeld. En bror brukte en del av garden ei tid:

KRISTEN BØRGERSEN 1689-1723, g 1717 m N.N. Olsd. fra Hammerstad 1695-1719, g 2. gang 1722 m Ingrid Larsd. fra Grønbakken, f 1696. Barn: Borger, f og d 1722, Dorte, f 1724. Gunner Børgersen var bruker til han døde i 1766. Da ble garden hans delt mellom de to andre brukerne.

BRUK II

LARS ERIKSEN fra Munkerud 1676-1735, g 1699 m Anne Børgersd. Stensbodding 1678-1711, bygslet halve Stensbodding i 1700 (71/2 lsp. av Melvoll prebende). Barn: Erik 1700-19, loger (Gjord), f 1704, Erland, f 1710 (se neste). Lars ble g 2. gang 1711 m Gudbjørg Andersd. fra Klodsbodding 1689-1756. Barn: Anne, f 1715, g 1743 m Anders Olsen Brandstorp (barn: Marte, f 1744) eller g m Hans Klasen Klodsbodding-eie, Marte, f 1718, g 1750 m Nils Larsen Folvell, Erik, f 1721 (se bruk III), Goro, f 1724, ugift i 1757, Gudbjørg, f 1727, g 1749 m Jon Andersen Lund, Anders, f 1730, d før 1757. Enke Gudbjørg Andersd. ble 1735 g m

ANDERS ANDERSEN fra Bodding, d 1746, 39 år. Boet etter Anne Børgersd. ble i 1711 gjort opp med 49 rd. i formue og 61/2 rd. i gjeld. Husdyr: 2 kuer, 3 sauer og 3 geiter. Lars Eriksen kjøpte i 1699 5 lsp. uten bygsel av Lars Jødal i Aurskog for 25 rd. Husdyr i 1735: 1 hest, 9 storfe, 1 kalv, 4 sauer, 3 geiter, 2 svin. Løsøretakst var 47 rd. og gjeld 25 rd. Enka etter Jacob Rasch i Kristiania gav i 1744 bygselbrev på 5 lsp. av Melvoll prebendes gods i Stensbodding til

ERLAND LARSEN 1710-73 ble 1737 g m Kari Halvorsd. fra Smedsbodding 1709-79. Barn: Anne, f og d 1737, Borger, f 1739 (se neste), Kari, f 1743, g 1766 m Ole Olsen Nordre Bodding, Anne 1751-52. Kanselliråd Hersleb bygslet i 1769 5 lsp. i garden og i 1780 21/2 lsp. til

BØRGER ERLANDSEN 1739-95, g 1765 m Mari Gudmundsd. fra Stensbodding ca. 1733-73. Barn: Anne 1765-86, Marte 1768-70. Børger ble g 2. gang 1775 m Tore Jonsd. fra Folvell 1749-88. Barn: Erland 1776-1832, husmann under garden, g 1799 m Marte Olsd., Jon, f 1779, Lars, f 1784, g 1821 m Berte Filippusd. Grue-eie (barn: Børger, f 1821), Anne 1788-1822. Børger ble g 3. gang 1789 m Åse Halsteinsd., som levde ca. 1752-1827. Barn: Kari, f 1792. Skiftet etter Børger ble holdt i 1795. Formuen var 1651:, rd. og gjelda 153 rd. Husdyr: 2 hester, 4 storfe, 11 sauer, 11 geiter, 2 svin. Enka ble i 1795 g m

LARS HANSEN fra Grue ca. 1755-1816. Barn: Børger, f 1796 (se neste). Biskop Lumholtz bygslet i 1818 2!:, lsp. i garden til

BØRGER LARSEN, f 1796, g 1825 m Marte Gunnersd. fra Klodsbodding, hette det. Barn: Åse, f 1825, g 1858 m Ole Johan Nilsen Tomta under Røtnes, til Bjørkerud under Røtnes, Berte Andrea, f og d 1827, Lars, f 1829, ble husm. i Modalen, Berte Gorine, f 1832, g 1856 m Hans Andersen Rånås-eie (barn: Bernt, f 1857), Karen Andrea, f 1835, Marthea Karoline 1838-39, Oline Marthea, f 1841, Hans Kristian, f 1844. Børger Larsen fikk kongeskjøte på eiendommen (71 lsp., derav 5 lsp. uten bygsel) 4. juni 1838 for 400 spd. Han solgte 13. august 1839 6 12/13 lsp. i garden for 728 spd. til Nils Olsen Drognes. Dagen før opprettet de kontrakt om deling av halve garden.

NILS OLSEN fra Drognes, d 1858, 67 år, ble g 2. gang 1822 m Kari Amundsd. fra Frogner i Udnes. Barn født på Stensbodding: Edvard, f 1843, d 1859, Anton, f 1846. Andre barn var Amund, d 1851, 23 år, Ole, f 1823 (se neste), Mark, f ca. 1831, g 1859 m Lars Larsen Sandaker, Anne Marie, f 1826, g 1853 m Amund Eriksen Sund.

OLE NILSEN var eier i 1863, men døde før 1865. Da satt enka hans, Gina Gulbrandsd., f ca. 1840, som eier. Barn: Nils, f 1863. I 1872 ble Ramdalen solgt fra, og garden ble delt i to bruk.

STENSBODDING g.nr. 183, br.nr. 1

Gina Gulbrandsd., enke etter Ole Nilsen, ble g 1866 m HANS OLSEN fra Ullensaker, f ca. 1830. Barn: Ole, f 1867, Anna, f 1868, Gustav, f 1870, Hans, f 1872, Josefine f 1874. Hans flyttet til Ullensaker i 1886. Han klarte seg visstnok ikke.

Auksjonsskjøte ble 1882 utstedt til KARL E. JAHR.

I 1891 var HANS MARIUS GULBRANDSEN her.

Garden ble i 1898 solgt for 9000 kroner til ALMUS EIE fra Eie, f 1854, g 1889 m Mina Larsd. 1863-1912. Barn: Olaf (se neste), Albert 1892-1956, ugift, Karl, f 1896, kjøpmann på Sørumsand, g m Ragnhild Hansen fra Sørumsand, Marie 1894-1924, g m Karl Kristiansen Lamo, Laura, f 1899, g m Sigurd Frøshaug, Lars, f 1901, bor i Oslo, g m Johanne Hesbøl, Ole, f 1903, d ung, Per, f 1906, bor i Oslo, g m Margit Hesbøl. Eldste sønn fikk skjøte i 1921 for 20 000 kroner:

OLAF EIE, f 1890, g m Sina Sten fra Ramdalen 1887-1959. Barn: Oskar, f 1918, g m Gunhild Bråten (barn: Svein Olaf, Jan Erik, Aud Grete), Helge, f 1927. Olaf Eie solgte garden i 1923 for 33 580 kroner til

SØREN UDNES fra Udnes 1882-1935, g m Mina Mørdre fra Vestre Mørdre 1882-1940. Barn: Helge Andreas, f 1929, g m Karin Bakken fra Årnes, er dyrlege på Årnes, Anders Lorentz (se neste). Garden ble forpaktet bort til Aaserud på Brutangen til en sønn til Søren Udnes tok over:

ANDERS LORENTZ UDNES, f 1930, g m Margrethe Nilsen fra Årnes (Svarverud), f 1934. Barn: Tore Andreas, f 1955, Anne Kristine, f 1958, Pål Magnus, f 1960.

Eiendommen er på 220 mål+noen bakker som brukes til beite. Det meste av jorda som brukes er slett. Det er mjele på slettene og leire i bakkene og lengst vest på eiendommen. Det drives allsidig vekselbruk med 20 kuer, 10 ungdyr, 7-8 purker og noen slaktegriser.

Skogen er 800 mål og ligger i to teiger. Den største ligger ved Østre Tresjøen, er av Folvell skog og har g.nr. 176, br.nr. 5. Eieren forpakter Husmo til kornproduksjon. Stensboddingenga, br.nr. 4, ble kjøpt til i 1934. Det er bare nye hus på garden. Hovedbygningen ble ombygd og modernisert i 1958. Driftsbygningen er ny. I tillegg til det gamle fjøset av teglstein er det husdyrrom i mur og betong i hele låvens første etasje. Overbygget med Moelv-buer og tekt med bølgeplater ble ferdig i 1962.

RAMDALEN g.nr. 183, br.nr. 2

OLE OLSEN fra Mørdre-eie, f ca. 1832, g m Karen Håkensd., f ca. 1829, kjøpte Ramdalen fra garden i 1871. Barn: Mina, f 1866. Enke Karen Håkensd. skjøtet i 1899 til

OLE ALBERT HANSEN STENSBODDING (se br.nr. 6).

BRUK III

ERIK LARSEN fra bruk II 1721-65, g m Anne Olsd., som levde ca. 1725-65, var br. fra 1745. Barn: Inger (se neste), Rønnaug, f 1746, g 1767 m Ole Gulbrandsen Nyhus, Marte, f 1749, Kari, f 1751, Eli 1753-55, Lars, f 1756, g 1785 m Kari Olsd. Grøn-bakken, g 2. gang m Kari Tjøstelsd. Bodding, Gudbjørg, f 1758, Ole, f 1760, Kristen 1762-73. Erik Larsen fikk bygselbrev på 33/4 lsp. av Melvoll prebendes gods i Stensbodding av enka etter Jacob Rasch. Både Erik og kona døde i 1765 («fra ni små, fattige barn»). Formuen var 75 rd. og gjelda hele 154 rd. Husdyr: 2 hester, 6 storfe, 4 sauer, 5 geiter, 5 svin. En svigersønn tok over (bygsel-brev 27. februar 1766):

HANS TJØSTELSEN fra Søndre Brauter 1740-68 ble 1765 g m Inger Eriksd. ca. 1745-1819. Barn: Hans, f 1766, br. av Fyri, g m Åse Gulbrandsd. Fyri, se nedafor. Enka ble i 1769 g m

AMUND GULBRANDSEN fra Stahaug ca. 1741-97. (Han bygslet i 1768 71/2 lsp. i garden av kanselliråd Hersleb.) Barn: Erik 1769-73, Gulbrand, f 1771, g 1815 m Ragnhild Amundsd. Finnholt, Erik, f 1775, g 1815 m Tore Amundsd. Svelta, Bodding-eie, Hans 1775-1822, g 1798 m Inger Gulbrandsd. Fyri, til Gulli, Anne, f 1777, Eli 1780-81, Eli, f 1781, g 1805 m Ole Amundsen Finnholt, Gudbjørg, f 1784, Lars 1788-91. Amund Gulbrandsen hadde en bror på Dystland. Bruttoformuen ved skiftet etter Hans Tjøstelsen i 1768 var 1171/2 rd. og gjelda 971/4 rd. Husdyr: 3 hester, 10 storfe, 5 sauer, 7 geiter, 4 svin. Skiftet etter Gulbrand Amundsen i 1797 ble gjort opp med 289 rd. i formue og 185% rd. i gjeld. Husdyr: 4 hester, 12 storfe, 10 sauer, 6 svin. Boet eide 21/2 lsp. i Stens-bodding, og Amund brukte garden som bygselmann. Eneste sønn til Hans Tjøstelsen bygslet garden i 1797:

HANS HANSEN 1766-1850 ble 1793 g m Ase Gulbrandsd. fra Nordre Fyri 1770-1843. Barn: Hans, f ca. 1794, g 1829 m Mari Amundsd. Auli (barn: Berte Marie, f 1829), Inger, f ca. 1796, g 1816 m Bernt Hansen Østby i Sørum, Gulbrand, f 1799, g 1830 m Berte Marie Sørensd. Fyri, Amund, f 1801, g 1828 m Åse Sørensd. Fyri (barn: Hans Sigvard, f 1829), Gorine, f 1803, g 1827 m Engebret Larsen Bodding, Syver, f 1806, g 1832 m Inger Olsd. Finnholt, g 2. gang 1855 m enke Anne Mathea Mathiasd. Finnholt, se br.nr. 4, Anne Maria 1808-11, Lars, f 1812, g 1842 m Karen Marthea Borgersd. Grøndalen, Ole, f 1815.
Hans Hansen fikk kongeskjøte på garden (7,5 lsp., derav 5 lsp. uten bygsel) 23. august 1837 for 506 spd. I 1844 solgte han 5 lsp. for 400 spd. til sønnen Lars Hansen (br.nr. 3) og 21/2 lsp. for 200 spd. til sønnen Syver Hansen (se br.nr. 4).

STENSBODDING g.nr. 183, br.nr. 3

LARS HANSEN fra Stensbodding (se foran), f 1812, g m Karen Marthea Børgersd. fra Grøndalen, f 1814, kjøpte denne delen av farsgarden i 1844. Barn: Anne Regine, f 1842. Garden ble solgt (mellom 1865 og 1875) til

KASPER ANDREASSEN, f 1854, g 1887 m Olava Johansd. Borgen fra Ullensaker, f 1861. Barn: Annie, f 1887, g m Ole Bodding på Vestre Bodding. Kasper var eier i 1891, men fikk skjøte først 1895 for 8400 kroner. Han solgte i 1914 garden (og g.nr. 162 br.nr. 2) for 20'000 kroner til

HANS FRØSHAUG fra Oslo 1846-1920, g m Anna Østby fra Oslo 1856-94. Barn: Astrid, Ragnhild, Borghild, Sigurd, Ingrid, men bare Sigurd var med til Nes. Hans Frøshaug ble g 2. gang m Marie Kristensen fra Kongsvinger 1866-1941. Barn: Ingar 1903-33, Harald, f 1916, overlege på Dikemark sykehus. Eldste sønn tok over i 1920 (skjøte i 1924) for 27 105 kroner:

SIGURD FRØSHAUG, f 1892, g m Laura Eie, f 1899. Barn: Hans (se neste), Marit, f 1929, bor i Oslo. Sønnen tok over i 1956:

HANS FRØSHAUG, f 1925, g m Borghild Studserud, f 1930. Barn: Jorunn, f 1957, Ragnhild, f 1959, Berit, f 1961, Inger Lise, f 1964.

Eiendommen er på 168 mål innmark. Den grenser til Smedsbodding i sør og til Ramdalen og Lamo i øst, jorde mot jorde. Lendet er for det meste slett, og de bakker som er, er ut-lagt til beite. Jordsmonnet er for det vesentlige mjele og litt leire mot vest i det lågeste lendet. Garden drives som veksel-bruk med 12 kuer, 8 ungdyr, 2-3 purker og noen slaktegriser. Skogen ved Korpehøgda og Langbråten er 65 mål. Bygningen ble satt opp av laftede planker i 1915. Fjøs av murstein og lekablokker og låve av bindingsverk er fra ca. 1957. Veslestua ble ombygd i 1955. Vognskur og hønsehus er også nye, men stabburet er eldre.

STENSBODDINGENGA g.nr. 183, br.nr. 4

SYVER HANSEN, f 1806, g 1832 m Inger Olsd. fra Jordet Finnholt 1809-50, kjøpte denne delen av farsgarden i 1844. Barn: Elen Andrea, f 1832, Ole, f 1835, Berte Karoline, f 1837, Hans Kristian, f 1840, Laurits, f 1842, Syvert, f 1846, Inger, f 1848, til Ramdalen. Ca. 1857 ble garden solgt til

GUNERIUS GULBRANDSEN, f ca. 1834, g m Marte Karine Andreasd., f ca. 1835. Barn: Mina Karoline, f og d 1857, Bernt Gunerius, f 1858, Mina Karoline, f 1860, Anders Emil, f 1863, Karl, f 1865. Garden ble ca. 1867 solgt til

ANDREAS ENGEBRETSEN, f 1827, g 1858 m Karen Pedersd., f ca. 1833. Barn da: Emma, f 1858, Anna, f 1859, Karoline, f 1863, Lina, f 1875, Ole Peder, f 1867, til Amerika i 1880, Karl Edon, f 1869, til Amerika i 1880, Gulbrand Albert, f 1874, Gulborg Lovise, f 1877, til Amerika i 1880. Andreas drog til Amerika med fami-lien, og

OLE KRISTIAN TRONSEN ble eier av garden. Han skjøtet den i 1886 til

KRISTIAN SYVERSEN, f 1844, g m Andrea Olsd., f 1842. Han var tømmermann. Barn: Hanna, f 1870, Mina Lovise, f 1875, d 1958. Yngste datter tok over i 1927 for 9000 kroner:

LOVISE STENSBODDING solgte eiendommen i 1935 for 9700 kroner til

MINDA UDNES, og siden har den hørt til br.nr. 1.

RAMDALEN g.nr. 183, br.nr. 5

ANDREAS ANDERSEN fra Ullensaker, f ca. 1839, g m Marte Hansd. fra Ullensaker, f ca. 1837, kjøpte stedet før 1865 (skjøte 1869). Barn: Hilda, f 1864, Kristian, f 1879. Andreas solgte eiendommen i 1919 til svigersønnen

JOHAN NORDLI, g m Hilda Andreasd. De hadde ikke barn og solgte stedet i 1938 til

IVAR H. STENSBODDING (se br.nr. 6).

RAMDALEN (HAGEN) g.nr. 183, br.nr. 6

HANS ANDERSEN, f 1847, g 1874 m Inger Syversd. fra Stens-boddingenga 1848-1912, kjøpte bruket i 1884. Barn: Karl Laurits, f 1874, Ole Albert, f 1877, Inger Randine, f 1879, Helga, f 1883, g m Grande, bor i Leksvik, Sina, f 1887, g m Olaf Eie, Karen, f 1890, g m Georg Olsson, Laura, f 1893, ugift, bor i Oslo. En sønn tok over:

ALBERT HANSEN STENSBODDING 1877-1960 var g ni Gunda Amundsen 1874-1919. Barn: Thora, f 1907, g m Hans Kristi-ansen, bor Skogly, Arne, f 1909, g m Helga Dyrendal i Udnes, Ingrid, f 1912, ugift, Ruth, f 1914, ugift, Borghild, f 1916, g m Ragnar Østli i Udnes, Ivar (se neste). Yngste sønn tok over i 1961:

IVAR STENSBODDING, f 1918, g m Maren Riiser fra Fenstad, f 1913. Eieren er kirketjener og graver. Ramdalen består i dag av br.nr. 2, 5, 6 og 14, og det følger en liten skogteig med br.nr. 2. Samlet er arealet 48 mål. En tredjedel av jorda er bakket, resten er slett mjelejord. Beset-ningen er 8 kuer og 3 kviger. Låven er fra 1920-åra, fjøs av teglstein og betong fra 1939. Bygningen ble ferdig i 1952. Veslestua stod før ved det egentlige Ramdalen og ble flyttet hit. Husa ligger der Hagen (Stens-boddinghagen) lå før.

LAMO g.nr. 183, br.nr. 10

KARL KRISTIANSEN LAMO 1884-1961, g m Marie Eie 1894-1924, kjøpte stedet fra br.nr. 1 i 1919. Barn: Magnhild, f 1917, g m Ottar Skovseth, bor på Årnes, Arvid, tok over i 1953:

ARVID LAMO, f 1919, g m Ingrid Hytjan fra Solør, f 1917. Barn: Else Marie, f 1945. Eiendommen var 40 mål delvis dyrket jord i 1919. Nå er Øvre Stensbodding på ca. 40 mål innmark og 30 mål skog kjøpt til av Johan Kristiansen. Besetningen er 8 kuer, noen ungdyr og 25 slaktegriser. Eieren driver også som snekker. Husa er bygd opp av Karl Lamo.

ØVRE STENSBODDING g.nr. 183, br.nr. 11

Marie Olsen Trasop kjøpte stedet fra br.nr. 1 i 1921. Fra 1925 har det tilhørt br.nr. 10.

STENSRUD g.nr. 183, br.nr. 8 og 9

OLE STENSRUD, g m Mina Olsd., kjøpte bruket i 1903.

Sønnen OLE STENSRUD, f 1911, tok over i 1946 etter mora. Han er g m Gudrun Torsteinsen. Barn: Helge, f 1941, Tore, f 1945, Per Ole, f 1948, Jørn, f 1950. Eiendommen er på 25 mål dyrket som blir forpaktet bort. Hovedbygningen ble satt opp i 1903 (restaurert i 1966), stab-buret i 1920 og låven i 1947. Det er gjort oldfunn på eiendom-men.

HUSMENN PER husmann døde i 1704, 66 år gl., og huskvinne Inge-borg Hansd. i 1696, 88 år gl.

Husmann OLE GULBRANDSEN døde i 1745,

60 år gl. OLE GULBRANDSEN fra Nyhus, f ca. 1747, g 1767 m Rønnaug Eriksd. fra Stensbodding 1746-1816, var husm. i 1801. Barn: Anne, f 1767, Gulbrand, Inger, f ca. 1787, Kari, f ca. 1791. Ole bodde trolig i

RAMDALEN OLE OLSEN, g m Ragnhild Olsd., bodde kanskje her da sønnen Ole ble født i 1806.

ERLAND BØRGERSEN 1776-1832 var fra Stensbodding, g 1799 m Marte Olsd., og var husm. u. garden da dattera Marte ble født i 1810.

Marte ble g m ANDERS OLSEN. Barn: Ole Edvard, f 1834, Kristian, f 1835.

ANDERS KRISTOFFERSEN, g m Berte Olsd. AV barn nevnt Ole Martin, f 1832, Kristian, f 1839, Maren, f 1839, Inger, f 1843.

HANS ANDERSEN fra Leirdalen u. Rånås, f 1826, g 1856 m Gorine Børgersd., f ca. 1832, var husm. fra 1850-åra. Barn: Bernt, f 1857, Anton, f 1859, Gina, f 1863, til Amerika i 1882, Mina, f 1865, Kristian, f 1867.

STENSRUD (KUDALEN) LARS BORGERSEN, f ca. 1832, g 1861 m Dorte Amundsd. fra Aurskog, f ca. 1846, var husm. i 1865. Barn: Dina, f ca. 1860, Bernhard, f 1863, g 1889 m Mina Amalie Lauritsd. fra Kristi-ania, Karen, f 1866, g 1888 m Johanne Andersen Stensbodding-eie, Anne 1874-79, Amund, f 1877, Anna 1880--1906. Lars var leilending i 1891. Han kalte seg Lars Borgersen Wold.

Sønnen Amund kjøpte stedet (br.nr. 9) i 1910, og det hette da VOLL. Han solgte i 1929 til

DINA LARSEN, som året etter solgte til

MATHILDE JOHANSEN. I 1935 ble Dina Larsen eier igjen, men solgte samme året til

OLE OLSEN STENSRUD.

Kilde: Nes på Romerike gardshistorie, bind 5, redaktør Birger Kirkeby. https://www.nb.no/items/45e199b3faadee287ff9d84889d24437?page=134&s...

Eie gård på Seterstøa i Nes kommune

Eie ligger på en morenerygg ved Glomma i vekslende lende med mer utpreget sandmold nærmest Glomma og grøvre morene-jord mot skogen. Jordvegen er dels planert med bulldozer i det seinere. Garden grenser i nord til Mårud i Sør-Odal langs bygdedelet, som her følger bekk. I nordvest går garden ned til Glomma. I vest er daldrog dele mot Sandåker og i sørvest mot Smedsrud og i sør mot Smedsrud. I øst støter innmarka til egen skog, som strekker seg langs bygdedelet innover til Trangsrud. Eie har trolig opprinnelig omfattet hele området fra Odals-delet sør til delebekken mellom Branderud og Funni, og den bekken ser ut til å ha hett Funda. Den har gitt navn til Fundueiå, nå Funni. Eid betegnet på gammalnorsk et sted der vannvegen ble stengt, f.eks. av en foss, så båtene måtte dras over land (eller ved kysten der vannvegen kunne forkortes sterkt ved å dra båtene over eidet). Funnifossen har her stengt vannvegen langs Glomma, og den første garden som ble ryddet her ved dette eidet, fikk naturlig navnet Eid (gammalnorsk Eid'th). Den nåværende form av navnet er dativ entall. En slik form ble brukt etter preposisjoner som i og å (= på). Fra 1393 er formen «i Eiåi» bevart. På slutten av 1400-tallet ble den siste i (i trykksvak staving) åpnet til e og å ble stum, så vi fikk uttalen Eie. (Andre bevarte, gamle skriftformer er: a Eidhi (1392), Eed (1499), Eidh (1520), Eide (1578 og 1594), Eiger, Eyer (1666) og Eier (1723). (Skrivemåten med r tilslutt oppstod ved en misforståelse.) Eie ble ryddet i eldre jernalder, og vi har nevnt det store området som da må ha ligget til garden. Alt i løpet av dette tidsrommet må Funni ha blitt skilt ut, og i vikingtida ble Sand-åker vest på Eie-eiendommen egen gard. Smedsrud sør for Eie ble ryddet fra Eie eller Funni etter vikingtida, men etter svarte-dauen ble Smedsrud lagt til Folberg. Det som da var igjen av Eie, ble i gammalnorsk tid (tidsrommet ca. 1050 -1350) delt i Eid og en gard som ble kalt Helgeid, der første ledd helst er mannsnavnet Helgi eller kvinnenavnet Helga. Av gamle skrift-former kan vi nevne a Helghæidhu! (1392), i HeIgheeid (1392), a Helgheide (1392), Helgheid (1393), Helged (1499) og Hellig Eigre (1595). Navnet forekommer ikke etter 1595, men garden eksisterte fortsatt. Navnet har kommet med i kapitelsjordeboka fra 1595 fordi den i det vesentlige er avskrift av eldre jorde-bøker. Helgeid ser nemlig ut til å ha gått av bruk i løpet av 1500-tallet, og begge gardene ble fra da kalt Eie. De svarer til de seinere Store-Eie (= Helgeid) og Vesle-Eie (= Eid). Kongs-jordeboka fra 1577 kaller begge Eide. I matrikkelen er tillegget «lille» og «store» satt til etter gardsnavnet. Her blir imidlertid tillegget satt til først, i samsvar med naturlig språkbruk og eld-gamle tradisjoner på norsk. Store-Eie (Helgeid) var fullgard med skyld 35 lsp. tunge til 1838 og var i hevd i nedgangstida etter svartedauen og har alltid vært udelt. Vesle-Eie (Eid) var også fullgard fra gammalt, men hadde noe mindre skyld, 301/2 lsp. tunge. Heller ikke denne garden lå nede etter svartedauen. På 1600-tallet var det av og til to brukere, og 1701-37 var det to bruk på garden. Fra 1764 og utover var det dels to eiere og to brukere, men i 1801 ble hele garden brukt av Amund Kristoffersen. Garden skiftet stadig eiere, og fra 1811 ser det ikke ut til at det var brukere på garden før i 1860-åra. Den fikk derfor ikke eget matrikkelnummer (seinere gardsnr.) ved matrikuleringa 1819: 38, men det ble felles for Store-Eie og Vesle-Eie. Etter svartedauen ble Bratsrud (se husmannsplasser) lagt til Store-Eie som underbruk. Det ser også ut til at Vesle-Eie fikk en nedlagt gard som underbruk etter svartedauen. Den må ha ligget nord på eiendommen. På jordet ca. 80 m nord for husa på Vesle-Eie ligger en liten haug (Pålhaugen) som kanskje er gravhaug. Den er noe uregelmessig rund, ca. 8 m i tverrmål og omkring 0,80 m høy. Rundt om haugen vokser aspetrær. Den er noe avflatet og utrotet, og det er ved et raskt overblikk vanskelig å avgjøre sikkert om det dreier seg om en gravhaug. Nederst i jordet, en 140-150 m nordvest for husa på Store-Eie, på et sted kalt Skrabben, ligger en ødelagt rundhaug. Den har etter alt å dømme hatt et tverrmål på nærmere 7 m. Høyden er nå noe over 1 m, men opprinnelig må den ha vært noe høyere. Det er gravd inn i haugen fra tre sider, slik at bare midtpartiet står igjen. Presten Sandaker gravde i haugen like før 1900, men fant ikke noe. Ifølge tradisjon på garden skal dette være grav-haug, og det er ingen tvil om at det er rett. En 70 m rett øst for denne haugen ligger en avflatet haug med ei lita hytte på toppen. Ved foten av haugen er det gravd inn en gammal kjeller. Haugen er kastet opp av mennesker, men det er en mulighet for at haugen ble bygd da kjelleren ble gravd. På den annen side var det ganske vanlig å legge kjellere i gamle gravhauger.

Eieseter
Eie hadde visstnok i hundreåra etter svartedauen seter ved Mangen. Amund Vesle-Eie sa i 1685 at Mangen (ved Mangen kapell), som nettopp var «satt for leie og landskyld», tidligere var seter til Sandåker og Eie, men Østen Sandåker overgav garden og slo seg ned i Mangen. Da det kom nye folk på Sandåker og Eie som ville bruke den gamle setra Mangen, gikk Østen til myndighetene og bød landskyld, enten 12 rd. eller 1 pd. tørrfisk om året, og dermed fikk han Mangen i bruk. Amund Eie måtte leie seter hvor han kunne og var i Hennisetra 2-3 år, i Folbergsetra 2 år og i Funnisetra 15-16 år. Da det ble for lite havn, kunne han ikke lenger bruke disse setrene. Det var da han ryddet en bråte som presten tok fra ham (se brukere). Amund gikk til futen og fikk bygselseddel på dette stedet til seter våren 1672. Amund påstod i 1685 at «denne skog og dette sted er almenning». Da stevnte eierne av Folberg og Henni brukeren av Eie og påstod at han ulovlig hadde seter i seterskogen deres. Nils Tollefsen på Åserud vitnet at «på Hannibalfeidens tid» (omkring 1645) hadde Søren Henni en rugbråte der setervangen er, og brukerne på Henni og Folberg hogg og havnet der «uten at noen gjorde dem innpass». Andre vitnet det samme. Saksøkerne fikk medhold, og Eie hadde ikke rett til å ha seter på stedet. Store-Eie setret på Eiesetra i seterskogen inne mot Bjørknessjøen. Da seterskogen ble solgt i 1754, beholdt selgeren rett til seterhavn for seg, kone og barn «for en billig pris».

Det var også ei Eie-seter ved Missunstad østligst i heimskogen, men ingen som lever nå, har hørt om seterdrift fra Eie på noen av setrene. I 1779 (Jacob Juul) var det utskifting av sameia mellom Store-Eie, Vesle-Eie og Sandåker. Delet for Store-Eie gikk fra gjerdet opp til Skarberget, i øst til ei røys i Storlihøgda og videre til Sandåkers seterveg og langs den til setervollen. Store-Eie skulle ha det som lå på sørsida av delet. Delet for Sandåkers part gikk fra setervegen ved plassen Bakken i øst til Storelgmosen ved seter-delet. Det som lå mellom det delet og det førstnevnte, skulle tilhøre Sandåker. Plassen Grønhaugen fulgte med. Det som lå nord for det sistnevnte delet, skulle tilhøre Vesle-Eie. Havna skulle fortsatt være felles. Plassen Pållia lå i skogen til Vesle-Eie. Skogen med plassen Haugen ble skyldsatt til 10 lsp. og skogen med plassen Pållia 12 lsp. I 1802 ble skogen til Sandåker delt mellom de tre brukerne. Delet tok til ved utgarden til Store-Eie, gikk opp til Korsbekken ved Eiehøgda og en stor stein ved Kvernmyra, like til Almåsdalen til Nilsstuvegen. Av dette beholdt Amund Olsen den søndre delen. Det andre delet begynte ved utgarden til Store-Eie ved Lautjordet (Lauta) og gikk opp til Kvernmyra, Almåsdalen, Nilsstuvegen. Hans Eriksen beholdt den mellomste delen og Lars Larsen den nordre.

Husmannsplasser

BRATSRUD blir nevnt første gang som plass i 1707, men husmennene til Eie i 1690-åra bodde helst også i denne plassen. Navnet blir uttalt Bra'sru, og skrivemåten har derfor vært Brasrud eller Braserud. En t i slik stilling faller nemlig bort i bygdeuttalen. I gammalnorsk tid var det en liten gard her, og «Bratzrud» ved Helgeid blir nevnt i 1396, men garden var helst alt da lagt til Helgeid (dvs. Store-Eie). Biskop Eystein gav så mye i Bratsrud som biskop Helge (biskop 1304-22) eide i garden, til korsbrødrenes kommun, som innen 1396 også hadde ervervet 2 øyresbol som Klemetskirken før eide. Navnet har trolig som første ledd det gamle mannsnavnet Brattr. 'rud' betydde 'rydning' på norrønt. Plassen Bratsrud ble nedlagt som husmannsplass før 1900. Den ligger øverst i ei stripe med dyrkingsjord som strekker seg langs bekken sør på eiendommen og et stykke sørøstover opp i skogen. I dette området kom det opp et par plasser til på 1700-tallet,

EIEHAUGEN nordøst for Bratsrud og en annen plass nedafor (nord for) Bratsrud. De tre plassene grenset til hverandre og hørte alle til Store-Eie. Før svartedauen må jorda her ha hørt til garden Bratsrud. Bygningen i plassen Bratsrud ble flyttet til Arnold Hesbøl på Vennevål. Eiehaugen hørte til Vesle-Eie. Den siste husmannen sluttet før noen husker nå.

HAGEN Den tredje plassen i området var HAGEN. Den siste husmannen hette Nils og var «like sprek til han var 90», fortelles det. Husa er borte både i Eiehaugen og Hagen, og jorda er lagt til innmarka på Store-Eie.

Garden hadde også to andre plasser, FLAEN og EIEENGA. Flaen lå ved Smedsrud skole, og den siste husmannen var Nils Flaen. Eieenga lå sørvest for Flaen.

MATRIKKELGARDEN EIE G.nr. — 142.

Eie utgjorde i gammalnorsk tid to garder, kalt Eid og Helgeid.

I) Eid var da fullgard på en 24 øyresbol, men halv-gard (= dvs halv skatt) 1577 og seinere. Skylda var fra 1500-tallet til 1838 1 skp. malt eller tunge og 11/2 bpd. smør. Kvegskatt 1657 av 2 hester, 10 fe, 6 sauer og 4 geiter. 1661: Skog til smått sagtømmer og bråteland noe langt fra garden. Før 2 hester, 5 kuer, 3 ungdyr, 8 sauer. Sår 5 tn. havre og 1 tn. blandkorn. Tiende av 121/2 tn. havre, 10 tn. blandkorn og 20 settunger rug. 1665: God skog til all husfornødenhet, sagtømmer og rydningsland. Humlehage. Ei lita bekkekvern. Før 2 hester, 8 kuer, 4 ungdyr, 4 sauer, 7 geiter. Sår 4% tn. havre og 11/2 tn. blandkorn. Tiende av 20 tn. havre, 121/2 tn. blandkorn og 11/4 tn. hamalkorn. Skylda foreslått omgjort til 25 lsp. blandingsmalt. 1722: Skog til husbehov. Svakt jordland. Før 3 hester, 14 krøtter, 8 sauer, 8 geiter. Sår 7 tn. havre og 2 tn. blandkorn. Skylda foreslått avtatt 5 lsp. Garden fikk matr.nr. 155 (2 opps.). 1803: Dårlig åker og eng. Har skog. Kornet utsatt for frost om høsten. Før 2 hester og 8 fe. Skylda på 1 skp. tunge og 11/2 bpd. smør = 1 skp. 10% lsp. tunge. Pris pr. skp. 750 rd. Garden delt i tre like skyldparter mellom a) assessor Mathiesen, b) Aslak Pedersen og c) Ham Sørensen. 1819: Måtelig (dvs. middels) jord. Tilstrekkelig skog og havn. Har vært brukt til høyland av b) Hans Gulbrandsen og c) Hans Bredesen. Sår 3 tn. korn. Før 1 hest og 4 fe. Prop.tall 8. a) 1014 lsp. skyld (skog) som assessor Mathiesen eier, forenes med hans del av Eie, matr.nr. 81.

II) Helgeid (= Store-Eie gård) var i gammalnorsk tid fullgard (= dvs full skatt) på en 28 øyresbol, fullgard også 1577 og seinere. Skyldte i 1595 30 lsp. malt, seinere 35 lsp. (= 13/4 skp.) tunge. Kvegskatt 1657 av 3 hester, 10 fe, 4 sauer og 2 geiter.

1661: Skog til ved og gjerdefang. Før 2 hester, 6 kuer, 2 ungdyr og 4 sauer. Sår 6 tn. havre og 1 tn. blandkorn. Tiende av 20 og 10 tn. 1665: Skog til tyrived, gards-nytte og noe rydningsland. To humlehager. Før 3 hester, 8 kuer, 5 ungdyr, 4 sauer og 4 geiter. Sår 8 tn. havre og 1 tn. blandkorn. Tiende av 35 tn. havre, 5 tn. blandkorn og 10 settunger hamalkorn. Skylda foreslås avtatt 5 lsp.

1722: Skog til husbehov og en del sagtømmer. Av skogen kan det årlig utvirkes 5-6 tylfter tømmer. Svakt jordland. Sår 11 tn. havre og 21/2 tn. blandkorn. Avler 40 sommerlass høy. Før 3 hester, 14 krøtter, 10 sauer og 12 geiter. 2 husmenn sår % tn. korn. Garden takseres for 30 lsp. og skogen for 5 lsp. Garden fikk matr.nr. 81.

1803: Dårlig og ufruktbar jord. Før 2 hester og 8 fe. Pris pr. skp. 750 rd. Garden delt etter skylda: a) Assessor Mathiesen 12 lsp., b) Ole Larsen 11 lsp. og c) Lars Pedersen 111/2 lsp.

1819: Måtelig jord, tilstrekkelig havn og skog. 1 oppsitter. Sår 3 tn. korn. Før 1 hest og 4 fe. En husmannsplass. 111/2 lsp. av garden inn-dratt under Heberg, matr.nr. 82, og 12 lsp. slått sammen med 101/4 lsp. av Eie, matr.nr. 155. Seterstøa er en frasolgt plass, tidligere umatrikulert og uskyldsatt. Sår 2 tn. korn og før 2 fe. Eiebakken likeså. Sår 2 tn. korn og før 3 fe. Har tilstrekkelig havn og skog. Eie skog er solgt fra matr.nr. 81 og 155 (samlet skyld 1 skp. 2 lsp.) til assessor Mathiesen. Prop.tall 18. I denne skogen 4 plasser med i alt 4 tn. i utsæd og 6 fe på båsen.

1838: Matr.nr. 81 og 155 slått sammen og gitt nytt matr.nr. 138. De ymse bruka fikk løpenr. 209-215: • Seterstøa løpenr. 209 (seinere br.nr. 1), eier Søren Sørensen. • Eiebakken 210, Peder Eriksen. • Store Eie 211, Iver Olsen. • 212, Anders Skøyen. • Vesle-Eie 213 og • 214, Gulbrand H. Maarud. • Eie skog 215, general-krigskommissær Mathiesen.

1866: • Seterstøa 6 tønneland jord, Eiebakken 7% tønneland, • Store-Eie 55 tønneland jord, alt middels kvalitet. Alle rett i den frasolgte skogen til gjerdefang, ved, havn og øvrige husfornødenheter. • Vesle-Eie 31 tønne-land jord av middels beskaffenhet og 9 tønneland av dårlig beskaffenhet. Av skogen kan selges 11 tylfter om året. • Munkelien 3 tønneland jord av dårlig beskaffenhet. Buskap og utsæd på hvert bruk

1866: • Seterstoa : 2 kuer, 1 sau. Sår Y4 tn. bygg, 3 tn. poteter og 3% tn. havre. • Eiebakken : 2 kuer, 2 sauer. Sår 3/8 tn. bygg, 3 tn. poteter, 3'/ tn. havre. • Store-Eie : 3 hester, 12 kuer, 10 sauer, 2 svin. Sår 1/8 tn. hvete, 1% tn. bygg, % tn. erter, V. tn. lin, 5/4 tn. rug, 17 tn. havre, 8 tn. poteter. • Vesle-Eie : 4 sauer, 1 gris. Sår % tn. rug, 10 tn. havre, 1 tn. bygg, 5 tn. poteter.

EIERE AV STORE-EIE Biskop Eystein i Oslo gav i 1390-åra 20 øyresbol i Helgeid til korsbrødrenes commun (felles bordhold) til årtidehold. I 1595 blir parten nevnt i kapitelsjordeboka og var da på 30 lsp. malt. Borgermesteren i Odense i Danmark hadde den i forlening av kongen, og andre hadde inntektene av parten seinere. Kongen hadde konfiskert den ved reformasjonen og solgte den kort etter 1660 til borgermester Anders Madtzøn. Seinere var arvingene eiere, og Mathias de Tonsberg skjøtet 4. mars 1704 bygselparten til Auels Ingelsen, som tok garden i bruk. Biskop Eystein gav også en part i Bratsrud ved Helgeid til korsbrødrenes commun i Oslo. Den var så stor som den parten Helge Langtå åtte i Bratsrud. (Helge var altså eier av en del i Bratsrud før han i 1304 ble biskop i Oslo.) Biskop Eystein gav dessuten korsbrødrene 2 øyresbol i Bratsrud, en part som Klemetskirken i Oslo hadde eid før. Bratsrud ble nedlagt etter svarte-dauen, og skylda gikk visstnok inn i gardsskylda til Store-Eie. I 1394 eide Ullern prestebol i Sør-Odal en liten part på 1/3 øyresbol i Helgeid. Parten ble seinere «glømt».

EIERE AV VESLE-EIE Bygselparten i Vesle-Eie hørte til det jordegodset som kongen etter reformasjonen gav Oslo hospital inntektene av. Det er uvisst hvilken kirkelig institusjon som var eier i katolsk tid. Parten var på 1600-tallet og seinere på 10 lsp. tunge og 1% bpd. smør ( = 20% lsp. tunge). Hospitalsgodset ble solgt i 1737, og den nye eieren tok over garden. Det var Søren Farup. Stange kirke på Hedmark eide en part i garden som på 1500-tallet og seinere var på 10 lsp. malt eller tunge. Den fulgte garden som løs landskyld. 1/8 øyresbol som Henni prestebol i 1393 eide i Eid, hører vi ikke mer til seinere.

BRUKERE AV STORE-EIE SVEIN på Helgeid ble 12. oktober 1392 etter lagmannens dom og Reidulv Jonssons heimstevne dømt til å være heime ei bestemt tid for å betale Reidulv. Han klagde over at Svein ikke hadde betalt landskyld for Helgeid, som presten Helge på Nes (= dagens Nes kirkeruiner) åtte. Svein mente han hadde heimel for at det testamentet Helge hadde satt opp, var dømt ugyldig. Lagmannen dømte at Svein skulle skaffe vitner på at det var slik eller legge fram brev om det. To bymenn kunngjorde 8. april 1394 at de var i Maria-kirken i Oslo og så at presten Asti Gunnarsson fikk av Jon Holta-son all den rett han hadde til hele Helgeid på vegne av Herleik Eriksson.

KLEMMET JOVERSEN på Helgeid var med mot Lasse Skjold i 1497 (i krig) og gav bot i 1499.

GUTTORM var enten her eller på den andre garden i 1514 og GUNNER eller HANS i 1557.

HANS blir nevnt 1593-94,

TROND 1600-01 og KNUT 1604-05.

TROND var br. seinest 1610— ca. 1639.

En GJERT blir nevnt 1624.

Ny ble SYV., br. til ca. 1653. Da ble garden delt mellom en sønn og visstnok en svigersønn i en part på 3/7 og en på 4/7:

JAKOB SYVERSEN br. til ca. 1680, var f på Spetalen i Vinger ca. 1621. Var i 1682 i huse på Arnestad. Av barn nevnt Syver (5 år i 1664), g m enke Siri Trondsd. og br. av Leir, g 2. gang m Tore Kristoffersd. Bollerud, Erik, f ca. 1662. Jakob eide i 1668 en part i Nordre Ile. Han hadde ca. 1654-76 en medbr. i

ERIK BJØRNSEN (43 år i 1664). Av barn nevnt Sover (3 år i 1664). Jakob brukte garden aleine noen få år før 1680. Den ble så tatt over av

HOVOL (HALVOR ?) OLSEN 1627-97, var enkemann uten barn da han døde. Hovol er nevnt som bruker 1696. Året etter var det (ifølge skattelistene) fostersønnen

HANS GUNNERSEN fra Fyri ca. 1668-1708, g 1695 m Tore Eriksd. fra Auli ca. 1672-1730. Barn: Allis 1698-1702, Gulbrand, f 1700, g 1731 m Ragnhild Amundsd., Åse, f 1703, g m Kristoffer Gulbrandsen Yn, Gunner, f og d 1705, Erik 1706-24. Alt våren 1694 fikk Hans gavebrev av fosterfaren på å få ta over garden i stedet for å få en fostersønns rett. I januar 1699 gav eieren imidlertid bygselbrev til

OLE OLSEN og HARALD ASLAKSEN. Harald fikk barna Ole (i 1701) og Kari (i 1703) her, men ble så husmann på Myrer under Skarning. Dattera Mari (f 1707) ble g m Anders Olsen Skarning. Harald Aslaksen Hammerstad (1668-1735) var g m Marit Olsd. Eie (1667-1719), og hun var trolig datter til Ole Olsen. Harald og Marit kom til Skarning. En Gulbrand Olsen Eie ble 1712 g m Mari Børgersd Folberg.

NILS PERSEN fikk bygselbrev på en halvpart våren 1702. Barn: Malene, d 1702, 2 år, Halvor, f 1704, g 1731 m Lisbet Olsd. Brustad, ble br. av Nedre Strøm. Garden ble tatt over av den nye eieren, som hadde fått skjøte av stiftsbefalingsmann Mathias de Tonsberg 4. mars 1704:

ADELS INGELSEN veit vi ikke hvor var fra, og det er også ukjent hvem han var gift med. Barn født her: Per, f 1706. Aucls skjøtet garden 11. januar 1708 for 180 rd. til

GULBRAND ARNESEN fra Ile 1643-1733, g 1681 m Inger Olsd. fra Fenstad (15) 1665-1734. Barn: Ole (se neste), Arne, g 1721 m Rønnaug Olsd., enke på Skøyen, Guttorm, g 1731 m Marte Amundsd., enke på Store Heberg, Gudmund, g 1733 m Rønnaug Kristoffersd. Rolstad, Mali, g 1721 m Syver Andersen Fossum (fra Funni), Marte, g 1726 m Anders Gulbrandsen Ytre Fossen. Gulbrand Arnesen lånte i 1708 100 rd. av Mogens Lauritsen mot pant i garden. Sønnen løste ut medarvingene i 1734 for 220 rd.

OLE GULBRANDSEN 1684-1752, g 1726 m Dorte Gulbrandsd. fra Ytre Fossen, f 1707. Barn: Anders, var på Sandåker i 1754, men tok så over garden her, Mari, f 1729, Inger, f 1732, Anne 1734— før 1742, Marte, f 1737, g m Ole Kristoffersen Oppsal, Gulbrand, f 1740, Anne, f 1742, Eli, f 1745, Amund, f 1748, Ole, f 1751. Ole Gulbrandsen hadde søskenbarn på Sundby. Enka skjøtet garden i 1754 til eldste sønn.

ANDERS OLSEN 1726-92, g m Lisbet Eriksd. ca. 1729-1801. Barn: Anne, f 1751, Erik (se Eiebakken), Lisbet, f 1756, g m Lars Larsen i Drakonrud, Ole, f 1759, husm. i Bjørndalen under Hjellum, Inger, f 1761, g m Nils Olsen, Mari, f 1765, tjente på Vestgarden i 1801, Dorte og Eli, f 1767 (Eli d 1768), Søren, f 1770, ble husm. på Holter-eie. Anders Olsen solgte fra skogen straks etter at han hadde kjøpt garden. I 1756 lånte han 80 rd. av Søren Pålsen Berg og i 1765 220 rd. av Embret Vøyen. Det sistnevnte lånet ble i 1768 økt til 350 rd. Anders klarte seg ikke. Han slo seg ned i plassen Eiebakken, og pantehaveren tok over garden:

EMBRET GULBRANDSEN VØYEN fikk auksjonsskjøte i 1775 for 720 rd. Han skjøtet året etter for 750 rd. til kaptein HERMAN FREDERIK POHLMAN, som gav obligasjon på hele kjøpesummen til selgeren. Kapteinen skjøtet garden i 1778 for 800 rd. til justis-råd og zahlkasserer

JACOB JUELL. Han holdt igjen heimskogen ved skyldsetting 2. august 1779 og solgte garden 16. november 1779 for 398 rd. til

PER ASLAKSEN SKØYEN i Sør-Odal. Han skjøtet fire uker seinere for 450 rd. til

MATS OLSEN EIE, g m Maria Olsd. Barn: Ole 1782-85, Jens, f 1784, Rebekka, f 1787. Mats solgte halve garden i 1786 for 225 rd. og resten for 320 rd. to år etter til

ANDERS PERSEN fra Skøyen i Sør-Odal. Han solgte i 1790 halve garden for 300 rd. til

OLE LARSEN fra Hærnes i Sør-Odal. Kjøperen (!) forbeholdt seg plassene Bratsrud og Eieflaen. Den andre halvparten bygslet Anders i 1791 på 3 år til

LARS PERSEN, som vi ikke hører mer til. Halve garden ble så brukt av

OLE LARSEN fra Hærnes i Sør-Odal. Han var gift med Eli Hansd. Barn: Lars 1791-1812, Katrine, f 1795, tjente på Vormnes i 1835, g 1837 m Iver Olsen Skreksrud, Hans 1798-1811, Ole (se neste), Anders 1807— før 1835. Ole og kona gav opp boet høsten 1835. Eiendommen ble taksert til 450 spd. Inntekt i alt 635 spd., utgift 402 spd. Eneste gjenlevende sønn tok over garden.

OLE OLSEN, f 1802, g m Tore Andrea Olsd. fra Husmo. Garden ble utlagt datter til Ole Larsen:

IVER OLSEN fra Skreksrud, g 1837 m Katrine Olsd. Eie, f 1795, solgte garden i 1845 for 1200 spd. til

LARS ANDERSEN fra Nordgarn Sandåker (se der). Han skjøtet garden i 1852 til en sønn:

OLE LARSEN 1825-1900, g m Anne Maria Andersd. Schøyen fra Heberg 1830-1900.

Ole Larsen flytter til Store-Eie gård i 1860, 8 år etter at han overtok eierskapet til garden. Det hadde da ikke bodd noen på gården siden 1811, altså på 49 år! Og bygningene var trolig i meget dårlig forfatning. Det er mulig at Ole bygde nye bygninger i 8 år, før han flyttet til Store-Eie gård.

Det var tømmerfasade på Store-Eie gård da Osvald Eie var barn. Det var noen karer fra Sæter-gårdene på Disenå som panelte hovedbygningen og Veslebygningen, og la nytt tak, på ca 1920-tallet, etter mottak av pengearven etter kjøpmann Peder Schøyen (han døde i 1913) i Christiania, på 80 000 kr.

Barn: Lars Almus 1855-1933, g 1889 m Mina Larsd. fra Sandåker 1862-1912 (sønnen Olav Ludvig f her 1890), Oline 1860-1903, ugift, Karl 1862-63, Karen 1865-1904, g 1891 m Anton Larsen Sandaker, Karl (se neste), Peder, f 1871, g 1896 m Helga Josefine Berntsen Foss-eie, f 1876, var landhandler. Ole Larsen fikk i 1855 skjøte på br.nr. 4 (løpenr. 212) av enka etter Anders Schøyen, Kari Nilsd. Br.nr. 3 (løpenr. 211) og 4 har siden utgjort ett bruk. Ole Olsen gav skjøte for 6000 kroner i 1900 til en sønn.

KARL OLSEN EIE (1868-1947), g m Hanna johansd. Halvorsen fra Sandåker, f 1879. Barn: Magda, f 1899, lærerinne, Olga, f 1901, d 1959, g m Andreas Maastad på Årnes, Osvald, f 1902, g m Mary Klevenberg, bor Rånåsfoss, Bergliot, f 1904, g m Olaf Brendvik i Oslo, Karla, f 1906, g m Sigurd H. Unneberg i Oslo, Johan, f 1908, g m Solveig Aulie på N. Auli, Hedvig, f 1910, d 1944, g m Even Fauske på V. Toten, Ole (se neste), Ruth, f 1916, d 1927, Håkon, f 1918, g m Solveig Barslett, bor Jessheim, Eiler, f 1921, g m Kari Østmoen, bor Lørenskog. Tre av søskena fikk skjøte i 1947.

Det var OLE, HÅKON og EILER EIE, som tok over 1. januar 1948. Samme tid tok eldste bror,

OSVALD EIE, over halvparten av garden, som fikk br.nr. 21. Det er den søndre delen. Hele garden brukes likevel under ett av OLE EIE, f 7. september 1913. Dyrket innmark er 272 mål, udyrket 112 mål. I dag drives ensidig kornavl. Besetningen ble solgt i 1956.

60 mål skog ved Eievarden hører til garden. Den er fraskilt Store-Eie skog (ca. 2000 mål) i 1954 som avløsning for hogstrett. Innmarka til Store-Eie grenser i nordøst til Vesle-Eie i nesten rett linje, delvis naturlig avgrenset av Sauebekken fra Opptjernet, ellers gjerde langs en liten bergrygg. I sør og vest og nordvest støter garden dels mot Smedsrud, dels mot Sandåker. Jordvegen er oppdelt av droger og bergrabber. Lendet er dels flatt, dels kupert. Jordsmonnet varierer, sand, mjele, mojord, minst leire. Lengst vest er det morenejord, og der er det et nedlagt grus-tak. Jordenavn : Monsehaugen (etter Mons Eieenga), Pål-haugen, Bjønnlia og Juven (høgdedrag med helling til begge sider). Husa stod tidligere på Gamlegardsjordet. Der er en urørt gravhaug. En gammal tømmerlåve ble revet i 1963. Den hadde før stått på Gamlegardsjordet og var trolig fra 1700-tallet. Bygningen er av tømmer og i to fulle etasjer. Låve av reisverk ble bygd i 1941. Veslebygningen er fra 1916 og fjøset fra 1928. Stabburet er flyttet fra Gamlegardsjordet og ble ombygd ca. 1880. Kjona stod ved vegen opp til Vesle-Eie og ble revet i 1893. Kvern har det kanskje vært ved Kvennhusbrua øst på Vesle-Eies grunn.

STORE-EIE HEIMSKOG Justisråd JAcoB JUELL holdt igjen denne skogen (skyld 12 lsp.) da han solgte garden i 1779. Den gode Juell var zahlkasserer, men dreiv også private forretninger og spekulasjoner. Han ble avsatt fra embetet på grunn av kassemangel, og eiendommene ham ble beslaglagt, bl.a. «plassen Pållien med tilliggender» (skyld 12 lsp.).

Generalmajor HERMAN VON KROGH fikk auksjonsskjøte i 1785 for 210 rd. Arvingene ham skjøtet i 1803 til assessor

HAAKEN MATHIESEN. I 1839 gav Mathiesen skjøte på denne skogen (skyld 12 lsp.) og på Vesle-Eie skog (skyld 10 lsp.) for 2700 spd. til

GULBRAND HANSEN MAARUD på Mårud i Sør-Odal. Seinere har skogen hørt til eierne av Vesle-Eie.

STORE-EIE SETERSKOG Anders Olsen solgte skogen fra garden høsten 1754 til

OLE GULBRANDSEN NORDRE BERGER Og PER HANSEN ROSHOLM i Aurskog. De gav selgeren, kone og barn seterhavn i skogen «for en billig pris».

Prokurator ANDREAS HOGSTAD fra Aurskog skjøtet i 1771 halve Eie seterskog og en eiendom i Vinger for 900 rd. til

KRISTOFFER HARETON i Aurskog. Enka ham gav skjøte i 1772 for 200 rd. til

JENS LOKSHAUG i Aurskog. Per Hansen Røs-holm skjøtet i 1806 skogen ved Flasjøen for 570 rd. til

EMBRET ØYSET fra Vinger. Året før hadde han fått auksjons-skjøte på den andre delen av skogen for 262 rd. I 1807 skjøtet så Embret skogen for 4000 rd. til

KRISTEN ANDERSEN (se Runni nr. 100). 5. november 1820 ble auksjonsskjøte på Eie seterskog m.m. utstedt til

baron CHRISTIAN WEDEL JARLSBERG. Seterskogen har seinere hørt til det nåværende gardsnr. 159 (se der).

BRUKERE AV VESLE-EIE LARS JENSSON er nevnt 1497-99. GUTTORM gav gjengjerd i 1514, men var kanskje bruker på den andre Eie-garden (Helg-eid).

GUNNER eller HANS var her i 1557, og

HANS hette brukeren i 1593-94.

KNUT blir nevnt 1600-05.

NILS var br. seinest 1610— ca. 43. Av barn nevnt Eli, gift til Fjuk. Berte, nevnt 1645, var trolig enka. Hun var kanskje den Berte som døde på Eie i 1691, 76 år. Bruker fra ca. 1646 var

AMUND TRONDSEN (46 år i 1664). Av barn nevnt Kari (gift til Finnholt) og ei datter til. En svigersønn brukte halve garden:

GULBRAND OLSEN (30 år i 1664) var br. til ca. 1678. Av barn nevnt Gulbrand, g m Mari Toresd. og br. av Husmo. Gulbrand Olsen ble i 1669 saksøkt for sagtømmer som var hogd i sameie-skogen med Sandåker. Svigerfaren hadde lovt herr Samuel tømmeret, men Gulbrand ville ikke holde den avtalen, dvs. han hadde solgt det til Claus Worm før herr Samuel kom med kravet, og da var det for seint å gjøre om salget. Gulbrand kjente ikke til avtalen som presten påberopte seg. Presten skulle legge fram bevis for avtalen på neste ting, men vi hører ikke noe om at han gjorde det. I 1671 var det Amund Eies tur til å bli stevnt. Futen mente han hadde hatt ulovlig bruk i almenningen. Amund svarte at han hadde sådd ei halv tønne rug. Avlinga var høstet for noen tid siden i almenningen, men da han kom og skulle treske rugen, var den ført til Ole Folbergs tørkestue og tresket der. Dette skulle herr Samuel Trane ha latt gjøre (se foran). Amund og Gulbrand blir begge nevnt som brukere i 1675, men året etter var Amund bruker aleine. Det året ble avlinga «fordervet og nedslaget av hagl». Året etter hadde Amund en medbr. i

OLE. Amund flyttet til svogeren på Rud. I 1678 og 1679 lå garden øde, og 1679-90 ble hele garden brukt av

JON GULBRANDSEN som levde ca. 1645-1710 og var g m Gudbjørg Persd. ca. 1646-94. Barn: Per, g 1722 m Dorte Amundsd. Branderud (barn født her: Rønnaug, f 1722), Tore, Hele, Barbro, f ca. 1688, g m Anders Knutsen V. Flakstad, br. av Auli. Jon ble gift 2. gang 1694 m Randi Olsd. fra Auli ca. 1666-1736. Barn: Gudbjørg 1695-1742, Anders (se nedafor), Inger, f 1700, g 1722 m Søren Amundsen Bjertnes, til Semingsrud under Heberg, Marte, f 1702, g 1729 m Ole Hansen på Dysterud i Sør-Odal, Goro, f 1705, visstnok død 1706, Gjertrud 1706-25, Ole 1708-34. Husdyr på skiftet i 1694: 2 hopper å 4 rd., 1 føll 3 ort, 3 kuer å 3 rd., 3 mindre kuer (734 rd.), 1 liten stut, 16 geiter, 2 unggeiter, 2 bukker, 4 sauer, 2 lam. Gardsredskap 1 harv og 1 plog, 1 kirkeslede, 1 ferdesslede, 2 arbeidsseler, 1 jernstaur, 2 tømmer-lenker, 3 økser m.m. Husgeråd : 1 takke, 1 bakstefjøl, 3 små øl-tønner, 1 nytt bryggekar, 3 gamle, 1 kornbøle, den avdødes kiste 1 rd., 1 kiste på Rommi, 1 gl. kiste i stua, 1 lite skrin, 2 små kister, 1 lita tvinne, alle små kjøreler, 1 strykejern, 1 kopperkjele 4 rd., 4 jerngryter, 1 panne, 3 messingstaker, 1 sølvskje 3% ort, 1 skorde, 1 gl. riflet børse og kårde, 2 hekler. Sengklær: 1 firskaftet sengeklede rd., 1 ditto 1 rd., 1 dyne med god fyll 2% rd., 1 skinnpute med var 2% ort, 2 hynder 1 ort 8 sk., 1 rutet hynde 2 ort 8 sk., 1 svart hynde 1 ort, 2 duker 1 rd., 2 utslitte senge-tepper 16 sk. Korn : 5 tn. havre å 1% rd., 1 y, tn. blandkorn 2% rd., rug «undersådd 1 settung, der etter tiender settung». Den avdødes gangklær : 1 skjørt av rødt klede 1% rd., trøye og skjørt av svart klede 3% rd., 1 svart trøye 3% ort, 1 rød «boyes» trøye 3 ort, 1 skjørt av rødt stemmet 1 rd., 1 blått snøreliv med ermer 1% rd. Skiftet etter Jon sjøl ble høsten 1710 gjort opp med 44% rd. i formue og 38 rd. i gjeld. Enka beholdt alt som ble igjen, «da det er så lite». Av husdyr var det 1 hest, 3 kuer, 1 kvige, 3 sauer, 2 lam, 5 geiter. Den avdødes gangklær var skinntrøye uten får 2 ort, 1 kjol av klede 3 ort og 1 fåret lue 16 sk., alt gammalt. Jon brukte garden aleine 1680-90, og 1691-96 hadde han en medbr. i

GULBRAND GULBRANDSEN, som i 1698 byglset Husmo. Jon var så aleine igjen til garden i 1701 ble todelt, i bruk II og Bruk I.

JON GULBRANDSEN fortsatte her til han døde i 1710. Enka (Randi Olsd.) ble 1712 g m

ERIK JØRGENSEN fra Fresvoll i Sør-Odal. Barn: Jon 1714-15, Jørgen 1717-40. En stesønn tok over.

ANDERS JONSEN, f 1697, g 1723 m Olaug Eriksd. fra Holter eller Veset. Barn: Jon, f 1724, Eli, f 1728, Erik, f og d 1733, Per 1733-34, Ole 1735. Bruk II.

OLE GULBRANDSEN fra Finnholt ca. 1658-1742, g 1702 m Marte Pålsd. fra Katterud ca. 1675-1722, bygslet halve garden høsten 1701. Barn: Gulbrand (se neste), Pål 1705-37, Kari, f og d 1710, Ole, f 1712. Kristoffer Horgen var barnas søskenbarn på morssida. Ole ble g 2. gang 1723 m Randi Gunnersd. fra Lund, f 1696. Barn: Nils, f 1724, Amund, f og d 1726, Tore, f 1730. Husdyr på skiftet 1722: 2 hester, 10 storfe, 6 geiter, 6 sauer, 2 svin. Bruttoformue 703/ rd. Nettoformue 60 rd. Eldste sønn tok over garden.

GULBRAND OLSEN, f 1703, g 1729 m Kari Gunnersd. fra Lund, f 1704. Barn: Marte, f 1730, Tore, f 1732. Hele bygselparten i garden ble i 1737 kjøpt av

Korporal SØREN PEDERSEN FARUP 1719-89, g m Inger Syversd. fra Fossen 1723-64. Han var sønn av klokker Peder Farup på Haug. Barn: Peder 1745—?, Syver, f 1748, Peder, f 1750, Åse, f 1753, Mari, f 1755. Søren Farup kjøpte S. Vågstad og døde på Melstrøm i Sør-Odal. Det er noe uvisst når han kom til Eie, men det var seinest 1745. Han solgte garden i 1750 for 310 rd. til

NILS LARSEN fra Seter i Ullern i Sør-Odal, g m Anne Larsd. (eldste dtr. til nest eldste dtr. på Funni). Barn: Lars, f 1749, Per, f 1752, Ante, f 1754, Amund, f 1757. Nils Larsen lånte 150 rd. av Erik Ingelsen Ile da han kjøpte garden. Våren 1758 flyttet Nils til S. Folmo og solgte Eie til

JAKOB EVENSEN fra Ner-østgarn Frihet i Eidsvoll (faren fra Kjønstad i Nannestad), g m Marte Hansd. Barn: Even, f 1758, Ole, f 1760, Hans, f 1762, Anne, f 1765, Jakob, f 1768. Jakob Evensen lånte 240 rd. av Embret Gulbrandsen Vøyen i 1762 og 90 rd. av Søren Hansen Seter i Sør-Odal tre år etter. Våren 1764 måtte han selge halve garden til

LARS ANDERSEN KJØLSTAD, SOM i 1767 solgte den til

PÅL HALVORSEN, g m eldste dtr. på Auli (skifte 1769). Han lånte 340 rd. av Pål Persen Seter i Sør-Odal (på Vormnes i 1772). Den andre halvparten i garden solgte Jakob Evensen i 1767 for 296 rd. til

JØRGEN JENSEN, g m Anne Monsd. Barn født her: Jens, f 1770. Høsten 1771 ble auksjonsskjøte på halve garden utstedt for 389 rd. til

OLE VANSUM, som våren etter gav skjøte for 320 rd. til ANDERS PERSEN fra Røtnes-eie ca. 1728-73, g m Kari Olsd. Enka skjøtet halve Vesle-Eie våren 1774 for 300 rd. til

ERIK TROLLUM, som gav skjøte i 1778 for kjøpesummen til justisråd og kasserer

JACOB JUELL. Han fikk skjøte på den andre halvparten av garden for 299 rd. 9. juli 1779 av

JAKOB FOLBERG og EMBRET RUD. De hadde kjøpt parten på auksjon i 1777 for 251 rd. Justisråden skyldsatte fra garden 2. august 1779 og holdt igjen skogen. Garden solgte han 1. november 1779 for 298 rd. til

PEDER ASLAKSEN fra Skøyen i Sør-Odal. Han gav skjøte høsten etter på halvpraten for 220 rd. til

HANS SØRENSEN fra Disen i Sør-Odal. Den andre halvparten festet Peder Skøyen i 1788 til

Am.. PEDERSEN. Hele garden ble i 1801 brukt av

AMUND KRISTOFFERSEN, som i 1804 var husmann i plassen under garden (Eiehaugen). Amund kjøpte helst halvparten til Hans Sørensen, men hadde ikke skjøte. Seinere var

HANS GUNNERSEN blitt eier av halve garden og skjøtet den i 1808 for 1150 rd. til

TOSTEN PÅLSEN VESTBY, g m Lisbet Nilsd. Barn født her: Karen, f 1810. Tosten gav skjøte for 1000 rd. i 1811 til

PEDER SCHØYEN. I 1817 fikk

LARS BREDESEN auksjonsskjøte for 500 spd. Han skjøtet i 1822 for 600 spd. til

OLE SJØNNESEN. Parten ham ble det utstedt auksjonsskjøte på i 1836 for 485 spd. til

JOHN COLLETT BREDESEN, som straks skjøtet for 400 spd. til

GULBRAND HANSEN MAARUD. Den andre halvparten av garden kom over til

HANS GULBRANDSEN MAARUD på Mårud i Sør-Odal. Enka hans skjøtet i 1834 til sønnen

GULBRAND HANSEN MAARUD. Han kjøpte Vesle-Eie skog og Store-Eie heimskog i 1839. Garden ble drevet fra Mårud med litt slått og havn — og av husmenn. Innmarka voks derfor mye igjen. En sønn til Gulbrand Maarud kom hit i 1870-åra. Det var ikke hus på Vesle-Eie da. Han satte først opp drengestuebygningen og bodde der. Jordvegen som var i bruk, var bare det som hørte til plassene Eiebakken og Eiehaugen. Han måtte ta opp det meste av jorda på nytt. Han fikk skjøte av faren på garden og skogen til Eie i 1866:

AMUND G. MAARUD fra Mårud i Sør-Odal 1835-87, g m Andrea Kristofersd. fra Seter i Sør-Odal, død 1920. Barn: Inga 1870-1926 (ugift), Thora (se neste). Amund G. Maarud dreiv dampsag ved Seterstøa. Han kjøpte til en del skog. Enka solgte dampsaga til 0. A. Haneborg. Den ble nedlagt omkring 1914. Datter og svigersønn tok over garden.

THORA MAARUD LANGE 4. juni 1872-22. desember 1931, g m J. P. Lange fra Arendal 11. oktober 1865-6. januar 1939. Joachim Andreas Paulsen Lange var cand.philos. og hadde landbruksutdannelse. Barn: Amund (se neste), Inger, f 10. mai 1904, g m forstk. Torgeir Birkeland fra Porsgrunn (bor Tinnoset), Andrea, d 3 år gl., Tormod Olav Lange, f 24. oktober 1907 (over-rettssakf. i Oslo, g m Randi (Mone) Sauer fra Oslo, Gunvor Mathilde, f. 24. april 1909, g m lege Hans Christian Paulsen fra Sarpsborg (bor Oslo). Tormod Lange eier Skogheim, som ble bygd til føderådssted for Andrea og Inga Maarud i 1911. Skog-heim er ca. 35 mål innmark + plassene Solhaug (hus), Sørli-bråten (hus) og Linnes (hus). Tormod Lange eier også skogen av Store-Eie (g.nr. 142, br.nr. 6), ca. 2000 mål. Han har barna Kari, f 3. juli 1938, og Tor, f 14. august 1945. Eldste sønn til J. P. Lange tok over garden med en del skog (g.nr. 142, br.nr. 2 og 5, g.nr. 143, br.nr. 3, 7 og 8, og g.nr. 167, br.nr. 7) i 1932 (skjøte 1933) :

AMUND MAARUD LANGE, f 13. mars 1903, d 1963, g m Aagot (Lillemor) Bay fra Odals Verk i Sør-Odal, f 27. januar 1907. Barn: Amund (se neste), Thora, f. 3. oktober 1933, g m kontorsjef Leif Ljungqvist fra Oslo (bor i Bærum, barn: Anders, f 31. juli 1961, Ragnhild, f 10. desember 1963). Eieren har kjøpt Gusterud skog (g.nr. 120, br.nr. 36), Ersrud skog (g.nr. 123, br.nr. 1) med bruket Bakken og det nedlagte bruket Målerud, Vøyen skog (g.nr. 107, br.nr. 3), Åland skog (g.nr. 131, br.nr. 17) og Tangen (g.nr. 113, br.nr. 4). Eie og Sand-åker (g.nr. 143) skog er 2995 mål, Ersrud og Gusterud skog 5020 mål. Bakken, Målerud, Tjernslibråten og Sørli er 85 mål dyrket, Åland og Tangen har 42 mål dyrket. Innmarka på hoved-bølet er 180 mål og blir brukt til korn, havna er 100 mål og skogen 2994 mål produktivt. Sønnen tok over en del fra 1952 og utover (bl.a. Vøyen skog, Åland og Tangen, i alt 4357 mål produktiv skog):

AMUND MAARUD LANGE jr., f 22. juli 1930, g m Ingeborg Engebretsen fra Uvesund, f 27. juli 1929. Barn: Kristian, f 20. mai 1958, Inger, f 14. august 1961. Av husa på garden ble hovedbygning, veslebygning og stabbur bygd i 1869, låve med stall og fjøs i 1938. Den gamle gardssmia står ennå i skogkanten, og kjona står en 50 m nord for den. Da folketellinga ble tatt opp i 1865, bodde arbeidsfolk som leieboere på Vesle-Eie. Eieren var «Brugseier G. Maarud i Odalen.» Som anmerkning står det: «Stedet er og har vært ubeboet af Brugseieren, og har ikke været tilsaaet paa lang Tid; men nu har han begyndt at oprydde og saaede Rug om Høsten 1865.»

VESLE-EIE SKOG Justisråd og zahlkasserer JACOB DELL holdt igjen skogen da han solgte garden i 1779. Eiendommene hans ble beslaglagt av kronen i 1784 på grunn av kassemangel. Kronen gav 14. februar 1785 auksjonsskjøte på «plassen Haugen under denne gard med tilliggende skog» (skyld 10% 15p.) for 300 rd. til

General HERMAN VON KROGH. Skogen hadde så samme eiere som Store-Eie heimskog framover og ble i 1839 solgt til

GULBRAND HANSEN MAARUD, som eide gardsbruket på Vesle-Eie fra før. Skogen ble dermed lagt til garden igjen.

SETERSTØA g.nr. 142, br.nr. 1 SØREN SØRENSEN levde ca. 1754-1810, var gift med Tore Hansd., som var født ca. 1758. Barn: Søren, Hans, f 1798. Søren Sørensen fikk skjøte fra eieren av Store-Eie Peder Schøyen i 1795, og boet etter Søren skjøtet i 1881 Seterstøa til sønnen for 2000 kroner.

SØREN SØRENSEN 1796-1881, g m Berte Gulbrandsd. fra Sør-Odal, f ca. 1819. Barn: Søren, Tore, f ca. 1847, g m Kristian Kristensen fra Ramnes i Vestfold, f ca. 1840 (barn: Inge Marie 1875-83, Karl Ludvig, f 1877, g 1897 m Karen Markusd. Bollerud-eie), Gorine, f 1850. Eneste sønn tok over:

SØREN SØRENSEN ca. 1840-1912 var ugift og solgte i 1912 til

HANS CHRISTOFFERSEN fra Sørlibråten, f 1880, g m Martha Grøndahl fra Haga 1882-1955. Barn: Sigurd, f 1904, gift i Oslo, Helge, f 1906, g m Ragnhild Bråten, bor i Oslo, Magnhild, f 1908, g m Birger Hermansen i Oslo, Aslaug, f 1910, g m Ragnar Lund i Oslo, Erling, f 1916, Solveig, f 1920, g m Karsten Sæther i Nord-Odal. MUNKELIEN g.nr. 142, br.nr. 7

ANDREAS O. MUNKELIEN fra Land 1824-75, g m Karen Oline Sørensd., f ca. 1823, var landhandler og fikk skjøte på br.nr. 7 i 1865 av G. Maarud. Barn: Olava, f 1860, g 1886 m Olaf Olsen Rotnes, Rønnaug Marie, f 1865, g 1891 m Engelhardt Pedersen Rotnes, Ole 1866-88. Enka dreiv landhandleriet i 1875, og bror og søster til mannen hennes, Martin Nilsen, f 1847, og Inge Alette Olsd., f ca. 1831 (begge f i Land), hjalp henne (se br.nr. 13 og 16). Br.nr. 7 var det første handelsstedet ved Seterstøa.

OLAVA og MARIE ROTNES arvet stedet, og

OLE HANSEN leide det 1902-30. Da solgte

EGIL ROTNES til telegrafist

EINAR JERPSETH. Barn: Aud, Rolf, rektor i Mo i Rana, og ULF JERPSETH, som er eier nå. Han er skogtekniker og almenningsbestyrer i Bjørke i Nannestad. Fra 1942 er det postkontor her.

NEDRE MUNKELIEN g.nr. 142, br.nr. 13 og 16 MARTIN NILSEN MUNKELIEN fra N. Land, f 1847, bygde handelssted her i 1882. Han ble i 1885 g m Maren Andrea Iversd. fra Auli, f 1851. Barn: Nils, f 1886, Ragnhild Alette, f 1888, Inga Maria, f 1890.

Sønnen OLE M. MUNKELIEN tok over i 1905, men eiendommen ble skyldratt fra br.nr. 1 først i 1908. Den ble i 1913 solgt til

EMIL HANSEN fra Nordli, Galterud, Sør-Odal, 1866-1934, dreiv forretning 1902-34, g m Alette. Eugenie Andersd. Diesen fra Mel-Disen i Sør-Odal 1877-1961. Barn: Einar (se neste), Asbjørn, f 1908, g m Solveig Edvardsen, kjøpm. i Strøm-men, Ivar, f 1915, g m Ragnhild Hansen, stasjonsmester på Jømna. Eldste sønn tok over.

EINAR HANSEN, f 1903, g m Martha Hofseth fra Brårud, f 1916. Barn: Else Astrid, f 1937, Einar Odvar, f 1942.

HUSMENN

SVEIN var husmann da han i 1697 fikk sønnen Ole. ELVEN var husmann da kona hans, Kirsti Klemmetsd., døde i 1713, 42 år.

GULBRAND HANSEN døde to år før. Barn: Anne, f 1694, Ole, f 1696, g 1726 m Dorte Gulbrandsd. Fossen, Inger, f 1702. Disse bodde helst i plassen:

BRATSRUD
HANS KRISTENSEN fra Li 1668-1727 fikk kontrakt på denne plassen av Auels Eie sommeren 1707. Hans ble gift i 1706, men navnet på kona blir ikke nevnt. Barn: Erik 1706-07, Gudbrand, f og d 1708, Erik, f og d 1709, Halstein (se neste), Mari 1712-13, Marie, f og d 1714, Dorte, 1715-41, Mari 1717-19, jens 1719-21, Guri, f 1722, >hanne, f 1724. Plassen ble visstnok tatt over av

HOVOL ANDERSEN fra Fuglerud ca. 1693-1741, g 1728 m enke Johanne Jensd. fra Hovi 1684-1742. Barn: Hans, f 1729. En sønn til forrige husm. tok over.

HALSTEIN HANSEN 1710- ca. 62, g 1738 m Else Kristensd. Frogner ca. 1718-82. Barn: Hans, f 1739, Eli 1740-41, Gulbrand, Kristen, f 1743, kom til Funni-eie, g 1768 m Anne Olsd. Bjørke (barn født her: Hans 1773), Johanne 1745-48, Mari, f 1748, Gulbrand, f 1749, kom til Pållia, g m Kari Embretsd. (barn: Hans, f 1774, Anne, f 1777, Embret, f 1781), Amund 1751-51, Eli 1752-52, Marte, f 1753, Johanne, f 1755, Eli 1759-63, Erik, f 1761. Plassen ble tatt over av

JON HÅKENSEN ca. 1723-97, g m Olaug Henriksd. Barn: Goro (se neste), Berte, g m Hans Nilsen i Eiehagen, Henrik, f 1773, Anne Maria, f 1775, tjente på Henni i Udnes i 1797. Jon ble g 2. gang 1777 m Mark Syversd. Funnifossen. Skiftet etter Jon ble gjort opp med 263/ rd. i formue og omtrent det halve i gjeld. Ny i plassen ble en svigersønn:

HÅKEN GUDMUNDSEN, f ca. 1756, g m Goro jonsd., f ca. 1762. Barn: Anne (se neste), Olaug, f ca. 1799. Håken sådde 2 tn. havre på plassen både i 1801 og 1804 og hadde 2 kuer, 2 sauer og 4 geiter sistnevnte år. Avgifta var 4 rd. året. Neste husmann var svigersønnen til Håken:

NILS LARSEN, d 1849, 49 år, g 1823 m Anne Håkensd., f ca. 1797. Barn: Lars (se neste), Dorge Henrikka, f 1828, g 1859 m Lars Jonsen Pålerud i Sør-Odal, Nils, f 1830, g 1857 m Karen Sofia Olsd. Fjuk (far Ole Amundsen), Maren Gorine, f 1834, g 1857 m Ole Andersen Folmo (sønn til Anders Ingelsen Skreks-rud). Nils ble g 2. gang m Karen Marthea Olsd. Folberg-eie. Barn: Andreas (se nedafor), Indiane, f ca. 1843, g 1864 m jern-banemann Calle Svensson Kamperød fra Sverige, Karen, f ca. 1847, g 1870 m Ole Gunerius Olsen fra Eidskog. Embret Larsen Lundberg-eie ble formynder for siste kull barn, og Amund Olsen Folberg-eie ble lagverge for enka. Boet eide husa i 1849. Eieren, enke Kari Schøyen, krevde godtgjort en fjerdedel av taksten for husa, for tømmeret var tatt i skogen uten betaling. Det ble påstått at tømmeret til de eldre bygningene var utvist i skogen. Gulbrand Maarud benektet det og krevde erstatning, især av tømmeret til fjøset (bygd i 1847). Han hadde anmeldt klage til forlikskommisjonen i desember 1848, men så døde Nils Bratsrud. Husa var taksert til 67 spd., og Kari Nilsd. Schøyen ble tilkjent en fjerdedel med unntak av fjøset (10 spd.). Det fikk Gulbrand Maarud en fjerdedel av. Han hadde da skiftet ble avsluttet i 1850, fått høyesterettsdom for at han «ikke er pliktig til å tåle denne hogst i sin skog» (dvs. hogst av tømmer til bygningene på husmannsplassene). Kravet hans på fjøset ble avgjort ved at han fikk kjøpe det for 20 spd. Plassen ble tatt over av sønnen LA. NILSEN, f 1824, g m Elen Nilsd. Barn: Kaja, f 1863, Anette 1864-80, Nils, f 1870. Bror til Lars bodde her noen år:

ANDREAS NILSEN, f ca. 1840, g 1865 m Thea Gulbrandsd. Husmo. Barn: Nils, f 1865, Gulbrand, f 1868. Mor til Thea hette Karen Olsd. Hun var 54 år og bodde her som enke med dattera Indiane (11 år) i 1865. Familien reiste til Amerika ca. 1870. Plassen stod ledig noen år.

ANDREAS AMUNDSEN fra Aurskog kom i 1884 og gikk husmann til han begynte på sliperiet ca. 1900. Plassen ligger nå til garden.

HAGEN HANS NILSEN ca. 1767-1837, g m Berte ,7onsd. fra Bratsrud ca. 1768-1838, var husm. fra 1790-åra. Barn : Olaug, f 1794, g 1820 m Lam Olsen Henni, Nils (se neste), Inger, f 1804. Hans var skomaker. I 1801 sådde han 1 tn. havre på plassen og i 1804 tn. Da fødde den 1 ku og 1 sau. Plassen blir nevnt som «gam-mel» i 1804, så det må ha vært husmenn her før Hans.

Sønnen NILS HANSEN, f 1800, g 1823 m Anne Håkensd. Vesle-Vennevål ca. 1804-89, tok over. Barn: Halvor, f 1823, Hans, f 1826, Berte Maria, f 1828, g 1856 m Hans Amundsen Oppsalmyra, g 2. gang 1883 m Kristen Gulbrandsen Bårhaughøgda, Eline Andrea, f 1831, Inger, f 1832, g 1857 m Ole Edvard Olsen Folberg-eie, Andrea, f 1835, Gorine (se nedafor), Elen, f 1843, g 1862 m Lars Nilsen fra Hole på Ringerike, ved NSB.

En svigersønn HANS PAULSEN Runni-eie, f ca. 1837, g 1860 m Gorine Nilsd., f 1839, bodde i plassen ei tid. Barn: Andreas 1861-62. I 1865 bodde svigersønnen Lars Nilsen hos Nils med barna Kaja og Anette. Nils var den siste husmannen. Plassen var på en 20 mål jord og ble nedlagt i 1890-åra. Maria Nilsd. 1836-86 var g m

husmann KRISTIAN GULBRANDSEN, hette det da hun døde i 1886 i Eie-hagen.

FLAEN HANS JØRGENSEN ca. 1741-1825, g m Berte Olsd., f ca. 1751, var husm. i 1801. Av barn nevnt Jørgen, f ca. 1782, skredder, Kari, f 1782, Ole, f 1787, Ingeborg Maria, f 1791, Amund, f 1794. Hans ble g 2. gang 1815 m enke Kirsti Hansd. Bjertnes-eie. Plassen var «gammel» i 1804, og helst var det husmenn her før Hans. Han sådde i 1801 1 tn. havre og like mye i 1804. Det samme sådde den andre husmannen i Flaen, Hans Gudmundsen. De hadde 1 ku og 1 sau hver. De betalte 10 og 7 rd. i leie om året.

HANS GUDMUNDSEN ca. 1767-1820, g m Berte Hansd. ca. 1773-1819, var helst svigersønn til Hans Jørgensen. Barn: Gudmund, f 1797, Anne, f 1800, Mari (se neste), Berte, f 1809, g 1836 m Ole Halvorsen Rolstad-eie, Hans 1816-19. En svigersønn tok over plassen:

PÅL OLSEN ca. 1797-1861, g m Mari Hansd., f 1804. Barn: Ole, f 1820, Hans Jakob, f 1822, Inger Kristine 1825-1878, Maren Andrea, f 1828, g 1852 in Ole Gulbrandsen Rustad-eie, Nils (se neste), Karen, f 1833, g 1857 m Amund Olsen Presterudseter i Sør-Odal. En sønn tok over:

Nils PAULSEN 1830-96, g 1853 m Karen Henriksd. Brauter-eie 1828-98. Barn: Maren Henrikke, f 1856, Inga, f ca. 1858, Gina, f 1860, g 1882 m Anton Olsen Hunstad-eie, Ole Ludvig, f 1863, g 1886 m Berta Karoline Johansd., f 1866 på Seterstøa, Mina Karoline, f 1867. Nils Paulsen solgte i 1896 husa i plassen til sønnen Ole Ludvig, som må ha flyttet dens. Plassen ble nedlagt ca. 1885, og Nils Paulsen begynte som fløter. Han bodde fortsatt i husa. Plassen var på ca. 40 mål. Det meste av jorda ligger til garden, litt er solgt til skolen.

ENGA JAKOB MORTENSEN fra Løten ca. 1784-1856, g m Alis Halvorsd. fra Holtet på Skauen ca. 1789-1877, var husm. fra ca. 1812. Barn født her: Karen Dorthea, f 1812, Karen, f 1814, g 1843 m Gulbrand Olsen Haug, Anders, Jakob Kristian 1822-41, Martine Dorthea, f 1825. Karen Jakobsd. Eie-eie fikk i 1834 sønnen Jakob Kristian (se Slåttbråten u. Vormnes) med Johannes Gulbrandsen Auli-eie. Jakob Mortensen kom fra Hedmark som soldat, var på Henni og ble gift med Alis. Han var kjent låsesmed, og det fins mange låser etter ham ennå. Sønnen Anders var smed og gikk omkring og smidde. Jakob hadde barn som var født før han kom hit, bl.a. Mons. Han og broren Anders delte plassen mellom seg. Anders fikk Andersenga og Mons

MONSEENGA MONS JAKOBSEN (1816-81) var g m Helene Hansd. fra Sørum, f 1819. Barn: Martin 1841-52, Jakob Kristian, f 1844, Henrikka, f 1849, kom til Nabben under Heberg, g 1870 m Bernt Olsen Hunstad-eie, Anne Maria, f 1851, g 1874 m Ole Andreas Hansen Hunstad-eie, Lina Marthea, f 1854, Indiana, f 1856, g 1878 m mekaniker Karsten Andersen Likvern, Hans Martin 1859-84. Plassen ble nedlagt ca. 1885. Mons Jakobsen fikk i 1837 dattera Gorine Maria med Marte Gunnersd. Brauter-eie.

ANDERS ENGA ANDERS JAKOBSEN (1821-81) var g m Berte Andrea Olsd. fra Odalen, f ca. 1835. Barn: Oline, f 1860, reiste til Amerika, Jakob 1862-63, Indiana, f 1863, til Amerika, Jakob, f 1866, til Amerika, Karl, f 1869, til Amerika, Marie, f 1871, til Amerika, Andrea, f 1873, til Amerika, Kristian, f 1876, Anton, f 1879. Anders var smed. Enka hans brukte plassen til den ble ned-lagt ca. 1900. Den var større enn Monseenga. Jorda ligger nå til garden.

BAKKEN ANDERS OLSEN, før br. av Store-Eie, slo seg ned i Eiebakken i 1775. Det hadde vært husmenn her før ham. Skiftet ble i 1801 gjort opp etter «avdøde ektefolk Anders Olsen og Lisbet Ola-datter» med 320% rd. i formue og 27% rd. i gjeld. Anders døde alt i 1792. Eldste sønn tok over plassen (se Store-Eie, brukere):

ERIK ANDERSEN ca. 1752-1820, g m Eli Persd. ca. 1761 -1842. Barn: Anders (Andreas), f 1786, g 1807 m Inger Eriksd. Folberg-eie, Per, f og d 1788, Kari 1790 -91, Kari, f 1793, Per (se nedafor). Plassen ble brukt noen år av

OLE ANDERSEN, g m Sigrid Hansd. Barn: Elisabeth, f 1803, Per, f 1807. En sønn til Erik Andersen tok over: PER ERIKSEN 1800-66, g 1820 m Andrea Gulbrandsd. Skøyen 1800-86. Barn: Engebret, f 1823, g m Karoline Monsd. (barn: Peter Markus, f 1849), Gulbrand, f 1825, Andreas, f 1827, Gorine, f 1829, g 1854 m Lars Edvard Ingebretsen Finnskot, Elen Andrea 1831-35, Karen, f 1833, g 1858 m Andreas Ingebretsen Grue-eie (sønn til Ingebret Larsen Årnes-eie), Amund, f 1835, Ole, f 1839, Ellen Andrea, f 1842.

LARS EDVARD INGEBRETSEN, g m Gorine Persd., var her da dattera Thea ble født i 1854. Svigersønnen tok over plassen:

HARALD HANSEN, g m Thea Edvardsd., f 1854. Barn: Elisa 1880-92 på Folberg-eie, Amund 1882-83, Amund, f 1884, Thora, f 1889.

HAUGEN PER SØRENSEN, f ca. 1743, g m Marte Hansd., f ca. 1749, var husm. til Store-Eie i 1801 og bodde visstnok her. Av barn nevnt Berte, f ca. 1776, g 1803 m Kristen Olsen Fuglerud-eie, og Mari, f 1786. Kanskje var det en sønn som tok over:

PER PERSEN ca. 1762-1851, g m Dorte Olsd. Barn: Berte, f ca. 1798, g m Ole Gulbrandsen Svinndals-eie, Ole 1804—?, Ragnhild, f 1811, g m Arne Jakobsen her i plassen. Per sådde 1% tn. havre i 1804 og fødde 1 ku, 2 sauer og 2 geiter. Plassen var «gammel». Per og kona gav opp boet i 1832. Etter at gjelda på 14 spd. var trukket fra, ble det igjen 42 spd. til deling. (En Søren Persen Eie-eie hadde dattera Berte Marie. Hun var 27 år da hun i 1842 ble g m Jens Kristian Hansen Oppåker-eie.) En svigersønn til Per Persen tok over plassen: ARNE JAKOBSEN Bodding ca. 1797-1860, g 1831 m Ragnhild Persd., f 1811, var husmann i mange år. Barn: Maren Andrea, f 1831, g 1877 m Amund Sørensen Pålstua, Jakob Kristian, f 1833, Ole Herman, f 1836, g 1866 m Karen Henrikke Olsd. Eie-eie (34 år), Dortine, f 1839, Andreas 1843-46, Andreas, f 1848.

Sønnen OLE ARNESEN hadde plassen ei tid.

SØRLI JAKOB TORESEN, født ca. 1753, g m Anne Halvorsd., f ca, 1751, var innerst i 1801 og bodde visstnok her. Barn: Tor, f 1788, Mari, f 1792, Anne Marie, f 1798. I 1804 var

AMUND KRISTENSEN ca. 1769-1843 husmann. Han var g m Kari (Man?) .Klemmetsd. ca. 1773-1809. Barn: Kristoffer, f ca. 1798, Eli, f ca. 1801, Mari, f 1809. Plassen blir kalt «ny» i 1804. Amund hadde da 2 sauer og sådde ./8 tn. havre. Amund Kristen-sen ble g 2. gang m Gudbjerg Pålsd. Barn: Mari, f 1813, Gudbjerg, f 1815, Amund (se nedafor).

AMUND AMUNDSEN Sørli, g m Barbro Knutsd., fikk i 1828 sønnen Konrad Kristian. I 1822 fikk den samme Amund dattera Kristine sammen med Elen Hansd. Bjertnes.

AMUND AMUNDSEN, f 1819, g m Gorine Olsd., f ca. 1821, hadde ikke barn. Plassen ble tatt over av OLE OLSEN, f ca. 1846, g m Berte Halvorsd., f ca. 1853 (begge fra Sør-Odal), bodde her i 1875. Barn: Otto, f 1874. I 1875 bodde tre andre familier til leie i Sørli. Sørli var en liten plass. Jorda ligger nå til innmarka. De andre familiene i 1875 var

HANS OLSEN, f 1829, g m Randine Olsd., f 1834. Barn: Anne Marie, f 1861, Ole, f 1863, Andrine, f 1866, Karl, f 1868, Edon, f 1871, Helga, f 1874.

PER PAULSEN, f 1843, g m Kirsti ,7onsd., f 1846 i Sverige.

OLE HANSEN, f 1846, g m Anne Marie Olsd., f 1850. Barn: Ole Hagbart, f 1870, Alette, f 1872, Oline, f 1875.

LINNES OLE ANDERSEN, f ca. 1763, g m Siri Håkensd. f ca. 1765, var husm. fra 1790-åra. Barn: Kari, f ca. 1794, Dorte, f ca. 1795, Olea, f ca. 1798, Lisbet, f ca. 1802. Plassen blir kalt ny i 1804, så trolig var den tatt opp av Ole. Han sådde 1/4 tn. korn i 1801 og 3/8 tn. i 1804. Da var det 1 ku og 1 sau på plassen.

HANS LARSEN, g m Marthea Hansd. Barn: Inger Andrea, f her 1841, Henrikke, f her 1845, Martin, Hans, f 1851 i Sør-Odal. Enka ble i 1858 g m møller

ERIK ANDERSEN på Skøyen-eie, f i Arvika ca. 1812. I 1900 bodde det to familier til leie i Linnes.

PÅLLIA GULBRAND HALSTEINSEN fra Bratsrud fikk overlatt et stykke jord i Eie skog til opprydding og til å bygge en plass TJERNSLI-BRÅTEN eller PÅLLIA kalt, etter muntlig avtale med Peder Schøyen. Den nye eieren gav Gulbrand skriftlig kontrakt i 1784. Inntil plassen var bygd, skulle han ikke svare avgift, seinere 2 rd. året. Gulbrand Halsteinsen, f 1749, var g m Kari Embretsd. ca. 1740-1823. Barn: Hans, som tok over plassen, Anne, f 1777, Embret, f 1781. Gulbrand ble g 2. gang 1820 m Kari Hansd. Åmot, f ca. 1771.

HANS GULBRANDSEN 1774-1830, g m Gudbjerg Olsd., f ca. 1778. Barn: Gulbrand (se neste), Siri, f 1805, g 1834 m Gudmund Gulbrandsen Auli-eie, Ole, f 1809, Kari f 1813, Olea, f 1816. Hans sådde 3 tn. korn i 1801 og like mye i 1804. Da var det 3 kuer, 4 sauer og 2 geiter på plassen. Seinere var

GULBRAND HANSEN Tjernslibråten (1802-66), g 1831 m Eline Gulbrandsd. Auli-eie, husmannsfolk. Barn født her: Hans, f 1833, Karen Marthea, f 1844.

HUSMENN TIL VESLE-EIE HAUGEN ANDERS EMBRETSEN var husm. til han døde i 1800, 54 år gl. Det var sikkert husmenn her før Anders. Han var g m Kari Andersd. ca. 1745-90. Barn: Eli 1780-89, Kari 1785-86. Anders ble g 2. gang 1792 m Eli Simensd. Løken, f ca. 1770. Hun satt med plassen i 1801. Barn: Kari, f 1792, Berte, f 1794, Embret, f 1796, Anders, f 1798, Rønnaug, f 1800. I 1801 ble det sådd 2 tn. havre på plassen. Skiftet ble året etter gjort opp med 6 spd. i formue og hele 35 spd i gjeld. Enka fikk beholde «boets ringe effekter». Hun ble i 1802 g m Ole Ingelsen Folmo. Ny her ble den tidligere brukeren av Vesle-Eie:

AMUND KRISTENSEN, f ca. 1763, g m Lisbet Persd., f ca. 1772. Barn: Lisbet, f ca. 1798, Gudbjerg, f ca. 1800. Amund sådde 1 tn. havre i 1804 og fødde 1 ku, 3 sauer og 3 geiter.

TJERNSLIBRÅTEN OLE OLSEN, f ca. 1830, g m Henrikke Amundsd., f ca. 1826 (begge fra Sør-Odal), var husmannsfolk i 1865. Barn: Gunerius, f 1848, g 1875 m Berte Marie Larsd. fra Aurskog, Mina, f 1855, g 1881 m Karl Hansen Kjus-eie, Lina, f 1855, g 1875 m Ole Olsen Gjersøymyra i Sør-Odal, født på Masterud, Amund, f 1858, Karen, f 1858, g 1896 m Johan Engebretsen Ullerhovs-eie, Oline, f 1860, g 1883 m Edvard Hansen Nyhus i Sør-Odal, f 1861, Oline 1860-63, Pauline, f 1863, Ole, f 1869, g 1895 m Karen Karlsd. Langvasslia. Plassen ble nedlagt ca. 1890, men jorda blir brukt. Ole Olsen Gjersøymyra og Lina er foreldre til de nåværende eiere av Mellom. Ole og Henrikke bodde her ennå 1900, men det er mulig de ikke brukte jorda. Peder Nilsen og hustru Mathea kom hit i 1914 som gardsarbeidere.

EIE-EIE Eie (eiet) er fellesnavn for alle plasser under en gard.

JENS ANDERSEN, g 1717 m Tore Eriksd., var husfolk hos Gulbrand Eie. Barn: Gunner, f 1718. Åse Olsd. Eie ble i 1721 g m

husmann Erik Haraldsen Løken. Husmann og enkemann

JENS AMUNDSEN fra Togstad-eie ble i 1744 g m Ragnhild Gulbrandsd. Folberg. Barn: Lars, f 1744.

OLE KARLSEN, g m Anne Håkensd., fikk i 1747 dattera Torborg.

GUDMUND OLSEN, g m Anne Håkensd. (ca. 1733-73), var husm. fra 1750 til 1770-åra. Barn: Mari 1750-69, Ole, f 1753, Håken, f 1756, Lars, f 1759, Hans, f 1763, Tore 1767-70.

PÅL HANSEN, g m Berte Olsd., fikk i 1770 en sønn.

HÅKEN GUDMUNDSEN, f 1756, g m Goro ,7onsd. Barn: Anne, f 1797, Jon, f 1805.

OLE HANSEN, g m Anne Olsd., var husfolk fra 1770-åra. Barn: Hans, f 1778, Mari, f 1782, Anne, f 1786, Ole, f 1789.

NILS HANSEN ca. 1749-89, g m Mari Hansd. Funni-eie ca. 1745-91. Barn: Hans, f 1776, Erik, f 1778, Anne, f 1786.

JON HÅKENSEN Vesle-Eie-eie, g m Olaug Henriksd. ca. 1733-76. Barn: Håken 1758-63, Guro, f 1764, Elisabet 1767-70, Berte, f 1769, alle født på Folberg-eie, Anne Maria, f 1775. Jon Håkensen ble g 2. gang 1777 m Marte Syversd. Fossen.

MATS OLSEN, g m Maria Olsd. Barn: Kristine, f 1779.

ANDERS ENGEBRETSEN, g m Kari Andersd. Barn: Eli, f 1780. ERIK LARSEN døde i 1768, 65 år, Lisbet Nilsd. i 1770, 75 år, Anne Olsd. 1776, 32 år, Eli Amundsd. i 1751, 70 år,

OLE GULBRANDSEN i 1753, 67 år,

LARS AMUNDSEN i 1757, 60 år, Gunhild Jonsd. i 1764, 80 år, Mari Kristoffersd. i 1783, 92 år, Berte Olsd. i 1811, 61 år.

SØRLIBRÅTEN OLE SJØNNESEN, g m Dorte Kristoffersd., var husm. omkring 1820. Barn: Kristoffer, f 1819, Olea, f 1823. Ole og kona hadde barn som var født før de kom hit. En av dem tok over:

SJØNNE OLSEN, f ca. 1809, g 1833 m Anne Maria ,Jakobsd., f ca. 1809. Barn: Ole, f 1833, Andrea, f 1836, g 1861 m skredder Hans Gulbrandsen (f ca. 1838), Dorte, f 1841, Marie, f 1846, Karen, f 1849, Jakob, f 1852. Enka bodde her med to av barna i 1875. Karen (f 1849) ble i 1889 g m jernbanebetjent Julius Arnesen Kurud fra Vinger.

EIESETRA Svensken JOHANNES ANDERSSON SØDERBERG ble i 1800 gift med Eli Persd. Eiesetra (ca. 1777 -1817). Barn: Margrete, Per, f 1807. T

Kilde: Bygdebok for Nes på Romerike, Viken fylke, Norge - bind 4, utgitt år 1968, redaktør Birger Kirkeby https://www.nb.no/items/fc2c45bd43d0a9e46e494dac6d26e6fc?page=10&se...

Sandaker gård på Seterstøa i Nes kommune i Viken fylke Norge

Gl gnr 72 Nytt gnr 603

Sandaker ligger i baklien og jordarta er måtelig. Garden grenset fra gammalt i syd mot Syljebæk, i øst mot Skoug/Bokalrud, i nord mot Myhre, i vest mot Kjonerud. Avstanden til Mjøsa er 1/4 mil, ble det bemerket av matrikkelkommisjonen i 1866. Garden var udelt enda i 1801, det var heller ikke noen plasser eller innerstboliger. Men i løpet av første halvdel av 1800-tallet ble 5 bruk delt unna garden. Navnet kommer trolig av at jordarta her er sand-aktig - sandblandet grus og muldjord, het det i 1866. Garden var sikkert dyrket allerede i høgmid-delalderen, men var øde ei tid etter Svartedauen. Det er sannsynlig at den ble gjenryddet i siste halv-del av 1500-tallet. Skyld. Garden var plassert i ødegardsklassen i
1598. Da var skylda 3 kalveskinn, forhøyet til 4 kalveskinn i 1600, men nede i 3 igjen i 1608. Og det er tydelig at her ble det dyrket opp ny jord, for i 1616 var skylda kommet opp i 1 hud 6 kalveskinn og garden ble regnet med i halvgardsklassen, 18 lispund i 1669 og oppe i 2 huder fram til 1723. Enda ble skylda da foreslått å øke med 4 skinn, 2 huder også i 1802 og 1 skippund (20 lispund) i 1818. Men så ble garden de neste 50 åra oppdelt i flere små bruk. Se de enkelte bruk.

Eiere. Sandaker var krongods i 1616. Kongen eide hele eiendommen. Det ble betalt Hammer-penge, så trolig er garden gammelt bispegods. Kongen må ha solgt garden på slutten av 1600-tal-let, for i 1702 ble den solgt på offentlig auksjon i forbindelse med skiftet etter salig madam Anne Krefting, enke etter Johan Krefting. Auksjonen ble holdt 30. januar under overvær av samtlige hennes "Høyfornemme Arfinger" samt auksjonsforvalte-ren. Høgeste budet hadde fogden over Hede-markens fogderi, Fredrik Knudsen Hammer og fikk dermed tilslaget. Han solgte videre til oppsit-teren, Ole Ellingsen Sandaker, som da ble den første sjøleier. Han fikk tgl skjøte 17. juni 1702 på hele garden - 2 huder.

Skog og utmark Det lå en liten "Hauge" (skog) til garden i 1669 med litt bråteland i. 1 1723 hadde garden skog til gjerdefang og noe til brendeved. I ei førådskon-trakt fra 1746 står det at førådsfolka fikk lov til å hogge 1/2 mål sve årlig i gardens utmark. Slik var det også i 1801. De skulle hogge ved siden av der gardbrukeren sjøl hogg sve. I 1866 var garden delt i 6 bruk og hovedbølet hadde neppe nok til gjerde-fang og brendeved. Det var litt lauvbrudd, men bare til halv vinterIbring for sauene. Enga ble vurdert som temmelig god i 1669. I 1723 var høyavlinga 27 lass. Hamna var måtelig. Se de enkelte bruk. Seter Garden hadde ikke seter i 1669, men det hadde den i 1723. Seterdrift ble nevnt i førådskontrakter både i 1746, 1769 og 1801. Alle seterkoppene fulgte med i gardhandelen i 1801. Men i 1817 solgte eie-ren av Sandaker, Ole Olsen, ei lykkje eller seter-voll på Gautsetra i Ringsaker og Nes Almenning til Jakob Jensen Mælum, Veldre. Lykkja var inngjer-det og det stod noen seterhus der, men de var alde-les forfalne. I tillegg var det noe som ble kalt Tomten, hvor det lang tid tilbake hadde stått seter-hus. Kjøpesummen var 35 spd. Men retten til ham-negang i setermarken fulgte ikke med i handelen. Det halve av den solgte setervoll hadde før tilhørt Myhre i Nes prestegjeld. Derfor ble Myhres eier bedt om å skrive under skjøtet, slik at det ikke skulle komme noe krav derfra seinere. Sandakers eiere må ha skaffet seg ny seter, kan-skje bygd på et annet sted på Gautsetra? For i 1866 hadde Sandaker seter og hamnerett i almenningen med ei seterlykkje hvor det ble avlet 8 skippund høy årlig. Denne seterretten fulgte bruksnummer 2. De andre bruka hadde ikke seterrett.

Innmarka Matrikkelkommisjonen i 1723 vurderte garden som lettbrukt, men den lå i baklien. Jordarta var måtelig. Kommisjonen fra 1866 vurderte alle bru-ka som lettbrukte utenom Sandakersveen, som var noe tungbrukt. Navn på gamle jorder er "Stue-jordet", "Støtte", "Langåkeren", "Rundhaugen".

Det ble sådd 5 1/2 tønne korn i 1669 og tienden var 2 tønner 1 kvarter. Avlinga skulle da ha vært omtrent 22 1/2 tønne, foruten matkornet. Utsæden var ikke gått noe særlig opp til 1723, bare til 6. Men de neste hundre åra ble det dyrket mye jord på Sandaker. Den ble også da delt opp i mange små bruk.

Gardsredskap Ved en gardhandel i 1801 fulgte denne gardsred-skapen med: 2 ardredskaper, 1 plog, 1 treharv, 1 kløvgreie, 1 ferdsslae med fullt tilbehør, 1 vedslae med tilbehør, 2 møldcslaer, 1 sele, 1 størstang, 1 grev, 2 hakker, 3 såld, 1 lås, 2 høyslaer med tilbe-hør, 1 mannfolkridesal og 1 fruentimmerridesal.

Hus og innbo Fra en besiktigelse 30. august 1695 vet vi at stallen da var "udøgtig". Det måtte settes opp en ny og det kostet 18 rd. Taket både på låven og fehuset var også for dårlige og det måtte legges nye tak på dis-se. Hovedbygningen var ikke nevnt så den må ha vært i orden. Året etter, 18. desember 1696, var det skifte etter brukeren, Ole Eriksen. Av innbo nevnes da bare 1 skap, I hjulrokk, 1 lysestake, 5 hynner, 1 hampelerretsduk 6 1/2 alen og I lerretslaken. Av bohave nevnes 1 kobberkjele, 2 jerngryter, 1 skjer-ding, 1 handkvenn, 1 strykejern, 1 sikt, 1 såld og 7 kar, I stette og 1 øltønne. Av kornvarer var det i behold ved juletider 4 tønner bygg, 1 tønne rug og 1 tønne lettkorn. Låven og fehuset var ikke reparert enda på dette tidspunkt. Da garden i 1746 ble bortforpaktet for 6 år, tok eieren av føråd til seg og hustru. Til husrom skulle han ha lillestuen med loft og kåve. Han skulle også ha en liten låve og 1 fehus som han sjøl hadde satt opp det året. Dette er muligens begynnelsen til ett av de bruka som er blitt delt unna. DetTulgte en del jord med dette førådsbruket. Førådstakeren fra 1769 skulle nyte varmt hus felles med brukeren, så da var det trolig bare en bygning på garden. Men ei bu med loft over fikk han til egen rådighet. Fram til 1801 må det imidlertid ha blitt 2 stuebygninger. Den øvre stuebygning skulle settes istand av selge-ren med tak, golv og innredninger. Det tyder på at den var ny og skulle brukes fil hovedbygning. Den nedre stuebygning som skulle brukes til førådsbyg-ning, hadde over- og underværelser. Den skulle holdes vedlike av kjøperen (brukeren).

Hage Det var en humlehage på Sandaker i 1669. Humle ble også nevnt i førådskontrakter i 1769 og 1801. I 1767 ble "Abildgaarden" (eplehagen) nevnt i førådskontrakt. Den skulle førådsfolka sjøl behol-de. De skulle pynte og vedlikeholde den mot at brukeren fikk halvdelen av frukten unntatt av et epletre som de skulle beholde alene. Etter den tid oger ikke epler nevnt i førådskontrakter. Førådsfolka skulle ha 1/3 av kålhagen og 1/3 av potethagen i 1801. I førådskontrakt fra 1769 ble det bestemt at førådsfolka skulle ha 1 setting linfrø- og 1 setting hampfrølands "træde" eller hvor de sjøl ville så i åkeren. 11801 skulle det sås 1 setting linfrø for førådsfolka. Brukeren skulle ned- og oppvinde det og levere det spinneferdig. Det er også nevnt noen handarbeidsredskaper på garden, så både lin, hamp og ull av sauene ble nok videreforedlet til klær og lintøy til de som bodde her.

Folk og husholdning Det har aldri vært noen husmannsplass på Sandaker. I første halvdel av I800-tallet kunne det være en tjenestegutt eller ei tjenestejente. Men etterat garden ble delt i flere bruk, var det ikke behov for leid arbeidskraft. Derfor besto hushold-ningen av bare brukerfamilien og eventuelle føråds-folk.

Brukere mens garden var udelt: Kåre Sandaker ble nevnt som bruker 1612 og til ca 1640. Han var bruker sammen med Erik i 1645 (se under).

Erik Olsen f ca 1609 (fra Grøtlien) var bruker fra ca 1640. Han var også bruker 1664/66. Det var skifte etter ham i 1686. Barn: I. Erik f ca 1654 2. Ole f ca 1654. Neste bruker. 3. Nils f ca 1656. Se Røhnebæk. 4. Ole f ca 1660. Se Syljebæk.

Ole Eriksen Sandaker f ca 1654 var bruker etter faren. Det var skifte etter ham i 1696. Gm Marte Larsdtr. Marte g 2 m neste bruker. Se under. Barn: 1. Erik, kalt Rødningen da han ga avkall på arv i 1737. 2. Lauritz (Lars), nevnt 1751. 3. Inger gm Mads Olsen Karlstad (avkall på arv 1737).

Ole Ellingsen f ca 1669/71 fikk bygselseddel på Sandaker 1697 og skjøte på garden i 1702. Han ble den første sjøleier. Han var blitt gm enka etter Ole Eriksen, Marte Larsdtr. I 1704 pantsatte de gar-den til Laurits Håkonsen Røhr i Ringsaker for 120 rd kurant. Obligasjonen ble fornyet i 1715, da Jens Halvorsen Biskoplien hadde arvet disse pengene etter sin svigermor (avlest 1734). Ny obligasjon ble utstedt i 1734 til prok. Svedrup på Mette Marie Cramers vegne på 140 rd. I 1738 måtte Ole ut på lånemarkedet igjen. Denne gang lånte han 140 rd av Jens Pedersen Svennerud. Men i 1743 krevde Jens pengene utbetalt uten at Ole greide å skaffe ny kreditor. Så ble garden utlagt til kreditoren Jens Svennerud. Ole brukte vel garden et par år til, men i 1746 hadde han lånt så mye penger - 310 rd - av Hans Tommesen og hustru Berte Olsdtr at dette ekteparet fikk utlagt hele garden til brukelig pant. Ole tok av noe av jorda og noen hus til førådsbruk. Denne kontrakta skulle gjelde for 6 år. I 1749 vit-net Ole i en sak om Gautsetra - 80 år gammal. Og i 1752 solgte han garden med forbehold om at hvis han skulle dø før sin hustru og hun skulle inngå nytt ekteskap og ønske å kjøpe igjen garden (eller om noen av barna skulle makte det), skulle hun ha rett til det mot at kjøperen fikk tilbakebetalt kjøpe-summen og erstatning for forbedringer som i tilfel-le var gjort på hus og gard etter takst. Ole var blitt g 2 m Ingrid Pedersdtr Sund øvre (Bakkerud) dpt 1706. Med henne hadde han barn, trolig ikke barn i 1. ekteskap. Ved Oles død ble garden utlagt til kreditor for 380 rd. Ingrid var da straks blitt forlovet med Ole Kristensen som tok opp et lån hos sogneprest Bendeke på 380 rd aller-ede i 1755 og tok over bruken av garden (skiftet ble avsluttet i 1756). Det ble tatt opp en ny obliga-sjon hos Lars Gulbrandsen Børstad i 1762, fremde-les på 380 rd. Barn i Ingrids ekteskap med Ole Ellingsen: 1. Peder dpt 1739 2. Marte dpt 1740, nevnt i 1769, hadde arv å hente. 3. Mari dpt 1743 4. Peder dpt 1746. Seinere bruker.

Lars Pedersen fikk skjøte fra Ole Ellingsen tgl 1752. Kjøpesum var 360 rd + føråd, forbehold om at enka etter ham eller noen av barna kunne greie å ta over garden. Se foran. Og det var akkurat det som skjedde. 11755 solgte Lars garden tilbake til enka Ingrid Pedersdtr og hennes "trolovede Mand" Ole Kristensen for samme kjøpesum - "fordi jeg ikke lenger er god for at bestride denne Gaards Brug", står det i skjøtet. Lars var gm Marte Svendsdtr. Peder Olsen Sandaker dpt 1746 fikk skjøte på sin odelsgard tgl 1769 fra stefaren, Ole Kristensen. Kjøpesum var 700 rd + føråd til Ole, som da var enkemann. Kjøpesummen skulle betales på denne måte: 1. Han skulle innfri en obligasjon på 400 rd til pantehaveren. 2. Betale 100 rd til søstra, Marte Olsdtr. 3. 200 rd var kjøperens egen arvedel. Altså var det 500 rd han skulle betale ut. I 1770 utstedte han en obligasjon til Peder Tordsen Bye på 600 rd. Til pant satte han hele Sandaker og alt sitt løsøre. Men bare 7 år seinere solgte han garden ut av slek-ta. Peder var gm Mari Hovelsdtr. Barn: 1. Ole dpt 1769 2. Ragnhild dpt 1771 3. Ragnhild dpt 1772 4. Inger dpt 1775

Gulbrand Pedersen fikk skjøte tgl 1777 fra Peder Olsen. Kjøpesum var 850 rd. Han pantsatte garden og alt løsøre til Peder Tordsen Bye for 684 rd i 1778 (avlyst 1784). Gm Siri Eriksdtr Skinstad f 1740. Barn: 1. Ragnhild dpt 1769 2. Peder dpt 1778

Gulbrand og Siri solgte Sandaker i 1783 og kjøpte Engeskaug på Helgøya i 1888. Der døde Gulbrand. Barna levde nok ikke opp for de er ikke nevnt ved skiftet etter ham. Det var hans søsken som arvet. Se Engeskaug.

Vern Tomsen Godager fikk tgl skjøte fra Gul-brand Pedersen i 1783 (bodde allerede da i Enge-skaug). Kjøpesum var 900 rd dansk kurant. Vern solgte garden igjen året etter fordi han ikke hadde greid de økonomiske forpliktelsene sine. Jens Mengshoel var blitt utlagt garden ved en ekseku-sjonsforretning og han skrev under på at han var fornøyd med overdragelsen til neste eier. Ole Pedersen Hovinsholm-eie f ca 1737 - d 1810, fikk skjøte tgl 1784 for 750 rd fra Vern Toresen. Han hadde vært husmann i Harkerud og var bror til Gulbrand Pedersen, tidligere eier. Gm Eli Eriks-dtr f ca 1748 - d 1822. Barn: 1. Anne dpt 1774 (Hovin-eie). Neste bruker. 2. Peder dpt 1775 (Hovinsholm-eie) 3. Dotte (Dordi) dpt 1777 (Hovinsholm-eie) 4. Peder dpt 1779 (Hovelsrud) 5. Kirsti dpt 1782 (Harkerud) 6. Maite dpt 1782 (Harkerud) 7. Dorte dpt 1786 (Sandaker), heime 1801 8. Pernille dpt 1789 (Sandaker), heime 1801

Anne Olsdtr Sandaker dpt 1774 - d 1832, fikk skjøte fra faren, Ole Pedersen Sandaker, tgl 1801. Kjøpesum var 999 rd, halvdelen av kirkekjøps-pengene var iberegnet (10 rd ialt) + føråd til foreld-rene. Anne var da forlovet med Tornes Eriksen Wirshoug og ble seinere gift med ham. Barn: 1. Lars Evensen dpt 1798. Annes sønn med dragon Even Eriksen Nerlien. Han bodde heime hos mora og besteforeldrene i 1801. 2. Et barn heimedøpt i 1801 - døde straks. 3. Dorte f og d i 1802. Flere barn. Se Sandaker nedre. Anne og Tomes solgte Sandaker alt i 1804. Siden har de stevnt på odel, trolig i et av barnas navn og fått den tilbake, men solgte videre i 1811. Anne kjøpte seinere igjen en del av garden og bodde der til sin død. Se Sandaker nedre.

Hans Olmolsen Garatun hadde skjøte tgl 2. mai 1804 fra Tomes Eriksen Wirshoug. Kjøpesum var 1499 rd kirkekjøpspenger iberegnet + føråd til hans svigerforeldre. Hans var ugift. Skjøtet er skrevet under på garden Ringsaker, så trolig var han fra Ringsaker.

Engebret Nilsen fikk skjøte tgl 1805 fra Hans Olmolsen Garatun. Kjøpesum var 1400 rd. Det kvilte ingen flere heftelser på garden enn føråds-kontrakta fra 1801. Engebret var gm Lisbet Hal-vorsdtr. Men så døde Engebret alt året etter og det ble holdt skifte etter ham. Det viser at ekteparet ikke hadde barn. Hans mor og søsken arvet ham. Mora bodde i Vang og søskena var spredt over Vang, Stange, Løten og Ringsaker. Lisbet giftet seg igjen med Paul Sørensen Kaulum, stesønn på nordre Kaulum. De søkte skilsmisse i 1808, bodde på nordre Sterud i 1809, solgte Sandaker i 1811, søkte skilsmisse igjen i 1816, men flyttet begge to til Røste på Toten i 1825. Barn: 1. Herm. f 1808 (Sandaker) - d 1810 (nordre Sterud, 1 1/2 år).

Ole Hansen Kjelsrud fikk skjøte tgl 1811 fra Tomes Eriksen Sandaker gm Anne Olsdtr, som tydelig hadde fått kjøpt igjen garden ved å stemme på odel. Men "da jeg igjen med frivillig Opladelse har fåed i eie og besiddelse Gaarden Sandager af skyld 2 Huder med bøxel og herlighed, hvortil min kjære Hustru Anne Olsdtr er den første og nærmes-te Odelsbaame, og jeg ikke koster mig istand til lenger at vedblive denne Gaard, saa har jeg beslut-tet, at igjen at selge den..." Kjøpesum var 6000 rd. Da fulgte endel løsøre med i handelen, førådet til Eli Eriksdtr fra 1801 kvilte på garden enda og det ble tatt forbehold om odelsinnløsning.

Anstein Vernsen Mellomberg fra Ringsaker fikk skjøte fra Ole Hansen tgl 1814. Kjøpesummen var sunket til 4000 rd. Året etter makeskiftet Anstein garden med Kommerstad i Ringsaker. Mellom-laget var 4000 rd. Sandaker var laksen til 6000 rd og Kommerstad til 10000 rd.

Ole Olsen Kommerstad fra Ringsaker fikk skjøte tgl 1815. Anstein Vemsen hadde betalt mellomla-get på gardbyttet og flyttet til Kommerstad. Ole flyttet til Sandaker. Begge garder var beheftet med føråd. På Kommerstad levde Ole Olsens foreldre og på Sandaker Ole Pedersens enke. Byttinga skulle skje 14. april 1816. I 1818 ga Ole Olsen sine to søstre en obligasjon i garden hver, Alis Olsdtr på vel 129 rd og Anne Olsdtr gm Tosten Olsen Ånde-rud på vel 69 rd, trolig var det arv etter foreldrene, Ole Olsen og Marte Andersdtr. Det var Ole Olsen som begynte oppdelinga av garden, for da han solgte den igjen i 1820 hadde han solgt unna 4 bruk samt noe av husa. Han hadde også solgt setra på Gautsetra. Ole kalte seg da Huuse og skjøtet ble underskrevet på Stor-Deglum gård.

Sandaker nedre 603 - 1 Bruksnummer 1 av Sandaker er restene av hoved-bølet, altså den opprinnelige garden. Skylda på hele garden var i 1818 1 skippund eller 20 lispund. Hovedbølet hadde igjen bare 9 1/6 lispund i 1838 fordi 4 bruk var solgt unna. Skylda ble da omgjort til 1 mark 3 ort 7 skilling. I 1866 var skylda 1-2-15 omgjort til 3 mark 50 øre i 1888. Idag er skylda på dette bruksnummeret 3 mark. I 1866 hadde dette bruket 35 mål dyrket jord som besto av sandblandet grus og muldjord, taksert til 236 spd. Det var noe mindre enn alminnelig godt dyrket. Den naturlige enga var på 26 mål, verdsatt til 108 spd, og gardens hamnegang var på 96 mål. Den lå omtrent 500 alen fra husene. Jordsmonnet besto av sandmuld, sterkt grusblandet og lå delvis på skalberg. Hamna var tilstrekkelig til 2 kyr og 6 sauer og verdsatt til 136 spd. Høy-avlinga var på 20 skippund. Matrikkelkommi-sjonen vurderte det udyrkede arealet slik at det nok kunne dyrkes. Men jordbunnens mindre gode beskaffenhet ville formentlig gi små renter av den kapital som oppdyrkingen ville koste. Skogen var neppe nok til brendeved og gjerdefang. De neste hundre åra ble det dyrket endel likevel, for i 1942 var det blitt 65 mål dyrket og ca 1969 82 mål. Idag er det dyrkede arealet på 100 mål, skogen er på 25 mål.

Det for