Mogens Bårdsen Rosensverd, til Østby

• https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Mogens_B%C3%A5rdsen_(lagmann)_
• A.S. Langekiehl; Genealogen 2004/2: Slektene på Skog i Skiptvet og Søgård i Øymark. https://www.genealogi.no/medlemmer/old-flipbooks/genealogen/gen_2_04/

1580: Han fikk ved en herredagsddom stadfestestelsesbrev på at slekten tidligere hadde vært fri. Det blir opplyst at kong Erik av Pommern i 1458 på grunn av tjenester kannik Gulbrand Rolvsson ved Mariakirken i Oslo hadde gjort for kongen og riket. At kongen skal ha gitt Mogens sine farbrorsønner Sjøfar og Nils Sigurdssønner og deres etterkommere "skjold og hjelm" Det opplyses også at Østby i Skjeberg hadde vært slektens hovedgård og at slekten hadde mistet sine adelsprivilegier fordi Mogens far Bård Rolvsen hadde vært prest og bortforpaktet gården til bønder. -------------------------------------

Niels Stub's wife's parents are NOT known. Her father is NOT Mogens Bårdsen (Rosensverd) https://forum.arkivverket.no/topic/240425-niels-stub-og-rosensverd/
------------------------------------

Kilde: Kaare Bjerke: Slekten Rosensverd (Handingmand) fra Skjeberg.(NST XV, hefte 3, 1956)

1594: Lagmann i Oslo Mogens Bårdsøn Rosensværd dør. Broren Tjøstel overtar stillingen. Christoffer Stub blir også lagmann dette året og slutter i stilling som lærer ved katedralskolen.

Kilde: http://www.namiko.no/År1500.htm

---

1580: Han fikk ved en herredagsddom stadfestestelsesbrev på at slekten tidligere hadde vært fri. Det blir opplyst at kong Erik av Pommern i 1458 på grunn av tjenester kannik Gulbrand Rolvsson ved Mariakirken i Oslo hadde gjort for kongen og riket. At kongen skal ha gitt Mogens sine farbrorsønner Sjøfar og Nils Sigurdssønner og deres etterkommere "skjold og hjelm" Det opplyses også at Østby i Skjeberg hadde vært slektens hovedgård og at slekten hadde mistet sine adelsprivilegier fordi Mogens far Bård Rolvsen hadde vært prest og bortforpaktet gården til bønder.

Kilde: Kaare Bjerke: Slekten Rosensverd (Handingmand) fra Skjeberg.(NST XV, hefte 3, 1956)

1594: Lagmann i Oslo Mogens Bårdsøn Rosensværd dør. Broren Tjøstel overtar stillingen. Christoffer Stub blir også lagmann dette året og slutter i stilling som lærer ved katedralskolen.

Kilde: http://www.namiko.no/År1500.htm

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Mogens_B%C3%A5rdsen_(lagmann)

---

GEDCOM Note

Katalog over adelige hovedgårder og setegårder (1992, ufullstendig) Adel Utgitt av Adelsprosjektet, redigert av © kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo 1988-2002.

Østby-ætten (Rosensverd): Innledning og litteraturliste. En del av Den norske adels stamtavler. Adel Utgitt av Adelsprosjektet, redigert av © kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo 1988-2002. Utgave 07.01.2001.

-------------------------------------------------------------------------------- Lavadelsslekt tilhørende sønnafjells. En i slekten ble visekansler, tre ble lagmann, to eller flere var rådmann og en var kannik. Den vanlige benevnelsen i litteraturen er Rosensverd. Navnet er imidlertid ikke funnet eldre enn år 1701 under formen Rosen Sværd, dvs lenge etter at ættens siste person var død. Navnet var avledet av våpnet: "korslagte sverd med portepé, hvilende henholdsvis bak eller foran en trestamme, en rose på hver side, muligens forbundet med stammen med stilker". Våpnet er kun kjent i tiden 1575-1590-tallet. En av disses stamfar på 1400-tallet førte et annet våpen.

Våpnet med en rose og et sverd ble i 1464 også ført av Markvard Henriksson (NST I s. 164, 188).

Oppslagsnavnet er gitt i 1989 etter ættens eldste og meste kjente setegård Østby i Ullerøy sogn, Skjeberg prestegjeld, Borgesyssel. Ætten har besittet Østby sammenhengende siden senest 1499 og inntil Maren Mogensdotters død på 1600-tallet, d.v.s. godt over 100 år.

Ingen i ætten kan sees noensinne selv å ha anvendt tilnavn, ingen har heller blitt tillagt tilnavn i sin samtid.

Litteratur

NST = Norsk slektshistorisk tidsskrift, Oslo.

Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas: i Personalhistorisk tidsskrift 1.r.VI (Kjøbenhavn, 1885), s. 262, tavlen.

Danmarks Adels Aarbog 1896 (bind XIII, red. Anders Thiset), "Handingmand", s. 172-174, 476, med rettelser og tillegg i DAA 1911 s. 571, 1941 s. 116 og 1953 s. 114.

Kaare Bjerke: Slekten Rosensverd (Handingmand) fra Skjeberg, NST xv (1956), s. 217 (hele artikkelen s. 193-218).

Sverre Dürbeck: Skiftet på Skjør i Eidsberg 1562, Tidsskrift utgitt av Østfold Historielag, III [12. årg., april 1959, 5. hefte], s. 134-138.

- " - : "Skiftet på Dingstad 1581", NST xvii (1960), s. 346-350, særlig s. 348.

Per Nyquist Grøtvedt: Om "handgængner Mænd" i Rosensverd-ættens adelspatent av 1458, NST xx (1966), s. 215-220.

Finn A[sbj%C3%B8rn] Wang, Rosensverd-grener i Vang?, NST xx (1966), s. 265-269.

Herman Nettum, "Herr Tjøstel på Gran" og Rosensværdene, Tidsskrift for Vestoppland Slektshistorielag, Nr. 4/1986, Årg. 4, s. 55-60.

Tore H Vigerust: Av adel? Problemer med Dyre Sevaldssons ætt, Østby-ætten [rosensverd] og Ørnefot, NST xxxiii (1992), s. 328-332.

Per Reidar Bjørnerud Christiansen: Dyre Sevaldssons ætt, og litt om Hove- og Østby-ættene, NST xxxv (1995), s. 386-435.

.

Østby

Ullerøy sogn i Skjeberg prestegjeld, Skjeberg skiprede, Verne kloster len.

Mogens Bårdsson (Østby-ætten [rosensverd]) skrev seg til Østby 1580-1591 (NHD, A I). Også "til" i brev 1576 (NHD 1585 s. 116), men innførselen kan være gal.

Laurits Munk skrev seg til Østby 1599 (NStiftelser nr. 11-12).

Oluf Rytter (Christoffersson) skrev seg til Østby 1646 (ANSHist I nr. 701, s. 579 f).

Østby, eies av Ole Christofferssønn (Koppskatten 1645 Verne klosters len Skjeberg, s. 25).

1625 Oluf Christofferssønn

1639 Oluf Christofferssønn

1661 Oluf Rytter. 8 skippund tunge