Morten Trane Brünnich

Danska Wikipedia: Morten Thrane Brünnich, född 30 september 1737 i Köpenhamn, död där 19 september 1827, var en dansk zoolog och mineralog.

Han blev student 1757, cand.theol. 1760, men övergick därefter till att studera naturvetenskap och disputerade 1761 på avhandlingen Prodromus insectologiæ Siællandicæ. Han skrev entomologiska bidrag till Erik Pontoppidans "Danske Atlas" (1763) och utgav samma år Eder-Fuglens beskrivelse. År 1764 utkom hans Ornithologia borealis och Entomologia, det första vetenskapliga zoologiska arbete som skrevs på danska.

År 1765 utnämndes han till lektor i ekonomi och naturalhistoria och inledde samma år en fyraårig studieresa i utlandet, under vilken han ägnade sig åt zoologi, mineralogi och gruvnäringen. Det zoologiska resultatet av denna resa publicerades i hans Ichthyologia massiliensis (1768). Kort före sin hemkomst blev han utnämnd till professor vid Köpenhamns universitet och verkade där ivrigt för inrättandet av ett naturhistoriskt museum (1770). År 1772 utgav han Zoologiæ fundamenta; men därefter förhindrades hans forskning en längre tid, då han beordrades att inträda i en kommission angående Kongsbergs silververk.

År 1782 utkom första bandet av hans Dyrenes historie og dyresamlingen udi universitetets naturteater, men fortsättningen utkom aldrig, och såväl manuskriptet som hans bibliotek förstördes i Köpenhamns brand 1795. År 1784 utkom Litteratura Danica scientiarum naturalium, en förteckning över dansk naturalhistorisk litteratur, men redan 1789 tvangs han resa till Kongsberg, där han anställdes som bergshauptman och senare som direktör för silververket. Vid sin återkomst till Danmark 1814 återupptog han, trots sin höga ålder, sin litterära verksamhet och utgav 1819 Historiske efterretninger om Norges Bjergværker. I sitt 89:e år publicerade han första delen av ett arbete om Kongsbergs silververk, men döden hindrade honom från att avsluta den andra delen.

Auktorsnamnet Brün. är i zoologiska namn en hänvisning till honom.

Källor [redigera]

Denna artikel är helt eller delvis baserad på material från Salmonsens Konversationsleksikon, Brünnich, Morten Thrane, 1915–1930.

http://nbl.snl.no/Morten_Brünnich

Morten Brünnich

Også kjent som Morten Thrane Brünnich Født 30. september 1737 Fødested København Død 19. september 1827 Dødssted København

Bergembetsmann og naturforsker. Foreldre: Portrettmaler Andreas Brünnich (1704–69) og Margrethe Thrane Hvass (1703–62). Gift 14.2.1776 med Wibecke Schou (16.10.1746–6.1.1820), datter av Niels Jepsen Schou (1701–60) og Anne Bertelsdatter Ryberg (1718–60). Morfar til zoolog Laurits Martin Esmark (1806–84); farmors far til naturforsker og filantrop Birgitte Elise Esmark (1841–97).

Morten Brünnich var overberghauptmann i det sønnafjellske Norge 1791–1814 og ledet Kongsberg sølvverk gjennom en vanskelig krisetid frem til nedleggelsen 1805. Han utgav flere bøker om norsk bergverkshistorie.

Brünnich vokste opp i København, hvor han tok teologisk embetseksamen ved universitetet 1760. Han studerte og forsket også i naturfagene; hans første avhandling utkom 1761 og omhandlet insekter. 1765 ble han utnevnt til lektor i naturhistorie og økonomi (anvendt naturvitenskap) ved universitetet, og drog straks ut på en fireårig studiereise omkring i Europa. Rett før hjemkomsten 1769 ble han utnevnt til professor i de samme fag, og fikk som en av sine oppgaver å bygge opp en naturhistorisk samling ved universitetet. Samlingen, som for en stor del bygde på Brünnichs private innsamlingsarbeid, ble kjøpt av kongen 1782, og dannet grunnlaget for de nåværende naturhistoriske museer ved universitetet i København. Brünnich utgav en rekke naturvitenskapelige skrifter, hovedsakelig innen zoologi og mineralogi.

Brünnich hadde besøkt en rekke europeiske bergverk under sin studiereise. 1772–75 oppholdt han seg på Kongsberg som medlem av en kommisjon som undersøkte klager fra bergarbeiderne og den tapsbringende driften av sølvverket. Professoratet ved universitetet var ekstraordinært, og 1784 fikk han også en stilling som saksbehandler for sølvverkssakene i Bergverksdirektoriet. Hans vitenskapelige karriere ble avbrutt da han 1789 ble utnevnt til overbergkommissær på Kongsberg for å bistå overberghauptmann Hiort. 1791 overtok han som overberghauptmann, og var dermed leder av Overbergamtet, forvaltningsorgan for bergverkene i det sønnafjellske Norge, og direktør for statsbedriftene Sølvverket, Blåfargeverket på Modum og Vallø saltverk.

Brünnich ønsket å virke som naturforsker, og traktet ikke etter noen karriere ved de norske bergverkene. Behovet for embetsmenn med fagkunnskaper, spesielt ved stordriften av sølvverket, gjorde likevel at statens ledende menn sendte Brünnich til Kongsberg og til slutt overdrog ham ledelsen i verkets verste krisetid. Krisen var forårsaket av strukturelle problemer med gruvedriften på stort dyp, som var teknisk krevende og ikke kunne fortsettes uten kostbare og langsiktige tiltak. Slike tiltak var alt satt i gang, men brakte ikke resultater før lenge etter at verket var gjenopptatt av den norske stat 1816.

På Kongsberg ble Brünnich møtt av mistro. Han forsøkte å gjennomføre rasjonaliseringstiltak og innsparinger, men det monnet ikke i forhold til de sterkt sviktende inntektene. Sølvverket ble offisielt nedlagt 1805, og 1700 mann mistet arbeidet. 1814 nedla Brünnich embetet og vendte tilbake til København.

Brünnich hadde i mange år samlet dokumenter og bearbeidet kilder fra norsk bergverkshistorie, et arbeid han fortsatte i København. 1819 utgav han Historiske Efterretninger om Norges Biergverker og 1826 Kongsberg Sølvbergverk i Norge. Flere av hans bergverkshistoriske manuskripter er utgitt i nyere tid. Brünnichs store samling av dokumenter til de norske bergverks historie oppbevares i det norske Riksarkivet.

Brünnichs bergverkshistoriske arbeider har vært viktige som kilder for ettertidens historieskrivning, selv om de i dag kan virke tunge å lese. Fremstillingen er kildenær og følger utviklingen strengt kronologisk ut fra de bevarte dokumenter. Sammen med det betydelige privatarkivet utgjør verkene en verdifull historisk arv.

Morten Brünnich var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1769 og æresmedlem av flere utenlandske vitenskapelige selskaper. Verker

   Trykt materiale (et utvalg)

   Prodromus Insectologiæ Siællandicæ, København 1761

   Entomologia, København 1764

   Ornithologia borealis, København 1764

   Zoologiæ fundamenta. Grunde i Dyrelæren, København 1771

   Forsøg til Mineralogie for Norge, Trondheim 1777

   Mineralogie, afhandlende Egenskaber og Brug af Jord- og Steenarter, Salter, mineralske brænlige Legemer og Metaller, København 1777

   Beretning om Grubevæsenet med dertil hørende Indretninger ved Kongsberg Sølvverk, 1800, trykt som Norsk Bergverksmuseum Skrifter nr. 2, Kongsberg 1983

   Kunst-Ord som forekomme brugelige ved de norske Bergverker, 1816, trykt som DKNVS Skr. 1957 nr. 2, Trondheim 1957

   Historiske Efterretninger om Norges Biergverker fra Aaret 1516 til Udgangen af 1623, København 1819

   Kongsberg Sölvbergverk i Norge, dets Opdagelse i Aaret 1623 og dets Udvidelse indtil Verkets Jubelaar 1723, København 1826 (faksimileutg. Kongsberg 1980)

Etterlatte papirer

   Brünnichs notater, dokumenter og en del trykt materiale finnes i RA, Oslo (privatarkiv nr. 171)

Kilder og litteratur

   Brünnichs egne publikasjoner og selvbiografiske notater

   R. Nyerup: Morten Thrane Brünnich, Naturvidenskabens Senior i Danmark, København 1819

   J. Schetelig: biografi i NBL1, bd. 2, 1925

   T. Vogt: “Morten Thrane Brünnich”, i DKNVS Forh. 1941A, s. 23–38

   E. Kristiansen: biografi i DBL3, bd. 3, 1979

Portretter m.m.

   Kunstneriske portretter

   Maleri (brystbilde) av Jens Juel, 1799; Universitetsbiblioteket, København (kopi, utført av Christiane Schreiber, 1867; Mineralogisk-geologisk museum, UiO)

   Maleri (brystbilde) av C. W. Eckersberg, 1827; Det nationalhistoriske Museum på Frederiksborg, Danmark

sitér denne artikkelen

begrenset gjenbruk. Forfatter av denne artikkelen

   Bjørn Ivar Berg