Morten Olsen Torshov

Løtenboka - Garder og slekter 1

Side 536-539

Torshov

Omkring 1690 overtok svigersønnen, Morten Olsen, garden. Han var av Skillingstadslekten, og sønn til Ole Mortensen Skillingstad. Som sin sviger- far satt han i god økonomisk stilling. 23. februar 1692 innløste han odels- retten på Torshov og fra nå av er garden selvstendig bondegard. Morten var ofte uvøren og brautende. Han var jo av en mektig slekt og satt i god økonomisk stilling, men samtidig var han henfallen til drikk, og kom derved opp i mange ubehageligheter, men han var godmodig og hjelpsom, så han tross sine feil og svakheter var godt likt.
Således hjalp han i 1697 sin nabo, Kjel Ingvaldsen Kroksti, med å få bygsel på Kroksti øde, og i 1699 hjalp han sin farbror Embret Jevnaker til å innløse Murstad. I 1704 sørget han og broren, Even Skillingstad, for at sønnen til deres avdøde bror, Nils Stor-Løken, fikk beholde denne garden. Riktignok stevner han i 1696 sin bror Even Skillingstad for ei bryggepanne, som denne hadde lånt, men ham var det ingen synd i, så rik som han var.
Torshov og nabogarden Berge hadde hvert sitt kvernhus ved Fura. Kvern- dammen på Berge lå øverst og vannet gikk derfra ned i Torshovdammen. Da Morten syntes han fikk for lite vann, grov han en dam på nabogarden Rønes grunn ovenfor Bergedammen, og nå kom det meste av vannet til å gå Berge forbi. Eieren av Berge, Peder Jessen, anla sak mot Morten. Han for- langte dammen nedrevet, og erstatning for voldt skade. Ved vitneavhøringen erklærte Peder Røne at Morten hadde gravd demmen på Rønes grunn uten hans tillatelse. Noen dom i saken foreligger ikke. Rimeligvis har Morten gitt seg.
I 1710 kom Morten opp i en riktig fillesak. Han hadde kjøpt en slipesten av Hans Græsby i Furnes. Da slipestenen ikke var etter Mortens ønske, forlangte han å få pengene tilbake. Det fikk han, men da Græsbymannen skulle hente slipestenen, var den ødelagt, og han forlangte full betaling igjen for stenen. Morten nektet å betale. Da det så hadde gått en 3-4 år anla Hans Græsby sak mot Morten. På Hans Græsbys vegne møtte bygdeprokuratoren Halvor Grimset, som under sakens behandling fikk bevist at stenen hadde Morten ødelagt ved uforsvarlig transport. «Det løgs du,»> sa Morten, men resultatet ble at på tinget på Sande den 11. november 1710, ble han dømt til å betale stenen og omkostninger. Etterat dommen var avsagt, gikk han inn i den andre stua på Sande, hvor det under tingtiden ble solgt øl og brennevin. Morten bestilte drikkevarer og ble snart på en kant. Halvor Grimset kom også inn i stua, og da Morten ble var ham, gikk han bort til ham, tok ham i skjegget og smikket til ham over fingrene. Under dette opptrinn sa Morten til Halvor: «Ja, nå er du en fin kar, men da jeg var i kongens tjeneste, gikk du i Vang og gjette svin. Reis til Vang igjen og sank svinelort.» Halvor Grimset «skjøt til vitner» og stevnet Morten til tings. 14. juli 1711 kom saken fram for retten. Mange vitner ble avhørt, og de fleste hadde hørt det Morten sa, og sett opptrinnet. Et vitne forklarte at Morten hadde sagt til Halvor: «Reis til Vang med deg igjen og sank svinelort, så blir det ikke så mange tretter her i bygda.» En annen hadde hørt at under tretten mellom Morten og Halvor, hadde sistnevnte sagt at Morten også burde sanke svinelort, men da svarte denne: «Nei, det behøves ikke, Torshov er fetere gard enn Grimset.» Even Skillingstad førte saken for sin bror, Morten, og spurte under forhøret hvert vitne om Morten hadde vært <<beskjenket», og det var alle enige om. Lensmannsfruen, Magnhild Sande, erklærte at Morten hadde vært så full at hun ikke hadde tort la ham reise hjem, men lagt ham i seng ved siden av hennes mann. På tinget 26. desember 1712, ble dommen avsagt.

Mortens uttalelser ble mortifisert og skulle ikke på noen måte skade Halvor Grimsets rykte, og videre ble Morten dømt til å betale i bøter 2 rd. og Halvors utlagte omkost- ninger med 4 rd.
Bortsett fra en liten filleaffære med løytnant Cort Muus på Stabberud, var det stille om Morten helt til 1719, da han kom opp i en alvorlig sak. Femte pinsedag dette år, kom han fra nabogarden Berge hjem til Torshov i temmelig påvirket tilstand, og brukeren på Berge, sersjant Schandorph, var med ham. Morten, som alltid var gjestfri, ba sin kone skaffe fram mat og brennevin, og stemningen ble snart munter. Både Morten og sersjanten lo og sang. Herunder fortalte sersjanten at til sommeren skulle kongen komme og besøke landet. Morten svarte: «Hva skal det være til? Det blir bare skatter og byrder.» Da sto sersjanten opp og «skjøt de som var til stede til vitner» på Mortens ord. Morten ba sersjanten drikke, men denne gikk hjem og sendte rapport til sine overordnede om det som var hendt på Torshov. Morten ble tiltalt for majestets- fornærmelse. Nå var Halvor Grimset god å ty til. Mortens bror, Even Skillingstad, fikk ham til å påta seg forsvaret for Morten, som var blitt arestert og satt i forvaring på nærmeste festning, Christiansfjeld i Elverum. Det ble mange forhør, men sersjanten var ikke akkurat heldig med vitnene. Vel hadde de hørt at det var disput mellom dem, men uttalelsen om kongen var det ingen som hadde lagt merke til, bortsett fra Mortens brorsønn, Ole Nilsen. Denne Ole var oppdratt på Torshov, og Morten og Ole Skilling- stad hadde i sin tid ordnet det så for ham, at han kunne innløse sin fars gard, når han ble myndig. Vel gjort blir ofte ille lønnet. Halvor Grimset førte imidlertid forsvaret på en glimrende måte. Da de opptatte vitneprov ikke hadde ført fram, gikk han over til angrep og anla på Mortens vegne kontrastevnemål mot sersjanten for falske beskyld- ninger mot Morten. Det besynderlige hendte at sersjanten ble sviktet av sine foresatte, og selv arrestert. Sersjantens pårørende, især hans kone, ble nervøs over sakens gang. Hun dro til presten og denne igjen til Even Skillingstad og ba ham om han ville være til hjelp med å få til et forlik mellom sersjanten og Morten Torshov. Så dro da Even Skillingstad, presten Bernhoft og sersjantens kone opp til Torshov. Morten var nemlig blitt så syk og nedfor av fengselsoppholdet at han var sendt hjem, så meget mer som saken hadde tatt slik uventet vending. Og så ble det forlik mellom partene, idet sersjanten tok sine bskyldninger tilbake. Dette forlik ble framlagt på tinget 16. juli 1720, hvor saken fikk sin avgjørelse. Halvor Grimset klaget over at han ikke hadde vært tilkalt da forliket ble inngått, idet sersjanten i sin ansvarlige stilling hadde framsatt de alvorligste beskyldninger mot en person, så denne var blitt lagt i arrest enda beskyld- ningene ikke var bevist. Han ventet at retten ville gi Morten Torshov regress (anled- ning til å søke seg godtgjort hos sersjanten for tort og skade).
Ved dommen ble Morten Torshov frifunnet. Begge parter fikk regress hos sin motpart til eventuell erstatning for lidt overlast. Sakens omkostninger ble opphevet. For Morten Torshov ble Halvor Grimset en god mann.

Morten Torshov levde ikke lenge etter denne dommen. Fengselsoppholdet hadde nok tatt på ham, for allerede i begynnelsen av neste år (1721), døde han, 57 år gammel. Skifte etter ham ble holdt 11. februar 1721. Det var et velstandsbo. Bruttoformuen beløp seg til omkring 569 rd. hvorav Torshov med Syljeset var taksert til 500 rd., løsøret til 161 rd. og fordringer til 8 rd. Gjelden var 110 rd. som han skyldte sin brorsønn og myndling Ole Nilsen Løken, men denne var ved skiftet utløst av Even Skillingstad. Nettoformuen ble, etterat skifteomkostningene var dekket, på litt over 439 rd. som ble delt mellom enken, 2 sønner og 1 datter. Enken, Kari Jonsdatter, brukte garden til 1734.
Høsten 1733 var Løtens almue samlet på Torshov til demonstrasjoner mot fogden og tiendeforpakterne. Begivenheten går under navn av «Bonde- opprøret i Løten». Det kan ikke sies at noen av Torshovfolkene var direkte innblandet i affæren. Den blir derfor ikke medtatt her, men vil bli behandlet i bokas alminnelige del.