Narve Aslesen Kopseng

Sigdal og Eggedal. Bind II: Gard og slekt side 362, 363, Bind III: Gard og slekt side 909, 1008, 1075
Manntallet 1664: Eken, Opsidder Narve Assleson 44 Aar
Bodde en tid på Åsen i Eggedal, hans 1. kone døde der i 1649

f.1621-1661 Sigdal, Buskerud ; f.1621 Eggedal, Buskerud ; 3 Narve Aslesen f 1623 gm Gunhild Jonsd i Åsen, Eggedal gift annen gang med Jøran Eivindsd, Haugen, på Eikje

Vik p. 601 Sigdal Bygdebok In the years around 1645 Narve Aslesen Kopseng operated søre Vik or a part of the farm. In 1647 he worked 15 lispund here.

GEDCOM Note

Fra Sigdal og Eggedal Digital Utgave:

Aage Pedersen svara koppskatt i 1644 for seg og hustru,
for en bror av kona, Lauge, og en dreng, to jenter og to arbeidsdrenger. Han hadde Eikje skattefritt. I 1651 gikk Narve på med stevning, for da stod sorenskriveren til rest med 3 års landskyld av garden. Narve viste til Christian IIIs lov, 41. artikkel, "at den Jord som ehr giffuen fra bunde gaarder til Kierchen, skulle Arffunigerne effter dennem Nyde och beholde samme Jorden for den Skyld och Landskyld der aff pleyer at gange". Han krevde nå, som odelsmann, garden ryddig. Aage Pedersen svara at Narve ikke hadde noen rett til å drive han ut. Dessuten var ikke Narve husvill og hadde ingen nød som dreiv han, denne tretta var helt unødvendig, sa skriveren, og bad om å få være i fred. - Han ville få saka utsatt så han kunne få samråde seg med stiftskriveren Johan Gaarmand på Akershus. Da saka kom framatt høsten 1651, kom skriveren Aage Pedersen med et langt innlegg der han punkt for punkt forsøkte å drive påstandene til Narve tilbake. - Han meinte Narve leste loven "som fanden gjør med Bibelen, nemlig glemmer det beste derav ute". Nå ga skriveren si fortolking av loven og spurte til slutt "och om ieg formedelst slige hanss forrehaffuende skyld bør at miste min gaard, och side under en gran Roed?" - Her vant bonden. Skriveren måtte finne seg i å bli dømt fra garden, og første faredag, dvs. i april 1652, skulle han være ute av Eikje.
Men Aage Pedersen lot saka gå til lagmannen i Tønsberg. Narve Aslesen vendte seg med et skriv til Akershus for å få utskrift av "Den Røede Bog" om de 15 lispund av Eikje, som Haug kirke åtte, var solgt til kirken eller de var gitt. Dette har vi ikke noe svar på, men Narve nevnte sjøl i et annet skriv at eieren av Eikje fordum ga de 15 lispund til Haug Kirke. Nå hadde Aage Pedersen festebrev som først gikk ut i 1653, derfor satt han fram-leis på Eikje. Saka mellom han og Narve falt rimeligvis bort fordi det kom stevning på Aage Pedersen fra en annen kant, han hadde ikke svara rett landskyld til Haug Kirke. Det ser ut til at han var dømt fra sorenskriverstillinga, for nå i 1653 var det ny skriver, Søffren Bendsenn. Nå kom det stevning fra kirkevergen på Eiker, Lars Håkonsen Temte. Aage Pedersen hadde ikke betalt landskylda til rett tid og dermed brutt festinga på Eikje. Sorenskriveren, som kjente lovene, hadde sjøl unnlatt å betale. Nå ble han dømt fra Eikje, dertil måtte han betale både landskylda, 4 rd. for et år, to års julemark er 1 daler: stevning, forsegling, reise, lesing, og kostnader med i alt 16ư rd. Claus Winther hjalp Narve i denne saka.
(VII, s. 790)
Aage Pedersen hadde vært på vei inn til stiftskriveren Johan Gaarmand mens saka stod på. Det nevner Claus Winther i et brev til Narve Aslesen. Han hadde fått skriveren til å snu fordi han var redd for at det der inne kunne bli skrevet en overenskomst som ikke var Narve til gagn. "Thi ieg vare befrochtende at Johann Gaarmaen skulle skriffue hannem saadan Resolution som icke sønderlig skulle være eder till gaffn."
Narve Aslesen Kopseng f omkr. 1621, gm Gunhild Jonsd budde i Åsen i Eggedal. Det var skifte etter kona i 1649.