Narve Hågensen Kopseng

Sigdal og Eggedal. Bind II: Gard og slekt side 574, Bind III: Gard og slekt side 915, 916
Krødsherad. Bind I: Gard og slekt side 321, 617
Gards- og slektshistorie for Flå i Hallingdal. Bind II side 105, Bind IV side 178
Trolovet i Olberg kirke 16 jul, viet i Eggedal kirke 11 okt 1722: Narve Haagensøn og Aase Tronsdatter
Skifte etter moren i 1741: Eldste sønn Narve
Giftemål i 1744: Narve Haagensøn Læssteberg og Turi Heliedatter Flogen
Skifte etter faren i 1750: Eldste sønn Narve
Begravelsen i 1784: Narve Haagensen Kopseng, 84 aar 5 uger
Narve flyttet ofte, han bodde på Lesteberg i Krødsherad, Disen i Modum, Flågan, Solberg og Hovland i Sigdal, Kopseng i Eggedal, Kårmo i Flå, og til sist på Kopseng igjen.

GEDCOM Note

Fra Liers Historie:

Østre Solberg

Gnr. 166

Østre Solberg var fullgård i 1593/94 og sikkert også i gammelnorsk tid, da gården kan ha vært på ca. 23 øyresbol. Skylda var i 1670 og senere 1 skpd. 5 lp. tunge 1 daler, omregnet 1 skpd. 9 lp. tunge. Gården skattet i 1628 av 6 kuer og kviger og 6 sauer, og i 1657 av 3 hester, 10 kuer, 9 ungdyr, 12 sauer og 5 svin. 1661: Skog til sagtømmer og bjelker, item en liten bekkekvern. Tiende 1666 av 30 tn. havre, 5 tn. blandkorn, 3 � tn. rug og 40 brugder lin, og 1690 av 25 tn. havre, 2 ư tn. blandkorn, 5/8 tn. rug og 5/8 tn. hvete. 1723: Matr. nr. 162. Leirjord. Skog til hustømmer og veksteskog. Bekkekvern. 2 husmenn sår 1 tn. havre. Skylda ble foreslått forhøyet med 6 lp. 1739: Skogen er 1770 meter lang og 350 meter bred. Grunnen er middelmådig, og er for øyeblikket bevokst med 50- til 60-årige graner, hvoriblant det finnes bygningstømmer. 1803: Skog til husfornødenhet og noe til salg. Bekkekvern hvorpå i flomtida males noe til husfornødenhet. 6 plasser. 1820: Skog til årlig salg av 5 tlt. tømmer. 1838: Nytt matr.nr. 171, ny skyld 12 daler 4 ort 17 skil. 1865: 404 mål åker og dyrket eng på flat, skrånet og bakket mark med dels god, dels måtelig jord, derav 191 mål på bnr. 1, 191 mål på bnr. 2 og 22 mål på bnr. 4. 100 mål naturlig eng både på bnr. 1 og bnr. 2. Hamn med bekvem beliggenhet på bnr. 1 og bnr. 2. Måtelig atkomst, tungbrukt (unntatt bnr. 4 som er lettbrukt) og gården er godt dyrket (unntatt bnr. 4 som er måtelig drevet). Til bnr. 4 hører en skogsrett på bnr. 1 og 2. 12-16 tlt. bjelker årlig av skogen.

Eiere.

Hovedøyklostret eide visstnok hele gården før reformasjonen (se Vestre Solberg). Skylda var i 1598 1 skpd., som da tilhørte kronen. Gården skyldte 1 ơ skpd. i 1622, og dette ble i 1628 pantsatt til Mikkel Nilsen på Huseby for lån til kongen. Stattholderen Hannibal Sehested makeskiftet til seg parten i 1648, men i 1651 kom hans gods under kronen, og i 1658 overtok handelshuset Marselis. Constantin von Marselis utstedte i 1682 skjøte til futen Johan von Cappelen. Otte, Uldrich og Gabriel von Cappelen solgte i 1693 sine arveparter til Johan von Cappelen d.y. I 1699 solgte hans bo stil Otte von Cappelen, og i 1746 fikk brukeren Peder Hansen auksjonsskjøte for 1000 dlr.

Ca. 1400 eide Sylling prestebol 1 ertogbol i Ski eller Skei (±i Skiæidi�), som ble nedlagt etter Svartedauen. Denne gården ble ikke tatt opp igjen, men skogen (±Scheescouff� i 1665 og ±Skieskougen� i 1753) ble brukt under Østre Solberg, som derfor fra senest 1647 fikk en økning i skylda på 5 lp. Denne parten tilhørte Lier prestebol, og skyldte 1 daler fra 1670. I futens jordebøker er tydeligvis skylda slått sammen med Østre Solbergs, mens Ski i prestens jordebøker er ført opp som særskilt matrikkelgård. Dette henger vel sammen med at presten hadde bygselrett over denne parten.

Brukere.

Henrik nevnes 1593-94. I 1610 ble gården bygslet for 25 dlr. til I) Iver Solberg. I 1622-23 overtok II) Hans Jensen Hellum, f. ca. 1589, d. 1677, g.m. Maren Rasmusdtr., d. 1688. Barn: Jens, Rasmus, Åse (g. m. Ansten Amundsen Sylling). Han eide gods i følgende utenbygds gårder: Bjune i Ramnes, Simenstad i Sande og Stokke i Hof. Så ble bygsla overtatt av sønnen III) Rasmus Hansen, f. ca. 1650, d. 1709, g.m. Maren Stensdtr. Horn, f. ca. 1650, d. 1738. Barn: Ole (til Nordal), Hans, Ambjørg (g.m. Ansten Torsen Meren). Ved skiftet etter ham i 1709 var bruttoformuen 251 dlr. og nettoformuen 201 dlr. Boet eide parter i Horn, Vefsrud, Nordal og i Bjune i Ramnes. Av husdyr var det 4 hester, 22 storfe, 14 sauer og 15 griser. Ei fossekvern med redskap ble taksert til 2 dlr. Det fantes sølv til ca. 25 dlr.: Et beger, en skål og 6 par skjeer. Som bruker nevnes i 1739 sønnen IV) Hans Rasmussen Nordal (se der). Like etter overtok svigersønnen V) Peder Hansen Horn, f. 1712, g.m. I Gunhild Hansdtr. Nordal, f. 1718, d. 1739; g.m. II Kirsti Pedersdtr.; barn: Hans. Han pantsatte alle sine eiendeler for 240 dlr. i 1743. I 1746 fikk han auksjonsskjøte på gården for 1000 dlr., og lånte da 600 dlr. Alt året etter måtte Peder selge fra halvparten av gården for 500 dlr. til VI) Narve Håkensen Disen, Modum, f. omkr. 1700, d. 1784. Hans første kone var Åse Tronsdtr. Rishovd, Krødsherad, f. 1703, d. 1742. Barn: Åse (d. ung), Torsten (til Koppseng i Eggedal), Gunhild (g.m. Ingebret Kittelsen Hiåsen, Sigdal), Truls, Tron (til Hovland i Sigdal), Kjersti, Ingrid (g.m. I Christoffer Christoffersen Narum, Sigdal; g.m. II Ola Olsen Gulsvik, Flå). Så giftet han seg med enka Turid Helgesdtr. Flågan fra Medalen i Eggedal, f. ca. 1694, d. 1759. Hans siste kone var enka Margit Olsdtr. (enke etter Amund Knutsen Åvestrud i Flå), f. ca. 1704, d. 1780. Han var sønn av Håken Torstensen Koppseng i Eggedal og hustru Ingrid Ingebretsdtr. fra Ringnes i Krødsherad. Narve flyttet ofte, han bodde på Lesteberg i Krødsherad, Disen i Modum, Flågan, Solberg, Kappseng, Hovland, Kårmo i Flå, og til sist på Koppseng igjen. Han hadde kjøpt Rudstaden i 1744, og holdt da til på Lesteberg. I 1748 ble Østre Solberg delt mellom de to eierne. Narve skulle ha den nordre del, det gjaldt også skogen. Dessuten fikk han husmannsplassen Rinnen i sørøst, mens de to nordre plassene tilfalt Peder. Den sistnevnte skulle beholde den store nye stuebygningen med kakkelovn. Unntatt var høgstua eller salen, som skulle avdeles slik at hver fikk sin halvdel. Delingen ble bare av kortvarig karakter, for alt i 1750 fikk Narve skjøte på Peders halvpant, unntatt plassen Rønningen, for 597 dlr. Han lånte da 670 dln I 1753 bygslet presten halvparten av Skiskogen (se eiere) til Narve. Den andre halvdelen av dette skogstykket ble samtidig festet bort til Narves sønn VII) Truls Narvesen, f. 1729, d. 1810, g.m. I Maren Svensdtr. Solberg, f. 1740 på Guransrud, d. 1775; barn: Åse (g.m. lensmann Johannes Schultz på Foss), Lars, Narve (til Vestre Solberg}, Tron (til Guransrud), Sven (til Skartum i Sigdal, se Rudstaden); g.m. II enka Marte Hansdtr. Enger (Skjæret), f. 1730, d. 1811. Marte var datter av Hans Hansen Horn, som bodde på Øren da hun ble født. Truls kjøpte både Rudstaden og Østre Solberg av sin far i 1755. Han betalte tilsammen 1900 dlr., og pantsatte da Solberg for 800 dlr. Alt året etter ble begge gårdene tatt på odel av Johan von Cappelen, som fikk skjøte for 2193 dlr. Truls kjøpte dem straks tilbake for 2743 dlr. Ti år senere måtte han ut med 500 dlr. for å fri seg fra odelskrav. I 1760 hadde han krevd synfaring og takst. Stuebygningen bestod av stue og kjøkken og sal ovenpå. Dessuten var det sval utenfor og to priveter ved sida av. Det var sopp under golvet, som derfor måtte tas opp. Det ville bli nødvendig å bruke 2 tønner spansk salt og noen lass kullstubb. I svalen og i kjøkkenet måtte det legges nytt golv, og det ble foreslått å bruke heller fra Engeråsen. Truls forklarte at en p.g.a. fjell ikke kunne få kjeller her uten altfor store utgifter. Derfor ville han sette opp en murt kjeller over jorda på nordsida av bygningen. Resten av bebyggelsen på gården bestod av sengekammer, nytt bryggerhus, kjone, stolpebu, ny låve og 2 lader, fjøs og nytt sauehus. På østsida av gården hadde bonden satt opp et sommerfjøs med 22 båsrom. Det skulle også bygges sledehus. Utenglåver fantes det i Storenga og i Linenga. Dessuten skulle det bygges en i Furuenga. Kvernhuset måtte erstattes med et nytt. Seterhusene, som bestod av seterbu og fjøs med 22 båsrom, lå i Rudstad-marka. De reparasjoner og nybygg som var foretatt i bondens brukertid, og de det ville bli nødvendig å foreta, ble taksert til 969 dlr. I 1771 kjøpte Truls gården Svarteberg, og to år senere overtok han halvparten av Vestre Solberg etter sin svigermor. Ved samfrendeskifte i 1776 fordelte han jordegodset mellom sine barn. Selv fikk han samtidig bygselbrev på Skjæret (Enger) fordi han skulle gifte seg med Marte Hansdtr., enka etter den tidligere brukeren Christoffer Larsen. Mesteparten av Østre Solberg og Svarteberg ble utlagt til sønnen VIII) Lars Trulsen, f. 1759, d. 1798, g.m. Marte Marie Hansdtr. Horn, f. 1762, d. 1825. Barn: Mari (g.m. Otter Jansen Horn - til Drag), Dorthea (g.m. Ole Tostensen fra Hole), Helle (g.m. Jørgen Hansen Sørsdal), Truls, Berte (g.m. Hans Holst Bogen i Holmsbu). Lars tok visstnok gården i bruk først i 1789, da han fikk skjøte på de resterende 3/10 av både Østre Solberg og Svarteberg av sin far, for tilsammen 600 dlr. Tidligere hadde han bodd på Tveiten og Guransrud. Ved skiftet etter Lars i 1798 var bruttoformuen 3677 dlr. og nettoformuen 2909 dlr. Solberg og Svarteberg ble taksert til 3000 dlr. Buskapen bestod av 5 hester og 15 kuer. Løsøret, taksert til 677 dlr., fantes i følgende rom og hus: Stua, kjøkkenet, gamlestua, salen, kleskammeret., bryggerhuset, stolpebua, smia, stallen, fehuset og kjelleren. Et 8-dagers engelsk slagur med valnøttkasse ble verdsatt til 30 dlr. Det nevnes også en lenestol av lær og 6 ryggstoler (tils. 8 dlr.). Av kopper fantes det bl.a. en suppepanne med lokk (3 ư dlr.). Sølvtøyet bestod av en sukkerklype (9 dlr.), en potage-skje (10 dlr.), eit sukkerfat (3 ư dlr.), en fløteskje (3 dlr.), 2 spiseskjeer merket A.H. - D.H. (4 ư dlr.), 2 ditto merket L.T.S. 1759 (5 dlr.), 3 ditto merket P.E.S.R. - E.J.D.R. 1763, 3 ditto merket L.M.B. (6 dlr.), 2 ditto merket A.T.S.H. - H.D.D. (3 dlr.), 2 ditto merket S.D.S. 1743 (3 dlr.), I ditto merket H.H. (2 dlr.), 1 ditto merket A.C.I. (2 dlr.), en gammel spiseskje med rundt blad og innskriften N.O.S.T. - M.R.D. 1741 (1 dlr.), 6 teskjeer med bokstavene L.S.M.S. (4 dlr.), en sukkerklype (2 dlr.), og et ølkrus med sølvlokk og navnet Maren Bentsdtr. Revu og årstallet 1755 (8 dlr.). Enka giftet seg i 1800 med IX) Johannes Torstensen, f. ca. 1773. Barn: Larine (g.m. Rasmus Tollefsen Svang). I 1812 ble han stevnet for forlikskommisjonen angående bruken av gården av stesønnen Truls. Forliket som ble oppnådd, gikk ut på at Truls skulle overta halvparten av gården til faredag i 1813 og betale 1000 dlr. som skulle bli stående i eiendommen til hans mor døde. Når moren var død, skulle Truls også få ta i bruk stefarens halvdel, mot å betale 3500 dlr. Dermed overtok X) Truls Larsen, f. 1793, d. 1868, g.m. I Ingeborg Olsdtr. Tranby, f. 1791, d. 1820; barn: Lars, Ole; g.m. II Mari Svensdtr., f. ca. 1793, d. 1856; barn: Marte Kirstine (g.m. salmaker Lars Larsen, Drammen), Sven, Trine Johanne. Han brukte hele gården fra senest 1820. Truls ble i 1837 valgt inn i Liers første kommunestyre (representantskap). Han lånte 495 spd. i 1829. I 1834 solgte han fra Flittig, 1 ort 7 skil., senere bnr. 4. Truls måtte i 1842 ta 1.-prior. pantelån på 500 spd., og fordoblet gjelda året etter. I slutten av året 1843 solgte han halvparten av gården til sin nest eldste sønn.