Nicolai Wergeland, Eidsvollsmann

Nicolai Wergeland (9 November 1780 – 25 March 1848) was a Norwegian minister, writer and politician, and a member of the Norwegian Constituent Assembly at Eidsvoll that wrote the Constitution of Norway on 17 May 1814.[1] He was elected as one of two delegates from Kristiansand to the Eidsvoll Assembly in 1814. He represented the unionist side, and came very well prepared to Eidsvoll, bringing his own constitution draft.[1] Along with him from Kristiansand came wholesaler Ole Clausen Mørch.

Born 9 November 1780 Hosanger, Norway

Died 25 March 1848 (aged 67)

Nationality Norwegian

Occupation Minister, writer and politician

Known for Member of the Norwegian Constituent Assembly in 1814

Children Camilla Collett Henrik Wergeland Joseph Frantz Oscar Wergeland

Family Wergeland's family hailed from Brekke in Sogn. His father was Halvor Lassesen, a teacher and parish clerk in Hosanger.

Feminist writer Camilla Collett, drawn by her father Nicolai Wergeland Wergeland's daughter Camilla Collett, author of the novel Amtmandens døttre ("The Governor's Daughters", 1854, anonymously), is regarded as Norway's first feminist writer.[2][3]

Poet Henrik Wergeland, drawn by his father Nicolai Wergeland The son Henrik Wergeland is often characterized as Norway's national poet, and a symbol of the country's independence.[4] Wergeland was also father of military officer Oscar Wergeland, and proprietor Harald Titus Alexis Wergeland. His nephew, mountaineer, lieutenant general and government minister Harald Nicolai Storm Wergeland grew up with the family, when the young mother, Wergeland's sister, became a widow.

Career Wergeland studied theology in Copenhagen. As he did not come from a wealthy family, his economic conditions were so difficult that he considered enlisting as a soldier.[1] He became a cand.theol. in 1803, served as a curate in Kristiansand from 1812, a vicar to Eidsvold from 1816, and rural dean in Eidsvold from 1822.[5]

He became well known for winning a contest arranged by the Norwegian Society for Development (Selskabet for Norges Vel) in 1811, coming up with the best writing arguing for a separate Norwegian university in Christiania, with Mnemosyne (published in Historisk-philosophiske Samlinger in 1811).[5]

In Kristiansand he was an active participant at Det Dramatiske Selskab, which had been founded by his father-in-law.

He was elected delegate to the Eidsvoll Assembly in 1814, where he was a member of the constitution committee.[1][5] He participated actively also in the plenary sessions, with long and well-prepared speeches.[1] His unionist and anti-Danish point of view made him less popular among delegates with a different opininon.[1]

Throughout his life Wergeland participated actively in political and cultural debates, published several works, experimented with drawing and painting, and composed music.

Selected bibliography

• Haldor Smeks smaae Tildragelser i Livet, Eventyr, Bemærkninger og Meninger: et humoristisk Skrift i den yorickske Smag
• Hendricopoedie: kortfattede Love for Opdragelsen fra den spædeste Alder: en Lommebog for Forældre (1808) Haldor Smeks Tildragelser efter hans Hjemkomst: en Fortsættelse, der indeholder en Deel af hans Ungdoms Amouretter (1809)
• Mnemosyne : et Forsøg paa at besvare den af Det kongl. Selskab for Norges Vel fremsatte Opgave om et Universitet i Norge: et Priisskrift Wergeland (1811)
• Cantate til Universitets-Festen den 11. Decb. 1811 (1811)
• Slaget ved Lyngøer den 6 Juli 1812: et Digt (1812)
• Sang i Anledning af Hans Høyhed Prinds Christian Frederiks Nærværelse i Christiansand den 14. August 1813 (1813)
• En politisk Tale til det norske Folk (1814)
• Udkast til Grundlov for Kongeriget Norge paa Rigsforsamlingen paa Eidsvold 1814 (1814)
• Kong Christian Frederik mishandlet: Beviser derfor i aftvungne Ord om Capellanen Hr. Nicolaj Wergeland og hans * Flyveblad "Et Ord til Publikum" mod W. Sebbelow Sebbelow, Wincents Lassen (1815)
• En sandfærdig Beretning om Danmarks politiske Forbrydelser imod Kongeriget Norge fra Aar 955 indtil 1814, eller fra Hakon Adelsteens Krig med Harald Blaatand, indtil Fredsslutningen i Kiel (1816)
• Tilintetgjørelse af alle fiendtlige Anfald paa det af Sandheden selv befæstede Skrift: "Beretning om Danmarks politiske Forhold imod Kongeriget Norge" o.s.v. (1817)
• Afskeds-Tale holden for Christiansands Menighed 11te Mai 1817 og efter Ønske udgivet i Trykken (1817)
• Bemærkninger over skriftet: "En sandfærdig beretning om Danmarks politiske forbrydelser imod kongeriget Norge fra 995 til 1814. En historisk skisse Falsen, Christian Magnus (1817)
• Fortrolige Breve til en Ven, skrevne fra Eidsvold i Aaret 1814 (1830)
• Smaae Poesier (1830)
• Fjorten Paragrapher Kirke- og Underviisnings-Væsenet vedkommende (1832)
• Retfærdig Bedømmelse af Henrik Wergelands Poesi og Karakteer: en æsthetisk-polemisk Afhandling foranlediget ved J.S. Welhavens uefterrettelige Kritik i Skriftet "H. Wergelands Digtekunst og Polemik" (1833)
• Psalmer om Jesu Christi Lidelse, Død og Begravelse: fra den svenske Psalmebog uddragne, oversatte, omarbejdede og bekjendte Melodier tillempede; med Tillæg (1833)
• Forsvar for det norske Folk og udførlig Kritik over det berygtede Skrift Norges Dæmring (1835)
• Lærebog i den Evangelisk-Luthersk Christelige Religion: efter Luthers Katechismus og Pontoppidans Forklaring (1836)
• Den franske Stilist, eller Lexikalsk og grammatikalsk Underviisning i det franske Sprog : med Hensyn til nyeste Brug: en Haandbog for Norske og Danske Wergeland (1841)
• Sørgetale over Hans Majestæt høisalig Kong Carl Johan, holden i Eidsvold kirke den 28 April 1844 (1844)
• Rejse fra Havre de Grace til Christiania: indeholdende flere forskjellige tildeels kyniske Eventyr,stærkt spækket med Anekdoter og Riim, Charader og Gaader (1848)
• Tanker og Bekjendelser (1848)

References

• "Nicolai Wergeland (1780-1848)" (in Norwegian). Eidsvoll 1814. Retrieved 7 November 2008.
• Beret Bråten (2003). "Camilla – Norges første feminist" (in Norwegian). Kilden. Informasjonssenter for kjønnsforskning. Retrieved 12 November 2008.
• Katharina M. Wilson (1991). An Encyclopedia of Continental Women Writers. Taylor & Francis. ISBN 9780824085476. Retrieved 12 November 2008.
• "Henrik Wergeland (1808 - 1845) - The 200th anniversary of his birth". Royal Norwegian Embassy in Canberra, Australia. 2008. Archived from the original on 23 July 2008. Retrieved 12 November 2008.
• Mardal, Magnus A. "Nicolai Wergeland". Store Norske Leksikon (in Norwegian). Retrieved 5 October 2010.

  ---

Sources:

• Norwegian Parlament: Eidsvollsmennenes etterkommere
• Wikipedia bokmål
• Wikipedia English
• Aftenposten 31.12.2013

Nicolai Wergeland, prest og eidsvollsmann (1780-1848) døpt Niels Vergeland.

Foreldre: Lærer og klokker Halvor Lassesen Beraas, senere Vergeland (1755–ca. 1790) og Augusta Antonette Jonsdatter Nedervold (1759–1810). Gift i Kristiansand 19.8.1807 med Alette Dorothea Thaulow (10.12.1780–14.8.1843), datter av by- og rådstueskriver Henrich Arnold Thaulow (1722–99) og Jacobine Chrystie (1746–1818). Far til Henrik Wergeland (1808–45), Camilla Collett (1813–95) og Oscar Wergeland (1815–95); svigerfar til Jonas Collett (1813–51); farfar til Hagbart Wergeland (1854–1917); morbror til (Harald) Nicolai Storm Wergeland (1814–93).

Nicolai Wergeland er kommet naturlig i skyggen av sine to usedvanlige barn, Henrik og Camilla. Men i sin samtid var han selv berømt, først som pådriver for et norsk universitet og deretter for sine skarpe, men kontroversielle standpunkter i politikk og kulturliv.

Wergeland var av bondeslekt og fikk døpenavnet Niels; etternavnet Vergeland var hentet fra oldefarens gård i ytre Sogn. Faren var lærer og klokker i Hosanger, han kom i konflikt med bygdas danskfødte prest og drog 1784 med familien til Bergen for å starte krambuhandel. Da forretningen gikk konkurs, tok faren hyre på et skip i utenlandsfart, og ingen hørte noe mer fra ham; han antas å ha omkommet på sjøen. Moren satt tilbake med tre små barn, men den evnerike Niels fikk gå på skole takket være litt støtte fra grandonkelen Niels Wergeland, en pensjonert offiser, og lokale patroner i Bergen. På katedralskolen hadde han friplass, og 1799 ble han dimittert til universitetet i København.

Møtet med overklassen i hovedstaden skapte bitterhet hos den unge mann som nå skrev seg Nicolai Wergeland, men som var såre avhengig av andres penger. Bevisst sin egen begavelse kunne han likevel opptre stolt og arrogant overfor medstudenter. Han ble fanget av den dominerende rasjonalistiske teologi i tiden, tok teologisk embetseksamen med utmerkelse 1803 og vant 1805 Universitetets gullmedalje for en prisoppgave om dogmet om den ytterste dom. Straks etter begynte han på det pedagogiske seminar, og 1806 tiltrådte han som adjunkt ved Kristiansand katedralskole, hvor han ble en utmerket lærer.

Ved å vinne en av de populære Thaulow-døtrene til hustru tok Wergeland steget inn i Kristiansands finere borgerskap og embetsstand. Han var aktivt med i selskapslivet, viste talent som fiolinist, tegnelærer og leilighetspoet, og som man ser av hans satiriske fortellinger om “Haldor Smek”, likte han spas og underholdning. Årene i Kristiansand ble hans lykkeligste. Han arbeidet lenge med en ufullført bybeskrivelse (først utgitt 1963), og 1812 ble han utnevnt til residerende kapellan i byen. Ekteparet fikk fem barn, og den eldste sønnen Henrik viste tidlig tegn på særlige evner.

Wergelands gjennombrudd som skribent kom med Mnemosyne, som 1811 vant en pris som Det Kgl. Selskab for Norges Vel hadde satt opp for beste skrift om nytten av et norsk universitet. Mnemosyne understreket enhver nasjons rett til å ha eget universitet, lanserte Christiania som universitetsby og inneholdt en konkret plan for organisering i seks fakulteter. Prisskriftet gjorde Wergeland til nasjonalhelt og bidrog til at han var selvskreven som en av hjembyens representanter til Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814. Til Eidsvoll ankom han med et personlig utkast til grunnlov som bl.a. innførte ordet «Storthing», og han ble innvalgt i konstitusjonskomiteen. Wergeland sluttet seg til kretsen rundt grev Wedel som forsvarte Riksforsamlingens posisjon overfor Christian Frederik, men hans doserende utlegninger skapte sterk irritasjon hos selvstendighetspartiet, og han fikk føle Georg Sverdrups sarkasmer. Bare forsonende innlegg fra Jacob Aall og Peter Motzfeldt forhindret at forsamlingen ved avslutningen 20. mai refset hans opptreden.

Her synes pendelen å ha svingt i Wergelands liv. Høsten 1814 havnet han i en lokal feide med Wincents Sebbelow, som beskyldte ham for å ha bakvasket Christian Frederik. Injurieprosess fulgte, og Sebbelow fikk sin dom, men 1815 ble Wergeland geistlig medlem av Nordstjärneorden og hoffpredikant og måtte siden leve med ryktet som svensksinnet. Enda verre ble det da han 1816 utgav det anonyme skrift om “Danmarks politiske Forbrydelser imod Kongeriget Norge”, delvis bygd på det rene oppspinn. Det ble raskt kjent at Wergeland var forfatteren, og en rad motinnlegg ødela hans fremtid som historisk-politisk skribent. Men han vant tillit hos Karl Johan, som flere ganger hjalp ham med pengeunderstøttelse, og han gikk foran i køen som 1816 søkte det gode sogneprestembetet i Eidsvoll.

Wergeland kom med familien til Eidsvoll 1817. For et byektepar var det uvant å bestyre en landsens prestegård med stor husholdning, men presten var avholdt i menigheten, og 1822 ble han prost i Øvre Romerike. Eidsvoll skulle likevel bare ha vært et steg på en embetsstige med bispesete som mål. Men da Kristiansand stift ble ledig 1832, ble Wergeland forbigått. Camilla Collett har beskrevet hvordan de utadvendte sidene ved farens person nå mer og mer vek plassen for «Grublen og mørk Afsluttethed» som la seg lammende over hjemmet. Tynget av ensomhet i «en Bondebygd hvor hans Evner ikke fandt den rigtige Sysselsættelse, end sige Anerkjendelse» kunne han stenge seg inne på sitt arbeidsrom i ukevis, og vi aner omrisset av et manisk-depressivt sykdomsbilde.

Som en erstatning for oppgaver han aldri fikk, engasjerte Wergeland seg i løpebanen til sine barn, særlig Henrik og Camilla, som han 1830 tok med til audiens hos Karl Johan. Han var alltid Henriks fremste rådgiver og kritiker, og velkjent er hans disputt med Welhaven og hans venner 1833–36, som inneholdt den beste litteraturkritikk i Norge til da, samt en oppfordring om å brenne Welhavens dikt Norges Dæmring offentlig. Hans Fortrolige Breve fra Riksforsamlingen, utgitt 1830, er verdifulle, og han fortjener ros for sin revurdering 1842 av forbudet mot jøder, som han hadde støttet 1814. Men flere personlige slag tok etter hvert fra ham livsgnisten: ny forbigåelse da Kristiansands bispestol igjen skulle besettes 1841, hustruens plutselige død 1843, sønnens lange dødsleie. Hans små barnebarn gav ham litt trøst, og den overveldende sorg han bevitnet ved Henriks gravferd 1845, gjorde ham oppriktig rørt og ble en slags oppreisning også for ham. Han døde på Eidsvoll prestegård i mars 1848.

Wergeland tok det vanskelige steget fra fattigdom og privat utrygghet inn i Norges sosiale og intellektuelle elite, men strilesinnet forlot ham aldri. En nesten patologisk steilhet var en del av omkostningene i den kamp for verdsettelse som han førte fra barnsben av.

Wergeland, Nicolai, født paa Mjøs i Hosanger 9de november 1780, sen av klokker Halvor Lassesen og Augusta Antonette Nedreval. Nicolai Wergelands bedstefar Lasse Olsen Beraas hadde ved sit giftermaal 1747 flyttet ft a Verkland i Brekke i Sogn til Beraas i Lindaas. Dennes sen Halvor Lassesen var lærer i Lindaas 1773-75 og klokker i Hosanger 1775-84, tok avsked, fordi han laa i stadig strid med sognepresten. Blev brygger og krambodhandler i Bergen. Forretningen gik daarlig og var ganske snart fallit, hvorefter han reiste tilsjøs som skibstemmermand og omkom ved forlis 1785. Enken sat igjen i trange kaar ; hun døde 1810. Den yngste av hendes to sønner var opkaldt efter sin farbror, leitnant, senere kaptein, Niels Wergeland ; denne gav ham, mens han gik paa skole i Bergen, en aarlig understøttelse av 40 kroner, paa den betingelse, at han skulde opta navnet Wergeland som familienavn. Da han blev student 1799, antok han navnet Nicolai Wergeland, tidligere Niels. Cand. teol. 1803. lærer ved det pædagogiske seminar i Kjøbenhavn og lærer ved Vor Frue skole 1803--05. Erholdt 1805 universitetets prisbelønning for en teologisk avhandling. Adjunkt ved Kristiansands katedralskole 1805, overtok embe-det 1806, res. kapellan til Øiestad 1811, men tiltraadte ikke embedet, da han 1812 blev res. kapellan til domkirken i Kristiansand, sogneprest til Eidsvold 1816, provst i øvre Romerike, Soler og Odalen 1822-41. Hof-prædikant 1815 og mottok flere ganger gratifikationer av kongens kasse, i 1816 ved grev Essen efter kronprinsens ordre 2000 rdl. N. V. og 1821 som laan 1000 spd. Han meldte sig til Kristiansands bispestol 1832 og 1841, men blev forbigaat. Var ofte valgmand fra Eidsvold. Stiftet paa Eids-vold en maateholdsforening, hvis formand han stadig var. Foretok en reise til Paris 1834. Hans »Fortrolige breve til en ven, skrevet i aaret 1814» utkom 1830, og her er ogsaa trykt hans utkast til grundlov i 100 paragraffer. Om hans litterære virksomhet, se Norsk forfatterleksikon, hvor der meget ut-førlig refereres om hans bok « Danmarks politiske forbrydelse mot konge-riket Norge», som utkom 1816. R. S. N. 0. Død paa Eidsvold preste-gaard 25de mars 1848. Paa hans grav paa Eidsvold kirkegaard er reist et mindesmerke av huggen granit. Gift med Alethe Dorothea Thaulow, datter av by- og raadstuskriver i Kristiansand Henrik Arnoldus Thaulow og Jacobine Chrystie. Av N. Wergelands barn er mest kjendt Henrik Wergeland og Camilla Collett. Medlem av Riksforsamlingen 1814 som deputeret fra Kristiansand. Medlem av konstitutionskomiteen og reglementskomiteen. 2den suppleant fra Akershus amt 1824.

Kilde: "Stortinget og Statsrådet 1814-1914" av Tallak Lindstrøl

Verker

Et utvalg

• Haldor Smeks smaae Tildragelser i Livet, Eventyr, Bemærkninger og Meninger, København 1805
• Et nyt Forsøg til at forklare den tilsynelatende Modsigelse i Apostlernes Ideer om Opstandelse, en yderste Dom og Udødeligheden, i Theologisk Maanedsskrivt, bd. 6, København 1805, s. 497–511
• Haldor Smek's Tildragelser efter hans Hjemkomst, Kristiansand 1810
• Mnemosyne. Et Forsøg paa at besvare den af det Kongl. Selskab for Norges Vel fremsatte Opgave om et Universitet i Norge. Et Priisskrift, 4 deler i 2 bd., 1811
• En politisk Tale til det Norske Folk. Med Bilag af dem, Forfatteren fremsagde i Rigsforsamlingen paa Eidsvold, Kristiansand 1814
• Et Ord til Publikum, foranlediget af de Fornærmelser hvormed Wincenz Sebbelow, Oberkrigskommissær, Borger og Kjøbmand i Christiansand, i Anledning af Norges Hæder og Held (!) har angrebet Forfatteren til den politiske Tale til det norske Folk, Kristiansand 1814
• En sandfærdig Beretning om Danmarks politiske Forbrydelser imod Kongeriget Norge fra Aar 955 indtil 1814, eller fra Haakon Adelsteens Krig med Harald Blaatand, indtil Fredsslutningen i Kiel, (anonymt) Kristiansand 1816 (2. opplag 1817)
• Tilintetgjørelse af alle fiendtlige Anfald paa det af Sandheden selv befæstede Skrift: “Beretning om Danmarks politiske Forhold imod Kongeriget Norge”, 2 deler, 1817
• Fortrolige Breve til en Ven, skrevne fra Eidsvold i Aaret 1814 af et Medlem af Rigsforsamlingen, 1830
• Smaa Poesier, 1830
• Fjorten Paragrapher Kirke- og Underviisnings-Væsenet vedkommende, 1832
• Retfærdig Bedømmelse af Henrik Wergelands Poesie og Karakteer, 1833 (ny utg. 1995)
• Forsvar for det norske Folk og udførlig Kritik over det berygtede Skrift Norges Dæmring, 1835
• Lærebog i den Evangelisk-Luthersk Christelige Religion. Efter Luthers Katechismus og Pontoppidans Forklaring udarbeidet, 1836
• Om Jødesagen, i Den Constitutionelle nr. 319, 320, 324 og 325/1842
• Tanker og Bekjendelser, 1848
• Bidrage til Christianssands Historie. Nogle Brudstykker af et efterladt Skrift, udgivne af L. Daae, (posthumt) 1881 (fullstendig utg. Christiansands Beskrivelse, 1963)

Se også verkliste i NFL, bd. 6, 1908, s. 547–554

• Nicolai Wergelands grunnlovsutkast fra 1814 er trykt i Riksforsamlingens forhandlinger, bd. 3, 1916, s. 257–279
• brev fra Nicolai Wergeland til Henrik Wergeland er trykt i H. Wergeland: Samlede skrifter, bd. 1 og bd. 2, 1930/35, og i Brev til Henrik Wergeland, 1956, s. 1–13

Ikke-publisert materiale

• En del manuskripter – bl.a. Christiansands Beskrivelse, ca. 1810–12 (ms. 217 fol.), Forsvarsskrift mot Ørsteds kritikk av Mnemosyne, 1812 (ms. 1159,4 qv.), Fragment av hebraisk grammatikk og krestomati, ca. 1810? (ms. 1159,7 qv.), Donna Clara, tragisk drama i 5 akter, ca. 1815–16 (ms. 1159,5 ) og Selvbiografi, 1830 (ms. 1159,10 qv.) – finnes i NBO

Bildende kunst

• Akvarell av sønnen Henrik som student, ca. 1825; gjengitt bl.a i Ustvedt 1994 (se nedenfor, avsnittet Kilder), s. 30
• miniatyr (på elfenben) av datteren Camilla, 1831: gjengitt bl.a. i Collett 1911 (se nedenfor, avsnittet Kilder), mot s. 34, og i ANH, bd. 8, 1997, s. 19
• akvarell av datteren Camilla; gjengitt i Collett 1911, s. 64, og Aa. Benterud: Camilla Collett. En skjebne og et livsverk, 1947, mot s. 40
• pastell av datteren Camilla; gjengitt i Benterud 1947 (se ovenfor), mot s. 24

Portretter m.m.

• Kunstneriske portretter (et utvalg)
• Maleri (brystbilde; Wergeland i prestekjole med Norstjärneorden) av Chr. Olsen (kopi etter maleri av ukjent kunstner), ca. 1820?; Eidsvollsbygningen; gjengitt i Y. Nielsen: Norge i 1814, 1905, bildedel s. XXIX, og i S. Steen: 1814, 1951, mot s. 176
• Akvarell (miniatyr; selvportrett?) 1820-årene?; Eidsvollsbygningen; gjengitt i Bull 1961 (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 340
• Pastell av Touissant, 1834 (kopi som oljemaleri i Eidsvoll kirke; kopi av H. Heyerdahl i Stortinget); gjengitt i Laache 1941 (se ovenfor, avsnittet Kilder), mot s. 192, i Bergsgård 1945, s. 49, i Beyer 1946, mot s. 96, og i CNH, bd. 9, 1978, s. 210
• Maleri av Carl P. Lehmann 1842; NF; gjengitt i Ustvedt 1994 (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 34
• Byste (marmor) av Jo Visdal, 1912; Universitetets aula, Oslo

Kilder og litteratur

• Eidsvollsmennenes etterkommere på Arkivverket
• Norsk biografisk leksikon: Nicolai Wergeland
• English Wikipedia: Nicolai Wergeland
• Salmonsens konversationsleksikon / Anden Udgave / Bind XXIV: Tyskland—Vertere / p946 (1915-1930): Wergeland, Nicolai, norsk Præst, Forf. og Politiker
• Døde i Eidsvoll 1815-1865: Nicolai Wergeland
• H. Wergeland: Norges Konstitutions Historie, hf. 2–3, 1842–43
• D. Thrap: Bidrag til den norske Kirkes Historie i det nittende Aarhundrede, bd. 1, 1884, s. 129–177
• H. Christensen: Af det norske Aandslivs Historie i det 19de Aarhundrede: Nicolai Wergeland, 1899
• A. Bergsgård: Nicolai Wergeland. Literaturhistorisk studie, 1908
• NFL bd. 6, 1908
• A. Collett: Camilla Colletts livs historie, 1911, s. 9–20 o.fl.st.
• Lindstøl, bd. 1, 1914
• C. Collett: Optegnelser fra ungdomsaarene, 1926
• d.s.: Breve fra ungdomsaarene, 1930
• d.s.: Frigjørelsens aar, 1932
• d.s.: Før bryllupet, 1933
• S. Steen: Kristiansands historie 1641–1814, 1941 s. 502–517 o.fl.st.
• R. Laache: Nordmenn og svensker etter 1814, 1941
• A. Bergsgård: 1814. Grunnlova, 1945
• H. Beyer: H. Wergeland, 1946, s. 95–109
• E. Steen: Diktning og virkelighet,, 1947, s. 15–22
• S. Steen: 1814, 1951
• A. Collett og H. Daae Wergeland: Wergelandsætta, Kristiansand 1955
• K. Nygaard: Nordmenns syn på Danmark og danskene i 1814 og de første selvstendighetsår, 1960, s. 15–61, 122–167 o.fl.st.
• E. Bull: “Familien Wergeland i Eidsvoll”, i Eidsvoll bygds historie, bd. 1:2, 1961, s. 339–361
• K. Austarheim: Henrik Wergeland. Ein psykiatrisk studie, bd. 1, 1966, s. 32–50
• L. Amundsen: biografi i NBL1, bd. 19, 1983
• E. Beyer og M. Moi: Norsk litteraturkritikks historie. bd. 1, 1990, s. 87–120
• Y. Ustvedt: Henrik Wergeland. En biografi, 1994, s. 17–48 o.fl.st.
• D. Groven Myhren: “Innledning”, i N. Wergeland: Retfærdig Bedømmelse af Henrik Wergelands Poesie og Karakteer, 1995, s. vii–xxxiv
• T. Steinfeld: Den unge Camilla Collett. Et kvinnehjertes historie, 1996, s. 19–58, 124–130 o.fl.st

Ministerialbok

• Fødte og døpte 1780, Hordaland fylke, Hosanger i Hosanger, Ministerialbok nr. A 2 /1 (1766-1793), side 58 Permanent sidelenke: Niels Vergeland - døpt 11 Nov 1780 - Hosanger

  ---

Kilder:

• Stortinget: Eidsvollsmennenes etterkommere
• Wikipedia bokmål
• Wikipedia English
• Aftenposten 31.12.2013