Niels Davidsen

Nils var gift med Hanna Lavine Kristine Hansdatter, Kjerringøy fikk 6 barn. Nils fikk en sønn Aagaar William Nilsen utenom ekteskapet med Anna Larsdatter, Voss

I yngre dager var Nils Davidsen fangstmann på ishavet, etterhvert slo han seg til ro og giftet seg. Han var en driftig kar, og ble en ledene skikkelse i bygdesamfunnet i Nordstranddistriktet.

Familien kom nordover den 24.mai 1859. Nils Davidson var en særdeles arbeidsom kar, han flyttet med familien til den tungdrevne og avsidesliggende fjellgården Steingtinnen. Han var igså en flink treskjærer, lagde boller og huskeråd som han reiste rundt på gårdene og solgte. Kari måtte nok ta sin tørn hun også, det sies at hun aldrig fant seg tilrette i Nordnorge, men lengtet tilbake til heimbygda Voss.

På bnr. 2 fikk Niels Davidsen skjøte pa jorda fra farbroren Mons pa Mulstranda 1894. Niels var kommet nordover i lag med foreldra da han var 15 ar gammel, og ara som fulgte, hadde han hjulpet faren a drive jorda pun' Steigtind.

Men i motsetning til de eldre av vossingan var Niels Davidsen tidlig blitt fortrolig med livet på havet, og da han giftet seg med Hanna Hansdatter fra Fjære i Kjerringøy 1876, blir han kalt Fanei-fører. Det blir fortalt at Niels dreiv som fangst-mann helt nord på Svalbard.

Etter at han sluttet med denne drifta, brukte Niels og Oluf på Skau-moen å låne en treroring hos Jonathan i Vagøya utpa etterjulsvinteren. Den seilte de med til Lofoten, og på disse turene gikk det ofte hardt for seg.

En gang de skulle sette over Vestfjorden fra Grøttøya til Skrova, rauk det opp med sterk nordaustkuling. Det var bitende kaldt, sa da Nies og Oluf kom fram til Skrova, var de så nediset at de matte ha hjelp for å komme seg på land.

Seinere fikk Nils seg listerbåt. Niels i Valvika var flink bade til å snakke for seg og til å skrive og var kjent for å ha bestemte meninger. Han var med i herredsstyret og hadde flere kommunale til-litsverv.