Niels Toller, borgermester i Christiania

Niels Toller (1592-1642) Forretningsmann og borgermester

Født 1591-2 (nøyaktig fødselsdato er ikke kjent) i Haderslev, Danmark

Familie

Foreldre: Amtsskriver og toller Niels Toller (1566–96) og Margrethe Johansdatter Schnell (1574–1647). Gift 1623 med Karen Lucht (ca. 1596–1649 (begr. 14.1.); hun gift 2) med Georg Reichwein, 1593–1667), datter av toller i Helsingør, David Hansen Lucht (f. 1572) og Sophie Hansen. Farfar til Karen Toller (1662–1742).

Historikeren Edvard Bull d.e. har kalt Niels Toller d.e. det gamle Christianias mest “fremskudte mand”. Han var en av mange sønderjyder som slo seg ned i Norge og kom til å spille en betydelig rolle i landets økonomiske utvikling. Han drev krambuhandel, sagbruk og trelasteksport, skipsfart og kjøp og salg av eiendommer. Jens Juel, som var stattholder i perioden 1618–29, gjorde store innkjøp til offentlige formål hos Toller. At Toller på kort tid ble byens rikeste mann og skapte seg en karriere, kan han nok takke stattholderen for.

Toller vokste opp i Haderslev i Sønderjylland, der faren var toller. Navnet Toller var egentlig et tilnavn, men ble av Niels Tollers far, ham selv og etterkommerne brukt som familienavn.

Det er ikke kjent nøyaktig når Toller innvandret, men vi vet at han var slottsskriver på Akershus 1620. Året etter var han sågar slottsskriver og stiftsskriver på samme tid. Han hadde borgerskap i Oslo 1621, da han fikk privilegium på å drive vinkjeller i byen sammen med Boje Fredrikssøn og Marcus Schlingwater. 1624 forpaktet staten bort sine tollinntekter av Oslo til Toller for en treårsperiode, men på grunn av bybrannen samme år falt disse inntektene betydelig, og Toller ble løst fra kontrakten.

Toller var den eneste som fikk lov til å drive handel i det gamle Oslo etter 1624. Han hadde enerett til å holde vinkjeller her helt frem til 1631. 1632 fikk han dessuten rett til å kreve inn tiendeinntektene av sognene Tanum og Kville i Båhuslen.

I første halvdel av 1600-tallet trakk kongen seg ut av aktiv sagbruksdrift, og 1626 kunne Toller inngå en 9-årig forpaktningskontrakt som gjaldt kongens sager ved Akerselva. Han var sikret fast avsetning av trelasten ved at hollandske og andre utenlandske oppkjøpere var forpliktet til å kjøpe bordene herfra til fast pris. Da Toller døde 1642, kunne hans enke fortsette å drive sagene i Akerselva på samme vilkår.

Jens Juel trakk også Toller med i sitt store engasjement for norsk bergverksdrift. Toller eide bl.a. 2/32 av andelene i Kongsberg Sølvverk og var partisipantenes fullmektig i Christiania fra 1630. Det siste innebar at han mottok og holdt regnskap med det sølvet som ble sendt fra sølvverket til Den kongelige mynt i Christiania.

Toller engasjerte seg i flere byggeprosjekter. 1621 kjøpte han Oslo ladegård og satte den i stand, og 1637 bygde han en større bygård i Tollbugata 12. Her lå senere Elefantapoteket, fra 1703 til bygningen ble revet 1874. Stattholder Christopher Urne oppnevnte 1632 Toller som medlem av byggekomiteen for Christianias første kirke, Hellig Trefoldighets kirke, som ble innviet 1639. I løpet av byggeperioden leverte Toller store mengder hollandsk teglstein og kalk til kirken og var ansvarlig for byggeregnskapene.

Niels Toller ble borgermester i Christiania 1629. Hans sønn, Niels Toller d.y., var overhoffsrettsassessor og senere viselagmann i Tønsberg; han kjøpte i 1660-årene store eiendommer rundt Christiania, som senere gikk i arv til hans døtre Anne Cathrine og Karen Toller.

Kilder og litteratur

• H. J. Huitfeldt-Kaas: biografi i DBL1, bd. 17, København 1903
• S. H. Finne-Grønn: “Hvem har bygget 'Vaisenhuset' i Christiania?”, i NST, bd. 1, 1928, s. 243
• K. Moen: Kongsberg Sølvverk 1623–1957, 1967 s. 34 og 38
• M. Mardal: biografi i NBL1, bd. 16, 1969
• Ø. Rian: Jens Juels stattholderskap 1619–1629, 1975, s. 46f., 56 og 58
• E. Torkelsen: Christianiæ Dom-Kirkes Bog 1632–1677, 1978, s. 47, 55–58
• K. Sprauten: Byen ved festningen, bd. 2 i Oslo bys historie, 1992, s. 25, 102, 134, 167, 171 og 175
• Weidling, 2000, s. 306

__________________________________________

Kilder:

http://runeberg.org/dbl/7/0166.html

http://runeberg.org/dbl/17/0433.html

1H38. 191

Frederich Urne Skall tale med Niels To-liers 1 ) oc hans

') Niels Toller (Tolder), en Sen af Kiels Tolder i Haderslev, havde nedsat sig i Norge, hvor han forekommer 1620 som Slotsskriver paa Aggershus (Budstikken III, 503. Daae, Det gamle Christiania S. 46). Allerede det næste Aar havde han, som det synes, opgivet denne Stilling, thi han betegnes da blot som Borger i Oslo, hvor han fik Tilladelse til sammen med to andre at holde Vinkjælder (Norske Bigsregistr. V, 178). 1624 fik han Eneret i 7 Aar paa Yinhandelen ved Aggershus, og han omtales da som ejende en nys opført Gaard (anf. Skr. V, 432). Sit Tilnavn havde han rimeligvis taget efter Faderens Bestilling, men det ses dog, at han ogsaa selv gav sig af med Tolderforretninger, idet han forpagtede Tolden i Oslo og senere i Christiania (anf. Skr. V, 433. VI, 50). Fra 1628 af var han Farticipant i Kongsberg Sølvbjergværk, med hvis Sager han fik meget at bestille (Videnskabernes Selsk. Skr. [%C3%A6ldste Bække] XI, 181. Brunnich, Kongsberg Sølvbergverk S. 92. Norske Bigsregistr. VI, 565 711. VII, 367. 383. 443). Et Kongebrev af 11. Juli 1633 nævner ham første Gang som Borgmester i Christiania, en Værdighed, som da vist nylig var tilfalden ham (Norske Bigsregistr. VI, 565, jvfr. S. 430. 512). Han var en dygtig og driftig Forretningsmand, og om Begeringen end en enkelt Gang (1628) fandt det fornødent at modsætte sig Overgreb af ham (anf. Skr. VI, 42), synes han i det hele at være bleven begunstiget af Kongen.

1632 fik han Kronens Part af Tienden i Tanum og Kville Sogne i Baahuslen, og 1635 fik han Livsbrev herpaa for sig og Hustru (anf. Skr. VI, 430. 512. VII, 91). 1636 forpagtede han Savbrugene ved Aggers Elv (anf. Skr. VII, 248. 1651 forlenedes Theodor Lente med disse Savbrug, som Niels Toller havde haft, men mistede paa Grund af Lejermaal i Kongens Gaard [o: Aggershus]. Saml. t. d. norske Folks Sprog og Hist. IV, 288 f. Meddelelser fra d. norske Bigsarchiv I, 83. Men denne Efterretning kan vel næppe, som det i Reglen formodes, angaa Borgmesteren, men maa vist vedkomme hans Sen, Assessor Niels Toller).

1638 fik han Tilladelse til at opføre en Vejrmølle paa Christiania Bys Vold (Noi-ske Bigsregistr. VII, 417. Brevet herom er udstedt i Gluckstadt 12. Juli).

Et Minde om den velstaaende Mand findes endnu i Christiania, en af ham 1637 b3?gget Gaard (Daae, Det gamle Christiania S. 27). 8. Jan. 1642 døde han (Brunnich, Kongsberg Sølvbergverk S. 92).

— Han var gift med Karen Luft (Lucht), der, som ovenfor omtalt, sammen med ham 1635 fik Livsbrev paa Kronens Part af Tienden af de to Sogne Tanum og Kville.

Da hun senere ægtede den bekjendte Oberst Georg Reichwcin. overførtes denne Forlening efter Ansøgning ogsaa paa hendes ny Mand ved Kongebrev af 30. Aug. 1648 (Saml. t. d. norske Folks Sprog og Hist. I, 429. Norsk Hist. Tidsskr. I, 34). Kort efter døde hun (begr. 14. Jan. 1649 i Christiania. Personalhist. Tidsskr. I, 254). — Om Niels Tollers Bern s. Budstikken HI, 504.

192 1638.

Pedersøns ') hustruer i Niels Tollers neruerelse oc dennom lade forstaa, huorledis ieg kommer i erfaring, att Christian Ulrich skall vere geraden i kierligheed med deris Søster Bente '-), Saa uiitt att det er i alle folckis munde, att de skulde kommen (!) Sammen i egteskab, huilckett kommer mig gandske vnderligdtt for och fremmed, att Sligt udaff Christian Ulrich imoed min willie skulde forretagis, i Sønderligheed effterdi det er hannom Sagt, at Slig hans Narremverck, huorueed hånd kunde komme i foragt hoes got folck och skille pigen ueed Siin løcke, war mig imoed i alle maade.

Huorfore de her offuen benandte Samme deris Søster Bendte miin mening skall lade forstaa, och skall Niels Toller dett derhen Dirigere, att hånd wformeltt 13 ) Strax tager Samme Bendte op med sig till Norge och derhoes sig beholder, indtill hendis løcke kand bliffue anderledis, Saa fremt hånd derfor icke uill Staa mig till rette 4 ).

https://archive.org/stream/kongchristianden04chriuoft/kongchristian...

Bilde av Tollergarden fra boka: Kristianias Historie utgitt til 300 års jubileumet 1824, s.33:
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070405054?page=39

Niels Tollers Seglmeke fra 1626, fra boka
Det Norske Tollvesenets Historie, av Hans Jørgen Jørgensen 1969, s 40
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061405054?page=69

Dombok 1661 s.216;
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041500087?page=227