Nils Bentsen Fuskeland, Fogd

OCCUPATION: Fogd i Nedenes (AA), senere Lyngdal (VA)

https://www.nb.no/items/d30c2f2be0729ece19b07cf66480eec5?page=13&se...ær-ætten....

BIRTH: ABT 1490
---------------------------------------
Nils Bentsen ?Schredder? Holmegaard. Født ca. 1495 på Blaker i Lom. N.- 1534-1562. Død ca. 1563 på Bringsvær i Nedenes. Han var gift med enken Ingeborg Gundersdatter Bringsvær[I]. Født ca. 1500 på Bringsvær i Fjære sogn, hvor hun også vokste opp. I enkelte kildedokumenter kan det tolkes dithen at Ingeborg var født på i Våler i Vestfold og mest sannsynlig vokste opp der, men at hun i voksen alder flyttet til Bringsværgodset i Fjære sogn. Hun var datter av Gunder Jonsen Bringsvær (1450-1507) og hustru Svane Amundsdatter (1465-).

Ingeborg hadde i sitt første ekteskap vært gift med Jon Nilsson Skak,til Kaupanger og Jomfruland, som i 1514 og 1529 skrev seg til Søndre Eiker i Buskerud.
----------------------------------------------------
Nils Bentsen var som tidligere nevnt født i Gudbrandsdalen, og sønn til lagmann Bent Henningsen i denne første ekteskap. Nils flyttet med faren til Holmegaard og vokste opp der. I voksen alder flyttet han til Nedenes. Han var fogd i Nedenes og Robygdelaget.

Nils Bentsen ble også selv uten å være pådriver delaktig i maktkampenmellom katolikkene og protestantene i Norge like før Reformasjonen bleinnført i 1536. Selv om faren tre år tidligere hadde blitt drept påtinget i Høllen, så valgte mest sannsynlig Nils å følge den katolske erkebiskop Olav Engelbrektsson helt til sommeren 1536. I juli 1536 varfogden Nils Bentsen og lensherre Trond Benkestokk oppnevnt av erkebiskop Olav Engelbrektsson som dommere i saken mot den danske adelsmannenog norsk riksråd Nils Lykke (1492-1535). Lykke var på begynnelsen av 1520-tallet kommet til Norge som embetsmann, og han fikk Tautra klostergodsiTrøndelag i forlening av kongen. Ut fra kildene må det tolkes dithen at Nils Løkke hadde lovet kongen å holde seg nøytral i den religionskonflikten som da for fullt utviklet seg i Danmark-Norge.

Som adelsmann fikk Lykke etter hvert kontakt med andre av samme stand, og etter hvert ble han fast gjest i huset til rikshovmester Nils Henriksen Gyldenløve og hustru fru Inger til Østråt. Nils og Inger haddefem barn, og blant dem var søstrene Eline og Lucie. Det utviklet seg til et nært forhold mellom Eline og Nils Lykke, og som til sist medførte ekteskap og de fikk to barn sammen. Men det ble kortvarig lykke forLykke, for Eline døde bare etter få år, og den ulykkelige småbarnsfaren og unge enkemannen Nils ansatte da søsteren Lucie som husholderskeog hun skulle være husmor for hans to små barn. Dette utviklet seg etter hvert til et mer samboerforhold, og et kjærlighetsforhold som resulterte i at de fikk et barn sammen, men barnet døde etter kort tid. Nils og Lucie ytret stort ønske om å gift seg, men den gang ei, for ekteskap eller seksuelt samkvem mellom svoger og svigerinne var på den tiden stor synd etter katolsk lære og tro. Selv om ikke den protestantiske lære ennå var innført, så var det også synd etter dennes læres tro.Uansett, så var det etter datidens moral det rene kjetteri.

De hadde dermed pådradd seg erkebiskopens vrede og han var ikke nådig, men på en eller annen måte hadde Engelbrektsson foreløpig ikke forlangt fengsling av de skyldige. Kort tid etter måtte han gripe inn, forda han innkalte riksrådet til Herredagen i Trondheim nektet de søndenfjeldske medlemmene å møte så lenge Nils gikk rundt som en fri mann.

Delegatene Vincent Lunge ? kommandant på Akershus Festning, Mogens ? bisp i Hamar, Hans Rev ? bisp i Oslo og Morten Krabbe ? rikskansler, nektet å reise til Trondheim og møte i Riksrådet så lenge ?denne brannskropp, udådsmann og kjetter Nils Lykke oppholdt seg ustraffet i Trøndelag?. Dermed hadde biskopen ikke annet å gjøre enn å forlange at Lykkeskulle kastes i fengsel, og det ble gjort. Dette skjedde i mai 1535, og i juli samme år ble Nils lykke stilt for retten, og blant dommerne var fogd Nils Bentsen Bringsvær og lensherre Trond Benkestokk. Retten gav medhold til at Lykke var fengslet og fortsatt skulle sitte bak låsog slå, men biskop Olav Engelbrektsson var ikke fornøyd. Han ble mer og mer irritert over Lykke, men det kan og ha vært andre årsaker som lå bak at biskopen på julaften i 1535 gav ordre om at Nils Lykke skulle brennes levende på bålet samme dag. Sannsynligvis var det konflikten med protestantene som utløste bitterheten hos biskopen ved at han turde å ta saken i egne hender. Nils Lykke ble offer nummer to i maktkampen mellom katolikkene og protestantene, for offer nummer en var NilsBentsens egen far, Bent Henningsen, og offer nummer tre var kommandanten på Akershus, Vincent Lunge, som selv hadde vært med å fremskynde Lykkes endelikt.

Det er nærmest ikke mulig å finne årsakene til at det ble akkurat disse tre som måtte bøte med livet for at den protestantiske tro skulle få fotfeste i Norge. Henningsen var en troende katolikk, Lykke hadde sverget på å holde seg nøytral, men hva med kommandanten på Akershus. Var Lykkesaken i Trøndelag bare et påskudd fra Vincent Lunge for å få fjernet mannen på Tautra kloster.

Nils Bentsen selv overlevde reformasjonen; han ser ut å ha kommet velberget tilbake til Agder. Kan dette ha en sammenheng med at makteliteni Norge etter drapet på Bent Henningsen ikke turde å forfølge hans ætt, for det er tydelig at de som stod bak drapet i Høllen hellet mot den protestantiske siden, og Henningsens barn kan derfor ha stått høyt hos den katolske maktelite inntil de måtte gi seg.

Nils Bentsen var statstjenestemann gjennom mange år. Familien bodde på Bringsvær i Fjære sogn.

Barn: I. Bent Nilsen Vik, født ca. 1535 på Bringsvær i Fjære sogn