Nils Pedersen Melby

Biri-Snertingdal Bygdebok. Bind III: Ættebok side 106, 122, 211
E. A. Thomle: Familien Thomle: Genealogiske og Personalhistoriske Oplysninger (Kristiania: W. C. Fabritius & Sønner A/S, 1913), side 36, 37
Skifte etter faren på Bratberg i 1691: Eldste sønn Niels 21 Aar
Skifte etter moren på Bratberg i 1718: Eldste Søn Lensmann Niels Pedersøn Melbye
Skifte etter Maren Nilsdtr. på Kluke i 1728: Enkemann Lensm. Niels Pedersen Kluge
Dom. Misericordia (23. April) 1730: Publice Absolveret Aaste Lars Datter for begangen Leiermaal med den afdøde Lensmand Niels Pedersen Kluge. Døbt 17 jun 1730: Aaste Larsdatters uægte barn nom Berthe
Lensmann, eier og bruker av Melby 1695-1725. Eier og bruker av Kluke 1707-1711 og 1723-1730.
Skifte etter ham på Kluke 23 jan 1730

GEDCOM Note

Biri-Snertingdal bygdebok, bind 2, 1953, T. Lauvdal

LENSMENN, side 199-207

1. Lauriz eller Lars Melby, var født 1603 og lensmann i Biri fra 1638 til omkring 1655. Hane eider flere gårder og var en mektig bygdehøvding. Sammen med to andre representerte han Toten Fogderi, da bøndene skulle hylle kong Frederik III i august 1648. Slik var stas som det da var i Christiania hadde ingen sett. Da adel og borgere knelte for kongen, hilste han dem nådigst ved håndslag, men ingen av bøndene ga han hånden. Dette bet nok bøndene fra Toten og Gudbrandsdal merke i, for etterpå sa de det var bespottelig "at nedsætte sig paa knæ" for kongen som om han skulle ha vært Vår Herre selv.

Det ble ved hyllingen gjort kjent at bøndene kunne sende inn klager til kongen, men i Akershus ble det sendt kommissærer til en rekke bygder for å avgjøre klagene. De flerste klager gjaldt skattene og fogdenes hårdhet. Fra Biri ble det derimot sende klager over lensmannen Lars Melby, som lyder slik:

" Gunstige gode Herrer og Høieste Commisærer, Gud Nådeligen bevare og paa allle veie ledsage samt timelig og evig velsignelse. Vi efterskrefne fattige mænd af Biri Prestegjeld udi Toten fogderi Gunder Holtersen, Olluf Pedersen Kluge, Amund Ollufsen Gfaltestad, Olluf Pedersen Skarset, Erich Krageberg og Stenfind Knudsen Taraldsrud, er nå høiligen foraarsaket at klage for Eders Velb. Paa Kongens vegne synderlig eftersom Eders Velb. Selv tilsteder os det og våres klage ikke kunde komme eder for øre paa Toten uden alene korteelig med et ord, hvorledes en bondelensmand her i bygden ved navn Lauritz Melby, efter hvilken vi har klaget både for Kongen og andre og kan ikke nu længer taale den store skade og uret han baade har gjjort os daglig gjør idet han med tyrani her saa ilde faret afsted baade før feiden (krigen), i feiden og nu siden at han ikke alene har forskrekket vaares fattige kvinder at somme har mistet deres foster med livs fare , somme ere døde med fosteret, og somme saa forskrekkede at de bliver aldrig som tilforn ved deres helse, der udi han har fremgang og lider intet, eftersom fogden og skriveren har guvet ham et frikjendelsesbrev for vaar tiltale, det vi dog aldrig har samtykt. Og ellers har han i mange aar dristelig gjort meget uret baade med husfolkets skatter i feidenstid og meget anden grov gjerning. Gjører derfor for Guds skyld og redder os fra hans vold og tyrani, at han maa blive kasseret og straffet tilbørligen , det vil Gud Eder belønne. Dette til vitterlighed at saa er skeet setter vi her nedenunder vaares signetter."

Men til tross denne, og tidligere klager vedble Lars Melby å være lensmann i noen år. Det er ikke godt å vite hvor mye sant der er i klagen. Bøndene visste det måtte smøres tykt på om det skulle hjelpe, så klagemålene er sikkert overdrevne, men noe må det nok ligge til grunn. Som vi skal se, ble det også klaget på de følgende Melby-lensmenn, så de har nok vært harde karer.

2. Lars Hov nevnes om lensmann i tiden 1658-1660, trolig har han bare vært underlensmann. 3. Arne Ollufsen Sem var født 1603 og var lensmann fra 1660-1678. Han var gårbruker på Sem som etter kvegskattet i 1657, fødde 24 kyr og 6 hester. 4. Peder Lauritzen Bratberg, eldste sønn av Lauritz Melby, var født i 1643 og lensmann fra 1678 til omkring 1695. Han var gift med Ole Bratbergs datter Mari eller Maren og tok over Bratberg etter svigerfaren. Ole eide dessuten jord i Stomlien, Tømten og Berg, og peder hadde jord i Hellerud, Myre, Berg og Vangen samt Hover i Fåberg. Peder Bratberg og hustru har skjenket til Biri kirke to messing-lysestaker som står på alteret. De bærer årstallet 1686. 5. Nils Pedersen Melby, eldste sønn til Peder Bratberg, var født i 1670 og lensmann fra 1695 til omkring 1725. Han tok over bestefarens gard Melby som på denne tid etter matrikkelen fødde 36 kyr og 8 hester, hadde 4 husmenn og var den største gården i Biri. Han anla sæter ved Kvekasæter, hvor en del andre biringer hadde sæter før. Disse ville han drive vekk ved rettens hjelp. I 1729 var det åstedssak med en rekke vitner, men resultatet ble at de gamle sætereiere beholdt sine rettigheter. Nils hadde da gitt over Mleby og lensmannsvervet til sønnen Lars og flyttet til Kluke, som han før var eier av. Her døde han i 1730. 6. Lars Nilsen Melby, født 1700, var som de forrige lensmenn Melby, eier av mye jordegodt og ble også medeier av Biri kirke, da den ble solgt av kongen i 1723. Lars Melby sluttet som lensmann omkring 1773 og døde 1777, 77 år gammel.

Lensmennene i denne tid hadde en meget utsatt stilling og hadde lett for å komme i konflikt med bygdefolket. Det var nok å ta seg av for en lensmann som skulle vre lovens vokter. Tingbøkene for Biri viser av der i første halvdel av 18. århundre var mye drikk, hasardspill og slagsmål i bygda. Bedre var det heller ikke å vente når bygdas prest Trygstad var ivrig kortspiller, presten Nagel kunne legge av prestekjolen og begi seg i slagsmål, og presten Steenholt forsømte sitt embete, og hans hustru var en majors elskerinne….

Det kom en mengde lover og påbud som til og med grep inn i den enkeltes privatliv. Sedelighet og moral skulle fremmes ved kongelige forordninger. Lensmann, prest og medhjelpere skulle nøye påse at det gikk de reglementerte 9 måneder fra bryllyp til første fødsel, og leiermål skulle strengt påtales og straffes med åpenbart skrifte eller gapestokk. Brennevinsbrenning ble forbudt flere ganger, men bare for bønder. Det kom påbud om hvordan folk skulle kle seg, hvor mange gjester det måtte være i bryllyp og gravøl, hvor mange faddere ved barnedåp, hvor mange retter mat i gjestebud osv.

Men folk saboterte påbudenem brente brennevin, drakk og sloss som før, og leiermål var de hyppigste forseelser. Ingen tvilte på at brennevin var nødvendig. Den som ikke ble full i et selskap, ble nærmest betraktet som unormal, som en Guds gaver ikke bet på. Folk kom drukne like fullt til kirke som til bryppyp og gilde. I et slikt selskap på Kluke i 1740 årene klaget Lensmann Melby til fogden over et par bønder som hadde slått ham, så han var "oppkloret, hårdragen, blå og blodig og ille medfaren". Dommen lød på at partene var skuls. Lensmannen hadde begynt tretten med å overøse de anklagede med "uilbørlige skieelsord".

Biri-Snertingdal bygdebok, bind 2, 1953, T. Lauvdal Folkeminner, side 374 - 375. Peder Vangsbakken og Kvekasæteren. Før Gjøvik ble by, var gangveien over Kvekasæteren gangvei fra Valdres, Land ,Torta og Snertingdal til Lillehammer, som da var nærmeste by for disse bygder. Kvekasæteren var et kjemt hvilested, og når Lillehammermarken ble holdt, var trafikken nokså stor. Omkring 30 mennesker kunne da overnatte i den vesle stua til a Randi. Lossementet ksotet 1 til 2 skilling, ettersom plassen var til, og en stor spillkum kaffe 2 skilling. Lenger tilbake i tiden bodde her en mann som het Peder Olsen. Han ville bygge seg et nytt hjem på Vangsbakken der i nærheten og fikk bygselrett av broren Ole Tømtet. I 1772 hadde Per fått seg opp hus og et lite nybrott og satt der med kone og to barn, Ola 18 og Mari 16 år. Men nå fikk han lensmannen, Lars Melby på nakken. Han hadde sæteren sin her og ville ikke vite av noe nybygg så like innpå. Det ble rettforhøre og åstedsbefaringer gjennom flere år, men det viste seg at med rettens hjelp kunne ikke Per drives vekk. Så ble en ny taktikk forsøkt. I 1791 ble Ole Olsen Tømtetn innstevnet av Ole Danielsen Berg, som da var eier av Melby, fordi "innstevnede til sin broder Peder Olsen Kvekasæteren uten lovlig rett har bortpantet det jordstykke eller plads som du Peder olsen har i besiddelse". Men da var det at Per for å få en endre på striden tok staven fatt, og på sine to ben gikk han like til kongens København for å legge saken fram for kongen. Tradisjonen vil vite at da Per på hjemturen kom oppover øverbygdveien med skreppa i hånden, trippet han både fort og lett. Og da noen spurte hvordan det hadde gått, slo han seg med hånden på bringen og sa "Nå sit jeg trygt på Kvekasæteren". Men eten naboskapet ble han for brysomt eller han ble kjøpt ut for penger, nok om det; Per flytttet fra Kvekasæteren og kjøpte en liten gård på Biristranf. Husene på Vangsbakken er borte for lengst, og tomta er jevnet, men minnet om den djerve bureiseren og hans seige kamp mot lensmann og øvrighet vil leve.

Nils Pedersen MELBY CIR1670 - CIR1730 BIRTH: CIR1670, Melby, Gjøvik DEATH: CIR1730 Father: Peder Larssen BRATBERG Mother: Maren Olsdatter BRATBERG

Family 1 : MARRIAGE: +Lars Nilsen MELBY

GEDCOM Source

@R950278587@ Ancestry Family Trees Online publication - Provo, UT, USA: Ancestry.com. Original data: Family Tree files submitted by Ancestry members. Ancestry Family Tree http://trees.ancestry.com/pt/AMTCitationRedir.aspx?tid=103971951&pi...

• Reference: [object Object]] - [https://www.geni.com/projects/SmartCopy/18783 SmartCopy: Sep 14 2019, 9:52:16 UTC

  ---

• Reference: FamilySearch Family Tree - SmartCopy: Jan 19 2020, 10:15:04 UTC