Ola Endresson Børøy

Bømlo bygdebok IV page 14 Børøy (5a), (6).

Ola døde etter 1659.

Gnr. 2 Børøy, bruker nr.6. Ola ble gift opp igjen på sine gamle dager med Brita. De fikk et barn sammen, men de levde ikke godt sammen. Ola begynte å bli gammel og håttalaus (glemsk). Brita hadde en gang sagt til Ola at det var ikke han som var far til barnet hennes, men sønnesønnen Ola Endresen. Dette var farlig sagt, fordi dersom hun ble dømt skyldig kunne det koste både henne og unge Ola livet, og boet hennes hadde tilfalt Kongen. Far til unge Ola, Endre Olsen, stevnet derfor stemor si for å ha fart med løgn om sønnen hans, og krevde dom på henne. Gamle Ola mente det var rett det hun hadde sagt, og nektet fullt og fast at han var far til barnet. Han var også stevnet som vitne i saken, men var bortreist den dagen skulle opp på Børøy. Trolig var det folket hans som ville ha ham av veien. Brita gikk fra det hun hadde sagt, og sa at det var bare løgn som hun hadde funnet på. Det ble ført noen vitner i saken. Lars Hollund, Jon Steinsvåg, Knut Notland og Endre Teigland vitnet at søndagen før Kristi himmelfartsdag ville gamle Ola gå til alters, da spurte presten om han var far til barnet "-hvilken tid han det gandske negtet." Andre kunne vitne at da Brita ble arrestert og ført til futagården, da hørte de at hun først la ut unge Ola for å være faren, men senere da hun av futen og andre ble "formanet at sige dem bare samnhed, da sagde hun at den Onde havde alt for meget styret hende--" og at mannen hennes var faren. En gang mens Ola var i Fattighuset i Bergen, kom Malene Nesse og Anna Stølo dit og ville høre preika, og de snakket da med Ola. Han hadde da sagt at dersom barnet ble født etter Vårfrumess (25.mars) da var han ikke faren, men barnet kom mandagen før Gregorsmesse, som var 7.mars. Likevel nektet han at barnet var hans. Da det led på dagen kom Ola hjem igjen. Han nektet fremdeles å være faren, men Brita sto på sitt. Retten gikk så "du paa Marken" der det hadde skjedd, men Ola husket ingen ting "-og havde saa mange unyttige og uforstandige ord og tale sagen ey vedkommende at de ikke kunde eller burde skrives, men syntes at være fra sin rette forstand og saa som forrykt, men anstilte sig uskikkelig med mange uqvemsord for Retten, imod enhver ham tiltalede, og havde en stok i haanden med en pundert (d.e. dolk) paa siden etc. Blev sagen optagen til den 10. Aug. at møde paa Berøen." Det er ikke sagt hvordan det gikk videre med saken, men trolig ble Brita frikjent.Ola tok over gården sammen med morbroren, Anders, i 1605. Anders var bruker til 1613, da Ola bygslet hans part og brukte hele gården til 1645. Senere var han bruker sammen med sønnen noen år. Ola var velstandsmann. I 1615 var han den eneste i Moster som rustet ut en soldat til Svinesund. Etter faren arvet han 1 l. smør 1 hud i Børøy. Han løste etter hvert ut medarvingene sin part så han eide hele gården i 1628, som før nevnt. Han arvet også 18 mrk. smør i Grutle, 4 mrk. smør i nera Nese, 9 mrk. smør og 1/2 våg korn i Hovda, Sveio. Etter morfaren sin, herr Peder på Finnås, arvet han en liten part i Geitung, og så eide han 1 pd. smør i Husa, som var kjøpegods, og i Fylkesnes 16 mrk. smør, 6 mrk. fisk. I 1613 kjøpte han av farbroren sin noe odelsgods han hadde arvet etter far sin, Torstein Olsen i 1606. Partene var like store som de Ola selv hadde arvet i Grutle, nera Nese og Hovda. I 1624 hadde Ola solgt partene i Grutle til farbroren, Kristoffer; Kristoffer eide også 18 mrk. smør, 1/4 hud i Børøy da. Ola bygde oppgangsag i Sagelva. I 1626 var den nylig oppsatt, og han skar år om annet omkring 200 bord som han svarte sagskatt av. I 1630-31 var saga "ubrugelig", men likevel måtte Ola svare 1 rdl. i skatt. Han brukte saga så lenge han hadde gården.

Kilde: Bømlo bygdebok - Gards og ættesoge for Moster sokn, bind 4, side 14