Ola Skjåk Bræk

Ola Skjåk Bræk (4 February 1912 in Eidsvoll – 26 December 1999 in Trondheim) was a Norwegian banker and politician for the Liberal Party. He was Minister of Industry in 1972–1973.[1]

Ola Skjåk Bræk
Minister of Industry

In office
18 October 1972 – 16 October 1973

Prime Minister
Lars Korvald

Preceded by
Finn Lied

Succeeded by
Ingvald Ulveseth

Personal details

Born
4 February 1912
Eidsvoll, Norway

Died
26 December 1999 (aged 87)
Trondheim, Norway

Citizenship
Norwegian

Nationality
Norwegian

Political party
Liberal Party (Norway)

Spouse
Ebba Ingeborg ("Ingeborg") née Wergeland

Children
Lise Skjåk Bræk, Gudmund Bræk, Leif Bræk

Parents
Gudbrand Olsen Bræk,
Elisabeth Hansdatter née Fischer

Education
Candidate of Law
Alma mater
University of Oslo

Occupation
Banker

Known for
Banking, politics

Skjåk Bræk was born in Eidsvoll, the second child of the local banker Gudbrand Bræk and his wife Elisabeth Fischer. Gudbrand Bræk managed Eidsvoll Sparebank, the local savings bank, and was also a co-founder of Bøndernes Bank. Ola studied law at the University of Oslo and earned his cand.jur. degree in 1935. He married Ingeborg Wergeland, a noted peace activist. Among their children is Lise Skjåk Bræk, a fashion and costume designer. Ola Skjåk Bræk moved to Ålesund in 1950 to assume the presidency of Aalesund Nye Kreditbank, a savings and loan bank for the coastal region which eventually became merged into Sunnmørsbanken. He worked in this area - with leave for his time in the cabinet - until 1979, when he retired and moved to Trondheim.

He served in the position of deputy representative to the Norwegian Parliament from Møre og Romsdal during the terms 1965–1969 and 1973–1977. He became Minister of Industry in the coalition cabinet formed by Lars Korvald after Trygve Bratteli resigned his cabinet after a referendum defeated his proposal for Norway to join the European Union. Skjåk Bræk ended up on the anti-EEC side, and as such stayed in the Liberal Party after the party split in 1972. He played an active role in the post-World War II economic development in Western Norway and took political and professional interest in the appropriate use of Norway's natural resources.[1]

Ola Skjåk Bræk published his memoirs Hva brast så høyt? (ISBN 82-90330-50-2) in 1990, expressing several concerns about Norwegian economic policy.

References

• Kjølås, Harald. "Ola Skjåk Bræk (utdypning)". Store norske leksikon (in Norwegian). Retrieved 2010-09-04.

"Ola Skjåk Bræk" (in Norwegian). Storting.

Sources:

• Wikipedia English

Banksjef i Ålesund, varamann til Stortinget fra Møre og Romsdal for Venstre, og industriminister i Korvald-regjeringen.

Ola Skjåk Bræk (født 4. februar 1912 på Eidsvoll, død 26. desember 1999 i Trondheim) var en norsk bankmann og politiker (Venstre).[2][3]

Født
4. feb. 1912[1]
Eidsvoll

Død
26. des. 1999[1] (87 år)
Trondheim

Beskjeftigelse
Politiker, bankier, jurist

Embete
Vararepresentant til Stortinget (1965–1969), Norges industriminister (1972–1973), vararepresentant til Stortinget (1973–1977)

Utdannet ved
Universitetet i Oslo

Ektefelle
Ingeborg Skjåk Bræk (1938-2005), fredsaktivist og kvinnesaksarbeid.

Barn
datter Lise Skjåk Bræk, kunsthåndverker og klesdesigner, gift med Steinar Westin, medisinprofessor (som tidligere var gift med Rigmor Austgulen, medisinprofessor), med svigerfar Sverre Westin, fysikkprofessor

og sønn Gudmund Skjåk-Bræk, biokjemi professor.

og sønn Leif Skjåk-Bræk, manuell terapeut, tilknyttet Manuellterapeutenes Servicekontor

Parti
Venstre

Nasjonalitet
Norge

Utmerkelser
St. Olavs Orden

Han var industriminister i Lars Korvalds regjering i perioden fra 18. oktober 1972 til 16. oktober 1973. Han representerte Venstre i samlingsregjeringen. Som industriminister sto han sentralt i forhandlingene med EU om en handelsavtale og utformingen av norsk energipolitikk.

Sitat Den eneste straffen banksjefene får for å sløse bort andres milliarder er en kraftig lønnsøkning. Av og til spør jeg meg om det burde være straffbart å være dum. Sitat
– Ola Skjåk Bræk[3]

Bræk var varamedlem for Venstre fra Møre og Romsdal til Stortinget i perioden fra 1965-1969 og 1973-1977.[4] Han tok cand.jur. i 1935, og han var banksjef i Ålesunds nye Kreditbank og Sunnmørsbanken i perioden fra 1950 til 1979. Han var i 1950 landets yngste banksjef. Han ivret for å bedre samferdselen på Nordvestlandet blant annet med veianlegg Stranda-Hellesylt (fylkesvei 60) og Sjøholt-Stordal (fylkesvei 650), samt tunnel til Brattvåg. Hans viktigste tiltak var å få i stand bompengefinansiering av Herøybruene.[4]

I 1976 ble han kommandør av St. Olavs Orden for samfunnsnyttig virke. Han var gift med fredsaktivisten Ingeborg Skjåk Bræk født Wergeland. Han var far til tekstilkunstneren Lise Skjåk Bræk[3] og professor i biokjemi Gudmund Skjåk-Bræk.[5]

Litteratur

• Ola Skjåk Bræk : Hva brast så høyt? (memorarer). Ålesund: Nordvest forlag, 1990. ISBN 82-90330-50-2

Referanser

• ^ a b c Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
• ^ «Ola Skjåk Bræk død - Nyheter - Dagbladet.no». Dagbladet. 27. desember 1999. Besøkt 26. mars 2017.
• ^ a b c «Idealenes mann». Dagens Næringsliv. 30. desember 1999. s. 4.
• ^ a b 100 år 100 navn: personer som har preget hundreåret på Nordvestlandet. [%C3%85lesund]: Sunnmørsposten forl. 2000. ISBN 8291450080.
• ^ Dødsannonse for Ola Skjåk Bræk i Adresseavisen 29. desember 1999

  ---

Kilder:

• Wikipedia