Olav Jonsson Austrem

Under profilen til Povel Helgesen, har jeg lagt inn ett innlegg om at Povel ikke kunne være første barnet til Helge Olsen, da oppkallings reglene så måtte det være en Ole, og her finner vi sannelig Ole Heljesen på Vigra under her.. Dette stemmer utrolig bra, og da må Oluf Jonsen Skarbø bestefar og far til disse nevnt her, ha dratt til Hamar på en presteferd, litt før 1537, da han sikkert ble gift med Ulvhild Helgesdatter. Oluf Jonsen kom nok fra Skarbøen, men bodde nok på Austrem, da han skaffet 1 mellag i bytte med Samund Myklebust 4.4.1568, og han var nok da en gammel mann på ca.88 år. Han ville vel få hele garden der, som Povel Helgesen lagmannen , og sønnen Rasmus Povelson Brandal senere eide hele av, samt også Nedregota. Vi ser også at erkebispen i Nidaros var tidligere eier der.

Vigra boka side 366.

Grava br.nr.17 og 18

Helje Olufsen betalte eit halv lodd i tiende og same for jordegods i 1520. Av 24 vog fiskeleie i Blindheim då, brukte Ole Heljesen 2 vog fram til 1600, overteke av Nils Olsen i 1603. men i 1624 delt med Unge-Nils, der Nils Nilsen

side 367.

Vi ser her av ættetavla på SYNNES som er innlagt her at Jon Jonsen Synnes og Oluf Jonsen Skarbøen er oppført på høyre del av tavla. Skal legge inn orginaltavla i panorama også. Vi ser også at Oluf Jonsson Skarbøen bytte 1 mællag med Samund Myklebust fra same ætta, med 1 fra Synnes til 1 i Austrem. Austrem var da ett bruk sammen med Nedregotten på den tida, og Oluf Jonson Skarbøen eigde da begge bruka her, og når da Rasmus Povelson presten i Brandal eigde denne siden, så må også Povel Helgesen også ei her, og det står også under Nedregota at han eigde saga. Kona til Rasmus hadde ikke noe arv fra Austrem og Nedregota. Povel var da også fra Synnes ætta, someleis som Samund Myklebust, ellers kunne dei ikke arve og bytte gardene. Derfor tror jeg at Povel må være barnebarn til denne Oluf Jonsen Skarbø, og kunne senere kjøpe opp alle gardene i Synnes godset på Vigra. Vi ser også bumerket til Oluf Jonsen Skarbø, og Helge Olesen sitt på Gile. Har gått gjennom alle bumerka på kongehyllingene, men ikke funnet noen fra Østlandet som lignet. Har også funnet mange flere som lignet på Bigset og innover mot Liaset, og det er nok ikke en tilfeldighet. Videre er korsen fra Synnes bumerka godt synlige, som viser at dette nok var ei presteslekt, og ikke noen adelslekt.. Tror også at Brandal var i Oluf Jonsen Skarbøen si eige, og han er nevnt som: Oluf i Borgen (Borgund) Ålesund en plass jeg har lest, og han var prest. Borgund eller Maria kirka lå ikke langt unna her. Han har nok slik også fått garden på Gile ved Hamar, av bispen der, eller han kan ha fått det som noen påstår gjennom kona. Garden Gile vart nok tatt fra slekta under reformasjonen, da Helge flyttet til Øvre Liaset, se min avhandling om dette under Povel Helgeson sin profil.

Jeg jobber videre med flere utlegg fra ætta,

Borgundboka nr. .2 side 41 til 51.

Austrem

EigararDen første opplysningen vi har om eigarane til Austrem, er frå ikring 1530, då erkebispestolen i Trondheim hadde 1 mællag ( 1/14 ) i garden. Denne gardparten er forsvunnen fra regneskapane over "stiftens gods " i 1600-åra, og er kanskje den same som Samund på Myklebust i 1568 makeskiftet til Oluf Jonsen Skarbø mot 1 mællag i Synnes, og som 1586 vart kjøpt av lagmannen Pål Helgesen ( han budde sidan på Brandal ) (men var nok i Nedre Liset i Liabygda i Hareid etter mine Lars Kåre sine innlegg). Sonen Rasmus Brandal eigde heile Austrem, og sidan sat arvingane hans som eigarar, men landskylda var i 1670/80 årautlagt til ”capitainen på Slinningen” i Ålesund. 1732 hadde Pål Apalset fått eigedomsretten til garden, han hadde året før kjøpt 3 1/2 mællag av svogeren, løytnant Claus Leyrdal, inngift i Brandalsætta, resten hadde hadde truleg Pål i arv. Austrem var så i Apalset-ætta til 1788, då futen Nordløv kjøpte heile garden. Han selde han året etter, 2/3 til sorenskriver Bull, og resten, Mattisgarden, til brukaren Ole Larsen (sjå vidare under brukarar ) Bull selde sin part 1789 til kjøpmann Nils Wind. Arvingane etter Wind skøytte br,nr. 2 og 3 til postmeister Tonning 1845. Br.nr. 4 vart kjøpt av Kristen Olsen Sorte, 1862 av Ole Jonsen Innvik. Sjå vidare under brukarane….

………............ resten kan sees på nette eller jeg kan legg ut bilder fra sider.

Samme boka side 52 til 62

Nedregota (nabogarden som nok var ett bruk før i tiden)

Eigarar: På 1600 tallet hadde Neregota same eigarane som Austrem. I 1670/80 åra brukte ”capitainen ” 1 våg skyld (4 mælag) fiskeskyld i garden det hadde han skattefritt. På 1700 tallet også dei same eigarane som Austrem, til 1772, då tre av bruka vart kjøpte av oppsitjarane. Det fjerde, Sirigarden, åtte Jørgen Apalset til han døde, sidan vart det i hendene på futane Nordløv og Laandmark til brukaren Knut Hansen kjøpte det i 1806. Sjå under brukarane videre.

Brukarar:

I 1603 sat det ein mann på Nedregota, Jon Nedregoten (merk dere navnet, så her kan bestefaren være Jon Jonsen Synes, faren til Oluf Jonsen Skarbø, og nok bror til Helge Olesen Gile, og onkel til Paul Helgesen) Han hadde sag, og var 1603 skattlagd for å ha skore 20 tylfter bord. Sidan dreiv han saga for eigaren Pål Helgesen Brandal. Jon var utkommandert til Kalmarkrigen 1611,, men sonen Peder drog i staden for han. Peder vart 1614 bøtelagdt for å ha reist heim att utan lov frå Svinesund 1612. Den same Peder bøtelagt med 10 rdl. 1618 for leiermål med trulova gjente. I 1623 vart garden delt i 2 bruk.

………............ resten kan sees på nette eller jeg kan legg ut bilder fra sider.

Se breva lagt ut under bilder, orginalbilder fra Synes samlinga.

                                                                                                                               N/ 29 Bekjennes jeg Oluff Jonsson på Skarbø, med dette mitt åpne brev at jeg haver med min frie vilje samensted og med min kvindes og børns samtykke.  Skifter og bytter med egene brev Møkkelbostader 1 melags leige som ligger uti eng jord med navn Synes i vigerns kirke sogn og haver garden melags leige som ligger uti Østrem i St. Peders kirke sogn og har gard. Bruk og selger samme melags leige som han av meg frågått haver, sams løfter for meg og mine arvinger riktige 2 att være, trykte segl, skrivit er i Borgund denne søndags ”kvasi modi” som var den 25 dag.

                                                                                          I april anno domini 1568

Denne linken til Brandal, vil jeg flytte til hans barnebarn Povel Helgesen, som eide Brandal, da Oluf fra Skarbø ikke bodde på Brandal,

https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062105013?page=29