Ole Christopher Budde, d.e.

Kommandørkaptein i Sjøetaten. Chef på orlogsbrigg. Ridder af Dannebrog og Sværdordenen.

Briggen Lolland: https://en.m.wikipedia.org/wiki/HDMS_Lolland_(1810)

1,5 år efter hans død ble hans sønnesønn født med samme navn, Ole Christopher Budde d.y..

• les også Aarhuus Stifts-Tidende (1871-1989), 27.11.1878 s. 2 i artiklen "En Veteran" om Wulff og Budde og Lougen m.m.
• Kongelig Dansk Hof-og Stats-Calender i året 1841 af A ..... -C ..... Bille-Hansen, Paul Hennings, A ..... Krieger, Jens Peter ( https://books.google.no/books: " vom 28nde Januar 1810 ....herr Ole Christopher Budde, Ritter des Schwerde Ordens, Commandeur:Capitain in Norwegen".

Fra Sjømilitære Samfunds Kalender 1814-1964 Utgitt av Sjømilitære Samfund, 1965:

• Ole Christopher Budde, født 18/12 1774, død 17/5 1849
• R1. S.S.O. : Ridder av 1ste klasse av svenske Sverdordenen.
• R.D.D.O. : Ridder av Dannebrog
• 24/7 1795 Sekondløytnant
• 17/4 1801 Premierløytnant
• 1808 Tjeneste ved kanonbåtflotiljen
• 20/8 1809 Kapteinløytnant
• 1809-10 sjef av Briggen "Seagull"
• 19/7 1810 deltok i kampen mot den engelske fregatt "Tribune" , og samme år i erobringen av en verdifull konvoi på 48 fartøyer under engelsk eskorte.
• 1813 Tjeneste ved kanonbåtflotiljen
• 17/5 1814 Gikk over til norske marine som sjef på Briggen "Lolland" og eskadresjef for briggene.
• 22/5 1814 Capitaine
• 1817 Sjef for briggen "Fredriksværn"
• 1817-18 Sjaf for Artillerikompaniet
• 3/4 1818 Kommandørkaptein
• 1819-36 Sjef for Sjømilitære korps (tjenestefri 1825-28)
• 18/5 1836 avskjed

----------------------------

FT1787:

København, København (Staden), Købmager Kvarter, Gammel Mønt, 219, 1, FT-1787, B5770

Navn: Alder: Civilstand: Stilling i husstanden: Erhverv: Fødested:

• Andreas Olsen Wiek 59 Gift Husbond Drejermester
• Bolette NN 51 Gift Husmor
• Else Jensdatter 24 Ugift Tjenestepige
• Ole Bostrøm 23 Ugift Læredreng
• Albreth Christopher Budde 26 Ugift Logerende Copist i Hof- og Stadsretten
• Peter Budde 18 Ugift Logerende Copist i Commissariatet
• Ole Christopher Budde 10 Ugift Logerende Søcadet (men han var jo 13?!)

  ---

( fra Sem og Slagen bygdebok - Søndre Nes. ) :

Søndre Nes eid av Ole Christopher Budde, 1812-1849, kjøpt for 30 500 rdl. Kommandørkaptein i sjøetaten. Han var sjef for det sjømilitære korps i Fredriksvern (Stavern) og tok avskjed i 1836. F. 1774 i Hevne (nu Hemne) i Sør-Trøndelag, d. 1849 på Aldershvile.

Gift: 1. 1809 i Kristiansand m. Thalette Caroline Frederikke Backer, f. 1790 i Fredrikshald, d. 1810 i Kristiansand (datter av kjøpmann Jan Backer i Holmestrand og hustru Anne Gether).

2. 1811 m. Andrea Frederikke Ottoline Arenfeldt, f. 1790, d. 1825 (datter av general Ditlev Adolph Arenfeldt og hustru Pauline Charlotte Marie Harbou).

3. 1829 m. Louise Augusta Suenssen, f. 1789 i Kjøbenhavn, d. s.st. 1873 (datter av revisjonssjef Peter Nicolai Suenssen og hustru Marie Birch Poulsen. Søsteren Anne Cathrine var g. m. Buddes bror Christen Smith Budde, sogneprest til Andebu, senere Brunlanes).

Fem barn i annet ekteskap:

1. Jan Adolph, f. 1811, cand. theol. 1834, bestyrer av landbruksseminariet på Jæren; ektet 1846 Birte Lindbom fra Karmøy.

2. Thalette Pouline, f. 1814, ektet 1836 Jens Hovland Otterbech, sogneprest til Andebu (f. 1801, d. 1863).

3. Frederikke Margrethe Andrea, f. 1816, d. ug. 1845.

4. (???)

5. Andrea, f. 1825, ektet 1851 Andreas Heinrich Julius Bruun, stiftsprost i Kristiania (f. 1820, d. 1908)

(H. J. Huitfeldt Kaas: Den borgerlige Familie Budde (egentlig Bude), Personalhistorisk Tidsskrift, Første Række, Femte Bind, s. 150 flg.).

---------------------------------------------------------

- Budde lot opføre en stor herskapelig våningsbygning i de første år han var eier av gården. Denne bygning brente i 1928. - Ved skiftet efter fru Andrea Budde i 1830 utgjorde formuen 5062 spd. Gården med bygninger og en kran med tilbehør blev taksert til 5000 spd., og boets rikholdige løsøre til 1170 spd.

I 1840 blev bruksnr. 2, Alfheim, utskilt og av Budde solgt med påstående bygning til skibsbyggmester Arne Bondesen for 400 spd. Denne part blev i 1875 skjøtet til sønnen skibsreder Gjert Edvard Bonde for 990 spd. Enken Julie Bonde solgte Alfheim i 1900 til enkefru Alvilda Sundt for kr. 8000.

I 1844 blev bruksnr. 3, Aldershvile, utskilt. Denne part blev solgt i 1856 av enkefru Klem til skibsreder Samuel Bull (d. 1871) for 1700 spd. Han lånte 1000 spd. av selgeren. I 1872 fikk skibsreder Søren Jacobsen auksjonsskjøte på Aldershvile for 1500 spd. Han solgte i 1876 til David Arnesen for 2200 spd. Arnesen solgte i 1892 til Edmund Ytterborg for kr. 11 000. Han solgte året efter til oberst Georg Michelet for kr. 10 000. Aldershvile har senere fulgt hovedbølet.

Efter Buddes død blev Søndre Nes solgt i 1850 for 7000 spd. til Adam Christoffer Løvenskiold, 1850-1886, minister.

-------------------------------------

Gift 1810: ( http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/vi/person/pv00000001870719 )

Ministerialbok for Kristiansand prestegjeld 1776-1818 (1001P)

P.nr. Rolle Stilling og stand Navn Alder/født Fødested Bosted

• 1 brudgom Søecapitainlieutenant Ole Christopher Budde
• 2 brur Frøken Andrea Ottoline Frederikke Arenfeldt
• 3 trulovar Cammerraad Sunde
• 4 trulovar Oberst Hagerup

Vielsesnr. Løpenr. År Vielsesdato Sogn/kirke

• 450 1810 28.12

(fra http://hemneslekt.net/getperson.php?personID=I1014&tree=Hemne ):

Ole Christopher Budde, som var født i Hevne i 1774, døde på Aldershvile i Slagen 1849. Han var sønn av prost Christopher Fredrik Budde og Margrethe Holck, ble kadett i 1788 og premierløytnant i 1801.

Den 19. juni 1808 var han som rokanonbåtsjef utenfor Kristiansand med på å erobre den engelske orlogsbrigg "Seagull", ført av kaptein Cathart. Den ledende i kampen på norsk side var orlogsbriggen "Lougen", ført av kapteinløytnant Wulf. Egentlig skulle etter regelen en av offiserene på "Lougen" føre "Seagull" (etter erobringen), men saken ble henvist til Kjøbenhavn, og Budde ble som eldste premierløytnant i Norge foretrukket. I 1814 sluttet han seg til Norge, ble "capitaine" i den norske marine og førte med sitt kommandotegn, som eskadresjef på briggen "Lolland", kommandoen over samtlige norske brigger, hvis hovedoppgave det var å beskytte korntilførslen til Norge.

I mai konvoierte Budde igjen med fire brigger firti kornfartøyer fra Fladstrand (Frederikshavn idag). Underveis møtte han den svenske fregat "Chapman", der sammen med en annen var sendt ut for å hindre Norges kornforsyning. Budde formerte briggene i slagorden, klar til kamp, mens konvoien beordredes til å forsere seil. Mot denne resolutte motstander våget ikke fregatten å oppta kamp, og Budde ville heller ikke angripe for at skytningen ikke skulle tilkalle andre fiendtlige kryssere. Stor glede vakte konvoiens ankomst til Norge i god behold"

(S. Oppegård i Norsk Biografisk Leksikon II, 325 f.)

------------------------------

(http://www.agderkultur.no/Per-Kjell-Kristiansen-Marinehistorie/Side... ):

Etter flåteranet i september 1807 og tapet av linjeskipet Prinds Christian Frederik ved Sjellands Odde i mars 1808, var briggen Lougen det eneste linjeskip i fellesmarinen. Lougen forble i Norge og ble det mest kjente marinefartøy i syvårskrigen. Det førte an i mange angrep på fiendtlige skip.

Sommeren 1808 kom det til kamp med den britiske briggen Seagull utenfor Flekkerøya. Etter at tre rokanonbåter kom til assistanse, strøk engelskmannen flagget og ble tatt tatt under slep til land. Skipet var så hardt skadet, at det måtte settes på land i Fossholmbukta. Siden ble Seagull berget og etter en omfattende reparasjon deltok linjeskipet under resten av krigen på dansk/norsk side. Året etter var Lougen igjen i kamp med en større britisk brigg utenfor Kristiansand. Denne gangen kom engelskmannen seg unna.

De dansk-norske orlogsbriggene Samsøe, Seagull, Allart, Alsen og Kiel under kaptein Kriegers kommando, tok i 1810 som prise en konvoi som bestod av 16 briggskip, 9 fregattskip, 7 brigger, 8 galeaser, 3 skonnerter, 1 slupp og 1 koff . Skipene ble ført inn til Kristiansand, hvor priseretten trådte i aksjon, hvoretter skip og last ble solgt på en auksjon som innbrakte 7.5 millioner riksdaler. Salget begynte i 1811 og først i juli 1813 var det hele avviklet. Etter tre års krig ble i særlig grad lasten som bl.a. bestod av hvetekorn, sukker, seilduk, linduk m.m. en meget velkommen tilførsel av mangelvarer. Skipene ble alle solgt til kjøpmenn og redere langs Sørlandskysten og så langt øst som til Kristiania.

-------------------------------------------------------------

1810:

Ved Ordensfesten paa Rosenborg den 28. Januar 1810, i hvilken Prinds Frederik af Hessen, Hertugen af Augustenborg samt Prindserne Christian Frederik og Ferdinand deltoge, bleve Følgende udnævnte:

Til Riddere af Elefanten : ...

Til Kommandører af Danebrog: ...

Til Riddere af Danebrog: ...

55. (af 87) Ole Christopher Budde ....

--------------------------------------------------------

( http://www.idi.ntnu.no/~anders/books/Fra_Krigens_Tid/Tribune.html ):

Kamp mellem norske Orlogsbrigger og den engelske Fregat Tribune.

I Januar 1810 ankom 4 Orlogsbrigger til Norge fra Danmark, nemlig:

• «Samsøe», Chef: Kaptein Johannes Krieger,
• «Alsen», - Premierløitnant M. Lütken,
• «Kiel», - Premierløitnant Otto F. Rasch og
• «Langeland» - Premierløitnant T. Lütken.

Disse var ifølge kongelig Befaling opsendte for at beskytte Provianttransporten fra Danmark til Norge. Foruden disse Brigger bestod Norges søgaaende Orlogsstyrke af Briggerne Lougen, Seagull og Allart samt den armerede Skonnertbrig Hemnæs.

I Mai samme Aar havde 4 af disse Brigger en hæderlig Kamp med den engelske Fregat Tribune, efter hvilken Chefen for «Samsøe» indgav følgende Rapport:

«Den 12te Mai om Formiddagen, Kl. 10¾, var jeg med de mig anfortroede Brigger «Samsøe» og «Alsen» («Kiel» var i Arendal under Reparation) SSO., 4 Mile ud fra Mandals Ryvingen. Vinden var østlig med frisk Bramseilskuling. Da fik jeg en fiendtlig Fregat at se SO. fra med Force af Seil holde imod os, hvorfor jeg vendte og styrede ind mod Landet. Fregatten vedblev at forfølge os.

En halv Mil udenfor de yderste Skjær af Indseilingen til Kleven dreiede jeg til Vinden for videre at observere hans Hensigt, stolende paa Roflottillens Assistance, om han vilde angribe os. (Jeg saa allerede den Mandalske Division) i de yderste Skjær, beredt til at gaa mig imøde). Men paa temmelig langt Kanonskuds Distance holdt bemeldte Fregat af til Plat og gav os sit Lag uden nogen Virkning. Den holdt derpaa vesterefter med Force af Seil, hvorpaa jeg med Briggerne holdt Kleven ind.

Imod Mundingen af Mandals-Fjorden observerede jeg Briggerne Seagull og Allart at komme ud af Klevens Havn; jeg dreiede derpaa til Vinden igjen og holdt tilsøs.

Kl. 3 var alle 4 Brigger samlet, hvorpaa Kapteinløitnant og Ridder Budde (Seagulls Chef) og jeg forenede os for at angribe bemeldte fregat, som imidlertid havde dreiet til Vinden og stod ind imod Landet. Jeg formerte Hastigheds-Linie over Styrbord med Bagbords Halse, holdt derpaa mod Fregatten, som ved vor Nærmelse vendte og holdt ud fra Land. Kl. 4¾ var Briggerne Samsøe og Seagull bemeldte Fregat paa Skud nær, hvorpaa begyndte en levende Ild fra begge Sider, som vedvarede til Kl. 6, da Fregatten holdt immer rummere med Force af Seil ud fra Landet.

Da Krudtet paa «Samsøe» og «Seagull» blev temmelig formindsket, samt da jeg saa en Kutterbrig holde ind imod Fregatten, da Kulingen tog af, og Distancen fra Landet dengang var 4½ Mil, da jeg maatte befrygte, at Fregattens Hensigt med at lade flygtende var at trække Briggerne ud fra den Hjælp, som under Land fra Kanonflottillen var bekommelig, og imod flere fiendtlige Krydsere, hvis Stationering ham var bekjendt, resolverte jeg at lade mig sakke og falde agtenom Fregatten, hvorved den bekom det glatte Lag fra os, hvilken Manøvre af «Seagull» blev efterfulgt, styrede derpaa med de andre Brigger NNO., medens Fregatten vedblev at styre SV., hvilket tydeligt overbeviste os om, at han i Slaget havde lidt nok for ikke at ønske at indlade sig videre med os.

Da den fiendtlige Fregat under hele Affæren holdt immer rumt hen med Force af Seil, var det ikke Cheferne for Briggerne Allart og Alsen muligt med al Anstrengelse og Forcering af Seil at komme Fregatten saa nær, at de med Kraft kunde virke.

Det var en 44 Kanons Fregat med 15 Kanoner i Laget. Da vi skiltes fra hverandre, var hans Bramseil nedskudte samt hans øvrige Seil ilde tilredte, hans tvende Chalupper, som han slæbte efter sig, skudte isænk; om Skroget har lidt noget, kan jeg ei bestemme.

Briggen Samsøes Seil, Takkelage, Fartøier og Rundholter har lidt endel samt bekommet endel Skud i Skroget, hvoraf 1 i Vandgangen er betydeligt.

Af Døde har Briggen Samsøe 1 Mand og 2 er let saarede; iøvrigt overgaar Officierernes og Mandskabets gode Forhold og Iver i denne Kamp langt min spændte Forventning.

Kl. 1½ den l3de om Morgenen ankrede samtlige Brigger i Svinøer Havn, hvorfra vi gik Seil Kl. 3¾ Emd. og ankrede her Kl. 10½.

Briggen Samsøe ved Christianssand, den 13de Mai 1810. Underdanig Joh. Krieger.»

Rapporten fra Chefen for Briggen Seagull, Kapteinløitnant O. Budde, er saalydende:

»Den 12te Mai blev signaleret fra Stjernøen, at en fiendtlig Fregat gjorde Jagt paa tvende danske Kutterbrigger, som styrede mod Landet. Jeg lettede da strax med Briggerne Seagull og Allart for at komme til Undsætning. Fregatten ophævede Jagten og styrede med Force af Seil fra Land. Efter Aftale med Hr. Kaptein Krieger sluttede jeg med Briggen Seagull i Samsøes Kjølvand; dernæst kom «Alsen» og agterst «Allart». Stod Bidevind udefter 2½ Mil af Land, holdt derpaa 4 Streger rumskjøds ned paa Fregatten, som var i Læ. Efterat Fregatten nogle Gange havde givet sit glatte Lag, dreiede vi 2 Streger til samme Kurs som Fienden, og Kampen begyndte paa Kanonskuds Distance. Den fiendtlige Fregat forcerede Seil og søgte bestandig forud og i en vis Afstand, hvorved de forreste Brigger alene blev udsatte for hans Ild. De tvende andre Brigger forcerede Seil og holdt lettere for om muligt at doublere ham og give ham Skud agter ind, men da Fregatten seilede saameget bedre, blev denne Hensigt ikke opnaaet.

Kampen varede ved med uafbrudt Ild i en Time og 20 Minutter. Fienden blev meget beskadiget paa Skroget, Seil og Takkelage.

Kl. 6t 20' holdt af og gav ham Laget agterind.

Den fiendtlige Fregat var paa mellem 44 til 50 Kanoner.

Ombord i Briggen Seagull er ingen Døde og Blesserede. Nogle Skud i Skroget, Seil og Takkelage temmelig forskudt.

Officierer og Mandskab har ved denne Affære vist sig som tapre danske og norske Mænd.

Svinøer, den 13de Mai 1810. Underdanig Budde.»

----------------------------------

Fra engelsk side ble beskrivelsen i Naval History of Great Britain - Vol V slik:

( http://freepages.genealogy.rootsweb.com/~pbtyc/Naval_History/Vol_V/... )

"On the 12th of May, at 1 h. 30 m. p.m., the British 18-pounder 36-gun frigate Tribune, Captain George Reynolds, cruising off the Naze of Norway, observed and chased two brigs under the land. At 2 p.m. the latter, now discovered to be Danish brigs of war, made all sail for the port of Mandal, and at 2 h. 30 m. hove to within the rocks. The Tribune immediately stood in, wore, and gave the two brigs a broadside, and then stood off again under easy sail. Several gun-boats now pulled out from behind the rocks, and presently two other large brigs came out. and joined the two first seen. At 3 h. 15 m. p.m. the Danes began working out, as if intending to attack the frigate ; who, at 3 h. 20 m., wore and stood in-shore to meet them. At 3 h. 40m. the Tribune hove to ; whereupon the four Danish brigs, two of which mounted 20 guns, a third 18, and the remaining one 16 guns, tacked and stood towards the British frigate, formed in line of battle.

At 4 p.m. the Tribune filled on the starboard tack with light airs ; and at 4 h. 30 m. wore round and discharged her larboard broadside at the four brigs then on the same tack to windward, distant rather less than half a mile. A smart engagement now ensued. Finding that the brigs were rather forereaching upon her, the Tribune set her courses, and maintained the cannonade : with such effect, that at 6 h. 45 m. the Danish commodore, being in a very shattered state, ceased firing. This brig then made the signal to discontinue the action ; and, followed by her three consorts, crowded sail to regain the port of Mandal. As quickly as possible afterwards, the Tribune tacked and made sail in chase ; but, favoured by the weathergage and the lightness of the wind, the brigs reached their port ; out of which, as they approached, issued several gun-boats, to afford them protection.

This was rather a serious contest for the frigate. The Tribune had her fore and main stays and back stays, and maintopgallant yard, shot away, fore and main topmasts and maintopsail yard severely wounded, standing and running rigging and sails much cut, boats all rendered useless, and hull greatly shattered, with several shot between wind and water. Her loss amounted to four seamen ; four marines, and one boy killed, and 15 seamen and marines wounded. The Danes at this time owned five or six brigs, two or three of the class and force of the Lougen ; and some mounting not quite so many guns ; but all, as it appears, carrying either long or medium 18-pounders, and consequently much more formidable vessels than their appearance indicated."

---------------------------------------

( fra http://www.idi.ntnu.no/~anders/books/Fra_Krigens_Tid/Veteran.html ) :

Juni 1808: ... Efter den sidste Kamp fik «Lougen» ny Stormast, blev repareret, forsynet paanyt, og var inden kort igjen klar til nye Krydstogt. Efterat Briggen Seagull var optaget og istandsat, blev Kommandoen af den givet til Premierløitnant O. C. Budde, og begge Brigger krydsede nu for det Meste i Fællesskab.

Under 27de November 1808 indmelder Kapteinløitnant Wulff:

«Den 25de November lettede jeg med Eskadren (bestaaende af Briggerne Lougen og Seagull) og seilte fra Fredriksværn om Eftermiddagen Kl. 2 med laber Kuling af NNO., var om Morgenen den 26de omtrent 4 Mile i Nord for Skagen, som vi saa fra Veiret, fik i Dagningen omtrent 1½ Mil forud for os isigte en fiendtlig Konvoi af 49 Seilere, i hvis Spidse var 3 Fregatter. Jeg vendte derpaa nordover, Vinden var da Ost og ONO., fik til Luvart at se en Fregat og 3 Brigger, som hele Dagen signalerede med Konvoien. Jeg blev staaende nordover i den Tanke at vende sydefter igjen, naar Konvoien var passeret. Klokken l0 fik jeg i Sigte forud en Kutter, som skjød adskillige Skud med dansk Flag paa Toppen. Jeg gjorde Signal for Briggen Seagull at jage ved Vinden med Styrbords Halser. En halv Time efter var han den paa Siden, da den heiste svensk Flag og Vimpel. Efter 4 enkelte Skud strøg den; det var Kutteren Gripen paa 4 trepundige Kanoner og 4 Karonader og 1 Morteer, ført af Løitnant Molberg med 40 Mands Besætning. Den er splinterny, første Gang udgaaet i Mandags fra Gothenborg; den havde gjort en Prise, en dansk Jagt ladet med Tran, som vi tog tilbage. Jeg bad Løitnant Budde at give Skipperen Kommandoen af den, efterat have givet sin Kvittering for Skib og Ladning. Ligeledes bad jeg Løitnant Budde at besætte «Gripen», som han gav til Maanedsløitnant Troy. Fangerne fordelte jeg, saagodt som ske kunde isigte af saamange Fiender, ombord i Eskadren. Jeg har selv 10 af dem. Hvorvidt ovenmeldte Kutter [7] kan være tjenlig til Hans Majestæt Kongens Tjeneste, kan jeg ikke bestemme, da jeg kun har seet den her fra «Lougen»; men jeg er overbevist, om, at den vilde have gjort de danske Kornfartøier stor Skade, hvis den ei var bleven tagen.» I 1809 var det nær kommet til en skjæbnesvanger Kamp. Kapteinløitnant Wulff indmelder nemlig under 15de April 1809:

«Den 10de dennes, Vinden vestlig, Bramseilskuling, tyk Luft, lettede jeg med Briggerne Lougen og Seagull om Morgenen fra Christianssand og krydsede vesterefter. Om Eftermiddagen Kl. 3, omtrent 2 Mile ud for Ny-Hellesund, da vi laa mod Landet, observeredes Kaperskonnerten: «Den norske Tøs» blive jaget af en Seiler, som var tæt paa ham, hvorfor vi strax vendte mod dem. Formedelst Taagen saa han os ei, før vi var ham 1/4 Mil nær, da han dreiede til. Vi forcerede efter ham til Kl. 5¼, i hvilken Tid han i Taagen seilte os af Sigte; vi vendte da indad og advarede 5 Fartøier, som fra Hellesund vilde gaa til Danmark, at gaa ind igjen. Klokken 5¾ kom Briggen igjen holdende ned paa os tilligemed en anden Seiler, begge med Læseil til. Jeg gjorde 3 smaa Slag op imod dem, til de kom os omtrent ½ Mil nær, da jeg ved en Dreining, den sidstkomne gjorde, -- thi han søgte bestandig at holde Stævnen lige paa os, -- observerede det at være en 36 eller 40 Kanons-Fregat. Jeg holdt af, hvad trække kunde, ad Flekkerøen; da vi kom til Udskjærene, var de fiendtlige Skibe omtrent 8 à 10 Kabellængder fra os, da de holdt udenom og vi indenom Flekkerøen, hvor vi ankrede Kl. 8¾ Eftermiddag. Havde vi staaet ¼ Mil længere tilsøs, havde den Brig, som havde faaet med Fregatten at bestille, neppe været at redde.»

I Oktober 1809 blev Kapteinløitnant Wulff, kaldt ned til Danmark forat dirigere det danske Søkadetakademi, og afløstes af Kapteinløitnant J. N. Müller som Chef for «Lougen». Denne vedblev sine Krydstogter i Skagerak sammen med «Seagull» og den i August samme Aar erobrede engelske Orlogsbrig «Allart», der kommanderedes af Premierløitnant G. Hagerup. Efter Kapteinløit. Wulffs Afreise blev Chefen for Briggen Seagull, Kapteinløitnant Budde, den ældste Skibschef, hvem de øvrige Chefer var underlagte. Ofte opbragtes fiendtlige Koffardiskibe. Kapteinløitnant Budde indmelder saaledes under 6te November 1809 fra Egvaag ved Farsund :

«Klokken 8 om Formiddagen den 1ste dennes udenfor Flekkerø observerede en Konvoi, omtrent 4 Mile af Land. Konvoien strakte sig fra SO. til SV. Deri styrede SV. hen med Vinden NNO. Jeg gjorde Signal for Briggerne at forcere Seil og styrede Kurs SSV. Kl. 12 observerede 1 Linieskib, 2 Fregatter og 3 Kutterbrigger, der blev opmærksomme og styrede mod os. Skjøndt meget nær adskillige Koffardiskibe af Konvoien saa jeg mig dog nødsaget til at ophæve Jagten, gjorde Signal for Briggerne at dreie til Vinden mod Landet. Formedelst Fiendens overlegne Magt vovede jeg ei at staa ud igjen. Da de nøie kunde observere vore Manøvrer, løb jeg ind med Briggerne og kom tilankers paa Risøer Bank ved Mandal, Kl. 6 Em.

Den næste Dag i Dagbrækningen løb jeg igjen ud med Briggerne og styrede med Force af Seil SSV., Vinden østlig. Ret Syd for Næsset, 7 à 8 Mile af, indhentedes 4 Skibe, som vi besatte, og indbragte 3 til Hitterø og 1 til Egvaag. Med første Leilighed søger jeg Christianssand. Disse Skibe tagne af den engelske Konvoi haabes ved nøiere Undersøgelse ville alle blive god Prise.»

---------------------------------------------------

1811; Baadaffære ved Egersund. http://www.idi.ntnu.no/~anders/books/Fra_Krigens_Tid/Egersund.html

---------------------------------------

1812 Se også Slaget ved Lyngør. http://www.lyngor.heime.net/history/raport1.htm :

"...Chefen for Briggen Seagull, Kapteinløitnant O. C. Budde, har meldt mig, at et uheldigt Skud af en mat 18-£'s Kugle, som traf Briggen, har berøvet tvende af dens brave Mandskab Livet, nemlig befaren Matros af Drammens By, Jacob Hansen, og befaren Matros af Christianssands Distrikt, Hans Olsen. De øvrige Brigger og "Najaden" har ingen Døde eller Saarede. "Najadens" Styrbords Laaring er truffet af en Kugle, som har gjort ubetydelig Skade."

--------------------------------------------------------

Det er for øvrig karakteristisk for forholdet til England sommeren 1814 at da Budde engang med sin konvoi om natten seilte rett inn i en engelsk eskadre, lot britene som om de ikke så han, og han kom uskadt igjennom.

Admiral Fisher, øverstbefalende i Norge, innstillet i 1809 Budde til Kongens "nåde og oppmerksomhet" og anfører:

"Han har fra krigens begynnelse de første dager av mars 1808 vært aktiv. Som anfører for avdelinger har han bivånet med djervhet og kjekkhet alle de små skjærmydsler og operasjoner som forefalt på den svenske grensekyst og Hvalerøene, har siden anført briggen "Seagull" og med samme etter kreftenes mål dekket kysten og reddet flere proviantfartøyer fra å falle i fiendens hender. Senere har han som eldstkommanderende av briggene "Seagull", "Lougen" og "Allart" på en ham bestemt kryssstur, nesten stedse omringet av fiendtlig overmakt, oppbragt og innbragt til Kristiansand 6 betydelige priser, som upåtvilelig nesten alle vil bli erkjent for engelsk eiendom."

------------------------------------------

1814: I Mai kommanderte han briggen Lolland ( http://threedecks.org/index.php?display_type=show_crewman&id=21341 )

( Fra boka Jan Henrik Munksgaard "Flagget. Et nasjonalt symbol blir til" http://docplayer.no/51733-Jan-henrik-munksgaard-flagget-et-nasjonal... ):

1814: "Oberst Christian Arenfeldt ble befalt å reise til Kristiansand hvor fem av de syv briggene i flåten lå. Han skulle forsikre seg om at den norske stat fikk kontroll over orlogsfartøyene ”og derpaa heise det norske Flag, hvorefter samtlige Søofficierer skulde indbydes til at gaae i Land, hvor Enhver skulde affordres hans Eed til Norges Sag eller den forlangte Erklæring, og derefter skulde Commandoen af Briggerne overgives de Officierer, som havde aflagt Eden”.

Men overtakelsen gikk slett ikke rolig for seg. Kaptein A. Schønheyder på orlogsbriggen ”Allart”ønsket å unngå oberst Arenfeldts ordre, heiste seil og forsøkte å rømme til Danmark. men da briggen var kommet ut av Kristiansands havn, skjøt kystbatteriene etter den, og de norske matrosene, som var ca. 80 i antall mot 10-12 danske, tvang skipssjefen til å seile tilbake til Vesterhavnen i Kristiansand. Kapteinen ble satt i arrest, og skipet ble satt under norsk kommando. Stabssjef og major Ludvig Frederik Broch ble sendt til Tønsberg for å ta kommandoen over briggen ”Lolland”. Broch kom frem til Tønsberg 31. mars og fant det nødvendig å arrestere skipskapteinen og en av offiserene som ikke ville gi edsavleggelse til regenten og Norge. blant mannskapet var det 30 danskfødte marinegaster. disse ble sendt tilbake til Danmark. det ble imidlertid ikke anledning til noen flaggheising på ”Lolland” mens Broch var til stede fordi løven ikke var ferdig malt. som kompensasjon ropte mannskapet et tre ganger tre hurra for fedrelandet. Generalmajor Christoph Frederik von Lowzow og oberst Fredrik Christian Sejersted ble sendt til henholdsvis Bergen og Trondheim for å overta orlogsskipene i disse byene uten at det kom til noen episoder.

Det gikk imidlertid en tid før det nye flagget ble heist. Årsaken var at flaggene ikke var sydd ferdige. Først 10. april kunne de heises på orlogsbriggene, på skjærgårdsflåtens kanonbåter og på festningene.etter denne dato seilte norske orlogsskip med det nye norske flagget. da den svenske utsending i København, Johan Henrik Tawast, 17. mai 1814 skrev at briggen ”Lolland” under kommando av den norskfødte kaptein Ole Christopher Budde ”krydser mellom Skagen og Norge under dansk flag”, må det enten være opplysninger som stammer fra før 10. april eller et bevisst forsøk på å forveksle det danske flagget med det nye norske. det er flere eksempler på at norske marinefartøyer eskorterte norske skip med kornforsyninger fra danmark. Fartøyer med det norske flagg ble dessuten benyttet til kurervirksomhet mellom norske og danske myndigheter.

----------------------------------------------------------------------------------

(Fra https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23324/EDWilmarMasterx... ):

"Straks etter at Kielfreden beordret kong Frederik alle danskfødte embetsmenn til å forlate Norge og vende tilbake til Danmark. Denne ordren adlød kontreadmiral Lütken og størstedelen av de danske offiserer. Dermed besto den norske marines offiserskorps i 1814 av kun 35 personer. 231 Alle var norske – og danskfødte sjøoffiserer som ville bli i Norge, og som dermed tok avskjed fra den danske sjøetat. Til operativ sjøtjeneste var 28 mann disponible. Det fantes god tilgang på ypperlige sjøfolk, dels tilhørende losetaten, dels fra innrulleringsdistriktene. Fra losetaten regnet man fem overloser, 64 oldermenn, 881 faste og 1125 reserveloser. Marinen hadde tilgang på 4469 innrullerte krigsdyktige fra distriktene.232 Den 44 år gamle kommandørkaptein Fredrik Fasting ble gitt kommandoen over Norges ”bevegelige sjømakt og øvrige sjødefensjon”

Den samlede norske sjøstyrken som var avsatt til forsvar av hele Kristianiafjorden i 1814 var seks orlogsbrigger samt en skjærgårdsflåte på fire kanonskonnerter, 36 kanonslupper, 17 kanonjoller og to morterslupper. Styrken var delt på to eskadrer. Det var denne sjøstyrken som skulle møte et eventuelt svensk angrep.

En brigg er et tomastet mellomstort seilskip med rær på begge mastene og gaffelseil på bakre masten. Navnet på Briggene og kommandantene var: ”Lolland”, (Kaptein O.C. Budde), ”Seagull”, (Premierløitnant J. Lund), ”Allart”, (Premierløitnant S. Lous) ”Langeland”, (Sekondløitnant Løvenskiold), ”Alsen” (Sekondløitnant Bendz) og ”Kiel” (Sekondløitnant Petersen)."

------------------------------------------

(fra http://www-bib.hive.no/tekster/sem_slagen/kulturhistorie2_1/var_aer... ) :

Det er klart at den voldsomme ekspansjon i Sems skipsfart i 30- og 40-årene må ha skapt liv og virksomhet i bygden. Dette så meget mer som bygdens havn Jersøy ikke alene var opplagssted for Semsskutene, men også for skip fra Tønsberg og andre steder. Gamle folk har fortalt meg at sundet så ut som en stor skog av master og rær. Skutene lå ankret opp akterfortøyd med fendere mellom. Om våren var det et yrende liv på isen og på veiene, når proviant og utstyr skulle fraktes ombord. Når isen lå lenge brukte man å "vekke is" for å få råk ut i åpent vann. Det var vel mest Hukjæla som bruktes som utfartssted.

Den store utvidelse av flåten og reparasjon av den krevde skipsverfter eller "verver" som de kaltes. Allerede ved midten av 1700-tallet hadde det vært verv på S. Nes. I 1812 kjøpte capitaine Budde denne gård og gikk her i gang med en kjølhalingskran, omtalt som Buddes kran. Det er ganske symptomatisk for hvor intenst sjøinnstilt bygden var, at en mann som Capitaine Budde slår seg ned her. Han må nemlig sies å være et av de lysende navn i den tid, en av dem som hadde helteglorien om seg fra Norges kamp mot overmakten.

Vi ser altså at det ikke var noen ganske alminnelig mann vi hadde fått som verftseier i vår bygd. Han må ha trivdes godt i Sem da han ble her til sin død i 1849 til tross for sine militære plikter som må ha medført at han var meget fraværende fra distriktet. Han ble nemlig kommamdørkaptein av 1. k1. i 1818 og var i lang tid sjef for sjømilitære korps.

Fra 1836 har han dog ofret seg helt for sitt arbeide i Sem. Som sin første mann på "Kranen", hadde kommandør Budde distriktets betydeligste skipsbyggmester, Bonde Arnesen, f. 1768 på Rød i Øyestad pr. Arendal. Mester Bonde, som han kaltes, hadde vært utdannet på den dansk-norske stats orlogsverft Holmen i Kjøbenhavn, senere hadde han vært sin morbror - Norges mest kjente skipsbygger - Halvor Thomassen Riibers medhjelper fra 1794 til 1805, og bedre læremester kunne han ikke ha hatt. (Se N.S.H. III, 1,s.114 ff.) Deretter hadde han deltatt i krigen, og det var vel ved denne tid kommandør Budde ble kjent med ham. Mester Bonde ble tatt til fange og satt en tid å prisonen i England. I 1817 ble han verftsmester på Søndre Nes. Han bygde og besiktiget en rekke skip i Tønsbergdistriktet. I 1835 finner vi ham f. eks. hos Lindholm på Nordre Nes, hvor han ledet reparasjonen av Christian Fredrik Walløes brigg "Oscar". Hans sønn, Arne Bondelen, etterfulgte ham på Buddes Verft og bygde mange skip i 30- og 40-årene.

(Sem og Slagen Bygdebok)

• Vestfold fylke, Stavern, Ministerialbok nr. 6 (1816-1839), Ekteviede 1830-1831, side 203. Nr. 7: Ole Christopher Budde / Lovise Augusta Svendsen - gift 10. oktober 1830 i Stavern.

  ---

(fra https://archive.org/stream/forhandlingspro00riksgoog/forhandlingspr... ) :

Anno 1814 d. 2den September var Statsraadet forsamlet paa Hans Majestaets Pallais i Christiania om Formiddagen Kl. 11 slet.

2den-3die September 1814.

Hvor da vedtoges at befuldmægtige Kammerherre Oberst Hegermann at begive sig med tvende Adjutanter Capitainene Budde og Kaltenborn til det svenske Hovedquarteer for at paasee Vaabenstilstandens Opfyldelse fra Svensk Side og at afgjøre de Poster som i Anledning af denne maatte komme under Qvestion.

Generallieutenant Boye, Statssekretair Wirsfen og Generalmajor Bjørnstjerna meldte sig til Mode for Statsraadet, og overleverede den svenske Kronprindsens til dem udstedte Fuldmagt til at handle med det Norske Statsraad om Gienstande vedkommende den fra svensk Side attraaede Forening mellem begge Riger. Dernest androge disse Herrer mundligen Hans Majestet Kongen af Sverrigs Ønske, at Statsraadet vilde sysselssette sig med at udarbeide de Forandringer i Norges naaværende Constitution som maatte ansees nødvendige for den af Allerhøystsamme intenderede Forening, hvortil Statsraadet ligeledes mundligen svarede, at da det ikke kunde erkiende Foreningen mellem begge Riger som afgiort, hvilket er en Sag der allene kan bestemmes af det sammenkaldte Storthing, saa kunde det heller ikke afgive sig med, at giøre Forslag til nogen Basis for saadan Forandring.

Generalmajor Bjørnstjerna producerede en officiel Note, hvori tilkiendegives, at Blokkadens Ophævelse strax var bleven bekiendtgiort Hans Svenske Majestests høye Allierede, og at Farten med Norske Skibe derfor kunde ansees fuldkommen sikker, hvorhos beloves, at Statsraadet ufortøvet vil vorde underrettet om, naar officielt Svar fra bemeldte allierede Magter indløber.

General auditeur Bergh refererede en Tyvssag, Belationen om hvilken blev vedlagt Protocollen.

Rosenkrantz. Jonas Collett. Aall. V. Holten.

Les også http://forsvaretsmuseer.no/Marinemuseet/Sjoeforsvarets-historie/AAr... :

"Et viktig poeng for svenskene i Mossekonvensjonen var at Christian Frederik snarest skulle forlate Norge. Han var på dette tidspunkt ganske nedbrutt – og måtte overtales til ikke straks å si fra seg regentskapet. Han var i tillegg syk – og under de påfølgende forhandlinger om sjøstyrkenes demobilisering lot han kaptein Budde representere seg.

Det var heller ikke rare forhandlingene. Svenskene slo fast at de ville holde utrustet to fregatter, to brigger og 24 kanonsjalupper. Med en litt overlegen mine lot de Norge selv bestemme hvor mange fartøy de ville holde operative. Den 5. september besluttet vår regjering å holde utrustet briggene Seagull og Allart (http://en.wikipedia.org/wiki/HDMS_Allart_%281807%29) , fire kanonskonnerter og åtte kanonsjalupper. Av beredskapsmessige hensyn var det folk nord for Stavanger som bemannet fartøyene, mens øvrig personell i stor grad ble permittert."

Død 24.05.1849: ( http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/gr/person/pg00000001222606 )

( http://www-bib.hive.no/tekster/sem_slagen/kulturhistorie2_1/var_aer... ) :

Etter vår forrige krig (1914-18) var det deflasjonen som forårsaket konkursene. Sem hadde imidlertid to ben å stå på. Ved siden av sitt skipsrederi hadde rederne der jordbruk og var ikke kjøpmenn, hvorfor de vel ikke hadde utenlandsk gjeld. I tillegg ti1 all annen påkjenning kom i 1816 det tvungne aksjeinnskudd i Norges Bank, den såkalte sølvskatt, som fikk begeret til å flyte over. Folk lot seg pante for skatter, og pantegodset ble brakt til rådstuen i Tønsberg, hvor det ble tillyst auksjon. Men enten det nå var på grunn av pengemangel eller det var en demonstrasjon, så opptrådte det ikke en eneste kjøper. Såvel Lindholm på Søndre Nes lot seg pante i likhet med sine kolleger i Tønsberg. Han var ilignet hele 460 sp.dl. og var således en av dem i distriktet som ble tatt hardest. Kaptein Budde, som bodde på Aldershvile ved Nes, og som vi snart skal høre om, måtte ut med 140 sp.dl.