GEDCOM Note

www.tore-nygaard.com:

PFødt omkring 1631 på Bergsjø, Hemnes, Høland (AK).
Død omkring 1676 på Bergsjø, Hemnes, Høland (AK). Olluff nevnes som eier av Bergsjø fra 1654, og hans etterslekt bor fremdeles på gården.

Hans bror Gulbrand døde før 1664, og Gulbrands kone, Kari Alfsdatter, ble gift 2. gang med Amund Taraldsen Store Vennemo. Da hun flyttet til Vennemo, overtok Olluff hele gården som han tidligere hadde drevet sammen med sin bror. Han kjøpte etter 1660 Søndre Evenby, og hadde antagelig tenkt å flytte dit.

Ved manntallet i 1663-66 hadde var . Hans sønner var Arne Olsøn 6 år, Halle Olsøn 5 år og Gulbrand Olsøn 2 år. De hadde tienstedrengen Christopher Jacobsøn, 16 år. Husmenn under gården var Smed Haraldsøn 40 år, Niels Tostensøn 60 år og Knud Hansøn 22 år.

Landkommisjonens fra 1665 viser:

Vi har ikke mange skifter fra Romerike før 1700. Og de man har forteller at bøndene stort sett satt i spartansk utstyrte hjem. Bare i et fåtall skifter finnes det sølv hos den almindelige bonde og dette innskrenker seg da oftest til 3-4 sølvskjeer og et beger. Det siste er gjerne mannens festegave til hans hustru. En meget fornuftig ordning, da det selvfølgelig var mannen som brukte det, mens hustruen hadde fornøyelsen av å pusse og oppbevare det. Finnes det kobber er det gjerne en brennevinsskjel, tinnfat og noen tinntallerkener finnes dog oftere enn kobber og sølv; men det finnes mange skifter hvor det ikke er noen av delene. Et skifte alene behøver imidlertid ikke være noen absolutt pålitelig målestokk for familiens økonomiske stilling. Var det mange gifte barn, hendte det på denne tid meget ofte at disse hadde fått så rikelige hjemmegaver at det utgjorde langt mer enn det foreldrene hadde igjen. Andre forhold kunne også spille inn.

Som en stor kontrast til de vanlige skifter hos bøndene på denne tid har vi et skifte på Bergsjø i Høland 26.02.1677. Det er gårdens eier, Olluff Hallesen, som er død, 46 år gammel. Enken, Siri Olsdadtter, sitter igjen med 8 barn: Arne 17 år, Hallef (eller Halle) 15 år, Gulbrand 13 år, Lars, Siri, Marte, Guri og Sidsel. De eldste barna er i gifteferdig alder og den eldste datteren, Siri, er forlovet med Svend Skattum. I skiftet er oppgitt at boet eier dette sølv: En forgylt sølvsabel verdsatt (ved registreringen) til 30 daler. Et sølv forgylt belte med 11 på, verdsatt til 10 daler. Et sølv , veiet til 14 daler. En med en hel hob runde sølvplater på, vurdert til 5 daler. En sølv kogske (sleiv) med 2 sølv skjeer, 6 daler. Det er en masse kobber i boet, verdsatt til 9 daler 3 mark og 12 skilling, tinn for 5Ùb daler, messing for 3Ùb daler. Sengetøy og benkeklæder (hynder) m.m. for 52 daler 16 skilling. Lintøy, det vil vel si dekketøy for 12 daler, 2 mark og 14 skilling. Blandt dekketøyet er flere duker. Den dyreste er en gåsøyens duk 6 alen lang, taksert til 1 daler og 1 mark. Diverse husinventar som avdøde hadde arvet etter sin far oppføres med 41 daler og 1 mark. Endel forskjellige redskaper 9 daler. Gårdens 4 hester takseres til 18 daler, 4Ùa daler pr. stykk. Den dyreste hesten, rød med hvit man, ble verdsatt til 6 daler. 13 voksne kuer, verd 37 daler. 8 kviger, 4 kalver og en okse, 16 daler og 12 skilling. 3 ungsvin, 1 purke, 2 galter, 6 ungbukker, 10 gjeter, 3 unggjeter, 15 voksne og 8 unge sauer, verdsettes til 23 daler og 1 mark. 9 tønner bygg, 3 td. havre, 2 td. rug og 1 td. erter har en verdi av 57 daler 3 mark. I alt verdsettes kornavling, besetning og løsøre til 338 daler. En svimlende sum i forhold til verdien av løsøret på de aller fleste gårder på den tid. De to eldste døtre, som enter er forlovet eller gift, har som hjemmegave fått løsøre for 25 daler hver. Det tas derfor av boet til lignende hjemmegaver for de 6 andre barn. Etter denne avsetning - 150 daler - blir det netto til deling 187 daler 3 mark 18 skilling. Herav beholder enken halvparten. Man får et begrep om innboets verdi når man sammenligner summen for dette med verdien av f.eks. besetningen: 4 hester verd 18 daler, en sabel 30 daler, sølv forøvrig 35 daler, hvorav et , 14 daler, kobber ca. 10 daler, tinn og messing 8Ùa daler osv. Foruten løsøret eide boet Bergsjø, Sloren, Søndre Evenby og Solberg (Løken). Eiendommene hadde en samlet skyld av 4 skippund 7 lispund tunge. Herav var Bergsjø skyldsatt for 2 skippund 5 lispd. tunge. Denne skylden representerte i realiteten 4 gårdsbruk på noe over middels størrelse.

Ved fritt salg hadde disse eiendommer dengang en verdi av 435 daler (87 lispund à 5 daler). I alle fall var verdien ikke større enn 522 daler. Man får herav et begrep om pengenes verdi på den tid og kan danne seg et noenlunde riktig bilde av verdien av det registrerte løsøre. Man må imidlertid ta hensyn til at de oppgitte priser er registreringspriser ved søskenskifte, og at salgspriser ved en eventuell auksjon antagelig ville ligget betydelig høyere. Det må velstandsfolk til for å sitte med sølv, kobber, tinn og messing for 83 daler, når en almindelig god gård er verd ca. 100 daler. I skiftet etter Olluff er det lagt særlig vekt på at den sabel han eide var av forgylt sølv og utstyrt med en hel del forsiringer i drevet arbeide. En slik verge fantes ikke i enhver velstående bondes besittelse. Det var kort tid tidligere adelen som hadde rett til å bære disse verger og de ble da betraktet som kjennetegnet for en adelsmann. Hans farfar ble gift med en Botnerdatter mens denne ætt enda satt med store eiendommer i Høland, på Hedmark og rundt om på Romerike. Sølvsabelen i sønnesønnens eie i 1677 taler meget sterkt for at han stammet fra gammel norsk adel, og at sølvsabelen er et gammelt arvestykke, likesom sølvbeltene og brudekronen.

Da Olluff døde tidlig, slapp han å oppleve at sønnen Arne ble beskyldt for å ha myrdet et , ved navnet Karen Jonsdatter. Ifølge anklagen skulle han ha henne, og hun hadde bare 7 uker igjen av svangerskapet da mordet ble begått. Dette var i juni 1681, men da saken kom opp på tinget, hadde Arne rømt til Sverige. I en tilsendt attest fra sognepresten i Köllens prestegjeld i Sverige, innrømmet Arne forholdet. Han døde imidlertid litt etter, det er vel ikke usannsynlig at han tok livet sitt. Regimentskriver Søren Bastrum krevde i 1684 på statens vegne å konfiskere Arnes økonomiske midler, som fortsatt var i morens varetekt. Arnes eiendeler beløp seg til rundt 40 rdl. foruten omkring en fjerdepart jordeiendom i Søndre Evenby. Siden Arne verken var stevnet eller dømt for drapet, ville retten likevel ikke inndra hans skjerv. 2

Kirkebok Trøgstad nr. 3: , folio 147. Manntallet i 1663-66, Fogdenes manntall: 2.3 Nedre Romerike, folio 222, Prestenes manntall: 3.2 Høland prestegjeld, folio 54 og 88. Landkommisjonens Jordebog fra 1665, Høland, folio 326a. Johan Garder: Et velstandsbo i Høland i 1677, Romerike Ættehistorielag, Bind I, side 68-71. Johan Garder: Bergsjø i Høland, Romerike Ættehistorielags Årbok, Bind I, side 113-120. Odd Ottensen: Slekten Botner i Høland, side 67-68. Kari Elisabeth Raanæs Herland og Inger Johanne Bredeg Karlsrud: Karlsrudslekten fra Trøgstad (1998), del II ved Jon Anjer, side 506-507, 528, 595. Arnfinn Wennemo og Odd Ottesen: Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog, Bind 4, side 139.

GEDCOM Note

Biografi - Biography Født omkring 1631 på Bergsjø, Hemnes, Høland (AK). Død omkring 1676 på Bergsjø, Hemnes, Høland (AK).

Olluff nevnes som eier av Bergsjø fra 1654, og hans etterslekt bor fremdeles på gården. Hans bror Gulbrand døde før 1664, og Gulbrands kone, Kari Alfsdatter, ble gift 2. gang med Amund Taraldsen Store Vennemo. Da hun flyttet til Vennemo, overtok Olluff hele gården som han tidligere hadde drevet sammen med sin bror. Han kjøpte etter 1660 Søndre Evenby, og hadde antagelig tenkt å flytte dit. Ved manntallet i 1664-66 hadde «No: 96 Bersøe« en skyld på 2 skipd. tunge og 1 ort i penge. «Opsider» var «Olluff Hallesøn - 35 Aar». Hans sønner var Arne Olsøn 6 år, Halle Olsøn 5 år og Gulbrand Olsøn 2 år. De hadde tienstedrengen Christopher Jacobsøn, 16 år. Husmenn under gården var Smed Haraldsøn 40 år, Niels Tostensøn 60 år og Knud Hansøn 22 år. Landkommisjonens «Jordebog» fra 1665 viser: «Fulde gaarder - Bersøe Olle Schylder 2 schippd. 1 fær. och 1 ort penge Halle Saxegaard - 1 schippd. ½ fær. Amund Huennemoe - 1 schippd. ½ fær. Marj Prousti - 1 ort penge Uden bøxell. Herunder ligger 2de Engepladser Nafnelig Lille Killesrud och Nygaard. Under samme Landschyld, Den ort penge Reducerit till 1 Lpd. Tunge

2 Schippd. 6 Lpd.

Fyrmedelst Eigendommens Ringhed, och er brandlendt.
Hafuer noget Ringe Saugtømmer schoug, och ellers till gaards Nøtte. Afftaget ½ schipd. Th: - Blifr Saa 7 fær. 1 lpd. Thunge. Saaer Bl.Korn - 1 tn. [t%C3%B8nne] Hafre - 11 tn. Hommelkorn 1 set. [setting] Føder Kiør - 11. Ungfehe - 6. Søffr - 8. Gieder - 6. Hæster - 3. Satt for Aarlig T: [Tiende] Bl.Korn - 1 tn. Hafre - 4 tn. 5 sett. Hommelkorn - 1 sett. Liin Toug - 2 mark(?). Oest - 22 mark(?). Kongl: Ma: Aarlig wisse Rettighed Foring - ½ dlr. Wisøer - 8 alb. Leding - 1 1/3 alb. Høns - 1. Enge Arbeide - ½ dlr. Aff tiende Engeland Wisøer - 8 alb.» Vi har ikke mange skifter fra Romerike før 1700. Og de man har forteller at bøndene stort sett satt i spartansk utstyrte hjem. Bare i et fåtall skifter finnes det sølv hos den almindelige bonde og dette innskrenker seg da oftest til 3-4 sølvskjeer og et beger. Det siste er gjerne mannens festegave til hans hustru. En meget fornuftig ordning, da det selvfølgelig var mannen som brukte det, mens hustruen hadde fornøyelsen av å pusse og oppbevare det. Finnes det kobber er det gjerne en brennevinsskjel, tinnfat og noen tinntallerkener finnes dog oftere enn kobber og sølv; men det finnes mange skifter hvor det ikke er noen av delene. Et skifte alene behøver imidlertid ikke være noen absolutt pålitelig målestokk for familiens økonomiske stilling. Var det mange gifte barn, hendte det på denne tid meget ofte at disse hadde fått så rikelige hjemmegaver at det utgjorde langt mer enn det foreldrene hadde igjen. Andre forhold kunne også spille inn. Som en stor kontrast til de vanlige skifter hos bøndene på denne tid har vi et skifte på Bergsjø i Høland 26.02.1677. Det er gårdens eier, Olluff Hallesen, som er død, 46 år gammel. Enken, Siri Olsdadtter, sitter igjen med 8 barn: Arne 17 år, Hallef (eller Halle) 15 år, Gulbrand 13 år, Lars, Siri, Marte, Guri og Sidsel. De eldste barna er i gifteferdig alder og den eldste datteren, Siri, er forlovet med Svend Skattum. I skiftet er oppgitt at boet eier dette sølv: En forgylt sølvsabel «med drefuen arbeide på i en stor proporsion» verdsatt (ved registreringen) til 30 daler. Et sølv forgylt belte med 11 «broser» på, verdsatt til 10 daler. Et sølv «kiol belte», veiet til 14 daler. En «brudekrage» med en hel hob runde sølvplater på, vurdert til 5 daler. En sølv kogske (sleiv) med 2 sølv skjeer, 6 daler. Det er en masse kobber i boet, verdsatt til 9 daler 3 mark og 12 skilling, tinn for 5¼ daler, messing for 3¼ daler. Sengetøy og benkeklæder (hynder) m.m. for 52 daler 16 skilling. Lintøy, det vil vel si dekketøy for 12 daler, 2 mark og 14 skilling. Blandt dekketøyet er flere duker. Den dyreste er en gåsøyens duk 6 alen lang, taksert til 1 daler og 1 mark. Diverse husinventar som avdøde hadde arvet etter sin far oppføres med 41 daler og 1 mark. Endel forskjellige redskaper 9 daler. Gårdens 4 hester takseres til 18 daler, 4½ daler pr. stykk. Den dyreste hesten, rød med hvit man, ble verdsatt til 6 daler. 13 voksne kuer, verd 37 daler. 8 kviger, 4 kalver og en okse, 16 daler og 12 skilling. 3 ungsvin, 1 purke, 2 galter, 6 ungbukker, 10 gjeter, 3 unggjeter, 15 voksne og 8 unge sauer, verdsettes til 23 daler og 1 mark. 9 tønner bygg, 3 td. havre, 2 td. rug og 1 td. erter har en verdi av 57 daler 3 mark. I alt verdsettes kornavling, besetning og løsøre til 338 daler. En svimlende sum i forhold til verdien av løsøret på de aller fleste gårder på den tid. De to eldste døtre, som enter er forlovet eller gift, har som hjemmegave fått løsøre for 25 daler hver. Det tas derfor «forlods» av boet til lignende hjemmegaver for de 6 andre barn. Etter denne avsetning - 150 daler - blir det netto til deling 187 daler 3 mark 18 skilling. Herav beholder enken halvparten. Man får et begrep om innboets verdi når man sammenligner summen for dette med verdien av f.eks. besetningen: 4 hester verd 18 daler, en sabel 30 daler, sølv forøvrig 35 daler, hvorav et «kiolbelte» 14 daler, kobber ca. 10 daler, tinn og messing 8½ daler osv. Foruten løsøret eide boet Bergsjø, Sloren, Søndre Evenby og Solberg «i øvre sogn» (Løken). Eiendommene hadde en samlet skyld av 4 skippund 7 lispund tunge. Herav var Bergsjø skyldsatt for 2 skippund 5 lispd. tunge. Denne skylden representerte i realiteten 4 gårdsbruk på noe over middels størrelse. Ved fritt salg hadde disse eiendommer dengang en verdi av 435 daler (87 lispund à 5 daler). I alle fall var verdien ikke større enn 522 daler. Man får herav et begrep om pengenes verdi på den tid og kan danne seg et noenlunde riktig bilde av verdien av det registrerte løsøre. Man må imidlertid ta hensyn til at de oppgitte priser er registreringspriser ved søskenskifte, og at salgspriser ved en eventuell auksjon antagelig ville ligget betydelig høyere. Det må velstandsfolk til for å sitte med sølv, kobber, tinn og messing for 83 daler, når en almindelig god gård er verd ca. 100 daler. I skiftet etter Olluff er det lagt særlig vekt på at den sabel han eide var av forgylt sølv og utstyrt med en hel del forsiringer i drevet arbeide. En slik verge fantes ikke i enhver velstående bondes besittelse. Det var kort tid tidligere adelen som hadde rett til å bære disse verger og de ble da betraktet som kjennetegnet for en adelsmann. Hans farfar ble gift med en Botnerdatter mens denne ætt enda satt med store eiendommer i Høland, på Hedmark og rundt om på Romerike. Sølvsabelen i sønnesønnens eie i 1677 taler meget sterkt for at han stammet fra gammel norsk adel, og at sølvsabelen er et gammelt arvestykke, likesom sølvbeltene og brudekronen. Da Olluff døde tidlig, slapp han å oppleve at sønnen Arne ble beskyldt for å ha myrdet et «kvinnfolk» ved navnet Karen Jonsdatter. Ifølge anklagen skulle han ha «besovet» henne, og hun hadde bare 7 uker igjen av svangerskapet da mordet ble begått. Dette var i juni 1681, men da saken kom opp på tinget, hadde Arne rømt til Sverige. I en tilsendt attest fra sognepresten i Köllens prestegjeld i Sverige, innrømmet Arne forholdet. Han døde imidlertid litt etter, det er vel ikke usannsynlig at han tok livet sitt. Regimentskriver Søren Bastrum krevde i 1684 på statens vegne å konfiskere Arnes økonomiske midler, som fortsatt var i morens varetekt. Arnes eiendeler beløp seg til rundt 40 rdl. foruten omkring en fjerdepart jordeiendom i Søndre Evenby. Siden Arne verken var stevnet eller dømt for drapet, ville retten likevel ikke inndra hans skjerv. 2

· Kirkebok Trøgstad nr. 3: «Sepulti», folio 147. · Manntallet i 1664-66, Fogdenes manntall: 2.3 Nedre Romerike, folio 222, Prestenes manntall: 3.2 Høland prestegjeld, folio 54 og 88. Landkommisjonens Jordebog fra 1665, Høland, folio 326a. Johan Garder: Et velstandsbo i Høland i 1677, Romerike Ættehistorielag, Bind I, side 68-71. Johan Garder: Bergsjø i Høland, Romerike Ættehistorielags Årbok, Bind I, side 113-120. Odd Ottensen: Slekten Botner i Høland, side 67-68. Kari Elisabeth Raanæs Herland og Inger Johanne Bredeg Karlsrud: Karlsrudslekten fra Trøgstad (1998), del II ved Jon Anjer, side 506-507, 528, 595. Arnfinn Wennemo og Odd Ottesen: Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog, Bind 4, side 139.

GEDCOM Note

Olluff Hallesen Bergsjø Born: Cir 1631, Bergsjø, Hemnes, Høland, Akershus Marriage: Siri Olsdatter Daltorp Died: Cir 1676, Bergsjø, Hemnes, Høland, Akershus, at age 45

--------------------------------------------------------------------------------

General Notes:

Olluff nevnes som eier av Bergsjø fra 1654, og hans etterslekt bor fremdeles på gården.

Hans bror Gulbrand døde før 1664, og Gulbrands kone, Kari Alfsdatter, ble gift 2. gang med Amund Taraldsen Wennemo Store. Da hun flyttet til Wennemo, overtok Olluff hele gården som han tidligere hadde drevet sammen med sin bror. Han kjøpte etter 1660 Søndre Evenby, og hadde antagelig tenkt å flytte dit.

Ved manntallet i 1663-66 hadde var . Hans sønner var Arne Olsøn 6 år, Halle Olsøn 5 år og Gulbrand Olsøn 2 år. De hadde tienstedrengen Christopher Jacobsøn, 16 år. Husmenn under gården var Smed Haraldsøn 40 år, Niels Tostensøn 60 år og Knud Hansøn 22 år.

Landkommisjonens fra 1665 viser: Halle Saxegaard - 1 schippd. ½ fær. Amund Huennemoe - 1 schippd. ½ fær. Marj Prousti - 1 ort penge Uden bøxell. Herunder ligger 2de Engepladser Nafnelig Lille Killesrud och Nygaard. Under samme Landschyld, Den ort penge Reducerit till 1 Lpd. Tunge

2 Schippd. 6 Lpd.

Fyrmedelst Eigendommens Ringhed, och er brandlendt.
Hafuer noget Ringe Saugtømmer schoug, och ellers till gaards Nøtte. Afftaget ½ schipd. Th: - Blifr Saa 7 fær. 1 lpd. Thunge. Saaer Bl.Korn - 1 tn. [t%C3%B8nne] Hafre - 11 tn. Hommelkorn 1 set. [setting] Føder Kiør - 11. Ungfehe - 6. Søffr - 8. Gieder - 6. Hæster - 3. Satt for Aarlig T: [Tiende] Bl.Korn - 1 tn. Hafre - 4 tn. 5 sett. Hommelkorn - 1 sett. Liin Toug - 2 mark(?). Oest - 22 mark(?). Kongl: Ma: Aarlig wisse Rettighed Foring - ½ dlr. Wisøer - 8 alb. Leding - 1 1/3 alb. Høns - 1. Enge Arbeide - ½ dlr. Aff tiende Engeland Wisøer - 8 alb.>

Vi har ikke mange skifter fra Romerike før 1700. Og de man har forteller at bøndene stort sett satt i spartansk utstyrte hjem. Bare i et fåtall skifter finnes det sølv hos den almindelige bonde og dette innskrenker seg da oftest til 3-4 sølvskjeer og et beger. Det siste er gjerne mannens festegave til hans hustru. En meget fornuftig ordning, da det selvfølgelig var mannen som brukte det, mens hustruen hadde fornøyelsen av å pusse og oppbevare det.

Finnes det kobber er det gjerne en brennevinsskjel, tinnfat og noen tinntallerkener finnes dog oftere enn kobber og sølv; men det finnes mange skifter hvor det ikke er noen av delene. Et skifte alene behøver imidlertid ikke være noen absolutt pålitelig målestokk for familiens økonomiske stilling. Var det mange gifte barn, hendte det på denne tid meget ofte at disse hadde fått så rikelige hjemmegaver at det utgjorde langt mer enn det foreldrene hadde igjen. Andre forhold kunne også spille inn.

Som en stor kontrast til de vanlige skifter hos bøndene på denne tid har vi et skifte på Bergsjø i Høland 26.02.1677. Det er gårdens eier, Olluff Hallesen, som er død, 46 år gammel. Enken, Siri Olsdadtter, sitter igjen med 8 barn: Arne 17 år, Hallef (eller Halle) 15 år, Gulbrand 13 år, Lars, Siri, Marte, Guri og Sidsel. De eldste barna er i gifteferdig alder og den eldste datteren, Siri, er forlovet med Svend Skattum. I skiftet er oppgitt at boet eier dette sølv: En forgylt sølv sabel verdsatt (ved registreringen) til 30 daler. Et sølv forgylt belte med 11 på, verdsatt til 10 daler. Et sølv , veiet til 14 daler. En med en hel hob runde sølvplater på, vurdert til 5 daler. En sølv kogske (sleiv) med 2 sølv skjeer, 6 daler. Det er en masse kobber i boet, verdsatt til 9 daler 3 mark og 12 skilling, tinn for 5¼ daler, messing for 3¼ daler. Sengetøy og benkeklæder (hynder) m.m. for 52 daler 16 skilling. Lintøy, det vil vel si dekketøy for 12 daler, 2 mark og 14 skilling. Blandt dekketøyet er flere duker. Den dyreste er en gåsøyens duk 6 alen lang, taksert til 1 daler og 1 mark. Diverse husinventar som avdøde hadde arvet etter sin far oppføres med 41 daler og 1 mark. Endel forskjellige redskaper 9 daler. Gårdens 4 hester takseres til 18 daler, 4½ daler pr. stykk. Den dyreste hesten, rød med hvit man, ble verdsatt til 6 daler. 13 voksne kuer, verd 37 daler. 8 kviger, 4 kalver og en okse, 16 daler og 12 skilling. 3 ungsvin, 1 purke, 2 galter, 6 ungbukker, 10 gjeter, 3 unggjeter, 15 voksne og 8 unge sauer, verdsettes til 23 daler og 1 mark. 9 tønner bygg, 3 td. havre, 2 td. rug og 1 td. erter har en verdi av 57 daler 3 mark. I alt verdsettes kornavling, besetning og løsøre til 338 daler. En svimlende sum i forhold til verdien av løsøret på de aller fleste gårder på den tid. De to eldste døtre, som enter er forlovet eller gift, har som hjemmegave fått løsøre for 25 daler hver. Det tas derfor av boet til lignende hjemmegaver for de 6 andre barn. Etter denne avsetning - 150 daler - blir det netto til deling 187 daler 3 mark 18 skilling. Herav beholder enken halvparten. Man får et begrep om innboets verdi når man sammenligner summen for dette med verdien av f.eks. besetningen: 4 hester verd 18 daler, en sabel 30 daler, sølv forøvrig 35 daler, hvorav et 14 daler, kobber ca. 10 daler, tinn og messing 8½ daler osv. Foruten løsøret eide boet Bergsjø, Sloren, Søndre Evenby og Solberg (Løken). Eiendommene hadde en samlet skyld av 4 skippund 7 lispund tunge. Herav var Bergsjø skyldsatt for 2 skippund 5 lispd. tunge. Denne skylden representerte i realiteten 4 gårdsbruk på noe over middels størrelse.

Ved fritt salg hadde disse eiendommer dengang en verdi av 435 daler (87 lispund à 5 daler). I alle fall var verdien ikke større enn 522 daler. Man får herav et begrep om pengenes verdi på den tid og kan danne seg et noenlunde riktig bilde av verdien av det registrerte løsøre. Man må imidlertid ta hensyn til at de oppgitte priser er registreringspriser ved søskenskifte, og at salgspriser ved en eventuell auksjon antagelig ville ligget betydelig høyere. Det må velstandsfolk til for å sitte med sølv, kobber, tinn og messing for 83 daler, når en almindelig god gård er verd ca. 100 daler.

I skiftet etter Olluff er det lagt særlig vekt på at den sabel han eide var av forgylt sølv og utstyrt med en hel del forsiringer i drevet arbeide. En slik verge fantes ikke i enhver velstående bondes besittelse. Det var kort tid tidligere adelen som hadde rett til å bære disse verger og de ble da betraktet som kjennetegnet for en adelsmann. Hans farfar ble gift med en Botnerdatter mens denne ætt enda satt med store eiendommer i Høland, på Hedmark og rundt om på Romerike. Sølvsabelen i sønnesønnens eie i 1677 taler meget sterkt for at han stammet fra gammel norsk adel, og at sølvsabelen er et gammelt arvestykke, likesom sølvbeltene og brudekronen.

--------------------------------------------------------------------------------

Research Notes:

Marius Hellerud records his birth year as 1637.

--------------------------------------------------------------------------------

Olluff married Siri Olsdatter Daltorp, daughter of Olluff Arnesen Daltorp and Randi Lauritzdatter Aslerud Vestre. (Siri Olsdatter Daltorp was born circa 1632 in Daltorp, Hemnes, Høland, Akershus and died circa 1696 in Bergsjø, Hemnes, Høland, Akershus.) Biografi - Biography Olluff nevnes som eier av Bergsjø fra 1654, og hans etterslekt bor fremdeles på gården. Hans bror Gulbrand døde før 1664, og Gulbrands kone, Kari Alfsdatter, ble gift 2. gang med Amund Taraldsen Wennemo Store. Da hun flyttet til Wennemo, overtok Olluff hele gården som han tidligere hadde drevet sammen med sin bror. Han kjøpte etter 1660 Søndre Evenby, og hadde antagelig tenkt å flytte dit.

Ved manntallet i 1663-66 hadde «No: 96 Bersøe« en skyld på 2 skipd. tunge og 1 ort i penge. «Opsider» var «Olluff Hallesøn - 35 Aar». Hans sønner var Arne Olsøn 6 år, Halle Olsøn 5 år og Gulbrand Olsøn 2 år. De hadde tienstedrengen Christopher Jacobsøn, 16 år. Husmenn under gården var Smed Haraldsøn 40 år, Niels Tostensøn 60 år og Knud Hansøn 22 år.

Landkommisjonens «Jordebog» fra 1665 viser: «Fulde gaarder - Bersøe Olle Schylder 2 schippd. 1 fær. och 1 ort penge Halle Saxegaard - 1 schippd. ½ fær. Amund Huennemoe - 1 schippd. ½ fær. Marj Prousti - 1 ort penge Uden bøxell. Herunder ligger 2de Engepladser Nafnelig Lille Killesrud och Nygaard. Under samme Landschyld, Den ort penge Reducerit till 1 Lpd. Tunge

2 Schippd. 6 Lpd.

Fyrmedelst Eigendommens Ringhed, och er brandlendt.
Hafuer noget Ringe Saugtømmer schoug, och ellers till gaards Nøtte. Afftaget ½ schipd. Th: - Blifr Saa 7 fær. 1 lpd. Thunge. Saaer Bl.Korn - 1 tn. [t%C3%B8nne] Hafre - 11 tn. Hommelkorn 1 set. [setting] Føder Kiør - 11. Ungfehe - 6. Søffr - 8. Gieder - 6. Hæster - 3. Satt for Aarlig T: [Tiende] Bl.Korn - 1 tn. Hafre - 4 tn. 5 sett. Hommelkorn - 1 sett. Liin Toug - 2 mark(?). Oest - 22 mark(?). Kongl: Ma: Aarlig wisse Rettighed Foring - ½ dlr. Wisøer - 8 alb. Leding - 1 1/3 alb. Høns - 1. Enge Arbeide - ½ dlr. Aff tiende Engeland Wisøer - 8 alb.»

Vi har ikke mange skifter fra Romerike før 1700. Og de man har forteller at bøndene stort sett satt i spartansk utstyrte hjem. Bare i et fåtall skifter finnes det sølv hos den almindelige bonde og dette innskrenker seg da oftest til 3-4 sølvskjeer og et beger. Det siste er gjerne mannens festegave til hans hustru. En meget fornuftig ordning, da det selvfølgelig var mannen som brukte det, mens hustruen hadde fornøyelsen av å pusse og oppbevare det.

Finnes det kobber er det gjerne en brennevinsskjel, tinnfat og noen tinntallerkener finnes dog oftere enn kobber og sølv; men det finnes mange skifter hvor det ikke er noen av delene. Et skifte alene behøver imidlertid ikke være noen absolutt pålitelig målestokk for familiens økonomiske stilling. Var det mange gifte barn, hendte det på denne tid meget ofte at disse hadde fått så rikelige hjemmegaver at det utgjorde langt mer enn det foreldrene hadde igjen. Andre forhold kunne også spille inn.

Som en stor kontrast til de vanlige skifter hos bøndene på denne tid har vi et skifte på Bergsjø i Høland 26.02.1677. Det er gårdens eier, Olluff Hallesen, som er død, 46 år gammel. Enken, Siri Olsdadtter, sitter igjen med 8 barn: Arne 17 år, Hallef (eller Halle) 15 år, Gulbrand 13 år, Lars, Siri, Marte, Guri og Sidsel. De eldste barna er i gifteferdig alder og den eldste datteren, Siri, er forlovet med Svend Skattum. I skiftet er oppgitt at boet eier dette sølv: En forgylt sølv sabel «med drefuen arbeide på i en stor proporsion» verdsatt (ved registreringen) til 30 daler. Et sølv forgylt belte med 11 «broser» på, verdsatt til 10 daler. Et sølv «kiol belte», veiet til 14 daler. En «brudekrage» med en hel hob runde sølvplater på, vurdert til 5 daler. En sølv kogske (sleiv) med 2 sølv skjeer, 6 daler. Det er en masse kobber i boet, verdsatt til 9 daler 3 mark og 12 skilling, tinn for 5¼ daler, messing for 3¼ daler. Sengetøy og benkeklæder (hynder) m.m. for 52 daler 16 skilling. Lintøy, det vil vel si dekketøy for 12 daler, 2 mark og 14 skilling. Blandt dekketøyet er flere duker. Den dyreste er en gåsøyens duk 6 alen lang, taksert til 1 daler og 1 mark. Diverse husinventar som avdøde hadde arvet etter sin far oppføres med 41 daler og 1 mark. Endel forskjellige redskaper 9 daler. Gårdens 4 hester takseres til 18 daler, 4½ daler pr. stykk. Den dyreste hesten, rød med hvit man, ble verdsatt til 6 daler. 13 voksne kuer, verd 37 daler. 8 kviger, 4 kalver og en okse, 16 daler og 12 skilling. 3 ungsvin, 1 purke, 2 galter, 6 ungbukker, 10 gjeter, 3 unggjeter, 15 voksne og 8 unge sauer, verdsettes til 23 daler og 1 mark. 9 tønner bygg, 3 td. havre, 2 td. rug og 1 td. erter har en verdi av 57 daler 3 mark. I alt verdsettes kornavling, besetning og løsøre til 338 daler. En svimlende sum i forhold til verdien av løsøret på de aller fleste gårder på den tid. De to eldste døtre, som enter er forlovet eller gift, har som hjemmegave fått løsøre for 25 daler hver. Det tas derfor «forlods» av boet til lignende hjemmegaver for de 6 andre barn. Etter denne avsetning - 150 daler - blir det netto til deling 187 daler 3 mark 18 skilling. Herav beholder enken halvparten. Man får et begrep om innboets verdi når man sammenligner summen for dette med verdien av f.eks. besetningen: 4 hester verd 18 daler, en sabel 30 daler, sølv forøvrig 35 daler, hvorav et «kiolbelte» 14 daler, kobber ca. 10 daler, tinn og messing 8½ daler osv. Foruten løsøret eide boet Bergsjø, Sloren, Søndre Evenby og Solberg «i øvre sogn» (Løken). Eiendommene hadde en samlet skyld av 4 skippund 7 lispund tunge. Herav var Bergsjø skyldsatt for 2 skippund 5 lispd. tunge. Denne skylden representerte i realiteten 4 gårdsbruk på noe over middels størrelse.

Ved fritt salg hadde disse eiendommer dengang en verdi av 435 daler (87 lispund à 5 daler). I alle fall var verdien ikke større enn 522 daler. Man får herav et begrep om pengenes verdi på den tid og kan danne seg et noenlunde riktig bilde av verdien av det registrerte løsøre. Man må imidlertid ta hensyn til at de oppgitte priser er registreringspriser ved søskenskifte, og at salgspriser ved en eventuell auksjon antagelig ville ligget betydelig høyere. Det må velstandsfolk til for å sitte med sølv, kobber, tinn og messing for 83 daler, når en almindelig god gård er verd ca. 100 daler.

I skiftet etter Olluff er det lagt særlig vekt på at den sabel han eide var av forgylt sølv og utstyrt med en hel del forsiringer i drevet arbeide. En slik verge fantes ikke i enhver velstående bondes besittelse. Det var kort tid tidligere adelen som hadde rett til å bære disse verger og de ble da betraktet som kjennetegnet for en adelsmann. Hans farfar ble gift med en Botnerdatter mens denne ætt enda satt med store eiendommer i Høland, på Hedmark og rundt om på Romerike. Sølvsabelen i sønnesønnens eie i 1677 taler meget sterkt for at han stammet fra gammel norsk adel, og at sølvsabelen er et gammelt arvestykke, likesom sølvbeltene og brudekronen. 2

--------------------------------------------------------------------------------

Kirkebok Trøgstad nr. 3: «Sepulti», folio 147. Manntallet i 1663-66, Fogdenes manntall: 2.3 Nedre Romerike, folio 222, Prestenes manntall: 3.2 Høland prestegjeld, folio 54 og 88. Landkommisjonens Jordebog fra 1665, Høland, folio 326a. Johan Garder: Et velstandsbo i Høland i 1677, Romerike Ættehistorielag, Bind I, side 68-71. Johan Garder: Bergsjø i Høland, Romerike Ættehistorielags Årbok, Bind I, side 113-120. Odd Ottensen: Slekten Botner i Høland, side 67-68. Kari Elisabeth Raanæs Herland og Inger Johanne Bredeg Karlsrud: Karlsrudslekten fra Trøgstad (1998), del II ved Jon Anjer, side 506-507, 528, 595.

Født omkring 1631 på Bergsjø, Hemnes, Høland (AK). Død omkring 1676 på Bergsjø, Hemnes, Høland (AK).

   Olluff nevnes som eier av Bergsjø fra 1654

Skifte efter Ole Hallesen Bergsjø Vi har ikke mange skifter fra Romerike eldre enn 1700. Og dem man har forteller at bøndene stort sett satt i spartansk utstyrte hjem. Bare i et fåtall skifter finnes det sølv hos den almindelige bonde og dette innskrenker sig da oftest til 3-4 sølvskjeer og et beger. Det siste er gjerne mannens festegave til hans hustru. - En meget fornuftig ordning, da det selvfølgelig var mannen som brukte det, mens hustruen hadde fornøielsen av å pusse og opbevare det. Finnes det kobber er det gjerne en brennevinskjel, rtinnfat og noen tinntallerkener finnes dog oftere enn kobber og sølv; men det finnes mange skifter hvor det ikke er noen av delene. - Et skifte alene behøver imidlertid ikke å være noen absolutt pålitelig målestokk for familiens økonomiske stilling. Var det mange gifte barn, hendte det på denne tid meget ofte at disse hadde fått så ri~e~ig,e hjemmegaver at det løp op i langt mere enn det foreldrene hadde IgJen, andre forhold kan også spille inn. Som en voldsom kontrast mot de vanlige skifter hos bøndene på denne tid har man et skifte på Bergsjø i Høland den 26. februar 1677. Det er gårdens eier, Ole Hallesen, som er død, 46 år gammel. Enken, Siri Olsdatter, sitter igjen med 8 barn: Arne, 17 år, Hallef (eller Halle) 15 år, Gulbrand, 13 år, Lars, Siri, Marte, Guri og Sidsel. De eldste av' barna er i gifteferdig alder og eldste datter, Siri er forlovet med Svend Skattum. I skiftet er opgitt at boet eier dette sølv: En forgylt sølv sabel «med drefuen arbeide på i en stor proporsjon » verdsatt (ved registreringen) til 30 daler. Et sølv forgylt be~te med 11 «broser» på, verdsatt til 10 daler. Et sølv «kiol belte», vel~t til 14 daler. En «brudekrage» med en hel hob runde sølvplater pa, vurdert til 5 daler. En sølv kogske (slev) med 2 sølv skjeer, 6 daler. Det er en masse kobber i boet, verdsatt til 9 dr. 3 mark og 12 skilling (mangler bare 12 skilling på 10 daler), tinn for 5% daler, messing 314 daler. Sengetøi og benkeklæder (hynder) m. m. for 52 dr. 16 skilling. Lintøi, det vil vel si dekketøi, for 12 daler 2 m. 14 skill. Blandt dekketøiet er flere duker. Den dyreste er en gåsøyens duk 6 aLen lang, taksert til 1 daler 1 mark. Diverse husinventar som avdøde har arvet efter sin far opføres med 41 dr. 1 mark. Endel forskjellig redskaper 9 daler. Gårdens 4 hester taksert til 18 daler, 41jz daler pr. stk. Den dyreste hest, rød med hvit man, verdsattes til 6 daler. 13 voksne kuer, verd 37 daler. 8 kvier, 4 kalver og en okse, 16 daler 12 skilling. 3 ungsvin, 1 purke, 2 galter, 6 un&"bukker, 10 gjeter, 3 unggjeter, 15 voksne og 8 unge sauer verdsettes til 23 daler 1 mark: 9 tønner bygg, 36 td. havre, 2 td. rug og 1 td. erter har en verdi av 57 daler 3 mark. I alt verdsettes kornavling, besetning og løsøre til 338 daler. - En svimlende sum i forhold til verdien av løsøret på de aller fleste gårder på den tid. 68 De to eldste døtre, der enten er forlovet eller gift har som hjemmegave fått løsøre til 25 rd. hver. Der tas derfor forlods av boet til lignende hjemmegaver for de 6 andre barn. Efter denne avsetning 150 dr. - blir det netto til deling 187 daler 3 mark 18 skilling. Herav beholder enken halvparten. Man får et begrep om innboets verdi når man sammenligner summen for dette med verdien av f. eks. besetningen: 4 hester verd 18 daler - en sabel 30 daler - sølv forøvrig 35 daler, hvorav et «kiolbelte » 14 daler - kobber ca. 10 daler - tinn og messing 8l1z daler o.s.v. Foruten løsøret eiet boet Bergsjø, Sloren, Søndre Evenby og Solberg <<1 øvre sogn» (Løken). Eiendommene hadde en samlet skyld av 4 skippund 7 lispund tunge. Herav var Bergsjø der dengang var en gård skyldsatt for 2 skippund 5 lispd. tunge. Skylden representerer i realiteten 4 gårdsbruk på noe over middels størrelse. Ved fritt salg hadde disse eiendommer dengang en verdi av 435 rd. (87 tispd. a. 5 daler). I alle fall var verdien ikke større enn 522 daler. Man får herav et begrep om pengenes verdi på den tid og kan danne sig et nagenlunde riktig billede av verdien av det i boet registrerte løsøre. Man må bare huske på at de for dette opgitte priser er registreringspriser ved søskenskifte og at salgspriser ved en eventuell auksjon antagelig vilde ligget betydelig høiere. Det må velstandsfolk til for å sitte med sølv, kobber, tinn og messing for 83 daler, når en almindelig god gård er verd ca. 100 daler. Det skulde være interessant om noen kan gi oplysninger om noe av det sølv som fantes i boet. Det er såpass særpreget at de familier som har det eller har hatt det eller .h. ørt om det, burde kjenne det igjen. Den 4. desbr. 1696 er det atter skifte på Bergsjø. 'Denne gang skifter barna efter sin mor, Siri Olsdtr. Hvis man har lyst på å vite hvordan en rik bondes hustru gikk klædd på den tid så gir s,kiftet disse oplysninger om avdødes «gangklær». En gammel grå reisekjole 11jzdaler, et sort blomstret firskaft skjørt 11jz dr., et rødt bois-skjørt 2 dr., en gammel grå kledes kjole 1 mark, et sort kledes skjørt 2 mark, et ganIIDelt sort vadmelsskjørt 1 mark.