Ole Nilsen Beskeland

Ole hadde en arvepart i Beskeland etter mora 1805. Da hun døde ble det holdt arveskifte. Om dette står det i Roan l, Beskeland.

Ved skiftet etter Ole Christophersen avdøde i kone i 1804, vart jordparten utlagt til Andreas Paasche, Ole Nilssen overtok parten i 1807. Han fikk auksjonskjøte i 1813. Prisen var 177 spdl, og han ga Andreas Paasche en panteobligasjon. Det var pant i 22 1/2 mkl og 2kyr. Ole var da kalt Ole Nilsne Beskeland. Ole Nilsen innløste Ellen Olsdatter si arvepart fra 1798. Arveparten til søstra Marianne vart ikke innført før neste bruker hadde overtatt. Ole solgte i 1830 brukte til svigersønnen Gabriel for 115 spdl. Seinere er Ole omtalt som husmann i FJorden. Det kan se ut til at Ole Nilsen var hissig. I 1823 var han innklat av ungkar Nils Eriksen Vik fordi han hadde revet i stykker garna til Nils i sidvågen og beskyldt Nils til å være voldsmann. I 1825 innkalte han broren Nils dreng og en mann til med fembøring og 12 garn for å fiske sild. Nils Nilsen var høvdesmann og bestyrer for båt og redskap. Det gikk ikke bedre enn at de kollsegla og Ole mista drengen, båten og 8 garn. Ole meinte at dette skyldes at båten var for tungt lasta, fordi Nils frakta med seg bnoe for andre uten tillatelse fra Ole. Ole krevde 7. spdl i erstatning av Nils. Dei vart enige om en litt mindre sum. Den andre manne som var med var Nils Ingebrigtsen Grønningen. I 1830 møtte naboene Jens Jonassen og Ole Nilsen for kommisjonen Ole Nilsen hadde beskyldt Jen for at på en voldsom måte hadde drept hans datter. Ole tilbakela denne beskyldningen i kommsijonen og lovte at han aldri skulle utrykke seg dit.