Ole Reistad

http://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Reistad

Flyoffiser og idrettsmann. Foreldre: Gårdbruker Christen Reistad (1862–1950) og Gudborg Imerslun (1866–1946). Gift 1927 med Bergljot Huseby (6.3.1900–26.10.1990), datter av gårdbruker Eistein Huseby (1867–1953) og Ragnhild Emilie Husebye (1875–1972).

Ole Reistad var sjef for flytreningsleiren Little Norway i Canada 1941–45 og for Luftkommando Nord 1945–49. Han var norgesmester i femkamp 1922 og vant demonstrasjonsøvelsen i militært patruljeløp i OL 1928.

Etter examen artium på Aars og Voss' skole 1917 og Krigsskole gjennomgikk Reistad Hærens Flyveskole 1922–23 og deretter den franske militære flyskolen, der han fikk sitt sertifikat 1926. Så fulgte britisk flyskole 1932. Etter noen år som instruktør for militære flyelever 1929–35 var han testpilot for Hærens Flyvemaskinfabrikk på Kjeller og fra 1935 førstelærer ved Hærens Flyveskole, der han ble kaptein 1937. Han nedla et stort arbeid i Norsk Aeroklubb som formann og primus motor i en årrekke.

Da den annen verdenskrig nådde Norge 1940, var Ole Reistad sjef for Speidervingen på Kjeller. Han fikk da overført vingens Fokkere til Nord-Norge, hvor han ble sjef for flystyrkene under general Ruge. Fra Nord-Norge flyktet han via Moskva, Sibir og Japan til Canada. Der meldte han seg for den norske sjefen ved Little Norway, Flyvåpenets nyopprettede treningsleir i Toronto, major Bjarne Øen, og ble straks beordret til å overta kommandoen. Reistad var en dynamisk og motiverende leder som sveiset hele personellet sammen til et team med ett mål. “The Spirit of Little Norway” skulle komme til å få stor betydning for både utefronten og hjemmefronten.

Reistad forstod betydningen av publisitet. Gjennom flyoppvisninger, parader, foredragsvirksomhet og filmer satte han – godt hjulpet av E. Omholt-Jensen – Norges krigsinnsats på kartet. Ved innsamlingsaksjoner blant norsk- og svenskamerikanere ble det samlet inn flere millioner kroner til treningsleiren. Sammen med den norske forretningsmannen Georg Unger Vetlesen inngikk han samarbeid med Time Inc.s filmprodusent Louis de Rochemont, og resultatet ble filmen Norway in Revolt. Den ble sett over hele den vestlige verden, også i hemmelige forestillinger i det okkuperte Norge. Ved premieren lot Reistad fem av sine Douglas-bombere fly over Washington, D.C., selv om flyging over hovedstaden egentlig var forbudt.

Ikke alle utefrontens ledere var like begeistret for Reistads form, og mot slutten av 1944 lyktes det hans motstandere å sette ham ut av spill. De store pengegavene som strømmet til Toronto, ble satt inn på en egen konto og bestyrt av en komité. Regnskapssjefen ble mistenkt for å ha underslått midler, og Forsvardepartementet forlangte hånd om alle innsamlede penger. Blant Reistads motstandere var det folk i sentrale posisjoner, og da det ble satt ut rykter om at Reistad ville prøve å ta makten i Norge etter frigjøringen, ble han gitt en ubetydelig stilling i Storbritannia. At ryktene var fullstendig grunnløse, er helt på det rene. Aksjonene mot Reistad skapte uhygge og harme så vel i de militære avdelingene i Storbritannia som blant hjemmestyrkene.

Etter frigjøringen ble Reistad beordret til Bardufoss som sjef for Luftkommando Nord, lengst mulig bort fra hovedstaden. Med seg til Bardufoss hadde han en major, en fenrik og en skomaker. Nær 500 ungdommer fra hele landet kom til stasjonen, og Reistad organiserte dem i seks kompanier, hvert ledet av en frigitt fange fra konsentrasjonsleiren i Målselv. Uniformene var tyske med norske merker på. I området var det tusenvis av frigitte jugoslaviske og russiske krigsfanger, og bataljonen hadde nok å gjøre, men klarte likevel – i den såkalte “krigen på Bardufoss” – å hindre at britene ødela det kanonmaterialet Lapplandsarmeen hadde brakt med seg til Indre Troms.

Også som idrettsutøver gjorde Ole Reistad seg bemerket, og han fikk Egebergs ærespris 1922. Som 18-åring hoppet han i Holmenkollen, 1922 ble han norgesmester i femkamp, og 1928 ledet han den militære patruljen til seier under de olympiske vinterleker i St. Moritz. Patruljen lå bak den finske da han kommanderte “Samling i bånn, gutter!”. Vel nede av bratthenget var de først! 44 år gammel vant han overlegent den militære 30-kilometeren i Toronto.

Ole Reistad døde bare 51 år gammel av en svulst på hjernen. 1958 ble en byste av ham avduket på Bardufoss i Målselv kommune, Troms, Norge . Reistadløpet fra Sætermoen i Bardu til Bardufosstun i Målselv har fått navnet etter Ole Reistad.