Ole Robert Sunde

"Han er helt unik i norsk litteratur,"

lød overskriften til Dagbladets anmeldelse av Ole Robert Sundes bok Selvomsorg (2010). Og det et utsagn som nok de fleste som har lest en eller flere av Sundes bøker vil kunne si seg enige i.

Sunde debuterte i 1982 med diktsamlingen Hakk i hæl, og har siden bok nummer to, Fra dette punktet trekker jeg en omkrets (1983), utviklet et forfatterskap som gjennom ulike sjangere: dikt, essays, prosatekster og romaner, danner en merkverdig, mangslungen helhet. Utgangspunktet er forfatterens arbeidsværelse i Thereses gate i Oslo, og omkretsen som trekkes derfra har en utstrekning både i tid og rom som skaper plass for det meste. Et selvbiografisk materiale kombineres med refleksjoner omkring et stort historisk stoff og tanker som henter idémessig tilfang fra så vel antikk som moderne kunst og filosofi. Slik settes individets historie i spill med den store historien.

Sundes prosa er formmessig utfordrende, preget av lange, slyngende setninger med tallrike innskudd, avbrutte dialoger, nitide detaljsansinger og overraskende assosiasjonssprang, men det er samtidig denne skrivemåten som gjør tenkningen i Sundes bøker så annerledes og forfriskende. Og fra å ha vært møtt med uforståenhet eller direkte avvisning hos de mer tabloide deler av litteraturkritikerstanden tidlig i forfatterskapet, har Sunde opp gjennom årene blitt solid etablert som en av de betydeligste og mest originale stemmene i norsk samtidslitteratur.

Ole Robert Sunde er født i Kristiansand i 1952 og er i dag bosatt i Oslo. Han er tildelt Aschehougprisen og Gyldendalprisen for sitt forfatterskap. For romanen Krigen var min families historie (2012) ble han nominert til Nordisk Råds litteraturpris.