Han var født på Nordgarn Sandaker gård på Seterstøa i Nes kommune i Viken fylke Norge.

Ole var muligvis sorenskriver, eller ansatt ved sorenskriverembetet. Det ble funnet en stor mengde gamle papirer fra Oles tid, fra Sorenskriverkontoret, på loftet på slektsgården Eie på Seterstøa i Nes kommune.

Ole overtok slektsgården Store-Eie gård:

Ole bodde på og var bruker av Store Eie gård, Eievegen 3, 2150 Årnes, hele livet.

Se gardshistorien til Store-Eie gård nedenfor.

Kilder:

Øvre Romerike Fogderi 1887 - matrikkelgarders skyld, skattegrunnlag

Den nasjonalt betydningsfulle poeten Hans Børli har slektstilknytning til Eie-slekten, via gårdene: Eie, Sandaker, Gjersøyen, Oppgarden Finnholt - samt Klevenberget.

Kildeinformasjon: Folketelling 1891 for 0236 Nes herred: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052716003861

Kristian Martinsen bodde hos familien, hans familiestilling:Logerende hørende til Familien Kildeinformasjon: Folketelling 1891 for 0236 Nes herred: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052716003866

Se mye om Seterstøas historikk og de aktuelle slektninger og sambygdninger her: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Av_Seterst%C3%B8aomr%C3%A5de...

MOMENTER TIL SETERSTØAOMRÅDETS HISTORIKK ved Rolf Jerpseth

[Materialet er stort sett hentet fra Nes bygdebok og materiale i Riksarkivet, Oslo; særlig panteregistre for Nes Sorenskriveri. Dessuten bygdebok for Sør-Odal og fra internett folketellinger 1801, 1865, 1900 og 1910. Oppsettet er et påbegynt og uferdig arbeidsmateriale. Noe er skrevet etter hukommelsen, en skrøpelig innretning].

Historikken omfatter fortrinnsvis bruk med gårdsnummer 142. Brukene er omtalt i bygdeboka Nes på Romerike, bind IV, 1968. Seterstøa har navn etter båtstøene for Sætergårdene hvor ferjen senere kom – ”Sundet”. Brukene ble skilt ut fra Eyer gård, som i gammelnorsk tid utgjorde to garder, Eid og Helgeid. Begge var fullgarder. Eid ble halvgard i 1577 og forble det senere. Gardenes eldre historie er omtalt i bygdeboka. I 1779 ble Eye delt i Store-Eye og Lille-Eye. Begge gårdene ble solgt, men justisråd Jakob Juel beholdt skogen. Skogen hadde samme eiere fram til 1839. Da ble Vesle-Eie skog og Store-Eie heimskog solgt til Gulbrand Hansen Maarud, som allerede eide Vesle-Eie. Seinere har denne skogen tilhørt eierne av Vesle-Eie. Peder Aslaksen fra Schøyen i Sør-Odal fikk skjøte på Lille Eye. Peder Schøyen overdro i 1795 Sæterstøen, nå gnr. 142 brn.1, til sin husmann Søren Sørensen. Festeavgiften skulle være 1 rdl. årlig til gården. Plassen Sæterstøen dekket stort sett området mellom bekken som renner mellom dagens Åserud og Fjellstad mot nord og dagens Øvre Munkelien i sør. Disse gårdsnumrene ble opprettet 1836 til fortrengsel for tidligere matrikuleringsnumre

Både plassen Sæterstøen og gården Eye avga i 1858 grunn til den nye jernbanen.

Først etter at jernbanestrekningen mellom Lillestrøm og Kongsvinger ble åpnet i 1862, og at Sæterstøen jernbanestation dermed ble anlagt, ble det ny vekst. I 1864 ble Munkelien skilt ut fra Eye skog til Andreas Olsen Munkelien f. ca 1824 på Land, Oppland. Foruten å være stasjonsholder, åpnet han forretning, meieri og bakeri på eiendommen.

En tabell gir en første grov oversikt:

Br.nr. 1 Seterstøen skjøtet 1795 fra Peder Schøyen til Søren Sørensen. Eier 1950: Hans Kristoffersen.

Br.nr. 2 Bakken skjøtet 1870 fra Engebret Pedersens enke Karoline Monsdatter til Amund Maarud. Eier i 1962: Amund Maarud Lange.

Br.nr. 3 Eie store skjøtet i 1779 fra Jakob Juell til Peder Schøyen, skjøtet 1852 fra Lars Andersen Sandaker til sønnen Ole Larsen. Eiere 1950: Ole, Håkon og Eiler Eie.

Br.nr. 4 Eie store skjøtet 1855 fra Anders Schøyens enke Kari Nilsdatter til Ole Larsen i 1779. Huusbonden var i 1801 Ole Larsen, 46, Gaardbruger med kone Elen Hansdtr, 35. Begge i 1ste ægteskab. Deres børn: Lars Olsen 10, Chatrine Olsdtr 6 og Hans Olsen 4.

Under gården var det 9 husmenn og 1 inderste.

Eie store 142/3 Skjøte 1790 fra Anders Schøyen til Ole Larsen Hernes. [Det kan kanskje være Hernæss i Strøm, Sør-Odal]. I 1801 bodde på "Eyer" Ole Larsen, Huusbonde, 46, Gaardbruger med kona Elen Hansdtr., 35, "Begge i 1ste ægteskab". Deres børn: Lars Olsen 10, Chatrine Olsdtr 6 og Hans Olsen 4.

Skjøte 1852 fra Lars Andersen Sandaker til sønnen Ole Larsen.

Husmannskontrakt datert 1854 ”fra Ole Larsen til Enken Karen Olsdatter paa pladsen Braserud”.

Føderådskontrakt 1887 fra Ole. L. Eie ”til hans Broder Amund Larsen”.

Kjøpekontrakt 1896 ”fra Nils Paulsen Eieflaen til sønnen Ole Ludvig Nilsen de paa Bruget Eieflaen staaende og ham tilhørende Huse: 1 Stuebygning, Madbod, Høbod, Ved samt Besætning m.m.”

Skjøte 1900 ”fra Arvinger efter Ole Larsen Eie, nemlig Lars Almus Olsen, Peter Olsen, Oline Olsen og Anton Larsen Sandaker, som gift med Karen Olsen, til sin Broder og medarving Karl Olsen Eie paa dette Br. og Br. No. 4 som ble skilt ut 1779 samtidig med Vesle-Eie.

På Store Eie (211 og 212) bodde i 1865 Ole Larsen, Husfader , Gaardbruger og Selvejer, 41 f. i Næs med sin kone Maria Andersdatter, 36 f. i Næs. De hadde barna Armus Olsen, 11; Oline Olsdatter 6 og Karen Olsdatter 1, alle født i Næs. Også broren Amund Larsen, ”hjælper ham med Gaaardsbr.” Bodde der, ug., 46 f. i Næs. Tjenestepige var Maren Hansdatter, ug., 22 f. i Næs. Dessuten Karoline Gunerusdatter, Lægdslem, ug., 12 f. i Næs.

Eieengen 142/10 skilt ut 1903 til Ole Larsen

Eie gård på Seterstøa i Nes kommune

Eie ligger på en morenerygg ved Glomma i vekslende lende med mer utpreget sandmold nærmest Glomma og grøvre morene-jord mot skogen. Jordvegen er dels planert med bulldozer i det seinere. Garden grenser i nord til Mårud i Sør-Odal langs bygdedelet, som her følger bekk. I nordvest går garden ned til Glomma. I vest er daldrog dele mot Sandåker og i sørvest mot Smedsrud og i sør mot Smedsrud. I øst støter innmarka til egen skog, som strekker seg langs bygdedelet innover til Trangsrud. Eie har trolig opprinnelig omfattet hele området fra Odals-delet sør til delebekken mellom Branderud og Funni, og den bekken ser ut til å ha hett Funda. Den har gitt navn til Fundueiå, nå Funni. Eid betegnet på gammalnorsk et sted der vannvegen ble stengt, f.eks. av en foss, så båtene måtte dras over land (eller ved kysten der vannvegen kunne forkortes sterkt ved å dra båtene over eidet). Funnifossen har her stengt vannvegen langs Glomma, og den første garden som ble ryddet her ved dette eidet, fikk naturlig navnet Eid (gammalnorsk Eid'th). Den nåværende form av navnet er dativ entall. En slik form ble brukt etter preposisjoner som i og å (= på). Fra 1393 er formen «i Eiåi» bevart. På slutten av 1400-tallet ble den siste i (i trykksvak staving) åpnet til e og å ble stum, så vi fikk uttalen Eie. (Andre bevarte, gamle skriftformer er: a Eidhi (1392), Eed (1499), Eidh (1520), Eide (1578 og 1594), Eiger, Eyer (1666) og Eier (1723). (Skrivemåten med r tilslutt oppstod ved en misforståelse.) Eie ble ryddet i eldre jernalder, og vi har nevnt det store området som da må ha ligget til garden. Alt i løpet av dette tidsrommet må Funni ha blitt skilt ut, og i vikingtida ble Sand-åker vest på Eie-eiendommen egen gard. Smedsrud sør for Eie ble ryddet fra Eie eller Funni etter vikingtida, men etter svarte-dauen ble Smedsrud lagt til Folberg. Det som da var igjen av Eie, ble i gammalnorsk tid (tidsrommet ca. 1050 -1350) delt i Eid og en gard som ble kalt Helgeid, der første ledd helst er mannsnavnet Helgi eller kvinnenavnet Helga. Av gamle skrift-former kan vi nevne a Helghæidhu! (1392), i HeIgheeid (1392), a Helgheide (1392), Helgheid (1393), Helged (1499) og Hellig Eigre (1595). Navnet forekommer ikke etter 1595, men garden eksisterte fortsatt. Navnet har kommet med i kapitelsjordeboka fra 1595 fordi den i det vesentlige er avskrift av eldre jorde-bøker. Helgeid ser nemlig ut til å ha gått av bruk i løpet av 1500-tallet, og begge gardene ble fra da kalt Eie. De svarer til de seinere Store-Eie (= Helgeid) og Vesle-Eie (= Eid). Kongs-jordeboka fra 1577 kaller begge Eide. I matrikkelen er tillegget «lille» og «store» satt til etter gardsnavnet. Her blir imidlertid tillegget satt til først, i samsvar med naturlig språkbruk og eld-gamle tradisjoner på norsk. Store-Eie (Helgeid) var fullgard med skyld 35 lsp. tunge til 1838 og var i hevd i nedgangstida etter svartedauen og har alltid vært udelt. Vesle-Eie (Eid) var også fullgard fra gammalt, men hadde noe mindre skyld, 301/2 lsp. tunge. Heller ikke denne garden lå nede etter svartedauen. På 1600-tallet var det av og til to brukere, og 1701-37 var det to bruk på garden. Fra 1764 og utover var det dels to eiere og to brukere, men i 1801 ble hele garden brukt av Amund Kristoffersen. Garden skiftet stadig eiere, og fra 1811 ser det ikke ut til at det var brukere på garden før i 1860-åra. Den fikk derfor ikke eget matrikkelnummer (seinere gardsnr.) ved matrikuleringa 1819: 38, men det ble felles for Store-Eie og Vesle-Eie. Etter svartedauen ble Bratsrud (se husmannsplasser) lagt til Store-Eie som underbruk. Det ser også ut til at Vesle-Eie fikk en nedlagt gard som underbruk etter svartedauen. Den må ha ligget nord på eiendommen. På jordet ca. 80 m nord for husa på Vesle-Eie ligger en liten haug (Pålhaugen) som kanskje er gravhaug. Den er noe uregelmessig rund, ca. 8 m i tverrmål og omkring 0,80 m høy. Rundt om haugen vokser aspetrær. Den er noe avflatet og utrotet, og det er ved et raskt overblikk vanskelig å avgjøre sikkert om det dreier seg om en gravhaug. Nederst i jordet, en 140-150 m nordvest for husa på Store-Eie, på et sted kalt Skrabben, ligger en ødelagt rundhaug. Den har etter alt å dømme hatt et tverrmål på nærmere 7 m. Høyden er nå noe over 1 m, men opprinnelig må den ha vært noe høyere. Det er gravd inn i haugen fra tre sider, slik at bare midtpartiet står igjen. Presten Sandaker gravde i haugen like før 1900, men fant ikke noe. Ifølge tradisjon på garden skal dette være grav-haug, og det er ingen tvil om at det er rett. En 70 m rett øst for denne haugen ligger en avflatet haug med ei lita hytte på toppen. Ved foten av haugen er det gravd inn en gammal kjeller. Haugen er kastet opp av mennesker, men det er en mulighet for at haugen ble bygd da kjelleren ble gravd. På den annen side var det ganske vanlig å legge kjellere i gamle gravhauger.

Eieseter Eie hadde visstnok i hundreåra etter svartedauen seter ved Mangen. Amund Vesle-Eie sa i 1685 at Mangen (ved Mangen kapell), som nettopp var «satt for leie og landskyld», tidligere var seter til Sandåker og Eie, men Østen Sandåker overgav garden og slo seg ned i Mangen. Da det kom nye folk på Sandåker og Eie som ville bruke den gamle setra Mangen, gikk Østen til myndighetene og bød landskyld, enten 12 rd. eller 1 pd. tørrfisk om året, og dermed fikk han Mangen i bruk. Amund Eie måtte leie seter hvor han kunne og var i Hennisetra 2-3 år, i Folbergsetra 2 år og i Funnisetra 15-16 år. Da det ble for lite havn, kunne han ikke lenger bruke disse setrene. Det var da han ryddet en bråte som presten tok fra ham (se brukere). Amund gikk til futen og fikk bygselseddel på dette stedet til seter våren 1672. Amund påstod i 1685 at «denne skog og dette sted er almenning». Da stevnte eierne av Folberg og Henni brukeren av Eie og påstod at han ulovlig hadde seter i seterskogen deres. Nils Tollefsen på Åserud vitnet at «på Hannibalfeidens tid» (omkring 1645) hadde Søren Henni en rugbråte der setervangen er, og brukerne på Henni og Folberg hogg og havnet der «uten at noen gjorde dem innpass». Andre vitnet det samme. Saksøkerne fikk medhold, og Eie hadde ikke rett til å ha seter på stedet. Store-Eie setret på Eiesetra i seterskogen inne mot Bjørknessjøen. Da seterskogen ble solgt i 1754, beholdt selgeren rett til seterhavn for seg, kone og barn «for en billig pris».

Det var også ei Eie-seter ved Missunstad østligst i heimskogen, men ingen som lever nå, har hørt om seterdrift fra Eie på noen av setrene. I 1779 (Jacob Juul) var det utskifting av sameia mellom Store-Eie, Vesle-Eie og Sandåker. Delet for Store-Eie gikk fra gjerdet opp til Skarberget, i øst til ei røys i Storlihøgda og videre til Sandåkers seterveg og langs den til setervollen. Store-Eie skulle ha det som lå på sørsida av delet. Delet for Sandåkers part gikk fra setervegen ved plassen Bakken i øst til Storelgmosen ved seter-delet. Det som lå mellom det delet og det førstnevnte, skulle tilhøre Sandåker. Plassen Grønhaugen fulgte med. Det som lå nord for det sistnevnte delet, skulle tilhøre Vesle-Eie. Havna skulle fortsatt være felles. Plassen Pållia lå i skogen til Vesle-Eie. Skogen med plassen Haugen ble skyldsatt til 10 lsp. og skogen med plassen Pållia 12 lsp. I 1802 ble skogen til Sandåker delt mellom de tre brukerne. Delet tok til ved utgarden til Store-Eie, gikk opp til Korsbekken ved Eiehøgda og en stor stein ved Kvernmyra, like til Almåsdalen til Nilsstuvegen. Av dette beholdt Amund Olsen den søndre delen. Det andre delet begynte ved utgarden til Store-Eie ved Lautjordet (Lauta) og gikk opp til Kvernmyra, Almåsdalen, Nilsstuvegen. Hans Eriksen beholdt den mellomste delen og Lars Larsen den nordre.

Husmannsplasser

BRATSRUD blir nevnt første gang som plass i 1707, men husmennene til Eie i 1690-åra bodde helst også i denne plassen. Navnet blir uttalt Bra'sru, og skrivemåten har derfor vært Brasrud eller Braserud. En t i slik stilling faller nemlig bort i bygdeuttalen. I gammalnorsk tid var det en liten gard her, og «Bratzrud» ved Helgeid blir nevnt i 1396, men garden var helst alt da lagt til Helgeid (dvs. Store-Eie). Biskop Eystein gav så mye i Bratsrud som biskop Helge (biskop 1304-22) eide i garden, til korsbrødrenes kommun, som innen 1396 også hadde ervervet 2 øyresbol som Klemetskirken før eide. Navnet har trolig som første ledd det gamle mannsnavnet Brattr. 'rud' betydde 'rydning' på norrønt. Plassen Bratsrud ble nedlagt som husmannsplass før 1900. Den ligger øverst i ei stripe med dyrkingsjord som strekker seg langs bekken sør på eiendommen og et stykke sørøstover opp i skogen. I dette området kom det opp et par plasser til på 1700-tallet,

EIEHAUGEN nordøst for Bratsrud og en annen plass nedafor (nord for) Bratsrud. De tre plassene grenset til hverandre og hørte alle til Store-Eie. Før svartedauen må jorda her ha hørt til garden Bratsrud. Bygningen i plassen Bratsrud ble flyttet til Arnold Hesbøl på Vennevål. Eiehaugen hørte til Vesle-Eie. Den siste husmannen sluttet før noen husker nå.

HAGEN Den tredje plassen i området var HAGEN. Den siste husmannen hette Nils og var «like sprek til han var 90», fortelles det. Husa er borte både i Eiehaugen og Hagen, og jorda er lagt til innmarka på Store-Eie.

Garden hadde også to andre plasser, FLAEN og EIEENGA. Flaen lå ved Smedsrud skole, og den siste husmannen var Nils Flaen. Eieenga lå sørvest for Flaen.

MATRIKKELGARDEN EIE G.nr. — 142.

Eie utgjorde i gammalnorsk tid to garder, kalt Eid og Helgeid.

I) Eid var da fullgard på en 24 øyresbol, men halv-gard (= dvs halv skatt) 1577 og seinere. Skylda var fra 1500-tallet til 1838 1 skp. malt eller tunge og 11/2 bpd. smør. Kvegskatt 1657 av 2 hester, 10 fe, 6 sauer og 4 geiter. 1661: Skog til smått sagtømmer og bråteland noe langt fra garden. Før 2 hester, 5 kuer, 3 ungdyr, 8 sauer. Sår 5 tn. havre og 1 tn. blandkorn. Tiende av 121/2 tn. havre, 10 tn. blandkorn og 20 settunger rug. 1665: God skog til all husfornødenhet, sagtømmer og rydningsland. Humlehage. Ei lita bekkekvern. Før 2 hester, 8 kuer, 4 ungdyr, 4 sauer, 7 geiter. Sår 4% tn. havre og 11/2 tn. blandkorn. Tiende av 20 tn. havre, 121/2 tn. blandkorn og 11/4 tn. hamalkorn. Skylda foreslått omgjort til 25 lsp. blandingsmalt. 1722: Skog til husbehov. Svakt jordland. Før 3 hester, 14 krøtter, 8 sauer, 8 geiter. Sår 7 tn. havre og 2 tn. blandkorn. Skylda foreslått avtatt 5 lsp. Garden fikk matr.nr. 155 (2 opps.). 1803: Dårlig åker og eng. Har skog. Kornet utsatt for frost om høsten. Før 2 hester og 8 fe. Skylda på 1 skp. tunge og 11/2 bpd. smør = 1 skp. 10% lsp. tunge. Pris pr. skp. 750 rd. Garden delt i tre like skyldparter mellom a) assessor Mathiesen, b) Aslak Pedersen og c) Ham Sørensen. 1819: Måtelig (dvs. middels) jord. Tilstrekkelig skog og havn. Har vært brukt til høyland av b) Hans Gulbrandsen og c) Hans Bredesen. Sår 3 tn. korn. Før 1 hest og 4 fe. Prop.tall 8. a) 1014 lsp. skyld (skog) som assessor Mathiesen eier, forenes med hans del av Eie, matr.nr. 81.

II) Helgeid (= Store-Eie gård) var i gammalnorsk tid fullgard (= dvs full skatt) på en 28 øyresbol, fullgard også 1577 og seinere. Skyldte i 1595 30 lsp. malt, seinere 35 lsp. (= 13/4 skp.) tunge. Kvegskatt 1657 av 3 hester, 10 fe, 4 sauer og 2 geiter.

1661: Skog til ved og gjerdefang. Før 2 hester, 6 kuer, 2 ungdyr og 4 sauer. Sår 6 tn. havre og 1 tn. blandkorn. Tiende av 20 og 10 tn. 1665: Skog til tyrived, gards-nytte og noe rydningsland. To humlehager. Før 3 hester, 8 kuer, 5 ungdyr, 4 sauer og 4 geiter. Sår 8 tn. havre og 1 tn. blandkorn. Tiende av 35 tn. havre, 5 tn. blandkorn og 10 settunger hamalkorn. Skylda foreslås avtatt 5 lsp.

1722: Skog til husbehov og en del sagtømmer. Av skogen kan det årlig utvirkes 5-6 tylfter tømmer. Svakt jordland. Sår 11 tn. havre og 21/2 tn. blandkorn. Avler 40 sommerlass høy. Før 3 hester, 14 krøtter, 10 sauer og 12 geiter. 2 husmenn sår % tn. korn. Garden takseres for 30 lsp. og skogen for 5 lsp. Garden fikk matr.nr. 81.

1803: Dårlig og ufruktbar jord. Før 2 hester og 8 fe. Pris pr. skp. 750 rd. Garden delt etter skylda: a) Assessor Mathiesen 12 lsp., b) Ole Larsen 11 lsp. og c) Lars Pedersen 111/2 lsp.

1819: Måtelig jord, tilstrekkelig havn og skog. 1 oppsitter. Sår 3 tn. korn. Før 1 hest og 4 fe. En husmannsplass. 111/2 lsp. av garden inn-dratt under Heberg, matr.nr. 82, og 12 lsp. slått sammen med 101/4 lsp. av Eie, matr.nr. 155. Seterstøa er en frasolgt plass, tidligere umatrikulert og uskyldsatt. Sår 2 tn. korn og før 2 fe. Eiebakken likeså. Sår 2 tn. korn og før 3 fe. Har tilstrekkelig havn og skog. Eie skog er solgt fra matr.nr. 81 og 155 (samlet skyld 1 skp. 2 lsp.) til assessor Mathiesen. Prop.tall 18. I denne skogen 4 plasser med i alt 4 tn. i utsæd og 6 fe på båsen.

1838: Matr.nr. 81 og 155 slått sammen og gitt nytt matr.nr. 138. De ymse bruka fikk løpenr. 209-215: • Seterstøa løpenr. 209 (seinere br.nr. 1), eier Søren Sørensen. • Eiebakken 210, Peder Eriksen. • Store Eie 211, Iver Olsen. • 212, Anders Skøyen. • Vesle-Eie 213 og • 214, Gulbrand H. Maarud. • Eie skog 215, general-krigskommissær Mathiesen.

1866: • Seterstøa 6 tønneland jord, Eiebakken 7% tønneland, • Store-Eie 55 tønneland jord, alt middels kvalitet. Alle rett i den frasolgte skogen til gjerdefang, ved, havn og øvrige husfornødenheter. • Vesle-Eie 31 tønne-land jord av middels beskaffenhet og 9 tønneland av dårlig beskaffenhet. Av skogen kan selges 11 tylfter om året. • Munkelien 3 tønneland jord av dårlig beskaffenhet. Buskap og utsæd på hvert bruk

1866: • Seterstoa : 2 kuer, 1 sau. Sår Y4 tn. bygg, 3 tn. poteter og 3% tn. havre. • Eiebakken : 2 kuer, 2 sauer. Sår 3/8 tn. bygg, 3 tn. poteter, 3'/ tn. havre. • Store-Eie : 3 hester, 12 kuer, 10 sauer, 2 svin. Sår 1/8 tn. hvete, 1% tn. bygg, % tn. erter, V. tn. lin, 5/4 tn. rug, 17 tn. havre, 8 tn. poteter. • Vesle-Eie : 4 sauer, 1 gris. Sår % tn. rug, 10 tn. havre, 1 tn. bygg, 5 tn. poteter.

EIERE AV STORE-EIE Biskop Eystein i Oslo gav i 1390-åra 20 øyresbol i Helgeid til korsbrødrenes commun (felles bordhold) til årtidehold. I 1595 blir parten nevnt i kapitelsjordeboka og var da på 30 lsp. malt. Borgermesteren i Odense i Danmark hadde den i forlening av kongen, og andre hadde inntektene av parten seinere. Kongen hadde konfiskert den ved reformasjonen og solgte den kort etter 1660 til borgermester Anders Madtzøn. Seinere var arvingene eiere, og Mathias de Tonsberg skjøtet 4. mars 1704 bygselparten til Auels Ingelsen, som tok garden i bruk. Biskop Eystein gav også en part i Bratsrud ved Helgeid til korsbrødrenes commun i Oslo. Den var så stor som den parten Helge Langtå åtte i Bratsrud. (Helge var altså eier av en del i Bratsrud før han i 1304 ble biskop i Oslo.) Biskop Eystein gav dessuten korsbrødrene 2 øyresbol i Bratsrud, en part som Klemetskirken i Oslo hadde eid før. Bratsrud ble nedlagt etter svarte-dauen, og skylda gikk visstnok inn i gardsskylda til Store-Eie. I 1394 eide Ullern prestebol i Sør-Odal en liten part på 1/3 øyresbol i Helgeid. Parten ble seinere «glømt».

EIERE AV VESLE-EIE Bygselparten i Vesle-Eie hørte til det jordegodset som kongen etter reformasjonen gav Oslo hospital inntektene av. Det er uvisst hvilken kirkelig institusjon som var eier i katolsk tid. Parten var på 1600-tallet og seinere på 10 lsp. tunge og 1% bpd. smør ( = 20% lsp. tunge). Hospitalsgodset ble solgt i 1737, og den nye eieren tok over garden. Det var Søren Farup. Stange kirke på Hedmark eide en part i garden som på 1500-tallet og seinere var på 10 lsp. malt eller tunge. Den fulgte garden som løs landskyld. 1/8 øyresbol som Henni prestebol i 1393 eide i Eid, hører vi ikke mer til seinere.

BRUKERE AV STORE-EIE SVEIN på Helgeid ble 12. oktober 1392 etter lagmannens dom og Reidulv Jonssons heimstevne dømt til å være heime ei bestemt tid for å betale Reidulv. Han klagde over at Svein ikke hadde betalt landskyld for Helgeid, som presten Helge på Nes (= dagens Nes kirkeruiner) åtte. Svein mente han hadde heimel for at det testamentet Helge hadde satt opp, var dømt ugyldig. Lagmannen dømte at Svein skulle skaffe vitner på at det var slik eller legge fram brev om det. To bymenn kunngjorde 8. april 1394 at de var i Maria-kirken i Oslo og så at presten Asti Gunnarsson fikk av Jon Holta-son all den rett han hadde til hele Helgeid på vegne av Herleik Eriksson.

KLEMMET JOVERSEN på Helgeid var med mot Lasse Skjold i 1497 (i krig) og gav bot i 1499.

GUTTORM var enten her eller på den andre garden i 1514 og GUNNER eller HANS i 1557.

HANS blir nevnt 1593-94,

TROND 1600-01 og KNUT 1604-05.

TROND var br. seinest 1610— ca. 1639.

En GJERT blir nevnt 1624.

Ny ble SYV., br. til ca. 1653. Da ble garden delt mellom en sønn og visstnok en svigersønn i en part på 3/7 og en på 4/7:

JAKOB SYVERSEN br. til ca. 1680, var f på Spetalen i Vinger ca. 1621. Var i 1682 i huse på Arnestad. Av barn nevnt Syver (5 år i 1664), g m enke Siri Trondsd. og br. av Leir, g 2. gang m Tore Kristoffersd. Bollerud, Erik, f ca. 1662. Jakob eide i 1668 en part i Nordre Ile. Han hadde ca. 1654-76 en medbr. i

ERIK BJØRNSEN (43 år i 1664). Av barn nevnt Sover (3 år i 1664). Jakob brukte garden aleine noen få år før 1680. Den ble så tatt over av

HOVOL (HALVOR ?) OLSEN 1627-97, var enkemann uten barn da han døde. Hovol er nevnt som bruker 1696. Året etter var det (ifølge skattelistene) fostersønnen

HANS GUNNERSEN fra Fyri ca. 1668-1708, g 1695 m Tore Eriksd. fra Auli ca. 1672-1730. Barn: Allis 1698-1702, Gulbrand, f 1700, g 1731 m Ragnhild Amundsd., Åse, f 1703, g m Kristoffer Gulbrandsen Yn, Gunner, f og d 1705, Erik 1706-24. Alt våren 1694 fikk Hans gavebrev av fosterfaren på å få ta over garden i stedet for å få en fostersønns rett. I januar 1699 gav eieren imidlertid bygselbrev til

OLE OLSEN og HARALD ASLAKSEN. Harald fikk barna Ole (i 1701) og Kari (i 1703) her, men ble så husmann på Myrer under Skarning. Dattera Mari (f 1707) ble g m Anders Olsen Skarning. Harald Aslaksen Hammerstad (1668-1735) var g m Marit Olsd. Eie (1667-1719), og hun var trolig datter til Ole Olsen. Harald og Marit kom til Skarning. En Gulbrand Olsen Eie ble 1712 g m Mari Børgersd Folberg.

NILS PERSEN fikk bygselbrev på en halvpart våren 1702. Barn: Malene, d 1702, 2 år, Halvor, f 1704, g 1731 m Lisbet Olsd. Brustad, ble br. av Nedre Strøm. Garden ble tatt over av den nye eieren, som hadde fått skjøte av stiftsbefalingsmann Mathias de Tonsberg 4. mars 1704:

ADELS INGELSEN veit vi ikke hvor var fra, og det er også ukjent hvem han var gift med. Barn født her: Per, f 1706. Aucls skjøtet garden 11. januar 1708 for 180 rd. til

GULBRAND ARNESEN fra Ile 1643-1733, g 1681 m Inger Olsd. fra Fenstad (15) 1665-1734. Barn: Ole (se neste), Arne, g 1721 m Rønnaug Olsd., enke på Skøyen, Guttorm, g 1731 m Marte Amundsd., enke på Store Heberg, Gudmund, g 1733 m Rønnaug Kristoffersd. Rolstad, Mali, g 1721 m Syver Andersen Fossum (fra Funni), Marte, g 1726 m Anders Gulbrandsen Ytre Fossen. Gulbrand Arnesen lånte i 1708 100 rd. av Mogens Lauritsen mot pant i garden. Sønnen løste ut medarvingene i 1734 for 220 rd.

OLE GULBRANDSEN 1684-1752, g 1726 m Dorte Gulbrandsd. fra Ytre Fossen, f 1707. Barn: Anders, var på Sandåker i 1754, men tok så over garden her, Mari, f 1729, Inger, f 1732, Anne 1734— før 1742, Marte, f 1737, g m Ole Kristoffersen Oppsal, Gulbrand, f 1740, Anne, f 1742, Eli, f 1745, Amund, f 1748, Ole, f 1751. Ole Gulbrandsen hadde søskenbarn på Sundby. Enka skjøtet garden i 1754 til eldste sønn.

ANDERS OLSEN 1726-92, g m Lisbet Eriksd. ca. 1729-1801. Barn: Anne, f 1751, Erik (se Eiebakken), Lisbet, f 1756, g m Lars Larsen i Drakonrud, Ole, f 1759, husm. i Bjørndalen under Hjellum, Inger, f 1761, g m Nils Olsen, Mari, f 1765, tjente på Vestgarden i 1801, Dorte og Eli, f 1767 (Eli d 1768), Søren, f 1770, ble husm. på Holter-eie. Anders Olsen solgte fra skogen straks etter at han hadde kjøpt garden. I 1756 lånte han 80 rd. av Søren Pålsen Berg og i 1765 220 rd. av Embret Vøyen. Det sistnevnte lånet ble i 1768 økt til 350 rd. Anders klarte seg ikke. Han slo seg ned i plassen Eiebakken, og pantehaveren tok over garden:

EMBRET GULBRANDSEN VØYEN fikk auksjonsskjøte i 1775 for 720 rd. Han skjøtet året etter for 750 rd. til kaptein HERMAN FREDERIK POHLMAN, som gav obligasjon på hele kjøpesummen til selgeren. Kapteinen skjøtet garden i 1778 for 800 rd. til justis-råd og zahlkasserer

JACOB JUELL. Han holdt igjen heimskogen ved skyldsetting 2. august 1779 og solgte garden 16. november 1779 for 398 rd. til

PER ASLAKSEN SKØYEN i Sør-Odal. Han skjøtet fire uker seinere for 450 rd. til

MATS OLSEN EIE, g m Maria Olsd. Barn: Ole 1782-85, Jens, f 1784, Rebekka, f 1787. Mats solgte halve garden i 1786 for 225 rd. og resten for 320 rd. to år etter til

ANDERS PERSEN fra Skøyen i Sør-Odal. Han solgte i 1790 halve garden for 300 rd. til

OLE LARSEN fra Hærnes i Sør-Odal. Kjøperen (!) forbeholdt seg plassene Bratsrud og Eieflaen. Den andre halvparten bygslet Anders i 1791 på 3 år til

LARS PERSEN, som vi ikke hører mer til. Halve garden ble så brukt av

OLE LARSEN fra Hærnes i Sør-Odal. Han var gift med Eli Hansd. Barn: Lars 1791-1812, Katrine, f 1795, tjente på Vormnes i 1835, g 1837 m Iver Olsen Skreksrud, Hans 1798-1811, Ole (se neste), Anders 1807— før 1835. Ole og kona gav opp boet høsten 1835. Eiendommen ble taksert til 450 spd. Inntekt i alt 635 spd., utgift 402 spd. Eneste gjenlevende sønn tok over garden.

OLE OLSEN, f 1802, g m Tore Andrea Olsd. fra Husmo. Garden ble utlagt datter til Ole Larsen:

IVER OLSEN fra Skreksrud, g 1837 m Katrine Olsd. Eie, f 1795, solgte garden i 1845 for 1200 spd. til

LARS ANDERSEN fra Nordgarn Sandåker (se der). Han skjøtet garden i 1852 til en sønn:

OLE LARSEN 1825-1900, g m Anne Maria Andersd. Schøyen fra Heberg 1830-1900.

Ole Larsen flytter til Store-Eie gård i 1860, 8 år etter at han overtok eierskapet til garden. Det hadde da ikke bodd noen på gården siden 1811, altså på 49 år! Og bygningene var trolig i meget dårlig forfatning. Det er mulig at Ole bygde nye bygninger i 8 år, før han flyttet til Store-Eie gård.

Det var tømmerfasade på Store-Eie gård da Osvald Eie var barn. Det var noen karer fra Sæter-gårdene på Disenå som panelte hovedbygningen og Veslebygningen, og la nytt tak, på ca 1920-tallet, etter mottak av pengearven etter kjøpmann Peder Schøyen (han døde i 1913) i Christiania, på 80 000 kr.

Barn: Lars Almus 1855-1933, g 1889 m Mina Larsd. fra Sandåker 1862-1912 (sønnen Olav Ludvig f her 1890), Oline 1860-1903, ugift, Karl 1862-63, Karen 1865-1904, g 1891 m Anton Larsen Sandaker, Karl (se neste), Peder, f 1871, g 1896 m Helga Josefine Berntsen Foss-eie, f 1876, var landhandler. Ole Larsen fikk i 1855 skjøte på br.nr. 4 (løpenr. 212) av enka etter Anders Schøyen, Kari Nilsd. Br.nr. 3 (løpenr. 211) og 4 har siden utgjort ett bruk. Ole Olsen gav skjøte for 6000 kroner i 1900 til en sønn.

KARL OLSEN EIE (1868-1947), g m Hanna johansd. Halvorsen fra Sandåker, f 1879. Barn: Magda, f 1899, lærerinne, Olga, f 1901, d 1959, g m Andreas Maastad på Årnes, Osvald, f 1902, g m Mary Klevenberg, bor Rånåsfoss, Bergliot, f 1904, g m Olaf Brendvik i Oslo, Karla, f 1906, g m Sigurd H. Unneberg i Oslo, Johan, f 1908, g m Solveig Aulie på N. Auli, Hedvig, f 1910, d 1944, g m Even Fauske på V. Toten, Ole (se neste), Ruth, f 1916, d 1927, Håkon, f 1918, g m Solveig Barslett, bor Jessheim, Eiler, f 1921, g m Kari Østmoen, bor Lørenskog. Tre av søskena fikk skjøte i 1947.

Det var OLE, HÅKON og EILER EIE, som tok over 1. januar 1948. Samme tid tok eldste bror,

OSVALD EIE, over halvparten av garden, som fikk br.nr. 21. Det er den søndre delen. Hele garden brukes likevel under ett av OLE EIE, f 7. september 1913. Dyrket innmark er 272 mål, udyrket 112 mål. I dag drives ensidig kornavl. Besetningen ble solgt i 1956.

60 mål skog ved Eievarden hører til garden. Den er fraskilt Store-Eie skog (ca. 2000 mål) i 1954 som avløsning for hogstrett. Innmarka til Store-Eie grenser i nordøst til Vesle-Eie i nesten rett linje, delvis naturlig avgrenset av Sauebekken fra Opptjernet, ellers gjerde langs en liten bergrygg. I sør og vest og nordvest støter garden dels mot Smedsrud, dels mot Sandåker. Jordvegen er oppdelt av droger og bergrabber. Lendet er dels flatt, dels kupert. Jordsmonnet varierer, sand, mjele, mojord, minst leire. Lengst vest er det morenejord, og der er det et nedlagt grus-tak. Jordenavn : Monsehaugen (etter Mons Eieenga), Pål-haugen, Bjønnlia og Juven (høgdedrag med helling til begge sider). Husa stod tidligere på Gamlegardsjordet. Der er en urørt gravhaug. En gammal tømmerlåve ble revet i 1963. Den hadde før stått på Gamlegardsjordet og var trolig fra 1700-tallet. Bygningen er av tømmer og i to fulle etasjer. Låve av reisverk ble bygd i 1941. Veslebygningen er fra 1916 og fjøset fra 1928. Stabburet er flyttet fra Gamlegardsjordet og ble ombygd ca. 1880. Kjona stod ved vegen opp til Vesle-Eie og ble revet i 1893. Kvern har det kanskje vært ved Kvennhusbrua øst på Vesle-Eies grunn.

STORE-EIE HEIMSKOG Justisråd JAcoB JUELL holdt igjen denne skogen (skyld 12 lsp.) da han solgte garden i 1779. Den gode Juell var zahlkasserer, men dreiv også private forretninger og spekulasjoner. Han ble avsatt fra embetet på grunn av kassemangel, og eiendommene ham ble beslaglagt, bl.a. «plassen Pållien med tilliggender» (skyld 12 lsp.).

Generalmajor HERMAN VON KROGH fikk auksjonsskjøte i 1785 for 210 rd. Arvingene ham skjøtet i 1803 til assessor

HAAKEN MATHIESEN. I 1839 gav Mathiesen skjøte på denne skogen (skyld 12 lsp.) og på Vesle-Eie skog (skyld 10 lsp.) for 2700 spd. til

GULBRAND HANSEN MAARUD på Mårud i Sør-Odal. Seinere har skogen hørt til eierne av Vesle-Eie.

STORE-EIE SETERSKOG Anders Olsen solgte skogen fra garden høsten 1754 til

OLE GULBRANDSEN NORDRE BERGER Og PER HANSEN ROSHOLM i Aurskog. De gav selgeren, kone og barn seterhavn i skogen «for en billig pris».

Prokurator ANDREAS HOGSTAD fra Aurskog skjøtet i 1771 halve Eie seterskog og en eiendom i Vinger for 900 rd. til

KRISTOFFER HARETON i Aurskog. Enka ham gav skjøte i 1772 for 200 rd. til

JENS LOKSHAUG i Aurskog. Per Hansen Røs-holm skjøtet i 1806 skogen ved Flasjøen for 570 rd. til

EMBRET ØYSET fra Vinger. Året før hadde han fått auksjons-skjøte på den andre delen av skogen for 262 rd. I 1807 skjøtet så Embret skogen for 4000 rd. til

KRISTEN ANDERSEN (se Runni nr. 100). 5. november 1820 ble auksjonsskjøte på Eie seterskog m.m. utstedt til

baron CHRISTIAN WEDEL JARLSBERG. Seterskogen har seinere hørt til det nåværende gardsnr. 159 (se der).

BRUKERE AV VESLE-EIE LARS JENSSON er nevnt 1497-99. GUTTORM gav gjengjerd i 1514, men var kanskje bruker på den andre Eie-garden (Helg-eid).

GUNNER eller HANS var her i 1557, og

HANS hette brukeren i 1593-94.

KNUT blir nevnt 1600-05.

NILS var br. seinest 1610— ca. 43. Av barn nevnt Eli, gift til Fjuk. Berte, nevnt 1645, var trolig enka. Hun var kanskje den Berte som døde på Eie i 1691, 76 år. Bruker fra ca. 1646 var

AMUND TRONDSEN (46 år i 1664). Av barn nevnt Kari (gift til Finnholt) og ei datter til. En svigersønn brukte halve garden:

GULBRAND OLSEN (30 år i 1664) var br. til ca. 1678. Av barn nevnt Gulbrand, g m Mari Toresd. og br. av Husmo. Gulbrand Olsen ble i 1669 saksøkt for sagtømmer som var hogd i sameie-skogen med Sandåker. Svigerfaren hadde lovt herr Samuel tømmeret, men Gulbrand ville ikke holde den avtalen, dvs. han hadde solgt det til Claus Worm før herr Samuel kom med kravet, og da var det for seint å gjøre om salget. Gulbrand kjente ikke til avtalen som presten påberopte seg. Presten skulle legge fram bevis for avtalen på neste ting, men vi hører ikke noe om at han gjorde det. I 1671 var det Amund Eies tur til å bli stevnt. Futen mente han hadde hatt ulovlig bruk i almenningen. Amund svarte at han hadde sådd ei halv tønne rug. Avlinga var høstet for noen tid siden i almenningen, men da han kom og skulle treske rugen, var den ført til Ole Folbergs tørkestue og tresket der. Dette skulle herr Samuel Trane ha latt gjøre (se foran). Amund og Gulbrand blir begge nevnt som brukere i 1675, men året etter var Amund bruker aleine. Det året ble avlinga «fordervet og nedslaget av hagl». Året etter hadde Amund en medbr. i

OLE. Amund flyttet til svogeren på Rud. I 1678 og 1679 lå garden øde, og 1679-90 ble hele garden brukt av

JON GULBRANDSEN som levde ca. 1645-1710 og var g m Gudbjørg Persd. ca. 1646-94. Barn: Per, g 1722 m Dorte Amundsd. Branderud (barn født her: Rønnaug, f 1722), Tore, Hele, Barbro, f ca. 1688, g m Anders Knutsen V. Flakstad, br. av Auli. Jon ble gift 2. gang 1694 m Randi Olsd. fra Auli ca. 1666-1736. Barn: Gudbjørg 1695-1742, Anders (se nedafor), Inger, f 1700, g 1722 m Søren Amundsen Bjertnes, til Semingsrud under Heberg, Marte, f 1702, g 1729 m Ole Hansen på Dysterud i Sør-Odal, Goro, f 1705, visstnok død 1706, Gjertrud 1706-25, Ole 1708-34. Husdyr på skiftet i 1694: 2 hopper å 4 rd., 1 føll 3 ort, 3 kuer å 3 rd., 3 mindre kuer (734 rd.), 1 liten stut, 16 geiter, 2 unggeiter, 2 bukker, 4 sauer, 2 lam. Gardsredskap 1 harv og 1 plog, 1 kirkeslede, 1 ferdesslede, 2 arbeidsseler, 1 jernstaur, 2 tømmer-lenker, 3 økser m.m. Husgeråd : 1 takke, 1 bakstefjøl, 3 små øl-tønner, 1 nytt bryggekar, 3 gamle, 1 kornbøle, den avdødes kiste 1 rd., 1 kiste på Rommi, 1 gl. kiste i stua, 1 lite skrin, 2 små kister, 1 lita tvinne, alle små kjøreler, 1 strykejern, 1 kopperkjele 4 rd., 4 jerngryter, 1 panne, 3 messingstaker, 1 sølvskje 3% ort, 1 skorde, 1 gl. riflet børse og kårde, 2 hekler. Sengklær: 1 firskaftet sengeklede rd., 1 ditto 1 rd., 1 dyne med god fyll 2% rd., 1 skinnpute med var 2% ort, 2 hynder 1 ort 8 sk., 1 rutet hynde 2 ort 8 sk., 1 svart hynde 1 ort, 2 duker 1 rd., 2 utslitte senge-tepper 16 sk. Korn : 5 tn. havre å 1% rd., 1 y, tn. blandkorn 2% rd., rug «undersådd 1 settung, der etter tiender settung». Den avdødes gangklær : 1 skjørt av rødt klede 1% rd., trøye og skjørt av svart klede 3% rd., 1 svart trøye 3% ort, 1 rød «boyes» trøye 3 ort, 1 skjørt av rødt stemmet 1 rd., 1 blått snøreliv med ermer 1% rd. Skiftet etter Jon sjøl ble høsten 1710 gjort opp med 44% rd. i formue og 38 rd. i gjeld. Enka beholdt alt som ble igjen, «da det er så lite». Av husdyr var det 1 hest, 3 kuer, 1 kvige, 3 sauer, 2 lam, 5 geiter. Den avdødes gangklær var skinntrøye uten får 2 ort, 1 kjol av klede 3 ort og 1 fåret lue 16 sk., alt gammalt. Jon brukte garden aleine 1680-90, og 1691-96 hadde han en medbr. i

GULBRAND GULBRANDSEN, som i 1698 byglset Husmo. Jon var så aleine igjen til garden i 1701 ble todelt, i bruk II og Bruk I.

JON GULBRANDSEN fortsatte her til han døde i 1710. Enka (Randi Olsd.) ble 1712 g m

ERIK JØRGENSEN fra Fresvoll i Sør-Odal. Barn: Jon 1714-15, Jørgen 1717-40. En stesønn tok over.

ANDERS JONSEN, f 1697, g 1723 m Olaug Eriksd. fra Holter eller Veset. Barn: Jon, f 1724, Eli, f 1728, Erik, f og d 1733, Per 1733-34, Ole 1735. Bruk II.

OLE GULBRANDSEN fra Finnholt ca. 1658-1742, g 1702 m Marte Pålsd. fra Katterud ca. 1675-1722, bygslet halve garden høsten 1701. Barn: Gulbrand (se neste), Pål 1705-37, Kari, f og d 1710, Ole, f 1712. Kristoffer Horgen var barnas søskenbarn på morssida. Ole ble g 2. gang 1723 m Randi Gunnersd. fra Lund, f 1696. Barn: Nils, f 1724, Amund, f og d 1726, Tore, f 1730. Husdyr på skiftet 1722: 2 hester, 10 storfe, 6 geiter, 6 sauer, 2 svin. Bruttoformue 703/ rd. Nettoformue 60 rd. Eldste sønn tok over garden.

GULBRAND OLSEN, f 1703, g 1729 m Kari Gunnersd. fra Lund, f 1704. Barn: Marte, f 1730, Tore, f 1732. Hele bygselparten i garden ble i 1737 kjøpt av

Korporal SØREN PEDERSEN FARUP 1719-89, g m Inger Syversd. fra Fossen 1723-64. Han var sønn av klokker Peder Farup på Haug. Barn: Peder 1745—?, Syver, f 1748, Peder, f 1750, Åse, f 1753, Mari, f 1755. Søren Farup kjøpte S. Vågstad og døde på Melstrøm i Sør-Odal. Det er noe uvisst når han kom til Eie, men det var seinest 1745. Han solgte garden i 1750 for 310 rd. til

NILS LARSEN fra Seter i Ullern i Sør-Odal, g m Anne Larsd. (eldste dtr. til nest eldste dtr. på Funni). Barn: Lars, f 1749, Per, f 1752, Ante, f 1754, Amund, f 1757. Nils Larsen lånte 150 rd. av Erik Ingelsen Ile da han kjøpte garden. Våren 1758 flyttet Nils til S. Folmo og solgte Eie til

JAKOB EVENSEN fra Ner-østgarn Frihet i Eidsvoll (faren fra Kjønstad i Nannestad), g m Marte Hansd. Barn: Even, f 1758, Ole, f 1760, Hans, f 1762, Anne, f 1765, Jakob, f 1768. Jakob Evensen lånte 240 rd. av Embret Gulbrandsen Vøyen i 1762 og 90 rd. av Søren Hansen Seter i Sør-Odal tre år etter. Våren 1764 måtte han selge halve garden til

LARS ANDERSEN KJØLSTAD, SOM i 1767 solgte den til

PÅL HALVORSEN, g m eldste dtr. på Auli (skifte 1769). Han lånte 340 rd. av Pål Persen Seter i Sør-Odal (på Vormnes i 1772). Den andre halvparten i garden solgte Jakob Evensen i 1767 for 296 rd. til

JØRGEN JENSEN, g m Anne Monsd. Barn født her: Jens, f 1770. Høsten 1771 ble auksjonsskjøte på halve garden utstedt for 389 rd. til

OLE VANSUM, som våren etter gav skjøte for 320 rd. til ANDERS PERSEN fra Røtnes-eie ca. 1728-73, g m Kari Olsd. Enka skjøtet halve Vesle-Eie våren 1774 for 300 rd. til

ERIK TROLLUM, som gav skjøte i 1778 for kjøpesummen til justisråd og kasserer

JACOB JUELL. Han fikk skjøte på den andre halvparten av garden for 299 rd. 9. juli 1779 av

JAKOB FOLBERG og EMBRET RUD. De hadde kjøpt parten på auksjon i 1777 for 251 rd. Justisråden skyldsatte fra garden 2. august 1779 og holdt igjen skogen. Garden solgte han 1. november 1779 for 298 rd. til

PEDER ASLAKSEN fra Skøyen i Sør-Odal. Han gav skjøte høsten etter på halvpraten for 220 rd. til

HANS SØRENSEN fra Disen i Sør-Odal. Den andre halvparten festet Peder Skøyen i 1788 til

Am.. PEDERSEN. Hele garden ble i 1801 brukt av

AMUND KRISTOFFERSEN, som i 1804 var husmann i plassen under garden (Eiehaugen). Amund kjøpte helst halvparten til Hans Sørensen, men hadde ikke skjøte. Seinere var

HANS GUNNERSEN blitt eier av halve garden og skjøtet den i 1808 for 1150 rd. til

TOSTEN PÅLSEN VESTBY, g m Lisbet Nilsd. Barn født her: Karen, f 1810. Tosten gav skjøte for 1000 rd. i 1811 til

PEDER SCHØYEN. I 1817 fikk

LARS BREDESEN auksjonsskjøte for 500 spd. Han skjøtet i 1822 for 600 spd. til

OLE SJØNNESEN. Parten ham ble det utstedt auksjonsskjøte på i 1836 for 485 spd. til

JOHN COLLETT BREDESEN, som straks skjøtet for 400 spd. til

GULBRAND HANSEN MAARUD. Den andre halvparten av garden kom over til

HANS GULBRANDSEN MAARUD på Mårud i Sør-Odal. Enka hans skjøtet i 1834 til sønnen

GULBRAND HANSEN MAARUD. Han kjøpte Vesle-Eie skog og Store-Eie heimskog i 1839. Garden ble drevet fra Mårud med litt slått og havn — og av husmenn. Innmarka voks derfor mye igjen. En sønn til Gulbrand Maarud kom hit i 1870-åra. Det var ikke hus på Vesle-Eie da. Han satte først opp drengestuebygningen og bodde der. Jordvegen som var i bruk, var bare det som hørte til plassene Eiebakken og Eiehaugen. Han måtte ta opp det meste av jorda på nytt. Han fikk skjøte av faren på garden og skogen til Eie i 1866:

AMUND G. MAARUD fra Mårud i Sør-Odal 1835-87, g m Andrea Kristofersd. fra Seter i Sør-Odal, død 1920. Barn: Inga 1870-1926 (ugift), Thora (se neste). Amund G. Maarud dreiv dampsag ved Seterstøa. Han kjøpte til en del skog. Enka solgte dampsaga til 0. A. Haneborg. Den ble nedlagt omkring 1914. Datter og svigersønn tok over garden.

THORA MAARUD LANGE 4. juni 1872-22. desember 1931, g m J. P. Lange fra Arendal 11. oktober 1865-6. januar 1939. Joachim Andreas Paulsen Lange var cand.philos. og hadde landbruksutdannelse. Barn: Amund (se neste), Inger, f 10. mai 1904, g m forstk. Torgeir Birkeland fra Porsgrunn (bor Tinnoset), Andrea, d 3 år gl., Tormod Olav Lange, f 24. oktober 1907 (over-rettssakf. i Oslo, g m Randi (Mone) Sauer fra Oslo, Gunvor Mathilde, f. 24. april 1909, g m lege Hans Christian Paulsen fra Sarpsborg (bor Oslo). Tormod Lange eier Skogheim, som ble bygd til føderådssted for Andrea og Inga Maarud i 1911. Skog-heim er ca. 35 mål innmark + plassene Solhaug (hus), Sørli-bråten (hus) og Linnes (hus). Tormod Lange eier også skogen av Store-Eie (g.nr. 142, br.nr. 6), ca. 2000 mål. Han har barna Kari, f 3. juli 1938, og Tor, f 14. august 1945. Eldste sønn til J. P. Lange tok over garden med en del skog (g.nr. 142, br.nr. 2 og 5, g.nr. 143, br.nr. 3, 7 og 8, og g.nr. 167, br.nr. 7) i 1932 (skjøte 1933) :

AMUND MAARUD LANGE, f 13. mars 1903, d 1963, g m Aagot (Lillemor) Bay fra Odals Verk i Sør-Odal, f 27. januar 1907. Barn: Amund (se neste), Thora, f. 3. oktober 1933, g m kontorsjef Leif Ljungqvist fra Oslo (bor i Bærum, barn: Anders, f 31. juli 1961, Ragnhild, f 10. desember 1963). Eieren har kjøpt Gusterud skog (g.nr. 120, br.nr. 36), Ersrud skog (g.nr. 123, br.nr. 1) med bruket Bakken og det nedlagte bruket Målerud, Vøyen skog (g.nr. 107, br.nr. 3), Åland skog (g.nr. 131, br.nr. 17) og Tangen (g.nr. 113, br.nr. 4). Eie og Sand-åker (g.nr. 143) skog er 2995 mål, Ersrud og Gusterud skog 5020 mål. Bakken, Målerud, Tjernslibråten og Sørli er 85 mål dyrket, Åland og Tangen har 42 mål dyrket. Innmarka på hoved-bølet er 180 mål og blir brukt til korn, havna er 100 mål og skogen 2994 mål produktivt. Sønnen tok over en del fra 1952 og utover (bl.a. Vøyen skog, Åland og Tangen, i alt 4357 mål produktiv skog):

AMUND MAARUD LANGE jr., f 22. juli 1930, g m Ingeborg Engebretsen fra Uvesund, f 27. juli 1929. Barn: Kristian, f 20. mai 1958, Inger, f 14. august 1961. Av husa på garden ble hovedbygning, veslebygning og stabbur bygd i 1869, låve med stall og fjøs i 1938. Den gamle gardssmia står ennå i skogkanten, og kjona står en 50 m nord for den. Da folketellinga ble tatt opp i 1865, bodde arbeidsfolk som leieboere på Vesle-Eie. Eieren var «Brugseier G. Maarud i Odalen.» Som anmerkning står det: «Stedet er og har vært ubeboet af Brugseieren, og har ikke været tilsaaet paa lang Tid; men nu har han begyndt at oprydde og saaede Rug om Høsten 1865.»

VESLE-EIE SKOG Justisråd og zahlkasserer JACOB DELL holdt igjen skogen da han solgte garden i 1779. Eiendommene hans ble beslaglagt av kronen i 1784 på grunn av kassemangel. Kronen gav 14. februar 1785 auksjonsskjøte på «plassen Haugen under denne gard med tilliggende skog» (skyld 10% 15p.) for 300 rd. til

General HERMAN VON KROGH. Skogen hadde så samme eiere som Store-Eie heimskog framover og ble i 1839 solgt til

GULBRAND HANSEN MAARUD, som eide gardsbruket på Vesle-Eie fra før. Skogen ble dermed lagt til garden igjen.

SETERSTØA g.nr. 142, br.nr. 1 SØREN SØRENSEN levde ca. 1754-1810, var gift med Tore Hansd., som var født ca. 1758. Barn: Søren, Hans, f 1798. Søren Sørensen fikk skjøte fra eieren av Store-Eie Peder Schøyen i 1795, og boet etter Søren skjøtet i 1881 Seterstøa til sønnen for 2000 kroner.

SØREN SØRENSEN 1796-1881, g m Berte Gulbrandsd. fra Sør-Odal, f ca. 1819. Barn: Søren, Tore, f ca. 1847, g m Kristian Kristensen fra Ramnes i Vestfold, f ca. 1840 (barn: Inge Marie 1875-83, Karl Ludvig, f 1877, g 1897 m Karen Markusd. Bollerud-eie), Gorine, f 1850. Eneste sønn tok over:

SØREN SØRENSEN ca. 1840-1912 var ugift og solgte i 1912 til

HANS CHRISTOFFERSEN fra Sørlibråten, f 1880, g m Martha Grøndahl fra Haga 1882-1955. Barn: Sigurd, f 1904, gift i Oslo, Helge, f 1906, g m Ragnhild Bråten, bor i Oslo, Magnhild, f 1908, g m Birger Hermansen i Oslo, Aslaug, f 1910, g m Ragnar Lund i Oslo, Erling, f 1916, Solveig, f 1920, g m Karsten Sæther i Nord-Odal. MUNKELIEN g.nr. 142, br.nr. 7

ANDREAS O. MUNKELIEN fra Land 1824-75, g m Karen Oline Sørensd., f ca. 1823, var landhandler og fikk skjøte på br.nr. 7 i 1865 av G. Maarud. Barn: Olava, f 1860, g 1886 m Olaf Olsen Rotnes, Rønnaug Marie, f 1865, g 1891 m Engelhardt Pedersen Rotnes, Ole 1866-88. Enka dreiv landhandleriet i 1875, og bror og søster til mannen hennes, Martin Nilsen, f 1847, og Inge Alette Olsd., f ca. 1831 (begge f i Land), hjalp henne (se br.nr. 13 og 16). Br.nr. 7 var det første handelsstedet ved Seterstøa.

OLAVA og MARIE ROTNES arvet stedet, og

OLE HANSEN leide det 1902-30. Da solgte

EGIL ROTNES til telegrafist

EINAR JERPSETH. Barn: Aud, Rolf, rektor i Mo i Rana, og ULF JERPSETH, som er eier nå. Han er skogtekniker og almenningsbestyrer i Bjørke i Nannestad. Fra 1942 er det postkontor her.

NEDRE MUNKELIEN g.nr. 142, br.nr. 13 og 16 MARTIN NILSEN MUNKELIEN fra N. Land, f 1847, bygde handelssted her i 1882. Han ble i 1885 g m Maren Andrea Iversd. fra Auli, f 1851. Barn: Nils, f 1886, Ragnhild Alette, f 1888, Inga Maria, f 1890.

Sønnen OLE M. MUNKELIEN tok over i 1905, men eiendommen ble skyldratt fra br.nr. 1 først i 1908. Den ble i 1913 solgt til

EMIL HANSEN fra Nordli, Galterud, Sør-Odal, 1866-1934, dreiv forretning 1902-34, g m Alette. Eugenie Andersd. Diesen fra Mel-Disen i Sør-Odal 1877-1961. Barn: Einar (se neste), Asbjørn, f 1908, g m Solveig Edvardsen, kjøpm. i Strøm-men, Ivar, f 1915, g m Ragnhild Hansen, stasjonsmester på Jømna. Eldste sønn tok over.

EINAR HANSEN, f 1903, g m Martha Hofseth fra Brårud, f 1916. Barn: Else Astrid, f 1937, Einar Odvar, f 1942.

HUSMENN

SVEIN var husmann da han i 1697 fikk sønnen Ole. ELVEN var husmann da kona hans, Kirsti Klemmetsd., døde i 1713, 42 år.

GULBRAND HANSEN døde to år før. Barn: Anne, f 1694, Ole, f 1696, g 1726 m Dorte Gulbrandsd. Fossen, Inger, f 1702. Disse bodde helst i plassen:

BRATSRUD HANS KRISTENSEN fra Li 1668-1727 fikk kontrakt på denne plassen av Auels Eie sommeren 1707. Hans ble gift i 1706, men navnet på kona blir ikke nevnt. Barn: Erik 1706-07, Gudbrand, f og d 1708, Erik, f og d 1709, Halstein (se neste), Mari 1712-13, Marie, f og d 1714, Dorte, 1715-41, Mari 1717-19, jens 1719-21, Guri, f 1722, >hanne, f 1724. Plassen ble visstnok tatt over av

HOVOL ANDERSEN fra Fuglerud ca. 1693-1741, g 1728 m enke Johanne Jensd. fra Hovi 1684-1742. Barn: Hans, f 1729. En sønn til forrige husm. tok over.

HALSTEIN HANSEN 1710- ca. 62, g 1738 m Else Kristensd. Frogner ca. 1718-82. Barn: Hans, f 1739, Eli 1740-41, Gulbrand, Kristen, f 1743, kom til Funni-eie, g 1768 m Anne Olsd. Bjørke (barn født her: Hans 1773), Johanne 1745-48, Mari, f 1748, Gulbrand, f 1749, kom til Pållia, g m Kari Embretsd. (barn: Hans, f 1774, Anne, f 1777, Embret, f 1781), Amund 1751-51, Eli 1752-52, Marte, f 1753, Johanne, f 1755, Eli 1759-63, Erik, f 1761. Plassen ble tatt over av

JON HÅKENSEN ca. 1723-97, g m Olaug Henriksd. Barn: Goro (se neste), Berte, g m Hans Nilsen i Eiehagen, Henrik, f 1773, Anne Maria, f 1775, tjente på Henni i Udnes i 1797. Jon ble g 2. gang 1777 m Mark Syversd. Funnifossen. Skiftet etter Jon ble gjort opp med 263/ rd. i formue og omtrent det halve i gjeld. Ny i plassen ble en svigersønn:

HÅKEN GUDMUNDSEN, f ca. 1756, g m Goro jonsd., f ca. 1762. Barn: Anne (se neste), Olaug, f ca. 1799. Håken sådde 2 tn. havre på plassen både i 1801 og 1804 og hadde 2 kuer, 2 sauer og 4 geiter sistnevnte år. Avgifta var 4 rd. året. Neste husmann var svigersønnen til Håken:

NILS LARSEN, d 1849, 49 år, g 1823 m Anne Håkensd., f ca. 1797. Barn: Lars (se neste), Dorge Henrikka, f 1828, g 1859 m Lars Jonsen Pålerud i Sør-Odal, Nils, f 1830, g 1857 m Karen Sofia Olsd. Fjuk (far Ole Amundsen), Maren Gorine, f 1834, g 1857 m Ole Andersen Folmo (sønn til Anders Ingelsen Skreks-rud). Nils ble g 2. gang m Karen Marthea Olsd. Folberg-eie. Barn: Andreas (se nedafor), Indiane, f ca. 1843, g 1864 m jern-banemann Calle Svensson Kamperød fra Sverige, Karen, f ca. 1847, g 1870 m Ole Gunerius Olsen fra Eidskog. Embret Larsen Lundberg-eie ble formynder for siste kull barn, og Amund Olsen Folberg-eie ble lagverge for enka. Boet eide husa i 1849. Eieren, enke Kari Schøyen, krevde godtgjort en fjerdedel av taksten for husa, for tømmeret var tatt i skogen uten betaling. Det ble påstått at tømmeret til de eldre bygningene var utvist i skogen. Gulbrand Maarud benektet det og krevde erstatning, især av tømmeret til fjøset (bygd i 1847). Han hadde anmeldt klage til forlikskommisjonen i desember 1848, men så døde Nils Bratsrud. Husa var taksert til 67 spd., og Kari Nilsd. Schøyen ble tilkjent en fjerdedel med unntak av fjøset (10 spd.). Det fikk Gulbrand Maarud en fjerdedel av. Han hadde da skiftet ble avsluttet i 1850, fått høyesterettsdom for at han «ikke er pliktig til å tåle denne hogst i sin skog» (dvs. hogst av tømmer til bygningene på husmannsplassene). Kravet hans på fjøset ble avgjort ved at han fikk kjøpe det for 20 spd. Plassen ble tatt over av sønnen LA. NILSEN, f 1824, g m Elen Nilsd. Barn: Kaja, f 1863, Anette 1864-80, Nils, f 1870. Bror til Lars bodde her noen år:

ANDREAS NILSEN, f ca. 1840, g 1865 m Thea Gulbrandsd. Husmo. Barn: Nils, f 1865, Gulbrand, f 1868. Mor til Thea hette Karen Olsd. Hun var 54 år og bodde her som enke med dattera Indiane (11 år) i 1865. Familien reiste til Amerika ca. 1870. Plassen stod ledig noen år.

ANDREAS AMUNDSEN fra Aurskog kom i 1884 og gikk husmann til han begynte på sliperiet ca. 1900. Plassen ligger nå til garden.

HAGEN HANS NILSEN ca. 1767-1837, g m Berte ,7onsd. fra Bratsrud ca. 1768-1838, var husm. fra 1790-åra. Barn : Olaug, f 1794, g 1820 m Lam Olsen Henni, Nils (se neste), Inger, f 1804. Hans var skomaker. I 1801 sådde han 1 tn. havre på plassen og i 1804 tn. Da fødde den 1 ku og 1 sau. Plassen blir nevnt som «gam-mel» i 1804, så det må ha vært husmenn her før Hans.

Sønnen NILS HANSEN, f 1800, g 1823 m Anne Håkensd. Vesle-Vennevål ca. 1804-89, tok over. Barn: Halvor, f 1823, Hans, f 1826, Berte Maria, f 1828, g 1856 m Hans Amundsen Oppsalmyra, g 2. gang 1883 m Kristen Gulbrandsen Bårhaughøgda, Eline Andrea, f 1831, Inger, f 1832, g 1857 m Ole Edvard Olsen Folberg-eie, Andrea, f 1835, Gorine (se nedafor), Elen, f 1843, g 1862 m Lars Nilsen fra Hole på Ringerike, ved NSB.

En svigersønn HANS PAULSEN Runni-eie, f ca. 1837, g 1860 m Gorine Nilsd., f 1839, bodde i plassen ei tid. Barn: Andreas 1861-62. I 1865 bodde svigersønnen Lars Nilsen hos Nils med barna Kaja og Anette. Nils var den siste husmannen. Plassen var på en 20 mål jord og ble nedlagt i 1890-åra. Maria Nilsd. 1836-86 var g m

husmann KRISTIAN GULBRANDSEN, hette det da hun døde i 1886 i Eie-hagen.

FLAEN HANS JØRGENSEN ca. 1741-1825, g m Berte Olsd., f ca. 1751, var husm. i 1801. Av barn nevnt Jørgen, f ca. 1782, skredder, Kari, f 1782, Ole, f 1787, Ingeborg Maria, f 1791, Amund, f 1794. Hans ble g 2. gang 1815 m enke Kirsti Hansd. Bjertnes-eie. Plassen var «gammel» i 1804, og helst var det husmenn her før Hans. Han sådde i 1801 1 tn. havre og like mye i 1804. Det samme sådde den andre husmannen i Flaen, Hans Gudmundsen. De hadde 1 ku og 1 sau hver. De betalte 10 og 7 rd. i leie om året.

HANS GUDMUNDSEN ca. 1767-1820, g m Berte Hansd. ca. 1773-1819, var helst svigersønn til Hans Jørgensen. Barn: Gudmund, f 1797, Anne, f 1800, Mari (se neste), Berte, f 1809, g 1836 m Ole Halvorsen Rolstad-eie, Hans 1816-19. En svigersønn tok over plassen:

PÅL OLSEN ca. 1797-1861, g m Mari Hansd., f 1804. Barn: Ole, f 1820, Hans Jakob, f 1822, Inger Kristine 1825-1878, Maren Andrea, f 1828, g 1852 in Ole Gulbrandsen Rustad-eie, Nils (se neste), Karen, f 1833, g 1857 m Amund Olsen Presterudseter i Sør-Odal. En sønn tok over:

Nils PAULSEN 1830-96, g 1853 m Karen Henriksd. Brauter-eie 1828-98. Barn: Maren Henrikke, f 1856, Inga, f ca. 1858, Gina, f 1860, g 1882 m Anton Olsen Hunstad-eie, Ole Ludvig, f 1863, g 1886 m Berta Karoline Johansd., f 1866 på Seterstøa, Mina Karoline, f 1867. Nils Paulsen solgte i 1896 husa i plassen til sønnen Ole Ludvig, som må ha flyttet dens. Plassen ble nedlagt ca. 1885, og Nils Paulsen begynte som fløter. Han bodde fortsatt i husa. Plassen var på ca. 40 mål. Det meste av jorda ligger til garden, litt er solgt til skolen.

ENGA JAKOB MORTENSEN fra Løten ca. 1784-1856, g m Alis Halvorsd. fra Holtet på Skauen ca. 1789-1877, var husm. fra ca. 1812. Barn født her: Karen Dorthea, f 1812, Karen, f 1814, g 1843 m Gulbrand Olsen Haug, Anders, Jakob Kristian 1822-41, Martine Dorthea, f 1825. Karen Jakobsd. Eie-eie fikk i 1834 sønnen Jakob Kristian (se Slåttbråten u. Vormnes) med Johannes Gulbrandsen Auli-eie. Jakob Mortensen kom fra Hedmark som soldat, var på Henni og ble gift med Alis. Han var kjent låsesmed, og det fins mange låser etter ham ennå. Sønnen Anders var smed og gikk omkring og smidde. Jakob hadde barn som var født før han kom hit, bl.a. Mons. Han og broren Anders delte plassen mellom seg. Anders fikk Andersenga og Mons

MONSEENGA MONS JAKOBSEN (1816-81) var g m Helene Hansd. fra Sørum, f 1819. Barn: Martin 1841-52, Jakob Kristian, f 1844, Henrikka, f 1849, kom til Nabben under Heberg, g 1870 m Bernt Olsen Hunstad-eie, Anne Maria, f 1851, g 1874 m Ole Andreas Hansen Hunstad-eie, Lina Marthea, f 1854, Indiana, f 1856, g 1878 m mekaniker Karsten Andersen Likvern, Hans Martin 1859-84. Plassen ble nedlagt ca. 1885. Mons Jakobsen fikk i 1837 dattera Gorine Maria med Marte Gunnersd. Brauter-eie.

ANDERS ENGA ANDERS JAKOBSEN (1821-81) var g m Berte Andrea Olsd. fra Odalen, f ca. 1835. Barn: Oline, f 1860, reiste til Amerika, Jakob 1862-63, Indiana, f 1863, til Amerika, Jakob, f 1866, til Amerika, Karl, f 1869, til Amerika, Marie, f 1871, til Amerika, Andrea, f 1873, til Amerika, Kristian, f 1876, Anton, f 1879. Anders var smed. Enka hans brukte plassen til den ble ned-lagt ca. 1900. Den var større enn Monseenga. Jorda ligger nå til garden.

BAKKEN ANDERS OLSEN, før br. av Store-Eie, slo seg ned i Eiebakken i 1775. Det hadde vært husmenn her før ham. Skiftet ble i 1801 gjort opp etter «avdøde ektefolk Anders Olsen og Lisbet Ola-datter» med 320% rd. i formue og 27% rd. i gjeld. Anders døde alt i 1792. Eldste sønn tok over plassen (se Store-Eie, brukere):

ERIK ANDERSEN ca. 1752-1820, g m Eli Persd. ca. 1761 -1842. Barn: Anders (Andreas), f 1786, g 1807 m Inger Eriksd. Folberg-eie, Per, f og d 1788, Kari 1790 -91, Kari, f 1793, Per (se nedafor). Plassen ble brukt noen år av

OLE ANDERSEN, g m Sigrid Hansd. Barn: Elisabeth, f 1803, Per, f 1807. En sønn til Erik Andersen tok over: PER ERIKSEN 1800-66, g 1820 m Andrea Gulbrandsd. Skøyen 1800-86. Barn: Engebret, f 1823, g m Karoline Monsd. (barn: Peter Markus, f 1849), Gulbrand, f 1825, Andreas, f 1827, Gorine, f 1829, g 1854 m Lars Edvard Ingebretsen Finnskot, Elen Andrea 1831-35, Karen, f 1833, g 1858 m Andreas Ingebretsen Grue-eie (sønn til Ingebret Larsen Årnes-eie), Amund, f 1835, Ole, f 1839, Ellen Andrea, f 1842.

LARS EDVARD INGEBRETSEN, g m Gorine Persd., var her da dattera Thea ble født i 1854. Svigersønnen tok over plassen:

HARALD HANSEN, g m Thea Edvardsd., f 1854. Barn: Elisa 1880-92 på Folberg-eie, Amund 1882-83, Amund, f 1884, Thora, f 1889.

HAUGEN PER SØRENSEN, f ca. 1743, g m Marte Hansd., f ca. 1749, var husm. til Store-Eie i 1801 og bodde visstnok her. Av barn nevnt Berte, f ca. 1776, g 1803 m Kristen Olsen Fuglerud-eie, og Mari, f 1786. Kanskje var det en sønn som tok over:

PER PERSEN ca. 1762-1851, g m Dorte Olsd. Barn: Berte, f ca. 1798, g m Ole Gulbrandsen Svinndals-eie, Ole 1804—?, Ragnhild, f 1811, g m Arne Jakobsen her i plassen. Per sådde 1% tn. havre i 1804 og fødde 1 ku, 2 sauer og 2 geiter. Plassen var «gammel». Per og kona gav opp boet i 1832. Etter at gjelda på 14 spd. var trukket fra, ble det igjen 42 spd. til deling. (En Søren Persen Eie-eie hadde dattera Berte Marie. Hun var 27 år da hun i 1842 ble g m Jens Kristian Hansen Oppåker-eie.) En svigersønn til Per Persen tok over plassen: ARNE JAKOBSEN Bodding ca. 1797-1860, g 1831 m Ragnhild Persd., f 1811, var husmann i mange år. Barn: Maren Andrea, f 1831, g 1877 m Amund Sørensen Pålstua, Jakob Kristian, f 1833, Ole Herman, f 1836, g 1866 m Karen Henrikke Olsd. Eie-eie (34 år), Dortine, f 1839, Andreas 1843-46, Andreas, f 1848.

Sønnen OLE ARNESEN hadde plassen ei tid.

SØRLI JAKOB TORESEN, født ca. 1753, g m Anne Halvorsd., f ca, 1751, var innerst i 1801 og bodde visstnok her. Barn: Tor, f 1788, Mari, f 1792, Anne Marie, f 1798. I 1804 var

AMUND KRISTENSEN ca. 1769-1843 husmann. Han var g m Kari (Man?) .Klemmetsd. ca. 1773-1809. Barn: Kristoffer, f ca. 1798, Eli, f ca. 1801, Mari, f 1809. Plassen blir kalt «ny» i 1804. Amund hadde da 2 sauer og sådde ./8 tn. havre. Amund Kristen-sen ble g 2. gang m Gudbjerg Pålsd. Barn: Mari, f 1813, Gudbjerg, f 1815, Amund (se nedafor).

AMUND AMUNDSEN Sørli, g m Barbro Knutsd., fikk i 1828 sønnen Konrad Kristian. I 1822 fikk den samme Amund dattera Kristine sammen med Elen Hansd. Bjertnes.

AMUND AMUNDSEN, f 1819, g m Gorine Olsd., f ca. 1821, hadde ikke barn. Plassen ble tatt over av OLE OLSEN, f ca. 1846, g m Berte Halvorsd., f ca. 1853 (begge fra Sør-Odal), bodde her i 1875. Barn: Otto, f 1874. I 1875 bodde tre andre familier til leie i Sørli. Sørli var en liten plass. Jorda ligger nå til innmarka. De andre familiene i 1875 var

HANS OLSEN, f 1829, g m Randine Olsd., f 1834. Barn: Anne Marie, f 1861, Ole, f 1863, Andrine, f 1866, Karl, f 1868, Edon, f 1871, Helga, f 1874.

PER PAULSEN, f 1843, g m Kirsti ,7onsd., f 1846 i Sverige.

OLE HANSEN, f 1846, g m Anne Marie Olsd., f 1850. Barn: Ole Hagbart, f 1870, Alette, f 1872, Oline, f 1875.

LINNES OLE ANDERSEN, f ca. 1763, g m Siri Håkensd. f ca. 1765, var husm. fra 1790-åra. Barn: Kari, f ca. 1794, Dorte, f ca. 1795, Olea, f ca. 1798, Lisbet, f ca. 1802. Plassen blir kalt ny i 1804, så trolig var den tatt opp av Ole. Han sådde 1/4 tn. korn i 1801 og 3/8 tn. i 1804. Da var det 1 ku og 1 sau på plassen.

HANS LARSEN, g m Marthea Hansd. Barn: Inger Andrea, f her 1841, Henrikke, f her 1845, Martin, Hans, f 1851 i Sør-Odal. Enka ble i 1858 g m møller

ERIK ANDERSEN på Skøyen-eie, f i Arvika ca. 1812. I 1900 bodde det to familier til leie i Linnes.

PÅLLIA GULBRAND HALSTEINSEN fra Bratsrud fikk overlatt et stykke jord i Eie skog til opprydding og til å bygge en plass TJERNSLI-BRÅTEN eller PÅLLIA kalt, etter muntlig avtale med Peder Schøyen. Den nye eieren gav Gulbrand skriftlig kontrakt i 1784. Inntil plassen var bygd, skulle han ikke svare avgift, seinere 2 rd. året. Gulbrand Halsteinsen, f 1749, var g m Kari Embretsd. ca. 1740-1823. Barn: Hans, som tok over plassen, Anne, f 1777, Embret, f 1781. Gulbrand ble g 2. gang 1820 m Kari Hansd. Åmot, f ca. 1771.

HANS GULBRANDSEN 1774-1830, g m Gudbjerg Olsd., f ca. 1778. Barn: Gulbrand (se neste), Siri, f 1805, g 1834 m Gudmund Gulbrandsen Auli-eie, Ole, f 1809, Kari f 1813, Olea, f 1816. Hans sådde 3 tn. korn i 1801 og like mye i 1804. Da var det 3 kuer, 4 sauer og 2 geiter på plassen. Seinere var

GULBRAND HANSEN Tjernslibråten (1802-66), g 1831 m Eline Gulbrandsd. Auli-eie, husmannsfolk. Barn født her: Hans, f 1833, Karen Marthea, f 1844.

HUSMENN TIL VESLE-EIE HAUGEN ANDERS EMBRETSEN var husm. til han døde i 1800, 54 år gl. Det var sikkert husmenn her før Anders. Han var g m Kari Andersd. ca. 1745-90. Barn: Eli 1780-89, Kari 1785-86. Anders ble g 2. gang 1792 m Eli Simensd. Løken, f ca. 1770. Hun satt med plassen i 1801. Barn: Kari, f 1792, Berte, f 1794, Embret, f 1796, Anders, f 1798, Rønnaug, f 1800. I 1801 ble det sådd 2 tn. havre på plassen. Skiftet ble året etter gjort opp med 6 spd. i formue og hele 35 spd i gjeld. Enka fikk beholde «boets ringe effekter». Hun ble i 1802 g m Ole Ingelsen Folmo. Ny her ble den tidligere brukeren av Vesle-Eie:

AMUND KRISTENSEN, f ca. 1763, g m Lisbet Persd., f ca. 1772. Barn: Lisbet, f ca. 1798, Gudbjerg, f ca. 1800. Amund sådde 1 tn. havre i 1804 og fødde 1 ku, 3 sauer og 3 geiter.

TJERNSLIBRÅTEN OLE OLSEN, f ca. 1830, g m Henrikke Amundsd., f ca. 1826 (begge fra Sør-Odal), var husmannsfolk i 1865. Barn: Gunerius, f 1848, g 1875 m Berte Marie Larsd. fra Aurskog, Mina, f 1855, g 1881 m Karl Hansen Kjus-eie, Lina, f 1855, g 1875 m Ole Olsen Gjersøymyra i Sør-Odal, født på Masterud, Amund, f 1858, Karen, f 1858, g 1896 m Johan Engebretsen Ullerhovs-eie, Oline, f 1860, g 1883 m Edvard Hansen Nyhus i Sør-Odal, f 1861, Oline 1860-63, Pauline, f 1863, Ole, f 1869, g 1895 m Karen Karlsd. Langvasslia. Plassen ble nedlagt ca. 1890, men jorda blir brukt. Ole Olsen Gjersøymyra og Lina er foreldre til de nåværende eiere av Mellom. Ole og Henrikke bodde her ennå 1900, men det er mulig de ikke brukte jorda. Peder Nilsen og hustru Mathea kom hit i 1914 som gardsarbeidere.

EIE-EIE Eie (eiet) er fellesnavn for alle plasser under en gard.

JENS ANDERSEN, g 1717 m Tore Eriksd., var husfolk hos Gulbrand Eie. Barn: Gunner, f 1718. Åse Olsd. Eie ble i 1721 g m

husmann Erik Haraldsen Løken. Husmann og enkemann

JENS AMUNDSEN fra Togstad-eie ble i 1744 g m Ragnhild Gulbrandsd. Folberg. Barn: Lars, f 1744.

OLE KARLSEN, g m Anne Håkensd., fikk i 1747 dattera Torborg.

GUDMUND OLSEN, g m Anne Håkensd. (ca. 1733-73), var husm. fra 1750 til 1770-åra. Barn: Mari 1750-69, Ole, f 1753, Håken, f 1756, Lars, f 1759, Hans, f 1763, Tore 1767-70.

PÅL HANSEN, g m Berte Olsd., fikk i 1770 en sønn.

HÅKEN GUDMUNDSEN, f 1756, g m Goro ,7onsd. Barn: Anne, f 1797, Jon, f 1805.

OLE HANSEN, g m Anne Olsd., var husfolk fra 1770-åra. Barn: Hans, f 1778, Mari, f 1782, Anne, f 1786, Ole, f 1789.

NILS HANSEN ca. 1749-89, g m Mari Hansd. Funni-eie ca. 1745-91. Barn: Hans, f 1776, Erik, f 1778, Anne, f 1786.

JON HÅKENSEN Vesle-Eie-eie, g m Olaug Henriksd. ca. 1733-76. Barn: Håken 1758-63, Guro, f 1764, Elisabet 1767-70, Berte, f 1769, alle født på Folberg-eie, Anne Maria, f 1775. Jon Håkensen ble g 2. gang 1777 m Marte Syversd. Fossen.

MATS OLSEN, g m Maria Olsd. Barn: Kristine, f 1779.

ANDERS ENGEBRETSEN, g m Kari Andersd. Barn: Eli, f 1780. ERIK LARSEN døde i 1768, 65 år, Lisbet Nilsd. i 1770, 75 år, Anne Olsd. 1776, 32 år, Eli Amundsd. i 1751, 70 år,

OLE GULBRANDSEN i 1753, 67 år,

LARS AMUNDSEN i 1757, 60 år, Gunhild Jonsd. i 1764, 80 år, Mari Kristoffersd. i 1783, 92 år, Berte Olsd. i 1811, 61 år.

SØRLIBRÅTEN OLE SJØNNESEN, g m Dorte Kristoffersd., var husm. omkring 1820. Barn: Kristoffer, f 1819, Olea, f 1823. Ole og kona hadde barn som var født før de kom hit. En av dem tok over:

SJØNNE OLSEN, f ca. 1809, g 1833 m Anne Maria ,Jakobsd., f ca. 1809. Barn: Ole, f 1833, Andrea, f 1836, g 1861 m skredder Hans Gulbrandsen (f ca. 1838), Dorte, f 1841, Marie, f 1846, Karen, f 1849, Jakob, f 1852. Enka bodde her med to av barna i 1875. Karen (f 1849) ble i 1889 g m jernbanebetjent Julius Arnesen Kurud fra Vinger.

EIESETRA Svensken JOHANNES ANDERSSON SØDERBERG ble i 1800 gift med Eli Persd. Eiesetra (ca. 1777 -1817). Barn: Margrete, Per, f 1807. T

Kilde: Bygdebok for Nes på Romerike, Viken fylke, Norge - bind 4, utgitt år 1968, redaktør Birger Kirkeby https://www.nb.no/items/fc2c45bd43d0a9e46e494dac6d26e6fc?page=10&se...

Navnevarianter: som gutt og ung mann hét han Ole Larsen Sandaker etter Nordgarn Sandaker der han var født og oppvokst. Som voksen mann het han i offentlige dokumenter Ole Larsen Store-Eie da han ervervet Store-Eie gård og bodde der.

Han var født på Nordgarn Sandaker gård på Seterstøa i Nes kommune i Viken fylke Norge.

Han bodde i sin oppvekst noen år på Nordre Løken gård.

Ole var muligvis ansatt ved sorenskriverembetet. Det ble funnet en stor mengde gamle papirer fra Oles tid, fra Sorenskriverkontoret, på loftet på slektsgården Eie på Seterstøa i Nes kommune.

Ole overtok slektsgården Store-Eie gård:

Ole bodde på og var bruker av Store Eie gård, Eievegen 3, 2150 Årnes, hele livet.

Se gardshistorien til Store-Eie gård nedenfor.

Kilder:

Øvre Romerike Fogderi 1887 - matrikkelgarders skyld, skattegrunnlag

Den nasjonalt betydningsfulle poeten Hans Børli har slektstilknytning til Eie-slekten, via gårdene: Eie, Sandaker, Gjersøyen, Oppgarden Finnholt - samt Klevenberget.

Kildeinformasjon: Folketelling 1891 for 0236 Nes herred: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052716003861

Kristian Martinsen bodde hos familien, hans familiestilling:Logerende hørende til Familien Kildeinformasjon: Folketelling 1891 for 0236 Nes herred: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052716003866

Se mye om Seterstøas historikk og de aktuelle slektninger og sambygdninger her: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Av_Seterst%C3%B8aomr%C3%A5de...

MOMENTER TIL SETERSTØAOMRÅDETS HISTORIKK ved Rolf Jerpseth

[Materialet er stort sett hentet fra Nes bygdebok og materiale i Riksarkivet, Oslo; særlig panteregistre for Nes Sorenskriveri. Dessuten bygdebok for Sør-Odal og fra internett folketellinger 1801, 1865, 1900 og 1910. Oppsettet er et påbegynt og uferdig arbeidsmateriale. Noe er skrevet etter hukommelsen, en skrøpelig innretning].

Historikken omfatter fortrinnsvis bruk med gårdsnummer 142. Brukene er omtalt i bygdeboka Nes på Romerike, bind IV, 1968. Seterstøa har navn etter båtstøene for Sætergårdene hvor ferjen senere kom – ”Sundet”. Brukene ble skilt ut fra Eyer gård, som i gammelnorsk tid utgjorde to garder, Eid og Helgeid. Begge var fullgarder. Eid ble halvgard i 1577 og forble det senere. Gardenes eldre historie er omtalt i bygdeboka. I 1779 ble Eye delt i Store-Eye og Lille-Eye. Begge gårdene ble solgt, men justisråd Jakob Juel beholdt skogen. Skogen hadde samme eiere fram til 1839. Da ble Vesle-Eie skog og Store-Eie heimskog solgt til Gulbrand Hansen Maarud, som allerede eide Vesle-Eie. Seinere har denne skogen tilhørt eierne av Vesle-Eie. Peder Aslaksen fra Schøyen i Sør-Odal fikk skjøte på Lille Eye. Peder Schøyen overdro i 1795 Sæterstøen, nå gnr. 142 brn.1, til sin husmann Søren Sørensen. Festeavgiften skulle være 1 rdl. årlig til gården. Plassen Sæterstøen dekket stort sett området mellom bekken som renner mellom dagens Åserud og Fjellstad mot nord og dagens Øvre Munkelien i sør. Disse gårdsnumrene ble opprettet 1836 til fortrengsel for tidligere matrikuleringsnumre

Både plassen Sæterstøen og gården Eye avga i 1858 grunn til den nye jernbanen.

Først etter at jernbanestrekningen mellom Lillestrøm og Kongsvinger ble åpnet i 1862, og at Sæterstøen jernbanestation dermed ble anlagt, ble det ny vekst. I 1864 ble Munkelien skilt ut fra Eye skog til Andreas Olsen Munkelien f. ca 1824 på Land, Oppland. Foruten å være stasjonsholder, åpnet han forretning, meieri og bakeri på eiendommen.

En tabell gir en første grov oversikt:

Br.nr. 1 Seterstøen skjøtet 1795 fra Peder Schøyen til Søren Sørensen. Eier 1950: Hans Kristoffersen.

Br.nr. 2 Bakken skjøtet 1870 fra Engebret Pedersens enke Karoline Monsdatter til Amund Maarud. Eier i 1962: Amund Maarud Lange.

Br.nr. 3 Eie store skjøtet i 1779 fra Jakob Juell til Peder Schøyen, skjøtet 1852 fra Lars Andersen Sandaker til sønnen Ole Larsen. Eiere 1950: Ole, Håkon og Eiler Eie.

Br.nr. 4 Eie store skjøtet 1855 fra Anders Schøyens enke Kari Nilsdatter til Ole Larsen i 1779. Huusbonden var i 1801 Ole Larsen, 46, Gaardbruger med kone Elen Hansdtr, 35. Begge i 1ste ægteskab. Deres børn: Lars Olsen 10, Chatrine Olsdtr 6 og Hans Olsen 4.

Under gården var det 9 husmenn og 1 inderste.

Eie store 142/3 Skjøte 1790 fra Anders Schøyen til Ole Larsen Hernes. [Det kan kanskje være Hernæss i Strøm, Sør-Odal]. I 1801 bodde på "Eyer" Ole Larsen, Huusbonde, 46, Gaardbruger med kona Elen Hansdtr., 35, "Begge i 1ste ægteskab". Deres børn: Lars Olsen 10, Chatrine Olsdtr 6 og Hans Olsen 4.

Skjøte 1852 fra Lars Andersen Sandaker til sønnen Ole Larsen.

Husmannskontrakt datert 1854 ”fra Ole Larsen til Enken Karen Olsdatter paa pladsen Braserud”.

Føderådskontrakt 1887 fra Ole. L. Eie ”til hans Broder Amund Larsen”.

Kjøpekontrakt 1896 ”fra Nils Paulsen Eieflaen til sønnen Ole Ludvig Nilsen de paa Bruget Eieflaen staaende og ham tilhørende Huse: 1 Stuebygning, Madbod, Høbod, Ved samt Besætning m.m.”

Skjøte 1900 ”fra Arvinger efter Ole Larsen Eie, nemlig Lars Almus Olsen, Peter Olsen, Oline Olsen og Anton Larsen Sandaker, som gift med Karen Olsen, til sin Broder og medarving Karl Olsen Eie paa dette Br. og Br. No. 4 som ble skilt ut 1779 samtidig med Vesle-Eie.

På Store Eie (211 og 212) bodde i 1865 Ole Larsen, Husfader , Gaardbruger og Selvejer, 41 f. i Næs med sin kone Maria Andersdatter, 36 f. i Næs. De hadde barna Armus Olsen, 11; Oline Olsdatter 6 og Karen Olsdatter 1, alle født i Næs. Også broren Amund Larsen, ”hjælper ham med Gaaardsbr.” Bodde der, ug., 46 f. i Næs. Tjenestepige var Maren Hansdatter, ug., 22 f. i Næs. Dessuten Karoline Gunerusdatter, Lægdslem, ug., 12 f. i Næs.

Eieengen 142/10 skilt ut 1903 til Ole Larsen

Eie gård på Seterstøa i Nes kommune

Eie ligger på en morenerygg ved Glomma i vekslende lende med mer utpreget sandmold nærmest Glomma og grøvre morene-jord mot skogen. Jordvegen er dels planert med bulldozer i det seinere. Garden grenser i nord til Mårud i Sør-Odal langs bygdedelet, som her følger bekk. I nordvest går garden ned til Glomma. I vest er daldrog dele mot Sandåker og i sørvest mot Smedsrud og i sør mot Smedsrud. I øst støter innmarka til egen skog, som strekker seg langs bygdedelet innover til Trangsrud. Eie har trolig opprinnelig omfattet hele området fra Odals-delet sør til delebekken mellom Branderud og Funni, og den bekken ser ut til å ha hett Funda. Den har gitt navn til Fundueiå, nå Funni. Eid betegnet på gammalnorsk et sted der vannvegen ble stengt, f.eks. av en foss, så båtene måtte dras over land (eller ved kysten der vannvegen kunne forkortes sterkt ved å dra båtene over eidet). Funnifossen har her stengt vannvegen langs Glomma, og den første garden som ble ryddet her ved dette eidet, fikk naturlig navnet Eid (gammalnorsk Eid'th). Den nåværende form av navnet er dativ entall. En slik form ble brukt etter preposisjoner som i og å (= på). Fra 1393 er formen «i Eiåi» bevart. På slutten av 1400-tallet ble den siste i (i trykksvak staving) åpnet til e og å ble stum, så vi fikk uttalen Eie. (Andre bevarte, gamle skriftformer er: a Eidhi (1392), Eed (1499), Eidh (1520), Eide (1578 og 1594), Eiger, Eyer (1666) og Eier (1723). (Skrivemåten med r tilslutt oppstod ved en misforståelse.) Eie ble ryddet i eldre jernalder, og vi har nevnt det store området som da må ha ligget til garden. Alt i løpet av dette tidsrommet må Funni ha blitt skilt ut, og i vikingtida ble Sand-åker vest på Eie-eiendommen egen gard. Smedsrud sør for Eie ble ryddet fra Eie eller Funni etter vikingtida, men etter svarte-dauen ble Smedsrud lagt til Folberg. Det som da var igjen av Eie, ble i gammalnorsk tid (tidsrommet ca. 1050 -1350) delt i Eid og en gard som ble kalt Helgeid, der første ledd helst er mannsnavnet Helgi eller kvinnenavnet Helga. Av gamle skrift-former kan vi nevne a Helghæidhu! (1392), i HeIgheeid (1392), a Helgheide (1392), Helgheid (1393), Helged (1499) og Hellig Eigre (1595). Navnet forekommer ikke etter 1595, men garden eksisterte fortsatt. Navnet har kommet med i kapitelsjordeboka fra 1595 fordi den i det vesentlige er avskrift av eldre jorde-bøker. Helgeid ser nemlig ut til å ha gått av bruk i løpet av 1500-tallet, og begge gardene ble fra da kalt Eie. De svarer til de seinere Store-Eie (= Helgeid) og Vesle-Eie (= Eid). Kongs-jordeboka fra 1577 kaller begge Eide. I matrikkelen er tillegget «lille» og «store» satt til etter gardsnavnet. Her blir imidlertid tillegget satt til først, i samsvar med naturlig språkbruk og eld-gamle tradisjoner på norsk. Store-Eie (Helgeid) var fullgard med skyld 35 lsp. tunge til 1838 og var i hevd i nedgangstida etter svartedauen og har alltid vært udelt. Vesle-Eie (Eid) var også fullgard fra gammalt, men hadde noe mindre skyld, 301/2 lsp. tunge. Heller ikke denne garden lå nede etter svartedauen. På 1600-tallet var det av og til to brukere, og 1701-37 var det to bruk på garden. Fra 1764 og utover var det dels to eiere og to brukere, men i 1801 ble hele garden brukt av Amund Kristoffersen. Garden skiftet stadig eiere, og fra 1811 ser det ikke ut til at det var brukere på garden før i 1860-åra. Den fikk derfor ikke eget matrikkelnummer (seinere gardsnr.) ved matrikuleringa 1819: 38, men det ble felles for Store-Eie og Vesle-Eie. Etter svartedauen ble Bratsrud (se husmannsplasser) lagt til Store-Eie som underbruk. Det ser også ut til at Vesle-Eie fikk en nedlagt gard som underbruk etter svartedauen. Den må ha ligget nord på eiendommen. På jordet ca. 80 m nord for husa på Vesle-Eie ligger en liten haug (Pålhaugen) som kanskje er gravhaug. Den er noe uregelmessig rund, ca. 8 m i tverrmål og omkring 0,80 m høy. Rundt om haugen vokser aspetrær. Den er noe avflatet og utrotet, og det er ved et raskt overblikk vanskelig å avgjøre sikkert om det dreier seg om en gravhaug. Nederst i jordet, en 140-150 m nordvest for husa på Store-Eie, på et sted kalt Skrabben, ligger en ødelagt rundhaug. Den har etter alt å dømme hatt et tverrmål på nærmere 7 m. Høyden er nå noe over 1 m, men opprinnelig må den ha vært noe høyere. Det er gravd inn i haugen fra tre sider, slik at bare midtpartiet står igjen. Presten Sandaker gravde i haugen like før 1900, men fant ikke noe. Ifølge tradisjon på garden skal dette være grav-haug, og det er ingen tvil om at det er rett. En 70 m rett øst for denne haugen ligger en avflatet haug med ei lita hytte på toppen. Ved foten av haugen er det gravd inn en gammal kjeller. Haugen er kastet opp av mennesker, men det er en mulighet for at haugen ble bygd da kjelleren ble gravd. På den annen side var det ganske vanlig å legge kjellere i gamle gravhauger.

Eieseter Eie hadde visstnok i hundreåra etter svartedauen seter ved Mangen. Amund Vesle-Eie sa i 1685 at Mangen (ved Mangen kapell), som nettopp var «satt for leie og landskyld», tidligere var seter til Sandåker og Eie, men Østen Sandåker overgav garden og slo seg ned i Mangen. Da det kom nye folk på Sandåker og Eie som ville bruke den gamle setra Mangen, gikk Østen til myndighetene og bød landskyld, enten 12 rd. eller 1 pd. tørrfisk om året, og dermed fikk han Mangen i bruk. Amund Eie måtte leie seter hvor han kunne og var i Hennisetra 2-3 år, i Folbergsetra 2 år og i Funnisetra 15-16 år. Da det ble for lite havn, kunne han ikke lenger bruke disse setrene. Det var da han ryddet en bråte som presten tok fra ham (se brukere). Amund gikk til futen og fikk bygselseddel på dette stedet til seter våren 1672. Amund påstod i 1685 at «denne skog og dette sted er almenning». Da stevnte eierne av Folberg og Henni brukeren av Eie og påstod at han ulovlig hadde seter i seterskogen deres. Nils Tollefsen på Åserud vitnet at «på Hannibalfeidens tid» (omkring 1645) hadde Søren Henni en rugbråte der setervangen er, og brukerne på Henni og Folberg hogg og havnet der «uten at noen gjorde dem innpass». Andre vitnet det samme. Saksøkerne fikk medhold, og Eie hadde ikke rett til å ha seter på stedet. Store-Eie setret på Eiesetra i seterskogen inne mot Bjørknessjøen. Da seterskogen ble solgt i 1754, beholdt selgeren rett til seterhavn for seg, kone og barn «for en billig pris».

Det var også ei Eie-seter ved Missunstad østligst i heimskogen, men ingen som lever nå, har hørt om seterdrift fra Eie på noen av setrene. I 1779 (Jacob Juul) var det utskifting av sameia mellom Store-Eie, Vesle-Eie og Sandåker. Delet for Store-Eie gikk fra gjerdet opp til Skarberget, i øst til ei røys i Storlihøgda og videre til Sandåkers seterveg og langs den til setervollen. Store-Eie skulle ha det som lå på sørsida av delet. Delet for Sandåkers part gikk fra setervegen ved plassen Bakken i øst til Storelgmosen ved seter-delet. Det som lå mellom det delet og det førstnevnte, skulle tilhøre Sandåker. Plassen Grønhaugen fulgte med. Det som lå nord for det sistnevnte delet, skulle tilhøre Vesle-Eie. Havna skulle fortsatt være felles. Plassen Pållia lå i skogen til Vesle-Eie. Skogen med plassen Haugen ble skyldsatt til 10 lsp. og skogen med plassen Pållia 12 lsp. I 1802 ble skogen til Sandåker delt mellom de tre brukerne. Delet tok til ved utgarden til Store-Eie, gikk opp til Korsbekken ved Eiehøgda og en stor stein ved Kvernmyra, like til Almåsdalen til Nilsstuvegen. Av dette beholdt Amund Olsen den søndre delen. Det andre delet begynte ved utgarden til Store-Eie ved Lautjordet (Lauta) og gikk opp til Kvernmyra, Almåsdalen, Nilsstuvegen. Hans Eriksen beholdt den mellomste delen og Lars Larsen den nordre.

Husmannsplasser

BRATSRUD blir nevnt første gang som plass i 1707, men husmennene til Eie i 1690-åra bodde helst også i denne plassen. Navnet blir uttalt Bra'sru, og skrivemåten har derfor vært Brasrud eller Braserud. En t i slik stilling faller nemlig bort i bygdeuttalen. I gammalnorsk tid var det en liten gard her, og «Bratzrud» ved Helgeid blir nevnt i 1396, men garden var helst alt da lagt til Helgeid (dvs. Store-Eie). Biskop Eystein gav så mye i Bratsrud som biskop Helge (biskop 1304-22) eide i garden, til korsbrødrenes kommun, som innen 1396 også hadde ervervet 2 øyresbol som Klemetskirken før eide. Navnet har trolig som første ledd det gamle mannsnavnet Brattr. 'rud' betydde 'rydning' på norrønt. Plassen Bratsrud ble nedlagt som husmannsplass før 1900. Den ligger øverst i ei stripe med dyrkingsjord som strekker seg langs bekken sør på eiendommen og et stykke sørøstover opp i skogen. I dette området kom det opp et par plasser til på 1700-tallet,

EIEHAUGEN nordøst for Bratsrud og en annen plass nedafor (nord for) Bratsrud. De tre plassene grenset til hverandre og hørte alle til Store-Eie. Før svartedauen må jorda her ha hørt til garden Bratsrud. Bygningen i plassen Bratsrud ble flyttet til Arnold Hesbøl på Vennevål. Eiehaugen hørte til Vesle-Eie. Den siste husmannen sluttet før noen husker nå.

HAGEN Den tredje plassen i området var HAGEN. Den siste husmannen hette Nils og var «like sprek til han var 90», fortelles det. Husa er borte både i Eiehaugen og Hagen, og jorda er lagt til innmarka på Store-Eie.

Garden hadde også to andre plasser, FLAEN og EIEENGA. Flaen lå ved Smedsrud skole, og den siste husmannen var Nils Flaen. Eieenga lå sørvest for Flaen.

MATRIKKELGARDEN EIE G.nr. — 142.

Eie utgjorde i gammalnorsk tid to garder, kalt Eid og Helgeid.

I) Eid var da fullgard på en 24 øyresbol, men halv-gard (= dvs halv skatt) 1577 og seinere. Skylda var fra 1500-tallet til 1838 1 skp. malt eller tunge og 11/2 bpd. smør. Kvegskatt 1657 av 2 hester, 10 fe, 6 sauer og 4 geiter. 1661: Skog til smått sagtømmer og bråteland noe langt fra garden. Før 2 hester, 5 kuer, 3 ungdyr, 8 sauer. Sår 5 tn. havre og 1 tn. blandkorn. Tiende av 121/2 tn. havre, 10 tn. blandkorn og 20 settunger rug. 1665: God skog til all husfornødenhet, sagtømmer og rydningsland. Humlehage. Ei lita bekkekvern. Før 2 hester, 8 kuer, 4 ungdyr, 4 sauer, 7 geiter. Sår 4% tn. havre og 11/2 tn. blandkorn. Tiende av 20 tn. havre, 121/2 tn. blandkorn og 11/4 tn. hamalkorn. Skylda foreslått omgjort til 25 lsp. blandingsmalt. 1722: Skog til husbehov. Svakt jordland. Før 3 hester, 14 krøtter, 8 sauer, 8 geiter. Sår 7 tn. havre og 2 tn. blandkorn. Skylda foreslått avtatt 5 lsp. Garden fikk matr.nr. 155 (2 opps.). 1803: Dårlig åker og eng. Har skog. Kornet utsatt for frost om høsten. Før 2 hester og 8 fe. Skylda på 1 skp. tunge og 11/2 bpd. smør = 1 skp. 10% lsp. tunge. Pris pr. skp. 750 rd. Garden delt i tre like skyldparter mellom a) assessor Mathiesen, b) Aslak Pedersen og c) Ham Sørensen. 1819: Måtelig (dvs. middels) jord. Tilstrekkelig skog og havn. Har vært brukt til høyland av b) Hans Gulbrandsen og c) Hans Bredesen. Sår 3 tn. korn. Før 1 hest og 4 fe. Prop.tall 8. a) 1014 lsp. skyld (skog) som assessor Mathiesen eier, forenes med hans del av Eie, matr.nr. 81.

II) Helgeid (= Store-Eie gård) var i gammalnorsk tid fullgard (= dvs full skatt) på en 28 øyresbol, fullgard også 1577 og seinere. Skyldte i 1595 30 lsp. malt, seinere 35 lsp. (= 13/4 skp.) tunge. Kvegskatt 1657 av 3 hester, 10 fe, 4 sauer og 2 geiter.

1661: Skog til ved og gjerdefang. Før 2 hester, 6 kuer, 2 ungdyr og 4 sauer. Sår 6 tn. havre og 1 tn. blandkorn. Tiende av 20 og 10 tn. 1665: Skog til tyrived, gards-nytte og noe rydningsland. To humlehager. Før 3 hester, 8 kuer, 5 ungdyr, 4 sauer og 4 geiter. Sår 8 tn. havre og 1 tn. blandkorn. Tiende av 35 tn. havre, 5 tn. blandkorn og 10 settunger hamalkorn. Skylda foreslås avtatt 5 lsp.

1722: Skog til husbehov og en del sagtømmer. Av skogen kan det årlig utvirkes 5-6 tylfter tømmer. Svakt jordland. Sår 11 tn. havre og 21/2 tn. blandkorn. Avler 40 sommerlass høy. Før 3 hester, 14 krøtter, 10 sauer og 12 geiter. 2 husmenn sår % tn. korn. Garden takseres for 30 lsp. og skogen for 5 lsp. Garden fikk matr.nr. 81.

1803: Dårlig og ufruktbar jord. Før 2 hester og 8 fe. Pris pr. skp. 750 rd. Garden delt etter skylda: a) Assessor Mathiesen 12 lsp., b) Ole Larsen 11 lsp. og c) Lars Pedersen 111/2 lsp.

1819: Måtelig jord, tilstrekkelig havn og skog. 1 oppsitter. Sår 3 tn. korn. Før 1 hest og 4 fe. En husmannsplass. 111/2 lsp. av garden inn-dratt under Heberg, matr.nr. 82, og 12 lsp. slått sammen med 101/4 lsp. av Eie, matr.nr. 155. Seterstøa er en frasolgt plass, tidligere umatrikulert og uskyldsatt. Sår 2 tn. korn og før 2 fe. Eiebakken likeså. Sår 2 tn. korn og før 3 fe. Har tilstrekkelig havn og skog. Eie skog er solgt fra matr.nr. 81 og 155 (samlet skyld 1 skp. 2 lsp.) til assessor Mathiesen. Prop.tall 18. I denne skogen 4 plasser med i alt 4 tn. i utsæd og 6 fe på båsen.

1838: Matr.nr. 81 og 155 slått sammen og gitt nytt matr.nr. 138. De ymse bruka fikk løpenr. 209-215: • Seterstøa løpenr. 209 (seinere br.nr. 1), eier Søren Sørensen. • Eiebakken 210, Peder Eriksen. • Store Eie 211, Iver Olsen. • 212, Anders Skøyen. • Vesle-Eie 213 og • 214, Gulbrand H. Maarud. • Eie skog 215, general-krigskommissær Mathiesen.

1866: • Seterstøa 6 tønneland jord, Eiebakken 7% tønneland, • Store-Eie 55 tønneland jord, alt middels kvalitet. Alle rett i den frasolgte skogen til gjerdefang, ved, havn og øvrige husfornødenheter. • Vesle-Eie 31 tønne-land jord av middels beskaffenhet og 9 tønneland av dårlig beskaffenhet. Av skogen kan selges 11 tylfter om året. • Munkelien 3 tønneland jord av dårlig beskaffenhet. Buskap og utsæd på hvert bruk

1866: • Seterstoa : 2 kuer, 1 sau. Sår Y4 tn. bygg, 3 tn. poteter og 3% tn. havre. • Eiebakken : 2 kuer, 2 sauer. Sår 3/8 tn. bygg, 3 tn. poteter, 3'/ tn. havre. • Store-Eie : 3 hester, 12 kuer, 10 sauer, 2 svin. Sår 1/8 tn. hvete, 1% tn. bygg, % tn. erter, V. tn. lin, 5/4 tn. rug, 17 tn. havre, 8 tn. poteter. • Vesle-Eie : 4 sauer, 1 gris. Sår % tn. rug, 10 tn. havre, 1 tn. bygg, 5 tn. poteter.

EIERE AV STORE-EIE Biskop Eystein i Oslo gav i 1390-åra 20 øyresbol i Helgeid til korsbrødrenes commun (felles bordhold) til årtidehold. I 1595 blir parten nevnt i kapitelsjordeboka og var da på 30 lsp. malt. Borgermesteren i Odense i Danmark hadde den i forlening av kongen, og andre hadde inntektene av parten seinere. Kongen hadde konfiskert den ved reformasjonen og solgte den kort etter 1660 til borgermester Anders Madtzøn. Seinere var arvingene eiere, og Mathias de Tonsberg skjøtet 4. mars 1704 bygselparten til Auels Ingelsen, som tok garden i bruk. Biskop Eystein gav også en part i Bratsrud ved Helgeid til korsbrødrenes commun i Oslo. Den var så stor som den parten Helge Langtå åtte i Bratsrud. (Helge var altså eier av en del i Bratsrud før han i 1304 ble biskop i Oslo.) Biskop Eystein gav dessuten korsbrødrene 2 øyresbol i Bratsrud, en part som Klemetskirken i Oslo hadde eid før. Bratsrud ble nedlagt etter svarte-dauen, og skylda gikk visstnok inn i gardsskylda til Store-Eie. I 1394 eide Ullern prestebol i Sør-Odal en liten part på 1/3 øyresbol i Helgeid. Parten ble seinere «glømt».

EIERE AV VESLE-EIE Bygselparten i Vesle-Eie hørte til det jordegodset som kongen etter reformasjonen gav Oslo hospital inntektene av. Det er uvisst hvilken kirkelig institusjon som var eier i katolsk tid. Parten var på 1600-tallet og seinere på 10 lsp. tunge og 1% bpd. smør ( = 20% lsp. tunge). Hospitalsgodset ble solgt i 1737, og den nye eieren tok over garden. Det var Søren Farup. Stange kirke på Hedmark eide en part i garden som på 1500-tallet og seinere var på 10 lsp. malt eller tunge. Den fulgte garden som løs landskyld. 1/8 øyresbol som Henni prestebol i 1393 eide i Eid, hører vi ikke mer til seinere.

BRUKERE AV STORE-EIE SVEIN på Helgeid ble 12. oktober 1392 etter lagmannens dom og Reidulv Jonssons heimstevne dømt til å være heime ei bestemt tid for å betale Reidulv. Han klagde over at Svein ikke hadde betalt landskyld for Helgeid, som presten Helge på Nes (= dagens Nes kirkeruiner) åtte. Svein mente han hadde heimel for at det testamentet Helge hadde satt opp, var dømt ugyldig. Lagmannen dømte at Svein skulle skaffe vitner på at det var slik eller legge fram brev om det. To bymenn kunngjorde 8. april 1394 at de var i Maria-kirken i Oslo og så at presten Asti Gunnarsson fikk av Jon Holta-son all den rett han hadde til hele Helgeid på vegne av Herleik Eriksson.

KLEMMET JOVERSEN på Helgeid var med mot Lasse Skjold i 1497 (i krig) og gav bot i 1499.

GUTTORM var enten her eller på den andre garden i 1514 og GUNNER eller HANS i 1557.

HANS blir nevnt 1593-94,

TROND 1600-01 og KNUT 1604-05.

TROND var br. seinest 1610— ca. 1639.

En GJERT blir nevnt 1624.

Ny ble SYV., br. til ca. 1653. Da ble garden delt mellom en sønn og visstnok en svigersønn i en part på 3/7 og en på 4/7:

JAKOB SYVERSEN br. til ca. 1680, var f på Spetalen i Vinger ca. 1621. Var i 1682 i huse på Arnestad. Av barn nevnt Syver (5 år i 1664), g m enke Siri Trondsd. og br. av Leir, g 2. gang m Tore Kristoffersd. Bollerud, Erik, f ca. 1662. Jakob eide i 1668 en part i Nordre Ile. Han hadde ca. 1654-76 en medbr. i

ERIK BJØRNSEN (43 år i 1664). Av barn nevnt Sover (3 år i 1664). Jakob brukte garden aleine noen få år før 1680. Den ble så tatt over av

HOVOL (HALVOR ?) OLSEN 1627-97, var enkemann uten barn da han døde. Hovol er nevnt som bruker 1696. Året etter var det (ifølge skattelistene) fostersønnen

HANS GUNNERSEN fra Fyri ca. 1668-1708, g 1695 m Tore Eriksd. fra Auli ca. 1672-1730. Barn: Allis 1698-1702, Gulbrand, f 1700, g 1731 m Ragnhild Amundsd., Åse, f 1703, g m Kristoffer Gulbrandsen Yn, Gunner, f og d 1705, Erik 1706-24. Alt våren 1694 fikk Hans gavebrev av fosterfaren på å få ta over garden i stedet for å få en fostersønns rett. I januar 1699 gav eieren imidlertid bygselbrev til

OLE OLSEN og HARALD ASLAKSEN. Harald fikk barna Ole (i 1701) og Kari (i 1703) her, men ble så husmann på Myrer under Skarning. Dattera Mari (f 1707) ble g m Anders Olsen Skarning. Harald Aslaksen Hammerstad (1668-1735) var g m Marit Olsd. Eie (1667-1719), og hun var trolig datter til Ole Olsen. Harald og Marit kom til Skarning. En Gulbrand Olsen Eie ble 1712 g m Mari Børgersd Folberg.

NILS PERSEN fikk bygselbrev på en halvpart våren 1702. Barn: Malene, d 1702, 2 år, Halvor, f 1704, g 1731 m Lisbet Olsd. Brustad, ble br. av Nedre Strøm. Garden ble tatt over av den nye eieren, som hadde fått skjøte av stiftsbefalingsmann Mathias de Tonsberg 4. mars 1704:

ADELS INGELSEN veit vi ikke hvor var fra, og det er også ukjent hvem han var gift med. Barn født her: Per, f 1706. Aucls skjøtet garden 11. januar 1708 for 180 rd. til

GULBRAND ARNESEN fra Ile 1643-1733, g 1681 m Inger Olsd. fra Fenstad (15) 1665-1734. Barn: Ole (se neste), Arne, g 1721 m Rønnaug Olsd., enke på Skøyen, Guttorm, g 1731 m Marte Amundsd., enke på Store Heberg, Gudmund, g 1733 m Rønnaug Kristoffersd. Rolstad, Mali, g 1721 m Syver Andersen Fossum (fra Funni), Marte, g 1726 m Anders Gulbrandsen Ytre Fossen. Gulbrand Arnesen lånte i 1708 100 rd. av Mogens Lauritsen mot pant i garden. Sønnen løste ut medarvingene i 1734 for 220 rd.

OLE GULBRANDSEN 1684-1752, g 1726 m Dorte Gulbrandsd. fra Ytre Fossen, f 1707. Barn: Anders, var på Sandåker i 1754, men tok så over garden her, Mari, f 1729, Inger, f 1732, Anne 1734— før 1742, Marte, f 1737, g m Ole Kristoffersen Oppsal, Gulbrand, f 1740, Anne, f 1742, Eli, f 1745, Amund, f 1748, Ole, f 1751. Ole Gulbrandsen hadde søskenbarn på Sundby. Enka skjøtet garden i 1754 til eldste sønn.

ANDERS OLSEN 1726-92, g m Lisbet Eriksd. ca. 1729-1801. Barn: Anne, f 1751, Erik (se Eiebakken), Lisbet, f 1756, g m Lars Larsen i Drakonrud, Ole, f 1759, husm. i Bjørndalen under Hjellum, Inger, f 1761, g m Nils Olsen, Mari, f 1765, tjente på Vestgarden i 1801, Dorte og Eli, f 1767 (Eli d 1768), Søren, f 1770, ble husm. på Holter-eie. Anders Olsen solgte fra skogen straks etter at han hadde kjøpt garden. I 1756 lånte han 80 rd. av Søren Pålsen Berg og i 1765 220 rd. av Embret Vøyen. Det sistnevnte lånet ble i 1768 økt til 350 rd. Anders klarte seg ikke. Han slo seg ned i plassen Eiebakken, og pantehaveren tok over garden:

EMBRET GULBRANDSEN VØYEN fikk auksjonsskjøte i 1775 for 720 rd. Han skjøtet året etter for 750 rd. til kaptein HERMAN FREDERIK POHLMAN, som gav obligasjon på hele kjøpesummen til selgeren. Kapteinen skjøtet garden i 1778 for 800 rd. til justis-råd og zahlkasserer

JACOB JUELL. Han holdt igjen heimskogen ved skyldsetting 2. august 1779 og solgte garden 16. november 1779 for 398 rd. til

PER ASLAKSEN SKØYEN i Sør-Odal. Han skjøtet fire uker seinere for 450 rd. til

MATS OLSEN EIE, g m Maria Olsd. Barn: Ole 1782-85, Jens, f 1784, Rebekka, f 1787. Mats solgte halve garden i 1786 for 225 rd. og resten for 320 rd. to år etter til

ANDERS PERSEN fra Skøyen i Sør-Odal. Han solgte i 1790 halve garden for 300 rd. til

OLE LARSEN fra Hærnes i Sør-Odal. Kjøperen (!) forbeholdt seg plassene Bratsrud og Eieflaen. Den andre halvparten bygslet Anders i 1791 på 3 år til

LARS PERSEN, som vi ikke hører mer til. Halve garden ble så brukt av

OLE LARSEN fra Hærnes i Sør-Odal. Han var gift med Eli Hansd. Barn: Lars 1791-1812, Katrine, f 1795, tjente på Vormnes i 1835, g 1837 m Iver Olsen Skreksrud, Hans 1798-1811, Ole (se neste), Anders 1807— før 1835. Ole og kona gav opp boet høsten 1835. Eiendommen ble taksert til 450 spd. Inntekt i alt 635 spd., utgift 402 spd. Eneste gjenlevende sønn tok over garden.

OLE OLSEN, f 1802, g m Tore Andrea Olsd. fra Husmo. Garden ble utlagt datter til Ole Larsen:

IVER OLSEN fra Skreksrud, g 1837 m Katrine Olsd. Eie, f 1795, solgte garden i 1845 for 1200 spd. til

LARS ANDERSEN fra Nordgarn Sandåker (se der). Han skjøtet garden i 1852 til en sønn:

OLE LARSEN 1825-1900, g m Anne Maria Andersd. Schøyen fra Heberg 1830-1900.

Ole Larsen flytter til Store-Eie gård i 1860, 8 år etter at han overtok eierskapet til garden. Det hadde da ikke bodd noen på gården siden 1811, altså på 49 år! Og bygningene var trolig i meget dårlig forfatning. Det er mulig at Ole bygde nye bygninger i 8 år, før han flyttet til Store-Eie gård.

Det var tømmerfasade på Store-Eie gård da Osvald Eie var barn. Det var noen karer fra Sæter-gårdene på Disenå som panelte hovedbygningen og Veslebygningen, og la nytt tak, på ca 1920-tallet, etter mottak av pengearven etter kjøpmann Peder Schøyen (han døde i 1913) i Christiania, på 80 000 kr.

Barn: Lars Almus 1855-1933, g 1889 m Mina Larsd. fra Sandåker 1862-1912 (sønnen Olav Ludvig f her 1890), Oline 1860-1903, ugift, Karl 1862-63, Karen 1865-1904, g 1891 m Anton Larsen Sandaker, Karl (se neste), Peder, f 1871, g 1896 m Helga Josefine Berntsen Foss-eie, f 1876, var landhandler. Ole Larsen fikk i 1855 skjøte på br.nr. 4 (løpenr. 212) av enka etter Anders Schøyen, Kari Nilsd. Br.nr. 3 (løpenr. 211) og 4 har siden utgjort ett bruk. Ole Olsen gav skjøte for 6000 kroner i 1900 til en sønn.

KARL OLSEN EIE (1868-1947), g m Hanna johansd. Halvorsen fra Sandåker, f 1879. Barn: Magda, f 1899, lærerinne, Olga, f 1901, d 1959, g m Andreas Maastad på Årnes, Osvald, f 1902, g m Mary Klevenberg, bor Rånåsfoss, Bergliot, f 1904, g m Olaf Brendvik i Oslo, Karla, f 1906, g m Sigurd H. Unneberg i Oslo, Johan, f 1908, g m Solveig Aulie på N. Auli, Hedvig, f 1910, d 1944, g m Even Fauske på V. Toten, Ole (se neste), Ruth, f 1916, d 1927, Håkon, f 1918, g m Solveig Barslett, bor Jessheim, Eiler, f 1921, g m Kari Østmoen, bor Lørenskog. Tre av søskena fikk skjøte i 1947.

Det var OLE, HÅKON og EILER EIE, som tok over 1. januar 1948. Samme tid tok eldste bror,

OSVALD EIE, over halvparten av garden, som fikk br.nr. 21. Det er den søndre delen. Hele garden brukes likevel under ett av OLE EIE, f 7. september 1913. Dyrket innmark er 272 mål, udyrket 112 mål. I dag drives ensidig kornavl. Besetningen ble solgt i 1956.

60 mål skog ved Eievarden hører til garden. Den er fraskilt Store-Eie skog (ca. 2000 mål) i 1954 som avløsning for hogstrett. Innmarka til Store-Eie grenser i nordøst til Vesle-Eie i nesten rett linje, delvis naturlig avgrenset av Sauebekken fra Opptjernet, ellers gjerde langs en liten bergrygg. I sør og vest og nordvest støter garden dels mot Smedsrud, dels mot Sandåker. Jordvegen er oppdelt av droger og bergrabber. Lendet er dels flatt, dels kupert. Jordsmonnet varierer, sand, mjele, mojord, minst leire. Lengst vest er det morenejord, og der er det et nedlagt grus-tak. Jordenavn : Monsehaugen (etter Mons Eieenga), Pål-haugen, Bjønnlia og Juven (høgdedrag med helling til begge sider). Husa stod tidligere på Gamlegardsjordet. Der er en urørt gravhaug. En gammal tømmerlåve ble revet i 1963. Den hadde før stått på Gamlegardsjordet og var trolig fra 1700-tallet. Bygningen er av tømmer og i to fulle etasjer. Låve av reisverk ble bygd i 1941. Veslebygningen er fra 1916 og fjøset fra 1928. Stabburet er flyttet fra Gamlegardsjordet og ble ombygd ca. 1880. Kjona stod ved vegen opp til Vesle-Eie og ble revet i 1893. Kvern har det kanskje vært ved Kvennhusbrua øst på Vesle-Eies grunn.

STORE-EIE HEIMSKOG Justisråd JAcoB JUELL holdt igjen denne skogen (skyld 12 lsp.) da han solgte garden i 1779. Den gode Juell var zahlkasserer, men dreiv også private forretninger og spekulasjoner. Han ble avsatt fra embetet på grunn av kassemangel, og eiendommene ham ble beslaglagt, bl.a. «plassen Pållien med tilliggender» (skyld 12 lsp.).

Generalmajor HERMAN VON KROGH fikk auksjonsskjøte i 1785 for 210 rd. Arvingene ham skjøtet i 1803 til assessor

HAAKEN MATHIESEN. I 1839 gav Mathiesen skjøte på denne skogen (skyld 12 lsp.) og på Vesle-Eie skog (skyld 10 lsp.) for 2700 spd. til

GULBRAND HANSEN MAARUD på Mårud i Sør-Odal. Seinere har skogen hørt til eierne av Vesle-Eie.

STORE-EIE SETERSKOG Anders Olsen solgte skogen fra garden høsten 1754 til

OLE GULBRANDSEN NORDRE BERGER Og PER HANSEN ROSHOLM i Aurskog. De gav selgeren, kone og barn seterhavn i skogen «for en billig pris».

Prokurator ANDREAS HOGSTAD fra Aurskog skjøtet i 1771 halve Eie seterskog og en eiendom i Vinger for 900 rd. til

KRISTOFFER HARETON i Aurskog. Enka ham gav skjøte i 1772 for 200 rd. til

JENS LOKSHAUG i Aurskog. Per Hansen Røs-holm skjøtet i 1806 skogen ved Flasjøen for 570 rd. til

EMBRET ØYSET fra Vinger. Året før hadde han fått auksjons-skjøte på den andre delen av skogen for 262 rd. I 1807 skjøtet så Embret skogen for 4000 rd. til

KRISTEN ANDERSEN (se Runni nr. 100). 5. november 1820 ble auksjonsskjøte på Eie seterskog m.m. utstedt til

baron CHRISTIAN WEDEL JARLSBERG. Seterskogen har seinere hørt til det nåværende gardsnr. 159 (se der).

BRUKERE AV VESLE-EIE LARS JENSSON er nevnt 1497-99. GUTTORM gav gjengjerd i 1514, men var kanskje bruker på den andre Eie-garden (Helg-eid).

GUNNER eller HANS var her i 1557, og

HANS hette brukeren i 1593-94.

KNUT blir nevnt 1600-05.

NILS var br. seinest 1610— ca. 43. Av barn nevnt Eli, gift til Fjuk. Berte, nevnt 1645, var trolig enka. Hun var kanskje den Berte som døde på Eie i 1691, 76 år. Bruker fra ca. 1646 var

AMUND TRONDSEN (46 år i 1664). Av barn nevnt Kari (gift til Finnholt) og ei datter til. En svigersønn brukte halve garden:

GULBRAND OLSEN (30 år i 1664) var br. til ca. 1678. Av barn nevnt Gulbrand, g m Mari Toresd. og br. av Husmo. Gulbrand Olsen ble i 1669 saksøkt for sagtømmer som var hogd i sameie-skogen med Sandåker. Svigerfaren hadde lovt herr Samuel tømmeret, men Gulbrand ville ikke holde den avtalen, dvs. han hadde solgt det til Claus Worm før herr Samuel kom med kravet, og da var det for seint å gjøre om salget. Gulbrand kjente ikke til avtalen som presten påberopte seg. Presten skulle legge fram bevis for avtalen på neste ting, men vi hører ikke noe om at han gjorde det. I 1671 var det Amund Eies tur til å bli stevnt. Futen mente han hadde hatt ulovlig bruk i almenningen. Amund svarte at han hadde sådd ei halv tønne rug. Avlinga var høstet for noen tid siden i almenningen, men da han kom og skulle treske rugen, var den ført til Ole Folbergs tørkestue og tresket der. Dette skulle herr Samuel Trane ha latt gjøre (se foran). Amund og Gulbrand blir begge nevnt som brukere i 1675, men året etter var Amund bruker aleine. Det året ble avlinga «fordervet og nedslaget av hagl». Året etter hadde Amund en medbr. i

OLE. Amund flyttet til svogeren på Rud. I 1678 og 1679 lå garden øde, og 1679-90 ble hele garden brukt av

JON GULBRANDSEN som levde ca. 1645-1710 og var g m Gudbjørg Persd. ca. 1646-94. Barn: Per, g 1722 m Dorte Amundsd. Branderud (barn født her: Rønnaug, f 1722), Tore, Hele, Barbro, f ca. 1688, g m Anders Knutsen V. Flakstad, br. av Auli. Jon ble gift 2. gang 1694 m Randi Olsd. fra Auli ca. 1666-1736. Barn: Gudbjørg 1695-1742, Anders (se nedafor), Inger, f 1700, g 1722 m Søren Amundsen Bjertnes, til Semingsrud under Heberg, Marte, f 1702, g 1729 m Ole Hansen på Dysterud i Sør-Odal, Goro, f 1705, visstnok død 1706, Gjertrud 1706-25, Ole 1708-34. Husdyr på skiftet i 1694: 2 hopper å 4 rd., 1 føll 3 ort, 3 kuer å 3 rd., 3 mindre kuer (734 rd.), 1 liten stut, 16 geiter, 2 unggeiter, 2 bukker, 4 sauer, 2 lam. Gardsredskap 1 harv og 1 plog, 1 kirkeslede, 1 ferdesslede, 2 arbeidsseler, 1 jernstaur, 2 tømmer-lenker, 3 økser m.m. Husgeråd : 1 takke, 1 bakstefjøl, 3 små øl-tønner, 1 nytt bryggekar, 3 gamle, 1 kornbøle, den avdødes kiste 1 rd., 1 kiste på Rommi, 1 gl. kiste i stua, 1 lite skrin, 2 små kister, 1 lita tvinne, alle små kjøreler, 1 strykejern, 1 kopperkjele 4 rd., 4 jerngryter, 1 panne, 3 messingstaker, 1 sølvskje 3% ort, 1 skorde, 1 gl. riflet børse og kårde, 2 hekler. Sengklær: 1 firskaftet sengeklede rd., 1 ditto 1 rd., 1 dyne med god fyll 2% rd., 1 skinnpute med var 2% ort, 2 hynder 1 ort 8 sk., 1 rutet hynde 2 ort 8 sk., 1 svart hynde 1 ort, 2 duker 1 rd., 2 utslitte senge-tepper 16 sk. Korn : 5 tn. havre å 1% rd., 1 y, tn. blandkorn 2% rd., rug «undersådd 1 settung, der etter tiender settung». Den avdødes gangklær : 1 skjørt av rødt klede 1% rd., trøye og skjørt av svart klede 3% rd., 1 svart trøye 3% ort, 1 rød «boyes» trøye 3 ort, 1 skjørt av rødt stemmet 1 rd., 1 blått snøreliv med ermer 1% rd. Skiftet etter Jon sjøl ble høsten 1710 gjort opp med 44% rd. i formue og 38 rd. i gjeld. Enka beholdt alt som ble igjen, «da det er så lite». Av husdyr var det 1 hest, 3 kuer, 1 kvige, 3 sauer, 2 lam, 5 geiter. Den avdødes gangklær var skinntrøye uten får 2 ort, 1 kjol av klede 3 ort og 1 fåret lue 16 sk., alt gammalt. Jon brukte garden aleine 1680-90, og 1691-96 hadde han en medbr. i

GULBRAND GULBRANDSEN, som i 1698 byglset Husmo. Jon var så aleine igjen til garden i 1701 ble todelt, i bruk II og Bruk I.

JON GULBRANDSEN fortsatte her til han døde i 1710. Enka (Randi Olsd.) ble 1712 g m

ERIK JØRGENSEN fra Fresvoll i Sør-Odal. Barn: Jon 1714-15, Jørgen 1717-40. En stesønn tok over.

ANDERS JONSEN, f 1697, g 1723 m Olaug Eriksd. fra Holter eller Veset. Barn: Jon, f 1724, Eli, f 1728, Erik, f og d 1733, Per 1733-34, Ole 1735. Bruk II.

OLE GULBRANDSEN fra Finnholt ca. 1658-1742, g 1702 m Marte Pålsd. fra Katterud ca. 1675-1722, bygslet halve garden høsten 1701. Barn: Gulbrand (se neste), Pål 1705-37, Kari, f og d 1710, Ole, f 1712. Kristoffer Horgen var barnas søskenbarn på morssida. Ole ble g 2. gang 1723 m Randi Gunnersd. fra Lund, f 1696. Barn: Nils, f 1724, Amund, f og d 1726, Tore, f 1730. Husdyr på skiftet 1722: 2 hester, 10 storfe, 6 geiter, 6 sauer, 2 svin. Bruttoformue 703/ rd. Nettoformue 60 rd. Eldste sønn tok over garden.

GULBRAND OLSEN, f 1703, g 1729 m Kari Gunnersd. fra Lund, f 1704. Barn: Marte, f 1730, Tore, f 1732. Hele bygselparten i garden ble i 1737 kjøpt av

Korporal SØREN PEDERSEN FARUP 1719-89, g m Inger Syversd. fra Fossen 1723-64. Han var sønn av klokker Peder Farup på Haug. Barn: Peder 1745—?, Syver, f 1748, Peder, f 1750, Åse, f 1753, Mari, f 1755. Søren Farup kjøpte S. Vågstad og døde på Melstrøm i Sør-Odal. Det er noe uvisst når han kom til Eie, men det var seinest 1745. Han solgte garden i 1750 for 310 rd. til

NILS LARSEN fra Seter i Ullern i Sør-Odal, g m Anne Larsd. (eldste dtr. til nest eldste dtr. på Funni). Barn: Lars, f 1749, Per, f 1752, Ante, f 1754, Amund, f 1757. Nils Larsen lånte 150 rd. av Erik Ingelsen Ile da han kjøpte garden. Våren 1758 flyttet Nils til S. Folmo og solgte Eie til

JAKOB EVENSEN fra Ner-østgarn Frihet i Eidsvoll (faren fra Kjønstad i Nannestad), g m Marte Hansd. Barn: Even, f 1758, Ole, f 1760, Hans, f 1762, Anne, f 1765, Jakob, f 1768. Jakob Evensen lånte 240 rd. av Embret Gulbrandsen Vøyen i 1762 og 90 rd. av Søren Hansen Seter i Sør-Odal tre år etter. Våren 1764 måtte han selge halve garden til

LARS ANDERSEN KJØLSTAD, SOM i 1767 solgte den til

PÅL HALVORSEN, g m eldste dtr. på Auli (skifte 1769). Han lånte 340 rd. av Pål Persen Seter i Sør-Odal (på Vormnes i 1772). Den andre halvparten i garden solgte Jakob Evensen i 1767 for 296 rd. til

JØRGEN JENSEN, g m Anne Monsd. Barn født her: Jens, f 1770. Høsten 1771 ble auksjonsskjøte på halve garden utstedt for 389 rd. til

OLE VANSUM, som våren etter gav skjøte for 320 rd. til ANDERS PERSEN fra Røtnes-eie ca. 1728-73, g m Kari Olsd. Enka skjøtet halve Vesle-Eie våren 1774 for 300 rd. til

ERIK TROLLUM, som gav skjøte i 1778 for kjøpesummen til justisråd og kasserer

JACOB JUELL. Han fikk skjøte på den andre halvparten av garden for 299 rd. 9. juli 1779 av

JAKOB FOLBERG og EMBRET RUD. De hadde kjøpt parten på auksjon i 1777 for 251 rd. Justisråden skyldsatte fra garden 2. august 1779 og holdt igjen skogen. Garden solgte han 1. november 1779 for 298 rd. til

PEDER ASLAKSEN fra Skøyen i Sør-Odal. Han gav skjøte høsten etter på halvpraten for 220 rd. til

HANS SØRENSEN fra Disen i Sør-Odal. Den andre halvparten festet Peder Skøyen i 1788 til

Am.. PEDERSEN. Hele garden ble i 1801 brukt av

AMUND KRISTOFFERSEN, som i 1804 var husmann i plassen under garden (Eiehaugen). Amund kjøpte helst halvparten til Hans Sørensen, men hadde ikke skjøte. Seinere var

HANS GUNNERSEN blitt eier av halve garden og skjøtet den i 1808 for 1150 rd. til

TOSTEN PÅLSEN VESTBY, g m Lisbet Nilsd. Barn født her: Karen, f 1810. Tosten gav skjøte for 1000 rd. i 1811 til

PEDER SCHØYEN. I 1817 fikk

LARS BREDESEN auksjonsskjøte for 500 spd. Han skjøtet i 1822 for 600 spd. til

OLE SJØNNESEN. Parten ham ble det utstedt auksjonsskjøte på i 1836 for 485 spd. til

JOHN COLLETT BREDESEN, som straks skjøtet for 400 spd. til

GULBRAND HANSEN MAARUD. Den andre halvparten av garden kom over til

HANS GULBRANDSEN MAARUD på Mårud i Sør-Odal. Enka hans skjøtet i 1834 til sønnen

GULBRAND HANSEN MAARUD. Han kjøpte Vesle-Eie skog og Store-Eie heimskog i 1839. Garden ble drevet fra Mårud med litt slått og havn — og av husmenn. Innmarka voks derfor mye igjen. En sønn til Gulbrand Maarud kom hit i 1870-åra. Det var ikke hus på Vesle-Eie da. Han satte først opp drengestuebygningen og bodde der. Jordvegen som var i bruk, var bare det som hørte til plassene Eiebakken og Eiehaugen. Han måtte ta opp det meste av jorda på nytt. Han fikk skjøte av faren på garden og skogen til Eie i 1866:

AMUND G. MAARUD fra Mårud i Sør-Odal 1835-87, g m Andrea Kristofersd. fra Seter i Sør-Odal, død 1920. Barn: Inga 1870-1926 (ugift), Thora (se neste). Amund G. Maarud dreiv dampsag ved Seterstøa. Han kjøpte til en del skog. Enka solgte dampsaga til 0. A. Haneborg. Den ble nedlagt omkring 1914. Datter og svigersønn tok over garden.

THORA MAARUD LANGE 4. juni 1872-22. desember 1931, g m J. P. Lange fra Arendal 11. oktober 1865-6. januar 1939. Joachim Andreas Paulsen Lange var cand.philos. og hadde landbruksutdannelse. Barn: Amund (se neste), Inger, f 10. mai 1904, g m forstk. Torgeir Birkeland fra Porsgrunn (bor Tinnoset), Andrea, d 3 år gl., Tormod Olav Lange, f 24. oktober 1907 (over-rettssakf. i Oslo, g m Randi (Mone) Sauer fra Oslo, Gunvor Mathilde, f. 24. april 1909, g m lege Hans Christian Paulsen fra Sarpsborg (bor Oslo). Tormod Lange eier Skogheim, som ble bygd til føderådssted for Andrea og Inga Maarud i 1911. Skog-heim er ca. 35 mål innmark + plassene Solhaug (hus), Sørli-bråten (hus) og Linnes (hus). Tormod Lange eier også skogen av Store-Eie (g.nr. 142, br.nr. 6), ca. 2000 mål. Han har barna Kari, f 3. juli 1938, og Tor, f 14. august 1945. Eldste sønn til J. P. Lange tok over garden med en del skog (g.nr. 142, br.nr. 2 og 5, g.nr. 143, br.nr. 3, 7 og 8, og g.nr. 167, br.nr. 7) i 1932 (skjøte 1933) :

AMUND MAARUD LANGE, f 13. mars 1903, d 1963, g m Aagot (Lillemor) Bay fra Odals Verk i Sør-Odal, f 27. januar 1907. Barn: Amund (se neste), Thora, f. 3. oktober 1933, g m kontorsjef Leif Ljungqvist fra Oslo (bor i Bærum, barn: Anders, f 31. juli 1961, Ragnhild, f 10. desember 1963). Eieren har kjøpt Gusterud skog (g.nr. 120, br.nr. 36), Ersrud skog (g.nr. 123, br.nr. 1) med bruket Bakken og det nedlagte bruket Målerud, Vøyen skog (g.nr. 107, br.nr. 3), Åland skog (g.nr. 131, br.nr. 17) og Tangen (g.nr. 113, br.nr. 4). Eie og Sand-åker (g.nr. 143) skog er 2995 mål, Ersrud og Gusterud skog 5020 mål. Bakken, Målerud, Tjernslibråten og Sørli er 85 mål dyrket, Åland og Tangen har 42 mål dyrket. Innmarka på hoved-bølet er 180 mål og blir brukt til korn, havna er 100 mål og skogen 2994 mål produktivt. Sønnen tok over en del fra 1952 og utover (bl.a. Vøyen skog, Åland og Tangen, i alt 4357 mål produktiv skog):

AMUND MAARUD LANGE jr., f 22. juli 1930, g m Ingeborg Engebretsen fra Uvesund, f 27. juli 1929. Barn: Kristian, f 20. mai 1958, Inger, f 14. august 1961. Av husa på garden ble hovedbygning, veslebygning og stabbur bygd i 1869, låve med stall og fjøs i 1938. Den gamle gardssmia står ennå i skogkanten, og kjona står en 50 m nord for den. Da folketellinga ble tatt opp i 1865, bodde arbeidsfolk som leieboere på Vesle-Eie. Eieren var «Brugseier G. Maarud i Odalen.» Som anmerkning står det: «Stedet er og har vært ubeboet af Brugseieren, og har ikke været tilsaaet paa lang Tid; men nu har han begyndt at oprydde og saaede Rug om Høsten 1865.»

VESLE-EIE SKOG Justisråd og zahlkasserer JACOB DELL holdt igjen skogen da han solgte garden i 1779. Eiendommene hans ble beslaglagt av kronen i 1784 på grunn av kassemangel. Kronen gav 14. februar 1785 auksjonsskjøte på «plassen Haugen under denne gard med tilliggende skog» (skyld 10% 15p.) for 300 rd. til

General HERMAN VON KROGH. Skogen hadde så samme eiere som Store-Eie heimskog framover og ble i 1839 solgt til

GULBRAND HANSEN MAARUD, som eide gardsbruket på Vesle-Eie fra før. Skogen ble dermed lagt til garden igjen.

SETERSTØA g.nr. 142, br.nr. 1 SØREN SØRENSEN levde ca. 1754-1810, var gift med Tore Hansd., som var født ca. 1758. Barn: Søren, Hans, f 1798. Søren Sørensen fikk skjøte fra eieren av Store-Eie Peder Schøyen i 1795, og boet etter Søren skjøtet i 1881 Seterstøa til sønnen for 2000 kroner.

SØREN SØRENSEN 1796-1881, g m Berte Gulbrandsd. fra Sør-Odal, f ca. 1819. Barn: Søren, Tore, f ca. 1847, g m Kristian Kristensen fra Ramnes i Vestfold, f ca. 1840 (barn: Inge Marie 1875-83, Karl Ludvig, f 1877, g 1897 m Karen Markusd. Bollerud-eie), Gorine, f 1850. Eneste sønn tok over:

SØREN SØRENSEN ca. 1840-1912 var ugift og solgte i 1912 til

HANS CHRISTOFFERSEN fra Sørlibråten, f 1880, g m Martha Grøndahl fra Haga 1882-1955. Barn: Sigurd, f 1904, gift i Oslo, Helge, f 1906, g m Ragnhild Bråten, bor i Oslo, Magnhild, f 1908, g m Birger Hermansen i Oslo, Aslaug, f 1910, g m Ragnar Lund i Oslo, Erling, f 1916, Solveig, f 1920, g m Karsten Sæther i Nord-Odal. MUNKELIEN g.nr. 142, br.nr. 7

ANDREAS O. MUNKELIEN fra Land 1824-75, g m Karen Oline Sørensd., f ca. 1823, var landhandler og fikk skjøte på br.nr. 7 i 1865 av G. Maarud. Barn: Olava, f 1860, g 1886 m Olaf Olsen Rotnes, Rønnaug Marie, f 1865, g 1891 m Engelhardt Pedersen Rotnes, Ole 1866-88. Enka dreiv landhandleriet i 1875, og bror og søster til mannen hennes, Martin Nilsen, f 1847, og Inge Alette Olsd., f ca. 1831 (begge f i Land), hjalp henne (se br.nr. 13 og 16). Br.nr. 7 var det første handelsstedet ved Seterstøa.

OLAVA og MARIE ROTNES arvet stedet, og

OLE HANSEN leide det 1902-30. Da solgte

EGIL ROTNES til telegrafist

EINAR JERPSETH. Barn: Aud, Rolf, rektor i Mo i Rana, og ULF JERPSETH, som er eier nå. Han er skogtekniker og almenningsbestyrer i Bjørke i Nannestad. Fra 1942 er det postkontor her.

NEDRE MUNKELIEN g.nr. 142, br.nr. 13 og 16 MARTIN NILSEN MUNKELIEN fra N. Land, f 1847, bygde handelssted her i 1882. Han ble i 1885 g m Maren Andrea Iversd. fra Auli, f 1851. Barn: Nils, f 1886, Ragnhild Alette, f 1888, Inga Maria, f 1890.

Sønnen OLE M. MUNKELIEN tok over i 1905, men eiendommen ble skyldratt fra br.nr. 1 først i 1908. Den ble i 1913 solgt til

EMIL HANSEN fra Nordli, Galterud, Sør-Odal, 1866-1934, dreiv forretning 1902-34, g m Alette. Eugenie Andersd. Diesen fra Mel-Disen i Sør-Odal 1877-1961. Barn: Einar (se neste), Asbjørn, f 1908, g m Solveig Edvardsen, kjøpm. i Strøm-men, Ivar, f 1915, g m Ragnhild Hansen, stasjonsmester på Jømna. Eldste sønn tok over.

EINAR HANSEN, f 1903, g m Martha Hofseth fra Brårud, f 1916. Barn: Else Astrid, f 1937, Einar Odvar, f 1942.

HUSMENN

SVEIN var husmann da han i 1697 fikk sønnen Ole. ELVEN var husmann da kona hans, Kirsti Klemmetsd., døde i 1713, 42 år.

GULBRAND HANSEN døde to år før. Barn: Anne, f 1694, Ole, f 1696, g 1726 m Dorte Gulbrandsd. Fossen, Inger, f 1702. Disse bodde helst i plassen:

BRATSRUD HANS KRISTENSEN fra Li 1668-1727 fikk kontrakt på denne plassen av Auels Eie sommeren 1707. Hans ble gift i 1706, men navnet på kona blir ikke nevnt. Barn: Erik 1706-07, Gudbrand, f og d 1708, Erik, f og d 1709, Halstein (se neste), Mari 1712-13, Marie, f og d 1714, Dorte, 1715-41, Mari 1717-19, jens 1719-21, Guri, f 1722, >hanne, f 1724. Plassen ble visstnok tatt over av

HOVOL ANDERSEN fra Fuglerud ca. 1693-1741, g 1728 m enke Johanne Jensd. fra Hovi 1684-1742. Barn: Hans, f 1729. En sønn til forrige husm. tok over.

HALSTEIN HANSEN 1710- ca. 62, g 1738 m Else Kristensd. Frogner ca. 1718-82. Barn: Hans, f 1739, Eli 1740-41, Gulbrand, Kristen, f 1743, kom til Funni-eie, g 1768 m Anne Olsd. Bjørke (barn født her: Hans 1773), Johanne 1745-48, Mari, f 1748, Gulbrand, f 1749, kom til Pållia, g m Kari Embretsd. (barn: Hans, f 1774, Anne, f 1777, Embret, f 1781), Amund 1751-51, Eli 1752-52, Marte, f 1753, Johanne, f 1755, Eli 1759-63, Erik, f 1761. Plassen ble tatt over av

JON HÅKENSEN ca. 1723-97, g m Olaug Henriksd. Barn: Goro (se neste), Berte, g m Hans Nilsen i Eiehagen, Henrik, f 1773, Anne Maria, f 1775, tjente på Henni i Udnes i 1797. Jon ble g 2. gang 1777 m Mark Syversd. Funnifossen. Skiftet etter Jon ble gjort opp med 263/ rd. i formue og omtrent det halve i gjeld. Ny i plassen ble en svigersønn:

HÅKEN GUDMUNDSEN, f ca. 1756, g m Goro jonsd., f ca. 1762. Barn: Anne (se neste), Olaug, f ca. 1799. Håken sådde 2 tn. havre på plassen både i 1801 og 1804 og hadde 2 kuer, 2 sauer og 4 geiter sistnevnte år. Avgifta var 4 rd. året. Neste husmann var svigersønnen til Håken:

NILS LARSEN, d 1849, 49 år, g 1823 m Anne Håkensd., f ca. 1797. Barn: Lars (se neste), Dorge Henrikka, f 1828, g 1859 m Lars Jonsen Pålerud i Sør-Odal, Nils, f 1830, g 1857 m Karen Sofia Olsd. Fjuk (far Ole Amundsen), Maren Gorine, f 1834, g 1857 m Ole Andersen Folmo (sønn til Anders Ingelsen Skreks-rud). Nils ble g 2. gang m Karen Marthea Olsd. Folberg-eie. Barn: Andreas (se nedafor), Indiane, f ca. 1843, g 1864 m jern-banemann Calle Svensson Kamperød fra Sverige, Karen, f ca. 1847, g 1870 m Ole Gunerius Olsen fra Eidskog. Embret Larsen Lundberg-eie ble formynder for siste kull barn, og Amund Olsen Folberg-eie ble lagverge for enka. Boet eide husa i 1849. Eieren, enke Kari Schøyen, krevde godtgjort en fjerdedel av taksten for husa, for tømmeret var tatt i skogen uten betaling. Det ble påstått at tømmeret til de eldre bygningene var utvist i skogen. Gulbrand Maarud benektet det og krevde erstatning, især av tømmeret til fjøset (bygd i 1847). Han hadde anmeldt klage til forlikskommisjonen i desember 1848, men så døde Nils Bratsrud. Husa var taksert til 67 spd., og Kari Nilsd. Schøyen ble tilkjent en fjerdedel med unntak av fjøset (10 spd.). Det fikk Gulbrand Maarud en fjerdedel av. Han hadde da skiftet ble avsluttet i 1850, fått høyesterettsdom for at han «ikke er pliktig til å tåle denne hogst i sin skog» (dvs. hogst av tømmer til bygningene på husmannsplassene). Kravet hans på fjøset ble avgjort ved at han fikk kjøpe det for 20 spd. Plassen ble tatt over av sønnen LA. NILSEN, f 1824, g m Elen Nilsd. Barn: Kaja, f 1863, Anette 1864-80, Nils, f 1870. Bror til Lars bodde her noen år:

ANDREAS NILSEN, f ca. 1840, g 1865 m Thea Gulbrandsd. Husmo. Barn: Nils, f 1865, Gulbrand, f 1868. Mor til Thea hette Karen Olsd. Hun var 54 år og bodde her som enke med dattera Indiane (11 år) i 1865. Familien reiste til Amerika ca. 1870. Plassen stod ledig noen år.

ANDREAS AMUNDSEN fra Aurskog kom i 1884 og gikk husmann til han begynte på sliperiet ca. 1900. Plassen ligger nå til garden.

HAGEN HANS NILSEN ca. 1767-1837, g m Berte ,7onsd. fra Bratsrud ca. 1768-1838, var husm. fra 1790-åra. Barn : Olaug, f 1794, g 1820 m Lam Olsen Henni, Nils (se neste), Inger, f 1804. Hans var skomaker. I 1801 sådde han 1 tn. havre på plassen og i 1804 tn. Da fødde den 1 ku og 1 sau. Plassen blir nevnt som «gam-mel» i 1804, så det må ha vært husmenn her før Hans.

Sønnen NILS HANSEN, f 1800, g 1823 m Anne Håkensd. Vesle-Vennevål ca. 1804-89, tok over. Barn: Halvor, f 1823, Hans, f 1826, Berte Maria, f 1828, g 1856 m Hans Amundsen Oppsalmyra, g 2. gang 1883 m Kristen Gulbrandsen Bårhaughøgda, Eline Andrea, f 1831, Inger, f 1832, g 1857 m Ole Edvard Olsen Folberg-eie, Andrea, f 1835, Gorine (se nedafor), Elen, f 1843, g 1862 m Lars Nilsen fra Hole på Ringerike, ved NSB.

En svigersønn HANS PAULSEN Runni-eie, f ca. 1837, g 1860 m Gorine Nilsd., f 1839, bodde i plassen ei tid. Barn: Andreas 1861-62. I 1865 bodde svigersønnen Lars Nilsen hos Nils med barna Kaja og Anette. Nils var den siste husmannen. Plassen var på en 20 mål jord og ble nedlagt i 1890-åra. Maria Nilsd. 1836-86 var g m

husmann KRISTIAN GULBRANDSEN, hette det da hun døde i 1886 i Eie-hagen.

FLAEN HANS JØRGENSEN ca. 1741-1825, g m Berte Olsd., f ca. 1751, var husm. i 1801. Av barn nevnt Jørgen, f ca. 1782, skredder, Kari, f 1782, Ole, f 1787, Ingeborg Maria, f 1791, Amund, f 1794. Hans ble g 2. gang 1815 m enke Kirsti Hansd. Bjertnes-eie. Plassen var «gammel» i 1804, og helst var det husmenn her før Hans. Han sådde i 1801 1 tn. havre og like mye i 1804. Det samme sådde den andre husmannen i Flaen, Hans Gudmundsen. De hadde 1 ku og 1 sau hver. De betalte 10 og 7 rd. i leie om året.

HANS GUDMUNDSEN ca. 1767-1820, g m Berte Hansd. ca. 1773-1819, var helst svigersønn til Hans Jørgensen. Barn: Gudmund, f 1797, Anne, f 1800, Mari (se neste), Berte, f 1809, g 1836 m Ole Halvorsen Rolstad-eie, Hans 1816-19. En svigersønn tok over plassen:

PÅL OLSEN ca. 1797-1861, g m Mari Hansd., f 1804. Barn: Ole, f 1820, Hans Jakob, f 1822, Inger Kristine 1825-1878, Maren Andrea, f 1828, g 1852 in Ole Gulbrandsen Rustad-eie, Nils (se neste), Karen, f 1833, g 1857 m Amund Olsen Presterudseter i Sør-Odal. En sønn tok over:

Nils PAULSEN 1830-96, g 1853 m Karen Henriksd. Brauter-eie 1828-98. Barn: Maren Henrikke, f 1856, Inga, f ca. 1858, Gina, f 1860, g 1882 m Anton Olsen Hunstad-eie, Ole Ludvig, f 1863, g 1886 m Berta Karoline Johansd., f 1866 på Seterstøa, Mina Karoline, f 1867. Nils Paulsen solgte i 1896 husa i plassen til sønnen Ole Ludvig, som må ha flyttet dens. Plassen ble nedlagt ca. 1885, og Nils Paulsen begynte som fløter. Han bodde fortsatt i husa. Plassen var på ca. 40 mål. Det meste av jorda ligger til garden, litt er solgt til skolen.

ENGA JAKOB MORTENSEN fra Løten ca. 1784-1856, g m Alis Halvorsd. fra Holtet på Skauen ca. 1789-1877, var husm. fra ca. 1812. Barn født her: Karen Dorthea, f 1812, Karen, f 1814, g 1843 m Gulbrand Olsen Haug, Anders, Jakob Kristian 1822-41, Martine Dorthea, f 1825. Karen Jakobsd. Eie-eie fikk i 1834 sønnen Jakob Kristian (se Slåttbråten u. Vormnes) med Johannes Gulbrandsen Auli-eie. Jakob Mortensen kom fra Hedmark som soldat, var på Henni og ble gift med Alis. Han var kjent låsesmed, og det fins mange låser etter ham ennå. Sønnen Anders var smed og gikk omkring og smidde. Jakob hadde barn som var født før han kom hit, bl.a. Mons. Han og broren Anders delte plassen mellom seg. Anders fikk Andersenga og Mons

MONSEENGA MONS JAKOBSEN (1816-81) var g m Helene Hansd. fra Sørum, f 1819. Barn: Martin 1841-52, Jakob Kristian, f 1844, Henrikka, f 1849, kom til Nabben under Heberg, g 1870 m Bernt Olsen Hunstad-eie, Anne Maria, f 1851, g 1874 m Ole Andreas Hansen Hunstad-eie, Lina Marthea, f 1854, Indiana, f 1856, g 1878 m mekaniker Karsten Andersen Likvern, Hans Martin 1859-84. Plassen ble nedlagt ca. 1885. Mons Jakobsen fikk i 1837 dattera Gorine Maria med Marte Gunnersd. Brauter-eie.

ANDERS ENGA ANDERS JAKOBSEN (1821-81) var g m Berte Andrea Olsd. fra Odalen, f ca. 1835. Barn: Oline, f 1860, reiste til Amerika, Jakob 1862-63, Indiana, f 1863, til Amerika, Jakob, f 1866, til Amerika, Karl, f 1869, til Amerika, Marie, f 1871, til Amerika, Andrea, f 1873, til Amerika, Kristian, f 1876, Anton, f 1879. Anders var smed. Enka hans brukte plassen til den ble ned-lagt ca. 1900. Den var større enn Monseenga. Jorda ligger nå til garden.

BAKKEN ANDERS OLSEN, før br. av Store-Eie, slo seg ned i Eiebakken i 1775. Det hadde vært husmenn her før ham. Skiftet ble i 1801 gjort opp etter «avdøde ektefolk Anders Olsen og Lisbet Ola-datter» med 320% rd. i formue og 27% rd. i gjeld. Anders døde alt i 1792. Eldste sønn tok over plassen (se Store-Eie, brukere):

ERIK ANDERSEN ca. 1752-1820, g m Eli Persd. ca. 1761 -1842. Barn: Anders (Andreas), f 1786, g 1807 m Inger Eriksd. Folberg-eie, Per, f og d 1788, Kari 1790 -91, Kari, f 1793, Per (se nedafor). Plassen ble brukt noen år av

OLE ANDERSEN, g m Sigrid Hansd. Barn: Elisabeth, f 1803, Per, f 1807. En sønn til Erik Andersen tok over: PER ERIKSEN 1800-66, g 1820 m Andrea Gulbrandsd. Skøyen 1800-86. Barn: Engebret, f 1823, g m Karoline Monsd. (barn: Peter Markus, f 1849), Gulbrand, f 1825, Andreas, f 1827, Gorine, f 1829, g 1854 m Lars Edvard Ingebretsen Finnskot, Elen Andrea 1831-35, Karen, f 1833, g 1858 m Andreas Ingebretsen Grue-eie (sønn til Ingebret Larsen Årnes-eie), Amund, f 1835, Ole, f 1839, Ellen Andrea, f 1842.

LARS EDVARD INGEBRETSEN, g m Gorine Persd., var her da dattera Thea ble født i 1854. Svigersønnen tok over plassen:

HARALD HANSEN, g m Thea Edvardsd., f 1854. Barn: Elisa 1880-92 på Folberg-eie, Amund 1882-83, Amund, f 1884, Thora, f 1889.

HAUGEN PER SØRENSEN, f ca. 1743, g m Marte Hansd., f ca. 1749, var husm. til Store-Eie i 1801 og bodde visstnok her. Av barn nevnt Berte, f ca. 1776, g 1803 m Kristen Olsen Fuglerud-eie, og Mari, f 1786. Kanskje var det en sønn som tok over:

PER PERSEN ca. 1762-1851, g m Dorte Olsd. Barn: Berte, f ca. 1798, g m Ole Gulbrandsen Svinndals-eie, Ole 1804—?, Ragnhild, f 1811, g m Arne Jakobsen her i plassen. Per sådde 1% tn. havre i 1804 og fødde 1 ku, 2 sauer og 2 geiter. Plassen var «gammel». Per og kona gav opp boet i 1832. Etter at gjelda på 14 spd. var trukket fra, ble det igjen 42 spd. til deling. (En Søren Persen Eie-eie hadde dattera Berte Marie. Hun var 27 år da hun i 1842 ble g m Jens Kristian Hansen Oppåker-eie.) En svigersønn til Per Persen tok over plassen: ARNE JAKOBSEN Bodding ca. 1797-1860, g 1831 m Ragnhild Persd., f 1811, var husmann i mange år. Barn: Maren Andrea, f 1831, g 1877 m Amund Sørensen Pålstua, Jakob Kristian, f 1833, Ole Herman, f 1836, g 1866 m Karen Henrikke Olsd. Eie-eie (34 år), Dortine, f 1839, Andreas 1843-46, Andreas, f 1848.

Sønnen OLE ARNESEN hadde plassen ei tid.

SØRLI JAKOB TORESEN, født ca. 1753, g m Anne Halvorsd., f ca, 1751, var innerst i 1801 og bodde visstnok her. Barn: Tor, f 1788, Mari, f 1792, Anne Marie, f 1798. I 1804 var

AMUND KRISTENSEN ca. 1769-1843 husmann. Han var g m Kari (Man?) .Klemmetsd. ca. 1773-1809. Barn: Kristoffer, f ca. 1798, Eli, f ca. 1801, Mari, f 1809. Plassen blir kalt «ny» i 1804. Amund hadde da 2 sauer og sådde ./8 tn. havre. Amund Kristen-sen ble g 2. gang m Gudbjerg Pålsd. Barn: Mari, f 1813, Gudbjerg, f 1815, Amund (se nedafor).

AMUND AMUNDSEN Sørli, g m Barbro Knutsd., fikk i 1828 sønnen Konrad Kristian. I 1822 fikk den samme Amund dattera Kristine sammen med Elen Hansd. Bjertnes.

AMUND AMUNDSEN, f 1819, g m Gorine Olsd., f ca. 1821, hadde ikke barn. Plassen ble tatt over av OLE OLSEN, f ca. 1846, g m Berte Halvorsd., f ca. 1853 (begge fra Sør-Odal), bodde her i 1875. Barn: Otto, f 1874. I 1875 bodde tre andre familier til leie i Sørli. Sørli var en liten plass. Jorda ligger nå til innmarka. De andre familiene i 1875 var

HANS OLSEN, f 1829, g m Randine Olsd., f 1834. Barn: Anne Marie, f 1861, Ole, f 1863, Andrine, f 1866, Karl, f 1868, Edon, f 1871, Helga, f 1874.

PER PAULSEN, f 1843, g m Kirsti ,7onsd., f 1846 i Sverige.

OLE HANSEN, f 1846, g m Anne Marie Olsd., f 1850. Barn: Ole Hagbart, f 1870, Alette, f 1872, Oline, f 1875.

LINNES OLE ANDERSEN, f ca. 1763, g m Siri Håkensd. f ca. 1765, var husm. fra 1790-åra. Barn: Kari, f ca. 1794, Dorte, f ca. 1795, Olea, f ca. 1798, Lisbet, f ca. 1802. Plassen blir kalt ny i 1804, så trolig var den tatt opp av Ole. Han sådde 1/4 tn. korn i 1801 og 3/8 tn. i 1804. Da var det 1 ku og 1 sau på plassen.

HANS LARSEN, g m Marthea Hansd. Barn: Inger Andrea, f her 1841, Henrikke, f her 1845, Martin, Hans, f 1851 i Sør-Odal. Enka ble i 1858 g m møller

ERIK ANDERSEN på Skøyen-eie, f i Arvika ca. 1812. I 1900 bodde det to familier til leie i Linnes.

PÅLLIA GULBRAND HALSTEINSEN fra Bratsrud fikk overlatt et stykke jord i Eie skog til opprydding og til å bygge en plass TJERNSLI-BRÅTEN eller PÅLLIA kalt, etter muntlig avtale med Peder Schøyen. Den nye eieren gav Gulbrand skriftlig kontrakt i 1784. Inntil plassen var bygd, skulle han ikke svare avgift, seinere 2 rd. året. Gulbrand Halsteinsen, f 1749, var g m Kari Embretsd. ca. 1740-1823. Barn: Hans, som tok over plassen, Anne, f 1777, Embret, f 1781. Gulbrand ble g 2. gang 1820 m Kari Hansd. Åmot, f ca. 1771.

HANS GULBRANDSEN 1774-1830, g m Gudbjerg Olsd., f ca. 1778. Barn: Gulbrand (se neste), Siri, f 1805, g 1834 m Gudmund Gulbrandsen Auli-eie, Ole, f 1809, Kari f 1813, Olea, f 1816. Hans sådde 3 tn. korn i 1801 og like mye i 1804. Da var det 3 kuer, 4 sauer og 2 geiter på plassen. Seinere var

GULBRAND HANSEN Tjernslibråten (1802-66), g 1831 m Eline Gulbrandsd. Auli-eie, husmannsfolk. Barn født her: Hans, f 1833, Karen Marthea, f 1844.

HUSMENN TIL VESLE-EIE HAUGEN ANDERS EMBRETSEN var husm. til han døde i 1800, 54 år gl. Det var sikkert husmenn her før Anders. Han var g m Kari Andersd. ca. 1745-90. Barn: Eli 1780-89, Kari 1785-86. Anders ble g 2. gang 1792 m Eli Simensd. Løken, f ca. 1770. Hun satt med plassen i 1801. Barn: Kari, f 1792, Berte, f 1794, Embret, f 1796, Anders, f 1798, Rønnaug, f 1800. I 1801 ble det sådd 2 tn. havre på plassen. Skiftet ble året etter gjort opp med 6 spd. i formue og hele 35 spd i gjeld. Enka fikk beholde «boets ringe effekter». Hun ble i 1802 g m Ole Ingelsen Folmo. Ny her ble den tidligere brukeren av Vesle-Eie:

AMUND KRISTENSEN, f ca. 1763, g m Lisbet Persd., f ca. 1772. Barn: Lisbet, f ca. 1798, Gudbjerg, f ca. 1800. Amund sådde 1 tn. havre i 1804 og fødde 1 ku, 3 sauer og 3 geiter.

TJERNSLIBRÅTEN OLE OLSEN, f ca. 1830, g m Henrikke Amundsd., f ca. 1826 (begge fra Sør-Odal), var husmannsfolk i 1865. Barn: Gunerius, f 1848, g 1875 m Berte Marie Larsd. fra Aurskog, Mina, f 1855, g 1881 m Karl Hansen Kjus-eie, Lina, f 1855, g 1875 m Ole Olsen Gjersøymyra i Sør-Odal, født på Masterud, Amund, f 1858, Karen, f 1858, g 1896 m Johan Engebretsen Ullerhovs-eie, Oline, f 1860, g 1883 m Edvard Hansen Nyhus i Sør-Odal, f 1861, Oline 1860-63, Pauline, f 1863, Ole, f 1869, g 1895 m Karen Karlsd. Langvasslia. Plassen ble nedlagt ca. 1890, men jorda blir brukt. Ole Olsen Gjersøymyra og Lina er foreldre til de nåværende eiere av Mellom. Ole og Henrikke bodde her ennå 1900, men det er mulig de ikke brukte jorda. Peder Nilsen og hustru Mathea kom hit i 1914 som gardsarbeidere.

EIE-EIE Eie (eiet) er fellesnavn for alle plasser under en gard.

JENS ANDERSEN, g 1717 m Tore Eriksd., var husfolk hos Gulbrand Eie. Barn: Gunner, f 1718. Åse Olsd. Eie ble i 1721 g m

husmann Erik Haraldsen Løken. Husmann og enkemann

JENS AMUNDSEN fra Togstad-eie ble i 1744 g m Ragnhild Gulbrandsd. Folberg. Barn: Lars, f 1744.

OLE KARLSEN, g m Anne Håkensd., fikk i 1747 dattera Torborg.

GUDMUND OLSEN, g m Anne Håkensd. (ca. 1733-73), var husm. fra 1750 til 1770-åra. Barn: Mari 1750-69, Ole, f 1753, Håken, f 1756, Lars, f 1759, Hans, f 1763, Tore 1767-70.

PÅL HANSEN, g m Berte Olsd., fikk i 1770 en sønn.

HÅKEN GUDMUNDSEN, f 1756, g m Goro ,7onsd. Barn: Anne, f 1797, Jon, f 1805.

OLE HANSEN, g m Anne Olsd., var husfolk fra 1770-åra. Barn: Hans, f 1778, Mari, f 1782, Anne, f 1786, Ole, f 1789.

NILS HANSEN ca. 1749-89, g m Mari Hansd. Funni-eie ca. 1745-91. Barn: Hans, f 1776, Erik, f 1778, Anne, f 1786.

JON HÅKENSEN Vesle-Eie-eie, g m Olaug Henriksd. ca. 1733-76. Barn: Håken 1758-63, Guro, f 1764, Elisabet 1767-70, Berte, f 1769, alle født på Folberg-eie, Anne Maria, f 1775. Jon Håkensen ble g 2. gang 1777 m Marte Syversd. Fossen.

MATS OLSEN, g m Maria Olsd. Barn: Kristine, f 1779.

ANDERS ENGEBRETSEN, g m Kari Andersd. Barn: Eli, f 1780. ERIK LARSEN døde i 1768, 65 år, Lisbet Nilsd. i 1770, 75 år, Anne Olsd. 1776, 32 år, Eli Amundsd. i 1751, 70 år,

OLE GULBRANDSEN i 1753, 67 år,

LARS AMUNDSEN i 1757, 60 år, Gunhild Jonsd. i 1764, 80 år, Mari Kristoffersd. i 1783, 92 år, Berte Olsd. i 1811, 61 år.

SØRLIBRÅTEN OLE SJØNNESEN, g m Dorte Kristoffersd., var husm. omkring 1820. Barn: Kristoffer, f 1819, Olea, f 1823. Ole og kona hadde barn som var født før de kom hit. En av dem tok over:

SJØNNE OLSEN, f ca. 1809, g 1833 m Anne Maria ,Jakobsd., f ca. 1809. Barn: Ole, f 1833, Andrea, f 1836, g 1861 m skredder Hans Gulbrandsen (f ca. 1838), Dorte, f 1841, Marie, f 1846, Karen, f 1849, Jakob, f 1852. Enka bodde her med to av barna i 1875. Karen (f 1849) ble i 1889 g m jernbanebetjent Julius Arnesen Kurud fra Vinger.

EIESETRA Svensken JOHANNES ANDERSSON SØDERBERG ble i 1800 gift med Eli Persd. Eiesetra (ca. 1777 -1817). Barn: Margrete, Per, f 1807. T

Kilde: Bygdebok for Nes på Romerike, Viken fylke, Norge - bind 4, utgitt år 1968, redaktør Birger Kirkeby https://www.nb.no/items/fc2c45bd43d0a9e46e494dac6d26e6fc?page=10&se...

Løken gård

Garden grenser i vest til Glomma, i nord til Husmo, i øst til Folmo og i sør til Runni. Riksvegen Årnes-Seterstøa går i østkanten av eiendommen. På Nordre Løken er j ordsmo nn e t for det meste lettbrukt sandmold, noe oppblandet med leirmold. Det er også en del mojord (sand og myr) som er dyrket opp etter 1920. På Søndre Løken er det leirmold. Lendet er slett, men med bratte lier mot Glomma. De blir nå brukt til beite. Gardsnavnet var på gammalnorsk Løykin, av et eldre Leikvin, dvs. leikenga eller leikvollen. Den var samlingssted for religiøst betonte leiker, «idrettsøvelser», i førkristen tid. Bygdeuttalen er Lø'kje, og den kom opp omkring eller litt før 1500 da det gammalnorske språket gikk i graven. Den eldste skriftforma viser gammalnorsk uttale og bøyningsform: «i Løykini» (1393). Den neste bevarte viser nedgangstida for gammalnorsken: «a Løkena» (1466). De seinere formene er alle danske eller danskpåvirkede skriftformer: Løcken (1499), Løgene (1514), Løginn (1575), Løgenn (1578 og 1594), Løchen (1666 og 1723). Vi kjenner ingen oldfunn fra Løken. Garden ble ryddet i eldre jernalder og var også i bruk i de vanskelige hundreåra etter svartedauen. I 1677 ble den delt i to like store bruk som fra gammalt til daglig ble kalt Nord-Løkje og Sør-Løkje. De ligger med husa ca. 200 m fra hverandre. Kartet fra 1805 viser at de lå rundt ett tun. I offentlige dokumenter blir de to bruka kalt Nordre og Søndre Løken. Av husa er hovedbygningen på Nordre Løken bygd i 1870-åra av Axel Runden. Den ble visstnok satt opp her da, men skal før ha stått på Husmo (hos Dahl). Det er den gamle typen med langsval foran. Karl Løkenlien fortalte at han hadde vært med å flytte den. Stabbur, fjøs og låve er fra samme tid. Bryggerhus med veslestue er også fra 1870-80-åra. En gammal bygning på garden ble revet i 1918 og flyttet til Veiby av Løken. På Søndre Løken er både bygningen og låven gamle tømmer-hus. Bygningen står på tømmerflåte, og veggene i den er 7-8 tommers tømmer. Den ble tilbygd noe omkring 1920. Løken hadde seter ved Løkenlia. Tomter etter husa syns ennå. Setra lå ved Vangtjernet ved Løkenlia og ble brukt av Løken-gardene, Skreksrud og Inngjerd.

Husmannsplasser

Det ser ut til at Løken hadde husmenn sammenhengende helt fra 1660-åra eller før. Ennå 1722 var det bare en husmann til garden, og slik var det visstnok en del år til. I 1740-åra hører vi imidlertid om en husmann til hvert bruk. Trolig var BRENNA sør ved delet mot Runni den eldste plassen. Den andre må ha vært MYRERUD noe nordøst for Brenna. Mellom dem lå plassen FLOBAKKEN i 1805. Den tredje plassen kom opp i siste halvdel av 1700-tallet. I 1801 blir det nevnt hele seks husmenn til Løken. Ved hjelp av oppgavene fra 1804 finner vi at iallfall tre av plassene lå i Løkenskogen et par mil fra bygda. Det var de tre plassene BAKKEN. To plasser fra 1801 blir ikke nevnt tre år seinere, men den ene var LØKENHYTTA, framgår det av en notis i kirkeboka i 1798. RÅE (nå under Husmo) skal ha vært plass til Løken.

MATRIKKELGARDEN LØKEN

G.nr. — 150. I middelalderen var Løken fullgard på om lag 50 øyresbol. I 1647 blir skylda oppgitt til 2,/2 skp. tunge, 1661 og seinere til 2 skp. tunge og 1 hud. Garden skattet i 1657 av 3 hester, 18 fe, 11 sauer, 5 svin og 1 geit. 1661: Har skog til husbygging, ildebrann og gjerdefang. Tiende av 40 tn. havre og 10 tn. blandkorn. 1665: Skog til husnytte og rydningsland. En humlehage. Tiende av 45 tn. havre, 20 tn. blandkorn og 1 tn. hamalkorn. Skylda foreslått redusert til 2 skp. 5 lsp. tunge. Ryttergardsbesiktigelse 1689/91: 6 hester, 14 kuer, 6 ungfc, 16 sauer, 10 geiter og 4 svin. Sår 10 tn. havre, 3 tn. bygg. Avler 70 sommerlass høy. Ingen skog uten litt til gjerdefang. Seter i mil fra garden opp mot Eidskog. 1722: Middels god åker-jord. Setermark og noe tømmerskog. En husmann med 1 skj. utsæd. Skylda foreslått satt opp med 10 lsp. Garden fikk matr. nr. 94. 1803: Innmarka noe utsatt for elvebrudd ved Glomma. Tre brukere. Takst 2500 rd. 1819: Tålelig jord, nødvendig havn og skog. To husmannsplasser. 1838: Ny skyld på løpenr. 233 og 235: 6 dr. 1 ort 22 skill., på Søndre Løken, løpenr. 234a: 5 dr. 3 ort 19 skill., på Søndre Løken, løpenr. 234d: 1 dr. 4 ort 11 skill., på Inngjerd, løpenr. 236: 4 ort. 1866: Nordre Løken, løpenr. 233 og 235: 39½ tønneland jord av god beskaffenhet (medregnet jord som er avgitt til jernbanen). Dårlig og util-strekkelig havn i havnehagen som støter til innmarka, men havn i skogen omtrent 1¼ mil fra garden. 4 1½ tylfter tømmer kan selges årlig. Eieren av Inngjerd, løpenr. 236, har rett til husmaterialer, gjerdefang av tørt, ved av lauvskog og tørt uten utvisning samt havn og lauvbrudd. Søndre Løken, løpenr. 234a: 54½ tønneland jord av god kvalitet (medregnet jord avgitt til jernbanen). Nesten ingen skog, men rett i Løken skog, løpenr. 234b, til bygningsmaterialer, ved og gjerdefang etter utvisning. Søndre Løken, løpenr. 234b: 2 14 tønneland jord av dårlig be-skaffenhet. Havn i skogen. 6½ tylfter tømmer kan selges årlig. Inngjerd, løpenr. 236: 8 tønneland middels kvalitet. Frostlendt. Husbehovsrett i Løken skog. Buskap og utsæd på hvert bruk i 1866: Nordre Løken, løpenr. 233 og 235: 3 hester, 11 fe, 5 sauer, 2 svin. Sår ½ tn. rug, 13 tn. havre, 5 tn. poteter, 1½ tn. bygg, tn. erter, ⅛ tn. lin. Søndre Løken, løpenr. 234a: 3 hester, 13 fe, 8 sauer, 2 svin. Sår ½ tn. rug, 15 tn. havre, 5 tn. poteter, 13/4 tn. bygg, ½ tn. erter, V, tn. lin. Søndre Løken, løpenr. 234b: 3 sauer. Sår ⅛ tn. bygg, ⅛ tn. poteter og 1 tn. havre. Inngjerd, løpenr. 236: 3 fe, 2 sauer. Sår V, tn. rug, 3 tn. havre, ⅛ tn. bygg, 2 tn. poteter.

EIERE

Det meste av garden, 2 skp. tunge, var gammalt bonde-gods med brukeren som eier av halvparten i 1647 og Hans Seim i Sør-Odal av den andre halvparten. I 1661 eide Hans Henni parten til Hans Seim (se ellers under brukere). En part med ny skyld 1 hud eller 1/2 skp. tunge lå til Nes prestebol. Den går tilbake på 1 øyresbol som prestebolet eide i 1394, og vel også på en like stor part som da lå til Henni kirke.

BRUKERE

SIGURD TORESSON gav bot i 1499 for drapet på futen Lasse Skjold to år før. Hans bot ble satt til knapt 2 lodd sølv og 3 mark i kopper. EMBRET er nevnt som bruker i 1514 og 1528. 20. juli 1590 ble det holdt skifte på Løken etter GUNNER TORGERSEN og Rønnaug Kristoffersd. Av barna fikk sønnen Amund i heimangave garden Hesbøl («Hodsbolle») på Eidskog med skyld Y2 skp. I fars- og morsarv fikk han hele Stemsrud i Grue, «som er hovedbølet», med skyld 3 skp. og i Kile på Ringerike skp. Til vederlag skulle Amund gi hver av søstrene 2 rd. for deres anpart i Kile. Amund var visstnok bruker av Stemsrud i Grue. Han hadde sønnen Torger, br. av Stemsrud, og dattera Rønnaug, g m Auen Bergersen (Bergsen) på Søndre Haneborg i Aurskog. Kanskje var ei av søstrene til Amund Gunnersen g m OLA, br. av Løken fram til 1605/ 09, nevnt i skattelista 1593. Kanskje er han identisk med Ola Lundberg, som i 1615 bl.a. eide 10 lsp. i Hesbøl, altså helst den parten Amund Gun-nersen arvet i 1590. Ola Lundberg eide i 1615 også 1 skp. i Løken. GULBRAND, br. seinest 1610-44, eide i 1615 16 lsp. i garden, i 1640 34 lsp. og i 1643 40 lsp. Han var da også eier av 10 lsp. i Skjelmerud på Hedmark og 10 lsp. i «Staffe» i Ringsaker. Gulbrand var g m Ragnhild (Randi), som var enke i 1645. Av barn nevnt Gunner (se neste) og Berte. I 1657 var Gunner til-talt for å ha slått mor si med et riveskaft over handa. Hun for-talte at han også hadde slått søster si. Det ble bot til kongen og de fattige, enda det var skjedd «med uvilje». Enka dreiv en del av garden til slutten av 1660-åra. Hun eide i 1647 1 skp. i garden og Hans Seim i Sør-Odal like mye. Sønnen hennes tok over garden. GUNNER GULBRANDSEN (60 år i 1664). Barn: Gulbrand (20 år i 1664), Ole (16 år i 1664), br. av Finnholt, Sjur (12 år i 1664), Anders, se S. Løken nedafor, Helje. Gunner pantsatte i 1661 en part i garden for 100 rd. til sokneprest Samuel Trane. Tre år etter pantsatte Torer Olsen Runni 2% lsp. (!) til soknepresten for 57 rd. Presten eide i 1668 9½ lsp. i garden, Ole Grue 20 lsp. og Gunner sjøl 10% lsp. I 1687 var parten til Ole Grue kommet over til Gudmund Arnestad. Sønnen Anders tok over halve garden i 1677 og fikk bygsel-brev av Gudmund Arnestad på 25 lsp. i 1685. Garden ble i 1677 delt i to like store bruk.

NORDRE LØKEN nå g.nr. 150, br.nr. 1

GUNNER GULBRANDSEN fortsatte å bruke denne halvparten til ca. 1684. En sønn tok over. GULBRAND GUNNERSEN (20 år i 1664), d 1722, 82 år, g m Marit Andersd. fra Yn, d 1722, 82 år. Barn: Gunner (Gundro), se nedafor, Randi, f ca. 1683, g 1706 m enkemann Ole Olsen Folberg, Mari (se nedafor), Anders, g m Siri Toresd. fra Runni og br. der. Svigersønnen var br. av en del av garden ei tid: HANS GULBRANDSEN fra Rånås, f ca. 1680, g 1718 m Mari Gulbrandsd., f ca. 1688. Barn: Berte, f og d 1719, Berte, f 1720, Gulbrand, f 1722. Hans ble br. av Grimsland i Sør-Odal. Han og svogeren Ole Folberg gav i 1724 skjøte på arvepartene til konene sine (3% lsp.) for 60 rd. til svogeren: GUNNER GULBRANDSEN, d 1755, 76 år, g 1714 m Berte Olsd. fra Berg i Udnes 1691-1740. Barn: Marte (se nedafor), Dorte, f 1716, g 1746 m Torer Olsen Vestgarden, Ole 1719-42, Gul-brand 1721-25, Anne (se husmenn), Berte, f 1726, Åse, f 1730. Gundro fikk i 1725 skjøte av broren Anders på 3½ lsp. i garden og i 1730 på 9½ lsp. for 356 rd. av oberst Otto von Rappe. (Denne parten hadde sokneprest Trane hatt før.) Med arven sin på 31/2 lsp. var Gundro dermed eier av 20 lsp. Han lånte i 1730 300 rd. av Svend Olsen og Thomas Blix i Halden mot pant i garden (avlyst 1755). Garden ble noen år brukt av HALVOR GULBRANDSEN fra Lundberg, g 1742 m Marte Gunnersd. Barn født her: Ole, f 1743, Gulbrand, f 1746, Gunner, f 1749. I desember 1754 skjøtet Thomas de Blixenschiold og Peter Svendsen Blix garden til sønnesønn til Gulbrand Gunnersen ovafor: LARS ANDERSEN fra Runni (se der) 1714-81. Han lånte straks 500 rd. av Ole Lange mot pant i 161/4 lsp. i garden og bygslet høsten 1755 til PÅL HALVORSEN, som var gift med Berte Toresd. Barn født her: Kari 1758--66, Hans, f 1760, Mari 1762 —65, Kari 1766-66. Garden ble i noen år brukt av EMBRET LARSEN, g m Jøran Olsd., fikk disse barna her: Ole, f 1769, Tore, f 1772. Eieren Lars Andersen lånte i 1768 600 rd. av madam Holter mot pant i garden. I 1771 skjøtet han den til sønnen ANDERS LARSEN fra Runni 1746 1824, g 1769 m Tore Embretsd. fra Nordre Folmo (men enke etter Lars Andersen Kjus) ca. 1749-85. Barn: Kari (se Inngjerd), Dorte 1775-83, Lars 1777 78, Lars 1779 89, Embret, f og d 1782, Embret (se neste). Tore hadde med Lars Andersen Kjus dattera Anne. Anders Larsen ble g 2. gang 1785 m Rønnaug Olsd. fra Øvre Skøyen, f 1756, d 1798. Barn: Ole, f 1786, g 1810 m Anne Olsd. fra Husmo, Tore, f 1788, g 1816 m Embret Andersen på Yn, Lars, f 1791, g 1817 m Olea Amundsd. Sandåker (barn født her: Anders, f 1817), Berte, f og d 1793, Berte, f 1794, g 1819 m Gulbrand Engebretsen Yn. Anders ble g 3. gang 1799 m enke Inger Sørensd. fra Yn. Anders solgte i 1790 plassen Inngjerd for 150 rd. til sviger-sønnen Jakob Olsen. I 1784 og 1785 hadde Anders lånt 815 rd. og økt lånet til 1073 rd. i 1795 (hos Ole Toresen Fossum). I 1800 solgte han Løkensetra for 600 rd. til Per Skøyen. Skifte etter Tore Embretsd. i 1785 ble gjort opp med bare 371/4 rd. til deling mellom arvingene. Husdyra var 4 hester, 12 storfe, 19 sauer og 4 svin. I 1798 var det like mange hester, men bare 8 storfe, 6 sauer og 3 svin + 9 geiter. Etter at gjelda, bl.a. 1180 rd. til Ole Toresen Fossum og 40 rd. til Arne Olsen Vestgarden, var trukket fra, ble det igjen 339 rd. til arvingene. Av inntektene merker vi oss 60 rd. for 30 tylfter tømmer som var kjørt ned til Flolangen. Garden ble taksert til 1400 rd. Eldste sønn tok over i 1802 for 1779 rd. og føderåd. EMBRET ANDERSEN, f 1783, g m Berte Saksesd. fra Søndre Husmo 1781-1861. Barn født her: Mari, f 1804, g 1822 m Engebret Larsen Folberg, Tore Andrea, f ca. 1808, g 1832 m Anders Andersen Henni, Karen Sørine, f 1812, g 1834 m Ole Hansen Henni. Embret lånte i 1803 1499 rd. av Ole Finnstad og innfridde da farens tre år gamle lån på 1400 rd. hos Peder Skøyen. I 1817 fikk agent Nielsen auksjonsskjøte på Løkenvollen (skyld isp.) for 520 spd., men Embret Andersen fikk tilsvarende skjøte på parten i 1826 for 452 spd. LAURITS ENGEBRETSEN på Folberg var eier i 1865, men leide bort husa. Han solgte garden tre år etter til AXEL OLAF MARTINSEN RUNDEN (se Runni), som i 1894 solgte til KARL GJERSØYEN fra Sør-Odal, f 1868, g m Petra Andersd., f 1870 i Sør-Odal. Barn i 1900: Tora, f 1893, Anna, f 1895, Borghild, f 1898. Karl Gjersøyen må før 1909 ha solgt til OLE og M. L. RÆKKEN, for de to gav dette året skjøte (med samtykke av Karl Gjersøyen) for 23 000 kroner til ANDRINE LARSEN, SOM ble gift med EINAR DIGERUD fra Vinger. De solgte i 1912 for 26 000 kroner til JAKOB og ORDIN ERØY. De fikk i 1917 45 000 kroner av PETTER OLSEN, SOM to år etter solgte for 65 000 kroner til ADOLF HOLTBAK, og han skjøtet i 1920 til SIGVART AASERUD 1872-1953, g m Berta Olsen fra Husmo 1864-1951. Barn: Halfdan Sverre (se neste), Johan, f 1906, g m Nanna Nymoen, br. Elle i Frogn, Synnøve, f 1912, g m Eugen Lund, br. Eng i Degernes. Eldste sønn tok over i 1931: SVERRE AASERUD, f 15. juli 1904, g m Kari Dagmar Stenberg fra Hallingstad i Ullensaker, f 4. april 1914. Barn: Berte Lise, f 9. juni 1946, Liv Synnøve, f 29. desember 1948, Astrid Mary, f 20. januar 1950. Innmarka er ca. 250 mål, utmark, havnehaga og dyrkings-jord ca. 110 mål. Sandbanken i Glomma på 10-15 mål er udyrkbar. Eieren har 89 mål skog ved Fallet, Gusterud skog, i Skogbygda. Den har tilhørt Rakkestad-gardene. Besetningen er 2 hester, 18 kuer, 8 —10 ungdyr, 3-4 avlspurker, ca. 200 høns. Fjøset ble modernisert i 1943, og kjeller ble i 1960 støpt under bygningen samtidig som den ble restaurert. Hønsehus ble bygd i 1948, og låven ble restaurert i 1955. Bryggerhus og veslebygning er fra 1870 - 80-åra og skal bygges om. Garden gikk mye på handel mellom 1894 og 1920. Ikke alle som var eiere da hadde skjøte.

SØNDRE LØKEN nå g.nr. 150, br.nr. 2

ANDERS GUNNERSEN (9 år i 1666), br. 1677-1727, da han døde, 78 år, g 1686 m Rdndi Ottersd. fra Henni, d 1734, 77 år, tok over halve Løken etter faren. Barn: Rønnaug 1687--90, Gunvor, f og d 1691, Otter, f 1692, g 1733 m Gudbjørg Herlevsd. Finnholt, br. av Grønbakken, Goro 1696 1710, Rønnaug 1700-06, Mari 1704-30, g 1728 m Helge Kristensen Østre Bodding, Berte (se nedafor). Anders fikk bygselbrev på 20 lsp. i 1685 av Gudmund Arnestad, som i 1689 overdrog parten til søstermannen Hans Olsen Blekstad. Seinere ble Anders eier av hele parten, men ble i 1725 stevnt av Ole Kristoffersen til å legge fram skiftebrevet etter «Oles farfar Otter Hennis mor, Rønnaug Henni, angå-ende odelsløsningen til 1 skp. i Løken». Kort etter hører vi at Iver Løken protesterte mot at svigerfaren Anders Løken hadde fått odelsskjøte av «urett odelsmann Ole Kristoffersen». Noe før hadde nemlig Ole Kristoffersen gitt odelsskjøte for 80 rd. til sitt søskenbarn Otter Andersen Løken. I 1726 eide Iver 10 lsp. og barna hans like mye. Anders hadde nemlig alt 1713 fått en medbr. i svigersønnen IVER ERIKSEN fra Roligheta, d 1757, 68 år, g 1713 m Berte Andersd., d 1719, 35 år. Barn: Erik (se neste), Anders 1716-44, Gunner (se husmenn). Iver ble g 2. gang 1721 m Siri Persd. fra Nordre Fyri 1694 --1766. Barn: Berte 1721-22, Per, f og d 1723, Per 1732-33, Berte 1735-41. Erik Iversen døde i 1741, 90 år, og kona hans Åse Gunnersd. i 1736, 92 år.

Kilde: Nes Gardshistorie bind 4 - Løken gård

FORVEKSLINGSMULIGHET: Ole Larsen Eie på Eidskog