Otter Olsen Hammersgaarden

http://gw0.geneanet.org/brynjulf?lang=no;pz=tor;nz=langballe;ocz=0;...

Gift i 1732 med Anne Marie Samuelsdatter 1712-1795 (Foreldre : Samuel . ?1680- & ? ?) barn Samuel Ottersen 1733-1733 Ole Ottersen Skåret 1734-1752 Otter Ottersen Skåret ?1736-1807 Samuel Ottersen 1739 Kersti Ottersdatter Skåret 1742-1827 Halvor Ottersen Skåret, gårdbruker på Skåret ?1744-1788 Berte Ottersdatter Skåret 1748-1824 Gullaug Ottersdatter Skåret 1750-1839 Simen Ottersen Skåret 1753- Notater

Notater om personen

Trysilboka, side 549 SKÅRET

     Med det store, bratte, runde Fregn-fjellet over seg i sør-øst ligger Skåret-grenda ved Ljøra halvannen mils vei ovenfor Ljørdalen kirke. Fra den store skåra i Fregn-fjellet har grenda også navnet sitt, et navn vi alt finner i dokumenter fra 1773, da riktignok skrevet Schaaret. Ellers heter det i bygselseddelen og enda før Nordre L, et navn de eldste gårdene i grenda ennå har i matrikelen. Skåra-navnet er et veinavn skapt av fangstmenn og fiskere, som i traktene "oppved Skåra" hadde rike høstingsfelter, eller av langveisfarende som dro her forbi - etter Ljøradalføret fra Midtre Sverige oppover til fjells mot Femundstraktene og videre mot den hellige Olavs skrin i Nidarosdomen. Det kan ikke ha vært annen vei her, det vet en nå, enn den gamle pilgrimsveien.

     Den 8/12 1745 ble det tinglest bevillingsseddel, som fogden selv hadde utstedt, til Otter Olsen Hammersgaarden, "som have angivet at udj Kgl. Maj:s Alminding en 5 Miils Vej fra selve Bygden skal findes et Sted kaldet Nørdre Lørdalen hvor en Plads eller Skatte-Boelig kand blive opryddet, og derfor er begiærende at nyde Tilladelse sig der at nedsætte og Rydning foretage". Så beskrives grensene: Fra lengst sør og høyest i Ljørholla, derfra i Tjønnfossen, videre i fjellet Fregn, søndre kanten - tvers over Bergådalen til Fulufjellet, nordetter til Storhammaren og derfra til høyeste Seterhøa - vestover til Slettgnollen og videre til Gira ved Kvanbekkholla, derfra til Drevfjellet og til høyeste Ljørholla att. Seddelen er datert 17/6 1745. Ved den nye grenseoppgangen kort tid etter bygselutstedelsen ble en del av strekningen beskåret. Kvanbekkhola i Girdalen ligger siden på svensk side.

     Otter Olsen har straks flyttet til Skåret, men han har vært borte en tid, for ved et skifte på Hammersgården i 1753 heter det at han er husmann i Fron i Gudbrandsdalen - han hadde foresten en søster som var gift der. Men lenge har han nok ikke vært borte, for den yngste sønnen hans, Simen, er født dette året i Skåret.

     Men det drar ut med skyldsettingen av Skåret. Først 16/6 1773 blir plassen skyldsatt og beskrives: "Det er ingen Ager, og formedels Kuldens alt for tidlige Ankomst om Høsten kand heller intet korn voxe der. Men inden dens Gierde kand avles 16 Vinter Læs Høe, ved Løren-Aasen på nogle Rydninger 15 ditto Læs. Og er der Lejlighed til at udvide Pladsen med Rydning, hvorpaa Jordarten er god og tienlig til Eng". Besetning 2 hester, 14 naut og 40 småkrøtter "når der til fôres i Marken med Løv, Riis, Bar og Mosse, hvilke sidste gives Mængde i Nærværelsen".

     Alt nå ser vi den store rolle utslåttene spillet også for Ljørdalen, etter snaut 30 års bruk blir det avlet omtrent dobbelt så mye høy på dem som i jordet. Noe av det samme ser vi lenge fremover. Ved et skifte så sent som i 1838 blir utslåtter og jordvei hjemme verdsatt like høyt. Skåret hadde to setrer før gården ble delt, Linnes og Fregnsetra. Den siste fulgte ved delingen Nordgarn (Jons). På Linnes kom Otter Olsens datter, og da ble Kjønnkroksetra bygd opp.

     Skåret ligger høyt og er utsatt for frost. Selv ikke skyldsettingsmennene i 1864 regnet med kornavl, enda det da hadde vært dyrket korn her lenge, selvsagt med vekslende hell. Gammelt har det vært kvern i Skårbekken, der det siden heter Gammelkvenna.

     Trass i den svære strekningen Otter Olsen fikk tilmålt i bygselen, ble ikke Skåret tildelt skog ved skogskiftet i 1786.

     Den første bruker i Skåret, Otter Olsen, var fra Hammersgården (Gjermundshaugen) og var gift med Anna Maria Samuelsdatter.

     Otter Olsen gir fra seg i 1768 ved skifte av 10/10. Boet har hest, 4 kyr, 2 kviger og 2 kalver, 23 geiter og 12 sauer hvorav han beholder 4 kyr, 4 sauer, 2 lam, 8 geiter og 2 kalver som føråd. Boet har 29 daler i brutto, 26 1/2 netto. Bruket er leilendingsgods, men Otter Olsen overdrar brukingen av jorden til de to eldste sønner Otter Ottersen og Halvor Ottersen. Men også de er leilendinger til skogskiftet er gått. Da er Skåret med blandt de bygselgårder som brukerne får kjøpe etter underdanigste ansøkninger derom fra almuen til kongen. Skjøtet blir utstedt under Christian VII's hånd 1/11 1786 til brukerne Halvor Ottersen og Otter Ottersen hver for halvparten 1 1/2 kalvskinn, og prisen for hele gården var 20 rdl.

     Skår-Otter Olsen var en av de mange stor-jegere som Ljørdalføret hadde. Han skal ha hatt ei børse så storkalibret at han bare fikk 3 kuler av en mark bly, men så var også børsa så tung at han brukte dra den på en skikjelke om vinteren. Børsa er oppbevart i Søgarn. Kilder

Person, fødsel: Trysilboka bd 1, 1943, s 559 og bd 2 s 481 Familie: Trysilboka bd 1, 1943, s 559