Ola Gjermundsson Hammersgard, Hammersgard

http://gw0.geneanet.org/brynjulf?lang=no;pz=tor;nz=langballe;ocz=0;...

Gift med Gjertrud Persdatter ?1680-ca 1707 (Foreldre : Per . ?1640 & ? ?) barn Gjermund Olsen Hammersgård, gårdbruker på Hammersgård 1703-1790 Otter Olsen Skåret, gårdbruker på Skåret 1705- Gjertrud Olsdatter Hammersgård ?1707-1750 Marte Olsdatter Hammersgaard Halvor Olsen Hammersgaard 1715-1801 Gift ca 1718 med Gullaug Jensdatter Nordby ?1685- barn Jens Olsen Hammersgaard 1719-1755 Kersti Hammersgaard ?1720-1763 Gjertrud Hammersgaard 1722-1800 Per Olsen Hammersgaard 1724-1785 Gullaug Olsdatter Hammersgaard 1726-1801/ Ingeborg Olsdatter Hammersgaard 1727- Marte Olsdatter Hammersgaard 1731-1806 Lars Olsen Hammersgaard 1733-/1753 Ola Olsen Hammersgaard 1734- Ingeborg Olsdatter Hammersgaard 1735-1736 Ingeborg Olsdatter Hammersgaard 1737-1738 Notater

Notater om personen

Trysilboka bind II, side 477, Hammersgård, gnr 36, bnr 1

        Engang før 1715 har Ola Gjermundsen fått bygsel over farens part i Hammersgaard, for det nevnte år er det han som betaler krigsstyrkskatten med 2 rdl. 14 skilling. Bygselen blir fornyet i 1720, han er pgså bruker i 1723, skjønt det ikke blir sagt. Gården har sagtømmerskog som hit til landet ikke kan utbringes, heter det , seter, god havn og slåtter som kan gi 20 lass høy. Kvern, men kun til husnytte, sikfiske hvert fjerde år i Engeren og ørretfiske i Trysilelva, som dog av de svenske såledesbesperres og overstenges at fisken ikke kan opptas, dette sogns innbyggere til største skade. Høyavlingen hjemme var 49 lass.

        6/2 1725 (tgl. 23/1 1726) kjøper Ola Gjermundsen gårdparten av løytnant Jens Christian Stud for 140 rdl. Ola Gjermundsen var gift to ganger, først med Gjertrud Persdatter, hvis opprinnelse vi ikke kjenner, andre gang med Gullaug Jensdatter fra vestre Norby. Den siste stevnet mannen sin i 1730 fordi han villedele gården og overlate halvparten til eldste sønnen i første ekteskap, Gjermund Olsen. Hun påsto nemlig at gården var så ringe at den "kan ei taales at afdeeles i tvende Parter efterdi de siden med mange Børn ikke er godfor at føde og underholde sig paa saa lidet et Brug". Ola Gjermundsen sa imidlertid at etter avtalen dem imellom ville ikke sønnen Gjermund - når faren var død - gjøre krav på odelretten til den andre halvpart av gården, men avstå denne til sin stedmor og hennes barn. Dette bekrefter Gjermund og sa dessuten at gården gjerne måtte bli brukt under ett "indtil hand efter Guds behag skulle indlade sig i Egterskab". Imidlertid vil han forsyne seg med de nødvendige hus på gården. Retten eraktet at Gjermund Olsen hadde gitt så rimelige og resonable vilkår til stedmor og halvsøsken at den aldeles ingen føye fant til å bifalle quinden Gullaug Jensdatters påstand. Etter dette ble da Ola Gjermundsens skjøte til sønnen Gjermund på halve skylden i gården, 6 3/4 kalvskinn 5 sik, tinglest 1/12 1731 mens selgerens barn med Gullaug Jensdatter ble kjent odels- og åsætesberettiget til resten. Parten som Gjermund Olsen overtok, ble til Haugen. Kilder

Person, fødsel, død: Trysilboka bd 2, s 480 Familie 1: Trysilboka bd 2 s 481 og 490 + http://home.online.no/~annvarde/bk/f1081.html Ekteskap 2, familie 2: http://home.online.no/~annvarde/bk/f339.html