Overbergmester Daniel von Barth

Jeg var bergmann. Mine foreldre var Georg Barth. Min mor er ukjent. Jeg blev gift 20.11.1633 med Mette Schneberg (død 12.3.1664), datter av den sachsiske adelsmann Baltzer Hanssen Schneberg. Jeg var var bergmester ved Kongsberg sølvverk på midten av 1600-tallet. Jeg innførte ny teknologi ved gruvene og som kongelig embetsmann styrte jeg verkssamfunnet med streng hånd. Jeg er stamfar til slekten Barth i Norge.

Jeg var en av de mange tyske bergmenn som under Trettiårskrigen utvandret til Norge for å søke arbeid ved landets nye bergverk, først og fremst Kongsberg sølvverk. Om min tyske bakgrunn har vi ingen sikre opplysninger men antagelsene er vist her på Geni. Ifølge slektens stamtavler skal min far Georg ha vært bergmann, og jeg er sannsynligvis født i den lille byen Weissbach i Sachsen.

Til Kongsberg kom jeg antakelig i slutten av 1629. Han ble først ansatt som hytteskriver ved kobberverket i Sandsvær, som ble drevet sammen med sølvverket. Året etter ble jeg ansatt som sjiktmester (Schichtmester/regnskapsfører) ved sølvverket. Jeg giftet meg med Mette Schneeberg i 1631. Jeg vikarierte i tillegg et par år for hytteskriveren ved sølvverkets smeltehytte og overtok embetet 1637. På samme tid fungerte jeg også som bergmester, som var øverste leder av gruve- og pukkverksdriften ved sølvverket.

I sine forskjellige funksjoner fikk jeg en bred erfaring og oversikt over alle deler av driften ved sølvverket. Det er bevart tallrike innberetninger fra meg til verkets eiere om driften og forholdene i bergstaden. Jeg var aktiv ved innføring av ny teknologi innen hele spekteret av bergverksdriften, spesielt innen metallurgi og gruvemaskiner. Jeg ledet innføringen av vannhjulsdrevne pumpeverk i gruvene i 1640-årene. Disse “vannkunstene” var tidens største maskinanlegg i Norge. Vannhjulene hadde en diameter på omkring 10 meter og kunne drive flere hundre meter lange mekanismer gjennom terrenget og nedover i gruvesjaktene.

Sølvverket var i min tid privateid, av det såkalte partisipantskapet, der kong Christian 4 var en betydelig deleier. Men som bergmesteren var jeg også kongelig embetsmann. Som bergmester inntok jeg ikke bare rollen som teknisk og administrativ leder av bergverksdriften, men var også øverste myndighet i bergstaden Kongsberg. Jeg fungerte også som dommer. Jeg er derfor en av de første representanter for det paternalistiske verkssamfunn som mange steder fantes langt inn i industrialderen.

Jeg var en streng protestant og tolererte ikke slendrian, skoft og løslevnet. Min devise var “ora et labora” (lat., 'be og arbeid'). I 1600-tallets rå og voldsomme samfunn kjempet jeg en stadig og ofte forgjeves kamp mot trass og ulydighet, drikkekalaser, horeri og bergstadens løse menn og ikke minst kvinner, som av og til ble forsøkt forvist. I 1646 blev jeg utnevnt til Bergmester. Som Bergmester var jeg den høyeste embetsmann på Kongsberg og daglig leder av Sølvverket.

1650 fikk jeg trykt en samling bergbønner og salmer. Jeg så en sammenheng mellom menneskenes fromhet og rikdommen på malm i fjellet. Herren ville vise bergverket sin rike velsignelse, dersom “das böse Hurenleben” ble avskaffet. Jeg mente med andre ord at jo mer pietistiske befolkningen var – jo mer sølv ville fjellet bringe. Jeg klaget over bergstadens “frie og motvillige folk”, de mange “urolige hoder”, “de trassige bergmenn” og “onde kvinner”. Som kongelig bergembetsmann legemliggjorde Jeg sammensmeltingen av religion og statsmakt i den protestantiske maktstat, et system på offensiven mot grovkornet folkeliv, utenomekteskapelige samlivsformer og mangel på orden og disiplin i arbeidet og samfunnet ellers.

I 1654 blev jeg Over-Bergmester og fikk i tillegg til en aarlig lønn på 600 riksdaler gaarden Kalberg at bo på, kvitt og fri for min livstid.

Jobben og mitt ivrige arbeide tok snart på min helse og jeg døde allerede i 1656. Jeg ligger den dag i dag begravet på Kongsberg.

Ifølge Arthur Skjelderup giftet han seg med Mette på Kongsberg.

Daniel von Barth

Daniel var født i Wissbach i Sachsen. Han kom til Norge i 1628 eller 29 og ble straks ansatt som «hytteskriver» ved kopperverket i Sandsvær. Kort tid etter fikk han det ledige «schichtmester-embede» (regnskapsfører) ved Kongsberg Sølvverk. Ved flid og arbeide tjente han seg opp fra den ene posten til den andre og ble direktør for Sølvverket i 1633, en befatning som han hadde til 1642. I 1646 ble han utnevnt til «Bergmester» og fra 1654 «Over-bergmester» i Norge med årlig lønn på 600 rdl. Daniel Barth fikk Kalberg Gård at bo på, kvitt og fri for sin livstid. Men hans krefter avtok snart, så han døde og ligger fremdeles begravd på Kongsberg. Hans gravtale finnes fremdeles på biblioteket til Universitetet i Trondheim.

Kilder

• hagerup.com: Daniel von Barth

  ---

Familie Barth's våpenskjold kommer verktatt av keiser Karl V i år 1525 familjen kan fölges tilbake til år 1206

Daniel f 22 mars 1607 ble kallet av danske kongen Kristian IV till Kongsberg Han gifte seg 20 nov 1631 med Mette Schneberg (datter av en saxisk adelsman Baltzer Hanssen Schneberg. De fick 12 barn bl.a.
- Johannes f 1633 d 1674 - Daniel f 1641 d 1701 - Anne Marie f 1647 d 1691 - Balthagar f 1649 d 1701 - Caspar f 16 dec 1651 d 2 juli 1708 (som var yngste son)

Caspar gifte seg 21 nov 1683 med Margarethe Andersdotter Waiburg. Caspar og Margarethes son Jonas f 20 april 1684 d 1743 gifte seg med Dorethea Hansdotter Aarhuus deres son Erik Barth född 1720 og Georg Daniel f 1725 d 1782 (Georg fikk 22 barn med tre fruer)

Kilde: http://www.geni.com/discussions/97933

Jeg fikk i 1656 en søknad om gruveløyve på Høyåsen på Folldal fra Jens Hals

Ifølge Arthur Skjelderup giftet han seg med Mette på Kongsberg.

Daniel von Barth

Daniel var født i Wissbach i Sachsen. Han kom til Norge i 1628 eller 29 og ble straks ansatt som «hytteskriver» ved kopperverket i Sandsvær. Kort tid etter fikk han det ledige «schichtmester-embede» (regnskapsfører) ved Kongsberg Sølvverk. Ved flid og arbeide tjente han seg opp fra den ene posten til den andre og ble direktør for Sølvverket i 1633, en befatning som han hadde til 1642. I 1646 ble han utnevnt til «Bergmester» og fra 1654 «Over-bergmester» i Norge med årlig lønn på 600 rdl. Daniel Barth fikk Kalberg Gård at bo på, kvitt og fri for sin livstid. Men hans krefter avtok snart, så han døde og ligger fremdeles begravd på Kongsberg. Hans gravtale finnes fremdeles på biblioteket til Universitetet i Trondheim.

Kilder

https://www.slektenvonkrogh.no/books/barth/Familjen_Barth_1891.pdf

[http://genealogy.hagerup.com/genealogy_base/fam/fam06651.html]