Pål Eiriksson Skior

Jartrud, kona til Guttorm Gydason, er ifølge Jo Rune Ugulen og Are S. Gustavsen mest sannsynlig identisk med den fru Jartrud Ormsdotter som i 1295/96 ga 6 hefseldebol i nordre garden i Kvem på Østre Toten til Hovedøya kloster (Akershusregisteret, s. 62, nr. 928). Dette medfører igjen til at far til Pål Eiriksson kan ha være en Eirik Ormsson, og ein potensiell farfar blir da Orm merkesmann som opptrer i 1276 (DN II, nr. 16a; RN II, nr. 142; jf. IA, s. 334; Magnus Lagabøtes saga, i Norges kongesagaer, bd. 4, s. 361).

Pål Eirikson Skior, gift med Gro Torsteinsdatter. Han var riksråd under kong Håkon V Håkonson, samt merkesmann i Tønsberg, nevnt som ridder. Diplomatarium Norvegicum forteller at Sjursøya i det 13de århundre hørte inn under Malmøya. Der bodde den ættstore fru Jartrud, enke efter herr baron Guttorm Gydasøn, død omkring 1307. Fru Jartrud Paalsdatter var i nær slekt med Haakon V.s drotsete Assur Jonssøn og hans merkesmann Pål Erikssøn som eide en mengde jordegods. I sitt testamente skjenker hun Malmøya med Malmøykalven til Mariakirken i Oslo.

1309: Kundgjør Paal Erikssøn, Gaute Ambessøn (Arnbjørnssøn) fra Olbjørnagaard i Oslo , at Hr. Assur Jonssøn til Tom i Raade (Thufn) mageskifter 5 Ø. B. i Tom til Gunnar Ambessøn mod 12 ø. B. i Rudstad i Aas, "Askheimmark".

1312: får Pål Erikson en fjerdel av alle bøte-inntekter i hele Elvsyssel (Bohuslen).

1318: blir han kongens merkesmann, og han sees å opptre som dommer i forskjellige tvistemål.

1318: nevnt som merkesmann i DN b1. nr 153

1319: Med i kongsrådet 20.04.1319 sammen med Hafthore Jonson under kong Håkon V i DN b1. nr 156

1328: Nevnt i en rettsak

1332: Nevnt som merkesmann i DN b. 1 nr. 199.

1338: Får Pål Eriksson en gave av kongen som besto av 1 1/2 hud i Kvåle i Vestre Slidre, for tjenester han hadde gjort kongen.

1341: 17. august [1341], Bergen: Brev frå Håkon, biskop av Bergen, til herr Pål Eiriksson. Han takkar for tilsendt brev. Henriksgarden [i Bergen] har biskopen dels fått i provent, dels betalt ved kyrkjas gods. Likevel vert retten hans til garden imøtegått. Utan at biskopen har fått høve til å forsvara seg, har Andisa på Vinnes («Andissa a Vinnunesi») no fått rådvelde over dette bispegodset. mellom anna om makeskiftet mellom herr Pål og Nonneseter kloster i Bergen. Klosteret får jord i Sogn mot å avstå jord i Valdres.

KILDER:

• Tønsberg Historie bind 1, s.371 og s. 286,
• Saml. I s.130-133 (Samlinger til det norske Folks Sprog og Historie I-VI).
• ELIESON: "Om slægterne Bolt og Kusse.
• Diplomatarium Norvegicum.
• http://www.ager.no/steder/sjursoya.htm
• Kilde: http://snl.no/.nbl_biografi/Pål_Eiriksson/utdypning
• https://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/2108/Thesis_Jo%20Rune%20U...
• Jo Rune Ugulen: Alle the knaber ther inde och sædescwenne, side 125.
• http://www.geni.com/discussions/109882?msg=796046
• Nepstad, Johannes T.: Riksråd Paal Eriksens ætt i Valdres (Den gamle Jevneslekten i 300 år og med en gren tilbake til 1066). 1962.
• Midthaug, Leif: Valdres-soga. Utg. Bygdeboknemnda for Valdres. Leira. 1944.

  ---

Generelt Notater:

Han var riksråd, merkesmann og fehirde. En av de store menn i Valdres. (fehirde er skattemester) Personalhistorikeren Hertzholm som levde omkr 1750, skrev om Pål Erikseon: "Herr Povel Erikson som var en av de Kroger (se broren Ketil Krok), var en mektig ridder i Norge, hvis forfedre var kommet av greveslekt i England, og var av Kongelig blod også her i Norge" Johannes T Nefstad skriver i sin bok: "Han var født omkring 1250, eller kanskje litt etter. Han ble gift omkring 1275 med Sigrid Haareksdatter. Ætten var stor. Den hadde makt og anseelse, og den satt sjelden godt i det. Det gjaldt først og fremst Paal Eriksen, som både var i høy posisjon hos kongen, Håkon den V., og satt inne med en anseelig mengde jordeiendommer over hele Østlandet, foruten Sogn, Gudbrandsdalen og Valdres." (Stedet han valgte å bo på, var Valdres, HBs anmerkning) "Ifølge "Biskop Øysteins jordebok" skjenket riksråd Paal Eriksen, hans hustru Sigrid Håreksdtr., sønnen Sira - Erik og datteren Unna, følgende eiendommer til kirken: Ranheim i Slidre, Kurfsrud, Helleinn i Reinli, Sondeim i Læærn i Gerdinar sokn, Slemmestad i Røken, Steinde i Ulnes, Endrerud i Fet, Skafthelle i Aurdal, Fossheim i Slidre, Store-Kvåle i Slidre, Fjulkin i Romerike. Familien har unektelig vært bra utstyrt med jordegods. Gåår man ut fra at man, tross all interesse for kirken, allikevel bare har gitt en mindre del av sin jord, får man et sterkt inntrykk av de verdier riksråd Pål Erikson har sittet inne med i "tidens mynt" - jordeiendommer. I 1309 undertegner han det første offentlige dokument. Kort tid etter finner vi ham som Håkon V.s betrodde mann. I 1312 får Pål Erikson en fjerdel av alle bøte-inntekter i hele Elvsyssel (Bohuslen). I 1318 blir han kongens merkesmann, og han sees å opptre som dommer i forskjellige tvistemål. Det er nevnt at Erik Smid var Pål Eriksens far. Hva het i såfall hans øvrige barn? Baron Smid Erikson er sikker, så er Det Pål Erikson, sysselmann, merkesmann og fehirde (skattmester). Sysselmann Guttorm Erikson, søndre Gudbrandsdalen, Anders på Hande i Slidre, Wilhjalm Erikson på Høyne samme sted, samt Gaute Erikson som nevnes i biskop Øysteins jordebok. Wilhjalm Erikson var lagrettemann i 1342. I en lang årrekke var Pål Eriksen riksråd og en av landets ledende menn. sannsynligvis har han vært høvedsmann på Akershus. Han hadde en egen gård i Oslo, det man nå kaller ministerbolig, men bodd der har han vel neppe. Pål Erikson hadde navnet Skior. Hans våpenskjold hentyder til dette navn. Skjoldet var trekantet og omgitt av bladornamater. I midten en seksbladet rose innrammet av tre vinger. Påle Eriksons datter Gjartrud var gift med Gunnar Erlendson på Sandbu i Gudbrandsdalen, Sigrid var bosatt på Romerike og var stor eiendomsbesitter over Opplandene, Valdres og Gudbrandsdalen. I biskop Eysteins jordebok nevnes en Lodin Sira Eriks frende. Et annet sted i samme bok skjenker "Lodin og Sigrid" en del av gården Solberg i Askim til kirken. Disse to anførsler tilsammen skulle gi fullgyldig bevis for at det er Lodin Narfesøn det dreier seg om. Det understreker riktigheten i den formodning at Lodins mor var datter av Pål Erikson og således Sira Eriks søstersønn. I 1338 fikk Pål Eriksson en gave av kongen som besto av 1 1/2 hud i Kvåle i Vestre Slidre, for tjenester han hadde gjort kongen. Sigrid Håreksdatter, kona hans, gav det etter at han var død til Oslo bispestol. Opprinnelig skulle avgifta av denne bispeparten gå til Mariaalteret i St Halvardskirken i Maridalen utenfor Oslo. Det ble betalt avgift til denne kirken helt ut på 1800-tallet.