Peder Hansen Haugen (Strand)

Røros ministerialbok 1798, Peder Hansen født 4. juli. https://www.digitalarkivet.no/kb20070907660292

Den gamle Bergstad https://www.nb.no/items/c6d2a47e50647ad5d9b1b1a50196b260?page=3&sea...

Informasjon om fanger ved Trondhjem Tugthus 1814.
Hva var årsaken til at mor og tre sønner fikk et opphold på Tukthuset?

Fangeprotokollen for Tugthuset viser at Maren Hermandsdatter, med tre sønner, ble registrert som innsatte på Tukthuset i Trondheim i 1814. https://www.digitalarkivet.no/search/25/100249?page=2&fornavn=&ette... (Fanger ved Trondhjem Tugthus 1737-1824)

Det var Maren Hermandsdatter Telebond fra Røros med sønnene Iver Hansen 20 år, Knud Hansen 18 år og Peder Hansen 16 år. Sistnevnte flyttet fra Trondheim til Sandstad på Hitra i 1841 og ble gift med Maria Andreasdatter Stora. Datteren Serine Pedersdatter ble gift med Simon Jakobsen Nordsæter 1841-1895. Samtidig er også registrert Johannes Johnsen 20 år, fra Røros, bosatt på Opdal.

Peder Hansen ble 26 år gammel konfirmert i Hospitalkirken i Trondheim i 1824.
Ref https://media.digitalarkivet.no/view/16364/26 side 238 # 4.

Trondhjem Tugthus, fangeprotokoll 1737 - 1824 Skanna materiale: Trondheim tukthus,
https://media.digitalarkivet.no/view/100249/128 side 100

Ref Gauldal sorenskriveri tingbok 1814, side 292b-295a https://media.digitalarkivet.no/view/166141/296
Ref Gauldal sorenskriveri tingbok 1814, side 313b-314a https://media.digitalarkivet.no/view/166141/315
Ref Gauldal sorenskriveri tingbok 1814, side 323b-324a https://media.digitalarkivet.no/view/166141/325
Ref Gauldal sorenskriveri tingbok 1814, side 325b-326a https://media.digitalarkivet.no/view/166141/327

Informasjon om fanger ved Trondhjem Tugthus 1814.
Hva var årsaken til at mor og tre sønner fikk et opphold på Tukthuset?

Maren Hermandsdatter var gift på Røros med Hans Knudsen Telebond f 1752, d før 1820. Gruvearbeider. De bodde på Haugene og hadde 6 barn sammen. Maren døde på Røros julaften 1833.

Det ble etablert flere radesykehus i Norge på 1700-tallet.[12] I noen tilfeller ble eksisterende institusjoner, for eksempel leprasykehus, tatt i bruk også som radesykehus. I listen nedenfor er oppført årstallet da man startet å ta inn pasienter med diagnosen radesyke: 1737–1830: https://no.wikipedia.org/wiki/Tukthuset_i_Trondheim

Tukthuset i Trondheim er et tukthus og tidligere institusjon som ligger ved Kongens gate 85 på Kalvskinnet i Trondheim som ble bygget i perioden 1732–1733 med flere utvidelser frem til 1788. Tukthuset er landet eldste institusjonsbygg og var opprinnelig reist som oppdragelsesanstalt eller tukthus for såkalte «løse individer», men fra 1788 og helt frem til 1971 fungerte bygningen som fengsel og arbeidsanstalt, samtidig som den i perioden 1737 til 1830 var kurstue for radesyke og soldater.

https://hitterslekt.no/getperson.php?personID=I12343&tree=1

Geni Tree - Peder Hansen Haugen (Strand)

Familien Hermandsen er omtalt i Rørosboka, bind 4, side 311
https://www.nb.no/items/2bf105ba99e46bb80d774b4554d30875?page=313&s...

http://www.worldheritageroros.no/menneskene/359

Haugan er en av de tre bydelene som vokste fram rundt sentrum og de to hovedgatene på 1600- og 1700-tallet. Der, og på Bakkan og Flanderborg, ligger gårdene tett i tett på begge sider av veier som fører til Malmplassen og inn på bergstaden. Her har det ikke vært krav om rette linjer og akser; disse bydelene er anlagt på en mer tilfeldig måte. På 1800-tallet ble byen ytterligere utvida langs innfartsveiene. Fra midten av hundreåret kom det opp hus, for det meste små stuer, mange uten uthus, på Øra, Sjøbakkmoen, langs den gamle kongeveien til Trondheim og i Sleggveien på Bakkan.

Dobbeltstillinga som verksarbeider og småbruker har vært typisk for rørosingene helt fram til 1960-tallet. Verksbefolkningen måtte drive med jordbruk som attåtnæring for å oppnå et tilfredsstillende materielt nivå. Nabobygdene produserte neppe mer mat enn til egen befolkning og avstanden til Trondheim var lang. Kopperverkets eiere, partisipantene, var forpliktet til å holde proviantlager på Røros, men ulike forhold - alt fra uår til transportproblemer - kunne gjøre dette vanskelig. Derfor måtte folket produsere så mye mat som mulig sjøl. Det gjaldt alle som slo seg ned her: Verkets direktør og alle funksjonærer, embetsmenn, handelsmenn, handverkere og alle hytte- og gruvearbeidere hadde gård og drev med husdyrbruk. Kun noen få av innbyggerne, helst de som var blant tjenerskapet på bergstaden, levde uten gårdsbruk.