Peder Hansson Paus

Litteratur

• Wikipedia (norsk): Peder Hansson Paus

Biografi

Han fikk 21. mai 1717 ekspektansebrev på embedet som sorenskriver i Øvre Telemark (vestfjelske) og fungerte fra samme tidspunkt som dommerfullmektig for onkelen, sorenskriver Cornelius Paus. I 1720 ble også hans fetter Paul Paus dommerfullmektig ved sorenskriverembedet. Da onkelen døde i februar 1723 overtok Peder Paus sorenskriverembedet. Han fikk imidlertid ikke noen formell utnevnelse av Kongen, og overtok bare embedet på eget initiativ i kraft av det tidligere ekspektansebrevet. I 1730 henvendte han seg til Kongen og bad om "Eders Kongel: Maytts: Allernaadigste Confirmation paa ermeldte Sorenskriver-Embedes videre Betiening." Søknaden ble liggende i kanselliet i København en stund før det ble innhentet uttalelse fra amtmann Essemann om at "han sit Embed forestaaed som en habile, troe og ærlig Sorenskriver sig egner og anstaar." 18. april 1732 signerte Kongen embedsbrevet hans, nesten ti år etter at han tiltrådte.

Han skrev en kulturhistorisk beskrivelse av distriktet og en ordsamling over telemål i 1743. Både Peder og sønnen Hans har blitt beskrevet som pliktoppfyllende og rettskafne sorenskrivere som utmerket seg med gode og selvstendige juridiske vurderinger som la vekt på sunt skjønn og menneskeforstand. (Aanund Olsnes (1987). Kultursoga frå dei eldste tider til kring 1820 (s. 675–676). Kviteseid bygdesoge vol. 3).

Han førte et våpen med en due med en olivenkvist i nebbet sittende på en kveilet slange (Hans Krag (1955). Norsk heraldisk mønstring 1699–1730, bd. I).

https://www.nb.no/items/94dc51f8160c60d7366954c998eaa4a4?page=677&s...