Per Eriksen Eriksen

Trysilboka bind I, s 442, Søgarn Ljørdalen (Eriks), gnr 9, bnr 1

Erik Persens eldste sønn Per Eriksen (Per Ersa) overtok gården etter faren ved å løse ut sine søsken. I 1733 blir det tinglest seddel om at han har kjøpt de andre arvingene ut, og 9/12 1734 tingleses selve skjøtet, som er datert 1/9 samme år. Per Ersa tjente som soldat ved slutten av den store nordiske krig og får 14/1 1721 "etter innstendig begjæring" attest av major Kraft for at han da har tjent som skiløper i 3 år og hvor som helst han var kommet, oppført seg som en rettskaffen og ærekjær soldat seg egner og vedbør. I 1733 var Per "sykelig og slett" og fikk på begjæring avskjed som soldat.

Per Ersa skal ha vært særlig interessert for gårdbruket. Han ryddet store enger på østsiden av Ljøra, og han strevet svært for å få kornet til å gå i Ljørdalen. Men på 12 år fikk han modent korn bare en gang, ble det sagt. Det var Per Ersa som bygslet ned broren sin, Bjørn Eriksen, og Jon Olsen ved Støa, og ved salget av Faksengene til Bjørn i 1742 går det fra 1 skinn av hans eiende 12 i gården.

Per Eriksen var gift to ganger, første gang med Gjertrud Olsdatter Hammersgaard. På den tid skiftet etter henne står i 1750, synes Per å ha stått på høyden av sin makt. Gården hans har 2 hester, 15 kyr, 11 kviger og kalver, 75 sauer og 33 geiter, halvparten i sag og bekkekvern og 11 skinn i gården. Bomassen var 215 daler, og det var ingen avgang da Per Ersa betalte skifteomkostningene kontant på arvetomten. Halve boet ble påloddet enkemannen, derav hele gården, som var vurdert for 50 daler. På forhånd hadde de to eldste døtrene Kersti og Marte hver fått 2 kyr, 1 fjorkalv, 2 kviger og 3 voksne sauer. Året etter giftet Per Ersa seg med Siri Persdatter fra Per-Ols, men han overlever også henne. Skiftet etter henne står i 1765. Boet hadde ingen gjeld denne gangen heller, formuen var 231 daler. Enkemannen fikk seg påloddet halve gården med 6 skinn, (Senere viste det seg at dette var feil, de hadde glemt avgangen av 1 skinn i 1742, og enkemannen fikk derfor bare 5 skinn i gården). Av de øvrige fikk hans sønner i annet ekteskap, Per den eldre og Per den yngre, 2 kalvskinn hver og Ole og Gjermund 1 hver.

Per Ersa døde i 1776, og det skiftes året etter. Den part på 5 kalvskinn skyld som han hadde igjen i gården, var vurdert til 100 riksdaler. Hele boet viste 201 daler brutto, 185 netto. Av gården fikk sønnene Erik og Ole fra første ekteskap og Per den eldre og yngre samt Ole den yngre fra annet tillagt 1 kalvskinn hver, og den store gården ble temmelig mye oppstykket når arvingene tar sine parter i besittelse, noe som skjer etter hvert.