Peter Joachim Møller

Peter Møller, Peter Joachim Møller, født 26. april 1793, fødested Røros, Sør-Trøndelag, død 27. november 1869, dødssted Christiania. Apoteker. Foreldre: Byggmester og hyttearbeider Jochum Pedersen Møller (1765–1842) og Petronelle Kolbeinsen Aas (1770–1806). Gift 6.12.1829 med Christiane Sophie Rogstad Peckel (20.12.1793–22.8.1877), datter av apoteker Frantz Peckel (1748–1821) og Christiane Sophie Rogstad (1759–1845). Far til Frantz Peckel Møller (1834–1901); morfar til Severin Andreas Heyerdahl (1870–1940).

Peter Møller er først og fremst kjent som grunnlegger av den moderne medisintranindustri. I sin tid var han også kjent som en meget engasjert og dyktig apoteker og en høyt aktet samfunnsborger.

Møller var den eldste av seks søsken og vokste opp på Røros, dit hans oldefar Christopher Müller hadde innvandret som “oberkunststiger” 1680. Peter fikk sin første skolegang ved Bergverkets skole og ble som 13-åring ansatt ved kobberverket.

En fremtid ved bergverket virket ikke særlig forlokkende. Møller prøvde seg innenfor handelsfaget hjemme på Røros, men 1809 skaffet hans fetter, prosten John Aas, ham plass som lærling hos apoteker Gottwaldt i Kristiansund. Etter fire år som lærling hos Gottwaldt kunne han fremstille seg for farmasøytisk medhjelpereksamen i København 1814. Etter Gottwaldts død bestyrte han apoteket i ett år før han ble ansatt som apotekermedhjelper hos apoteker Møllerop i Trondheim. Her var han til 1819.

I Kristiansund og Trondheim fikk Møller et godt innblikk i tidens fiskerier og den tradisjonelle måten å fremstille tran på, dvs. ved fermentering (gjæring) av torskelever. Metoden gav en tran som, på grunn av dårlig lukt og smak, bare kunne brukes som lampeolje og til skinnberedning. Peter Møller lekte allerede da med tanken på tilvirkningsmåter som kunne gi en tran som kunne drikkes. Det skulle gå nesten 40 år før han igjen tok opp tanken.

1819 ble Møller ansatt hos apoteker Frantz Peckel ved Svaneapoteket i Christiania. Han forlovet seg med apotekerens datter, og 1822 avla han examen pharmaceuticum. I studietiden ble han understøttet av Hans Nielsen Hauge. Denne kontakten kom til å prege både hans livssyn og hans merkantile og industrielle virksomhet.

Møller overtok Svaneapoteket etter sin svigermor 1830. Apotekets økonomi hadde ikke vært god de siste årene Peckel var eier, men under Møller ble det snart en blomstrende bedrift.

Møller var kunnskapsrik, allsidig og engasjert og ble mye benyttet i det offentlige liv i Christiania. Han var medlem av representantskapet (bystyret) i Christiania 1837–64 og fra 1842 medlem av kommisjonen som utarbeidet den første norske farmakopé, Pharmacopoea Norvegica (1854). Fra 1830 bygde han opp et såpekokeri og en oljemølle ved Akerselva, som han senere utvidet med et stort bomullspinneri. Dette, som senere ble Lilleborg fabrikker, solgte han til P. W. W. Kildal 1863. Samme år hadde han forpaktet bort Svaneapoteket til sin sønn Frantz Peckel Møller.

Allerede i begynnelsen av 1850-årene hadde Møller utført en rekke laboratorieforsøk og funnet to absolutte forutsetninger for å fremstille en god medisintran: ferskt råstoff, torskelever, og rask og skånsom oppvarming til 100 °C ved hjelp av høytrykksdamp. 1853 fikk han produsert tre apparater basert på erfaringene fra laboratorieforsøkene. Disse gav han til fiskebruk på Giske, i Kristiansund og i Lofoten. Møller forpliktet seg til å kjøpe all tran fra disse anleggene. 1854 ble det produsert 20 tønner “dampsmeltet” medisintran. Etterspørselen steg raskt, og Møller effektiviserte etter hvert sin metode slik at produksjonskapasiteten økte i takt med etterspørselen. Dette gjorde han ved å injisere høytrykksdamp direkte inn i levermassen.

Møllers nye tran ble raskt anerkjent, og “Peter Møller's pure Cod Liver Oil” ble tildelt en rekke gullmedaljer på ustillinger verden over. Suksessen skyldtes ikke bare tranens kvalitet, men også Møllers forståelse for markedsføring, økonomi og kvalitetssikring. “Møller's Tran” ble trolig Norges første merkevare. Møller ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1868 og var ridder av den svenske Vasaorden. Selskapet for Norges Vel tildelte ham sin store gullmedalje.

Peter Møller døde av lungebetennelse 1869 etter en strabasiøs inspeksjonsreise til produksjonsanleggene i Nord-Norge. Tranvirksomheten fortsatte som familiebedrift under sønnen Frantz Peckel Møllers ledelse inntil firmaet etter dennes død ble omgjort til aksjeselskap og deretter solgt. Peter Møller A/S er nå en del av Orkla-konsernet.

Verker

Bibliografi i NFL, bd. 4, 1896, s. 231–232

ET UTVALG

Anviisning til at behandle Poteter, 1838

Betænkning og Forslag til Grundsætninger, hvorefter en ny Medicinaltaxt antages at burde forfattes (sm.m. O. Lund og H. Thaulow), 1855

Om Tilvirkningen af Torskelevertran i Almindelighed og om en ny Maade for Tilvirkningen av Medicintran, foredrag ved naturforskermøtet i Christiania 1856, trykt 1857 (tysk og engelsk utg. 1862)

Kilder og litteratur

NFL, bd. 4, 1896

A. Jermstad: biografi i NBL1, bd. 9, 1940

Delphin Amundsen, 1947

biografi i Nor.Ap., bd. 3, 1954, s. 314–317

O. Thorson: Tran og tranhandel i hundre år 1854–1954, 1955

K. Backe-Hansen: “Apoteker Peter Møller og Møllers tran”, i Norges apotekerforenings tidsskrift nr. 7/1996, s. 22–24

Portretter m.m.

Maleri (brystbilde) av Johan Gørbitz, u.å.; to versjoner i p.e

http://www.snl.no/.nbl_biografi/Peter_M%C3%B8ller/utdypning