Jochen Peter Wendt

Peter Wendt var glass fabricant på Hadeland glassverk.

Sakset fra Vestoppland slektshistorielag om Peter Wendt:

Av Arne Brorson, Jevnaker

Det er noe usikkert når den første Wendt kom til Norge for å lage glass, men i statsarkivar G. E. Christensens bokverk om "De gamle priviligerte Norske glassverker og Christiania Glasmagasin" utgitt til Glasmagasinets 200 års jubileum i 1939 heter det i bind III på side 13, at blant de fagfolk som i 1765 ble overført fra Aas grønne glasshytte til Hadeland var også pottebaker og buteljemaker Wendt. Men fornavn er ikke nevnt, men det er nærliggende å tro at det må ha vært Peter Wendt f. ca. 1748.

Han har i såfall ikke vært mer enn 17-18 år da han kom til Hadeland, men det var ikke uvanlig på den tiden at man var utlært fagarbeider i en slik alder. Barna begynte jo i glasshytta allerede i 6 års alderen, som hjelpearbeidere, og det var ikke sjelden at de var avansert til fagarbeidere før konfirmasjonen. Ihvertfall er Peter Wendt den første vi kjenner fornavn på.

Da Skattmester Schimmelmanns glassverk eller Hurum Glasværk i Svelvik stod ferdig til drift i 1781, ble en del arbeidere overført dit fra Hadeland, og blant dem må vi formode at også Peter Wendt har vært med. I 1781 fikk han i Hurum sønnen Johann Friedrich med sin hustru Anna Catarina. Peter må imidlertid ha vært gift før, for han hadde også datteren Catharina Sophia f. 1769, sønnen Johann Jørgen f.1776 og sønnen Christian f. 1779. Hva deres mor het, vites ikke.

Peters hustru Anna Catarina døde 8/5-1783, 23 år gammel og Peter fulgte henne i graven 2/8-1783. Deres sønn Johann Friederich døde 15/2-1784. Peter var angivelig 35 år da han døde. Men de tre første barna levet, og siden i hvert fall guttene var mindreårige, måtte noen ta seg av dem siden de ble foreldreløse. Om dette skriver Henriette Wilhelmine Wendt som var gift med Johann Jørgen Wendst sønn Jørgen Anton:

"Familiene Wendt stammer fra Tyskland. Af eieren av Laurvigs Glasværk, Cappelen, blev en Wendt (Peter) ansat ved dette Værk, men døde kort efter og efterlod sig 2 mindreaarige Sønner. Disse blev opdragne ved fru Cappelens Hjæip og oplærte i Glasmagerfaget. Den ene forblev i Laurvig og den Anden kom til Hadelands Glasværk. Han ble gift med en Pige fra Gaarden Sørum som skulde nedstamme fra Sigurd Syr..."

Nå inneholder nok denne overlevering fra fru Wendt en del feil, men selve hendelsen er nok riktig. Hun har forvekslet Svelvigen (Hurum Glasværk) med Laurvigen, og Cappelen var ikke eier av glassverket, men han eide grunnen det lå på. Jeg har forsøkt å finne ut hvilken fru Cappelen dette kunne være, og tror å ha funnet den rette.

Da Peter Wendt og hans hustru døde, bodde justisråd Blom på Hof (Hov) gård. Han hadde en datter Anna Margrethe f. 8/8-1765. Hun ble 14/10-1788 gift med Gabriel von Cappelen og det var de som ble boende på gården. Den unge Anna Margrethe kjente sikkert til den tragedie som inntraff for de unge Wendt-guttene og med sitt gode hjertelag er det nok hun som har tatt seg av dem og sørget for at de ble opplært i glassmakerfaget. Jeg har hentet følgende fra E. A. Thomles bok "Familien von Cappelen i Norge og Danmark" side 127:

"Anna Margrethe v. Cappelen er bisatt i det Huitfeldske gravkapell ved Hurum kirke og kisten har denne innskrift: "Naar en voldsom Sygdom martrer Legemet/naar al menneskelig Hjælp forgjæves anvendes til dens Helbredelse/, da er Døden alene den hulde Engel som ender al Kummer/som skænker den smertefulde Lidende den længe forønskede Hjælp,/saaledes var Døden/for Madame ANNA MARGRETHE v. CAPPELEN fød Blom/som indgik til Fredens evige Hjem d. 6. Febr. 1810./ Hun kom til Verden d. 8. August! 1765/blev gift d. 14. Martti 1788 med Hr. G. von Cappelen, som med en Søn, en velsignet Frugt af deres lykkelige Ægteskab,/savner den bedste Kone og den ømmeste Moder./ Dersom uskrømtet Høyagtelse for Religion og Dyd/ Oprigtig, trofast Kjærlighed mod sin Ægtefælle/redelig ufortrøden Iver i de huuslige og moderlige Pligters Opfyldelse/ samt Kjærlighed til sine Medmennesker og huld, virksom Deltagelse/ i alle Lidendes Nød/Dersom blid Tilfredshed og nøisom stille Hengivenhed i Forsynets Villie/Taknemlighed i Medgang, Taalmodighed i Lidelse,/ ere Dyde, som give Adkomst til Menneskers Agtelse og Kjærlighedl saa var den salig Afdøde en saare agt- og elskværdig Kone./ Roe og Velsignelse hvile over hendes Been.

Det er ikke vanskelig å tenke seg at et menneske med slik en attest har fattet omsorg for de unge Wendt-guttene og hjulpet dem fram. Johann Jørgen Wendt kom i 1790 til Hadelands Glassverk som en habil glassblåser, pottebaker og kompositør. Christian Wendt ble på glassverket i Hurum som glassblåser og mester inntil han i 1823 med familie flyttet til Danmark hvor han ble hyttemester ved det nystartede Holmegaard Glasværk. Han har hatt en rekke etterkommere i glassmakerfaget i Danmark, og har fremdeles etterkommere i landet.

Johann Jørgen Wendt ble, som nevnt av fru Henriette, gift med en pike fra Sørum (i Gran). Hun var datter av verkets smed Jonas Thorsen Sørum. De hadde mange barn. Deres eldste datter ble gift med Johannes Iversen, sønn av Iver Hansen Western. De bodde en tid på gården Kittelsby på Ringerike som Johann Jørgen Wendt hadde kjøpt av Lars Anders Hammer, daværende forvalter ved Hadelands Glassverk.

Da Hadelands Glasssverk i 1824 gikk over til nye eiere, var disse snare til å sikre seg Johann Jørgen Wendts fortsatte tjeneste ved Hadelands Glassverk. I følge kontrakt av 28/7 1824 ble JJW innrømmet en rekke fordeler. Blant annet skulle han når driften var innstillet, beholde sin mesterlønn + vanlige wartpenger. Dersom han skulle bli uskikket til glassmakerarbeide på grunn av sykdom eller alder, skulle han fremdeles beholde sin mesterlønn i tillegg til det han kunne tjene ved annet arbeide, og ved hans eventuelle død skulle enken beholde 3/4 av hans mesterlønn.

Johann Jørgen Wendt så seg i stand til å koste utdannelse på flere av barna, og jentene ble bra gift, den eldste, som nevnt, med Johannes Iversen som senere overtok Kinge gård og som ble opphav til en rekke kjente personer prester, lærere osv. Yngste sønn, Jørgen Anton studerte juss i Kirstiania. Han ble gift med Henriette Wilheimine Kjeldsen og har en rekke etterkommere hvorav flere advokater, leger, offiserer m.m. En gren av Kingefolket kjøpte Heier i Lunner, og slekten bor fremdeles på gården.