Petter Daniel Baade

• 17. 1/1 1768, o. 12/2 [H%C3%B8r. Trondhj. 66] Peder Danielsen Baade, f. Trondhj. 8/3 37; F. D. B., Bgr.; M. Malene Maria Lange; St. Trondhj. 55; C. 18/6 57, n.; Pr. 84; ~ 28/4 73 Karen Friis Spliid af Them, f. 25/9 45, † 18/9 13; 9 B. hvoraf 6 i Lidemark; [Pg. brændte 2den Pintsedag 80]; 1785 Wiig i Bergens St.; s. A. Borgen (Borgund) s. St.; Pr. . . . ; R.* 11; # Pr. 16; geistligt Medlem af Nordstjernen 19; † 25/10 23; W. 3/32; N. 24; K. 39]. [https://wiberg-net.dk/730-Lidemark.htm]

  ---

Peter Daniel Baade (født 8. mars 1737 i Trondheim , død 25. oktober 1823) var en norsk teolog og jurist med virke i både Trondheim og i Danmark. Han var den første bibliotekar ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Bakgrunn og yrkesliv.

Peter Daniel Baade var sønn av Daniel Baade og Helle Marie Petersdtr. Lange. Han ble uteksaminert fra Trondheim katedralskole i 1755 og to år senere ble han candidatus theologiæ. I 1762 dro han til København, hvor han fortsatte sine studier og ble candidatus juris i 1764. Samme år kom han tilbake til Trondheim hvor han ble amanuensis hos biskop Johan Ernst Gunnerus. Han kom med i arbeidet med å reorganisere Vitenskapsselskapet og det var han som laget det første utkastet til nye statutter. I desember 1767 ble han utnevnt til Selskapets første bibliotekar, men ble i januar 1768 kalt til sogneprest i Lidemark og Bjæverskov og reiste straks dit. I 1773 giftet han seg med Karen Friis Spliid (1745–1813), prestedatter fra Them (syd for Silkeborg). I 1784 ble Baade prost og et år senere sogneprest i Borgund. Noen år senere ble han prost over Sunnmøre. Han var en dyktig og ansett geistlig av opplysningstidens mildt ortodokse og kulturinteresserte prestetype. Han holdt skolen i god stand og var en foregangsmann i gårdsbruk og hagestell Han var lenge formann i Søndmøre Landhusholdningsselskab (Norges første). Biskop J.N Brun holdt ham for å være stiftets dyktigste prost. Utgitte skrifter

---

Peter Daniel Baade (1737-1823), sokneprest i Borgund og prost på Sunnmøre. Han vart født i Trondheim i 1737, og foreldra var Daniel Baade og Helle Maria Pedersdtr. Lange. Peter Daniel Baade tok teologisk eksamen i 1757. I 1762 reiste han til Danmark og heldt der fram med studiar, og i 1764 avla han kandidateksamen i jus. Same år kom han til Trondheim, der han vart amanuensis hos biskop Johan Ernst Gunnerus. Han deltok i arbeidet med å reorganisere Vitenskapsselskapet i byen, og i 1767 vart han utnemnd til den første bibliotekaren ved denne lærdomsinstitusjonen. I 1768 vart han kalt til sokneprest i Lidemark og Bjæverskov på Sjælland. I 1785 vart han tilsett som sokneprest i Borgund på Sunnmøre. I dette embetet sat han til 1816, då han trekte seg attende p.g.a. svekka helse. Han var også prost på Sunnmøre i perioden 1792-1816. Peter Daniel Baade vart i 1773 gift med Karen Friis Spliid (1775-1813), og saman fekk dei ni born. Peder Daniel Baade døydde i Borgund i 1823.

Peter Daniel Baade var valmann for Borgund prestegjeld våren 1814. På distriktssamlinga i Molde 30. mars 1814 vart Baade vald som representant til Eidsvollsforsamlinga, men han sa frå seg valet på grunnlag av høg alder. Baade var den eldste av dei som deltok på distriktsforsamlinga i Molde.

Peter Daniel Baade var sønn av Daniel Baade og Helle Marie Petersdtr. Lange. Han ble uteksaminert fra Trondheim katedralskole i 1755 og to år senere ble han candidatus theologiæ. I 1762 dro han til København, hvor han fortsatte sine studier og ble candidatus juris i 1764.

Samme år kom han tilbake til Trondheim hvor han ble amanuensis hos biskop Johan Ernst Gunnerus. Han kom med i arbeidet med å reorganisere Vitenskapsselskapet og det var han som laget det første utkastet til nye statutter. I desember 1767 ble han utnevnt til Selskapets første bibliotekar, men ble i januar 1768 kalt til sogneprest i Lidemark og Bjæverskov og reiste straks dit. I 1784 ble Baade sogneprest i Borgund, noen år senere ble han prost over Sunnmøre. Han gikk av 1816 på grunn av alderdomssvakhet.[1]

I 1773 giftet han seg med Karen Friis Spliid (1745–1813), prestedatter fra København.[2] Han var medlem av valgkollegium for Romsdals amt ved valg av utsendinger til Riksforsamlingen i 1814. Baade ble selv valgt som utsending til Eidsvoll, men avlso på grunn av høy alder og valgforsamlingen måtte finne en annen.[3] [4]

Han var en dyktig og ansett geistlig av opplysningstidens mildt ortodokse og kulturinteresserte prestetype. Han holdt skolen i god stand og var en foregangsmann i gårdsbruk og hagestell. Han var lenge formann i Syndmøre practiske Landhuusholdningsselskab (Norges første i sitt slag) og hadde kunnskaper om botanikk. Biskop Johan Nordahl Brun holdt ham for å være stiftets dyktigste prost, og ble av Brun ansett som verdig til Danebrogkorset (tildelt 1811). I 1819 ble han medlem av Nordstjerneordenen.[1] Ved en visitas noterte Brun at hans ungdoms venn Baade trolig var beruset: Baade «kom med meget ikke videre fornuftig snakk - jeg vet ikke om det skyldtes de forestående hundedagers hete eller Bacchi gaver». Et par dager etter beskrev Brun Baades preken: «Baade utla 2 Kor. 5, 15 over all forventning grundig og dogmatisk. Jeg har i dag visselig hørt den beste tale siden jeg forlot Bergen, vel meget kort, men kraftig.»[5]

Baade hadde jordeiendom i distriktet, på sin visitas i 1803 støtte Johan Nordahl Brun på Baade på Hellesylt som var Baades eiendom