Petter Rasmussen Vardal

Is your surname Rasmussen Vardal?

Research the Rasmussen Vardal family

Petter Rasmussen Vardal's Geni Profile

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Petter Kristian Rasmussen Vardal

Norwegian: Petter Kristian Strømsing (Rasmussen Vardal)
Also Known As: "Petter Strømsing"
Birthdate:
Birthplace: Gaupås, Skjoldastraumen, Tysvær, Rogaland
Death: January 04, 1836 (76)
Tveiten i Sirdal i, Sirdal kommune, Vest-Agder, Norway
Immediate Family:

Son of Rasmus Jensen Vardal and Karen Margrethe Pedersdatter
Husband of Gunhild Torsdatter Strømsing
Father of Rasmus Pettersen Pettersen Strømsing; Petter Christian Pettersen Strømsing; Guri Pettersdatter Strømsing; Gunhilde Marie Pettersdatter Vardal; Guri Pettersdatter Strømsing and 5 others
Brother of Jens Rasmussen Vardal; Lille-Rasmus Rasmussen Vardal; Karen Margrethe Rasmusdatter Vardal and Didrik Rasmussen Vardal

Occupation: smed og spelemann
Managed by: Private User
Last Updated:

About Petter Rasmussen Vardal

Fantefortegnelsen 1862 page 34 (76): https://www.nb.no/items/f2c27f480a1c4ee23869ee542348de95?page=35

Førstkomande laurdag blir avdukingsseremoni ved Lunde kyrkje, staden der Petter Strømsing er gravlagd.

Petter gifta seg med Gunnhild Toresdatter i 1780-åra. Dei fekk 10 barn og då Petter døydde i 1836, 76 år gamal, budde familien på Tveiten. Difor blei han gravlagt på Lunde.

-Etter lang tids arbeid er me nå glade for å kunne invitere dykk alle til avduking av minnestøtta med bronseplate til ære for Petter Strømsing, ein av dei største og mest kjende personar frå romanifolkets historie. Me er svært glade for at vår forening har lukkast med å kome i havn med dette prosjektet, som er ein viktig del av FRKs mål om å gjere synleg folkets historie og kultur.Dette er en viktig begivenhet i kampen vår for å oppnå aksept og respekt for folket vårt, seier Michael Fagerland, nestleiar i Foreningen Romanifolkets Kystkultur.

Den offisielle avduking finn stad laurdag 20. august kl. 14:00 på gravplassen ved Lunde kyrkje. Først blir dei ei kort innleiing ved styreleiar Alvin Eilertsen Viborg. Det vil også bli foredrag om Strømsing av historikar Arnvid Lillehammer og sosialt samvèr i Sirdal kulturhus etterpå.

Petter Strømsing I august 1759 vart Petter Christian Rasmussen, meir kjend som ”Petter Strømsing”, fødd på garden Gaupås i Skjoldastraumen. Han vart døypt i Skjolda kyrkje 26.august same året.

Familien var av reisande og dei budde på ein stad som heitte Smidjeurå like nord for Skjoldastraumen kyrkje.Der dreiv faren Rasmus som smed, og namnet på ura og plassen stammar truleg frå smeden Rasmus.

Familien høyrde til den kjente Vardal-slekta som kom frå Mjøsa, men Strømsingnamnet kjem frå den tid dei budde i Skjoldastraumen (Strømmen).

Etter tiårs tid i Skjoldastraumen flytta familien sørover, og seinare vart Petter Strømsing ein kjend spelemann, særleg på Sørlandet.Alt som 15-åring kjøpte han seg ei fele og reiste rundt i Rogaland, Agderfylka og Telemark.Her inspirerte han mange med sitt musikalske talent.

I ”Gamalt or Setesdalen” heiter det om Petter Strømsing at han ”til å fela var ovmeister”.

Fleire sagn eksisterar om Petter; han var så god til å spele at fela måtte vera magisk, den fortsette å spela etter at han la den frå seg! Ofte kappspela han med andre spelemenn. Petter var elles prest for folket sitt og ”vigde dei som ville i hop”.

Petter gifta seg med Gunnhild Toresdatter i 1780 åra. Dei fekk ti barn og Petter døydde 4.januar 1836, 76 år gammal på gardenTveiten i Sirdal. Han er også gravlagt i Sirdal.

I følge tradisjonen stammar folkevisa ”Per Spelemann” frå Petter Strømsing. Så det er ikkje utenkjeleg at kyra han syng om, eignetleg var ei Sirdalskyr.

Her er visa om Per Spelmann Per spelemann hadde ei einaste ku, Per spelemann hadde ei einaste ku. Han bytte bort kua, fekk fela igjen, han bytte bort kua, fekk fela igjen. "Du gamle gode fiolin, du fiolin, du fela mi."

/: Per spelemann, han spela, og fela ho lét, :/ /: så gutane dansa, og jentene grét. :/ "Du gamle gode fiolin, du fiolin, du fela mi."

/: Og om eg vert gammal som stein under bru, :/ /: så aldri eg byter bort fela for ku. :/ "Du gamle gode fiolin, du fiolin, du fela mi."

/: Og om eg vert gammal som mose på tre, :/ /: så aldri eg byter bort fela for fé. :/ "Du gamle gode fiolin, du fiolin, du fela mi."

/: Og om eg vert gammal som skorpa på graut, :/ /: så aldri eg byter bort fela for naut. :/ "Du gamle gode fiolin, du fiolin, du fela mi!"

Fra 250 års jubileumshefte :

I august 1759 vart Petter Christian Rasmussen, meirkjent som ”Petter Strømsing”, fødd på garden Gaupås i Skjoldastraumen. Han vart døypt i skjoldakyrkja 26.august same året. Familien var av reisande og dei budde på ein stad som heitte Smidjeurå like nord for Skjoldastraumen kyrkje. Der dreiv faren Rasmus som smed, og namnet på ura og plassen stammar truleg frå smeden Rasmus. Familien høyrde til den kjente Vardal-slekta som kom frå Mjøsa, men Strømsingnamnet kjem frå den tid dei budde i Skjoldastrau- men (strømmen). Etter tiårstid i Skjoldastraumen flytta familien sørover, og seinare vart Petter Strømsing ein kjent spelemann særleg påSørlandet. Alt som 15-åring kjøpte han seg ei fele og han reiste rundt i Rogaland, Agderfylka og Telemark. Her inspirerte han mange med sitt musi- kalske talent. I ”Gamalt or Setesdalen” heiter det om Petter Strøm- sing at han ”til å fela var ovmeister”. Fleire sagneksisterar om Pet- ter; han var så god til å spele at fela måtte vera magisk, den fortset- te å spela etter at han la den frå seg! Ofte kappspela han med andre spelemenn. Petter var elles prest for folket sitt og ”vigde dei som ville i hop”. Petter gifta seg med Gunnhild Toresdatter i 1780 åra. Dei fekk ti barn og Petter døydde 4.januar 1836, 75 år gammal på garden Tveiten i Sirdal. Han er også gravlagt i Sir- dal. I følge tradisjonen stammar folkevisa ”Per Spelemann” frå Petter Strømsing.

Foreningen Romanifolkets Kystkultur i sam-arbeid med Tysvær kommune har fått laga ein bronseskulptur av Petter Strømsing. Sluselaget i Skjoldastraumen har også vore med i prosessen. Den vart avduka ved slusa i Skjoldastaumen under slusedagen 20.juni 2009 – 250 år etter at Petter vart fødd. Kunstnaren Vidar Bratlund Mæland frå Os har laga skulpturen som viser Petter med fela og i typiske kler for Romanifolket på den tid han levde. Gjennom historia om Petter Strømsing får ein også fortalt ein liten del av historia til Romani-folket som har fostra ein av dei meste kjente skjoldastraumsbuar gjennom tidene. I folkemusikkmiljøet lever fleire slåttar etter han, m.a. ein som ber namnet som han sjølv; ”Strømsingen”.



Ble kalt Petter Strømsing. Strømsing kom av at han bodde like ved Skjoldastraumen. Sies at han eller hans sønn med samme fornavn er opphavet til Per Spelmann.


Se Fantefortegnelsen side 34 på nb.no

En kjent spillemann av reisende slekt var Petter Christian Rasmussen. Han ble født i Skjold, på gården Gaupås i 1759. Gården lå nær Skjoldastraumen, noe som ga ham kallenavnet Strømsingen. Da Petter var i fem-seks års alderen flyttet familien til Sirdal.

Petter lærte seg gjørtler- eller kobberfaget av faren, og fulgte han på hans reiser. Da Petter var vel 15 år reiste de forbi Jæren. Der kjøpte Petter en fiolin som senere har blitt kjent som den vidgjetne Strømsingfela, og er i dag et klenodium i norsk folkemusikk. Petter regnes som den største musikeren romanifolket har fostret gjennom tidene.

Hvor Petter lærte å spille er usikkert, men han må ha vært en svært god spillemann etter den tids målestokk. Han skal være opphavsmann til flere kjente slåtter.

Et sagn sier at fela spilte av seg selv. Et annet sagn sier at han stadig måtte pantsette fela, og at han leverte inn ei eller to kyr for å få den igjen. Strømsingen, eller sønnen hans, som også het Petter, regnes av mange som identisk med den kjente folkevisefiguren Per Spelmann.

I slutten av tenårene giftet Petter seg med Gunhild Torsdatter. De bosatte seg i Sirdal, men fortsatte med en reisende livsstil. For å få lov til å reise måtte Petter og Gunhild ha attest fra kirken. Attestene viser en reiserute som strekker seg fra Moland ved Arendal i øst, via Vest-Agder og Rogaland, og opp til Samnanger i nærheten av Bergen i vest. De var så langt nord som til Leikanger i Sogn og Fjordane. Et av barna deres er døpt der.

I en alder av 77 år døde Petter Strømsing i Sirdal. Petter og Gunhild etterlot seg mange barn.

Om Petter Rasmussen Vardal (Norsk)

Fantefortegnelsen 1862 page 34 (76): https://www.nb.no/items/f2c27f480a1c4ee23869ee542348de95?page=35

Førstkomande laurdag blir avdukingsseremoni ved Lunde kyrkje, staden der Petter Strømsing er gravlagd.

Petter gifta seg med Gunnhild Toresdatter i 1780-åra. Dei fekk 10 barn og då Petter døydde i 1836, 76 år gamal, budde familien på Tveiten. Difor blei han gravlagt på Lunde.

-Etter lang tids arbeid er me nå glade for å kunne invitere dykk alle til avduking av minnestøtta med bronseplate til ære for Petter Strømsing, ein av dei største og mest kjende personar frå romanifolkets historie. Me er svært glade for at vår forening har lukkast med å kome i havn med dette prosjektet, som er ein viktig del av FRKs mål om å gjere synleg folkets historie og kultur.Dette er en viktig begivenhet i kampen vår for å oppnå aksept og respekt for folket vårt, seier Michael Fagerland, nestleiar i Foreningen Romanifolkets Kystkultur.

Den offisielle avduking finn stad laurdag 20. august kl. 14:00 på gravplassen ved Lunde kyrkje. Først blir dei ei kort innleiing ved styreleiar Alvin Eilertsen Viborg. Det vil også bli foredrag om Strømsing av historikar Arnvid Lillehammer og sosialt samvèr i Sirdal kulturhus etterpå.

Petter Strømsing I august 1759 vart Petter Christian Rasmussen, meir kjend som ”Petter Strømsing”, fødd på garden Gaupås i Skjoldastraumen. Han vart døypt i Skjolda kyrkje 26.august same året.

Familien var av reisande og dei budde på ein stad som heitte Smidjeurå like nord for Skjoldastraumen kyrkje.Der dreiv faren Rasmus som smed, og namnet på ura og plassen stammar truleg frå smeden Rasmus.

Familien høyrde til den kjente Vardal-slekta som kom frå Mjøsa, men Strømsingnamnet kjem frå den tid dei budde i Skjoldastraumen (Strømmen).

Etter tiårs tid i Skjoldastraumen flytta familien sørover, og seinare vart Petter Strømsing ein kjend spelemann, særleg på Sørlandet.Alt som 15-åring kjøpte han seg ei fele og reiste rundt i Rogaland, Agderfylka og Telemark.Her inspirerte han mange med sitt musikalske talent.

I ”Gamalt or Setesdalen” heiter det om Petter Strømsing at han ”til å fela var ovmeister”.

Fleire sagn eksisterar om Petter; han var så god til å spele at fela måtte vera magisk, den fortsette å spela etter at han la den frå seg! Ofte kappspela han med andre spelemenn. Petter var elles prest for folket sitt og ”vigde dei som ville i hop”.

Petter gifta seg med Gunnhild Toresdatter i 1780 åra. Dei fekk ti barn og Petter døydde 4.januar 1836, 76 år gammal på gardenTveiten i Sirdal. Han er også gravlagt i Sirdal.

I følge tradisjonen stammar folkevisa ”Per Spelemann” frå Petter Strømsing. Så det er ikkje utenkjeleg at kyra han syng om, eignetleg var ei Sirdalskyr.

Her er visa om Per Spelmann Per spelemann hadde ei einaste ku, Per spelemann hadde ei einaste ku. Han bytte bort kua, fekk fela igjen, han bytte bort kua, fekk fela igjen. "Du gamle gode fiolin, du fiolin, du fela mi."

/: Per spelemann, han spela, og fela ho lét, :/ /: så gutane dansa, og jentene grét. :/ "Du gamle gode fiolin, du fiolin, du fela mi."

/: Og om eg vert gammal som stein under bru, :/ /: så aldri eg byter bort fela for ku. :/ "Du gamle gode fiolin, du fiolin, du fela mi."

/: Og om eg vert gammal som mose på tre, :/ /: så aldri eg byter bort fela for fé. :/ "Du gamle gode fiolin, du fiolin, du fela mi."

/: Og om eg vert gammal som skorpa på graut, :/ /: så aldri eg byter bort fela for naut. :/ "Du gamle gode fiolin, du fiolin, du fela mi!"

Fra 250 års jubileumshefte :

I august 1759 vart Petter Christian Rasmussen, meirkjent som ”Petter Strømsing”, fødd på garden Gaupås i Skjoldastraumen. Han vart døypt i skjoldakyrkja 26.august same året. Familien var av reisande og dei budde på ein stad som heitte Smidjeurå like nord for Skjoldastraumen kyrkje. Der dreiv faren Rasmus som smed, og namnet på ura og plassen stammar truleg frå smeden Rasmus. Familien høyrde til den kjente Vardal-slekta som kom frå Mjøsa, men Strømsingnamnet kjem frå den tid dei budde i Skjoldastrau- men (strømmen). Etter tiårstid i Skjoldastraumen flytta familien sørover, og seinare vart Petter Strømsing ein kjent spelemann særleg påSørlandet. Alt som 15-åring kjøpte han seg ei fele og han reiste rundt i Rogaland, Agderfylka og Telemark. Her inspirerte han mange med sitt musi- kalske talent. I ”Gamalt or Setesdalen” heiter det om Petter Strøm- sing at han ”til å fela var ovmeister”. Fleire sagneksisterar om Pet- ter; han var så god til å spele at fela måtte vera magisk, den fortset- te å spela etter at han la den frå seg! Ofte kappspela han med andre spelemenn. Petter var elles prest for folket sitt og ”vigde dei som ville i hop”. Petter gifta seg med Gunnhild Toresdatter i 1780 åra. Dei fekk ti barn og Petter døydde 4.januar 1836, 75 år gammal på garden Tveiten i Sirdal. Han er også gravlagt i Sir- dal. I følge tradisjonen stammar folkevisa ”Per Spelemann” frå Petter Strømsing.

Foreningen Romanifolkets Kystkultur i sam-arbeid med Tysvær kommune har fått laga ein bronseskulptur av Petter Strømsing. Sluselaget i Skjoldastraumen har også vore med i prosessen. Den vart avduka ved slusa i Skjoldastaumen under slusedagen 20.juni 2009 – 250 år etter at Petter vart fødd. Kunstnaren Vidar Bratlund Mæland frå Os har laga skulpturen som viser Petter med fela og i typiske kler for Romanifolket på den tid han levde. Gjennom historia om Petter Strømsing får ein også fortalt ein liten del av historia til Romani-folket som har fostra ein av dei meste kjente skjoldastraumsbuar gjennom tidene. I folkemusikkmiljøet lever fleire slåttar etter han, m.a. ein som ber namnet som han sjølv; ”Strømsingen”.



Ble kalt Petter Strømsing. Strømsing kom av at han bodde like ved Skjoldastraumen. Sies at han eller hans sønn med samme fornavn er opphavet til Per Spelmann.


Se Fantefortegnelsen side 34 på nb.no

En kjent spillemann av reisende slekt var Petter Christian Rasmussen. Han ble født i Skjold, på gården Gaupås i 1759. Gården lå nær Skjoldastraumen, noe som ga ham kallenavnet Strømsingen. Da Petter var i fem-seks års alderen flyttet familien til Sirdal.

Petter lærte seg gjørtler- eller kobberfaget av faren, og fulgte han på hans reiser. Da Petter var vel 15 år reiste de forbi Jæren. Der kjøpte Petter en fiolin som senere har blitt kjent som den vidgjetne Strømsingfela, og er i dag et klenodium i norsk folkemusikk. Petter regnes som den største musikeren romanifolket har fostret gjennom tidene.

Hvor Petter lærte å spille er usikkert, men han må ha vært en svært god spillemann etter den tids målestokk. Han skal være opphavsmann til flere kjente slåtter.

Et sagn sier at fela spilte av seg selv. Et annet sagn sier at han stadig måtte pantsette fela, og at han leverte inn ei eller to kyr for å få den igjen. Strømsingen, eller sønnen hans, som også het Petter, regnes av mange som identisk med den kjente folkevisefiguren Per Spelmann.

I slutten av tenårene giftet Petter seg med Gunhild Torsdatter. De bosatte seg i Sirdal, men fortsatte med en reisende livsstil. For å få lov til å reise måtte Petter og Gunhild ha attest fra kirken. Attestene viser en reiserute som strekker seg fra Moland ved Arendal i øst, via Vest-Agder og Rogaland, og opp til Samnanger i nærheten av Bergen i vest. De var så langt nord som til Leikanger i Sogn og Fjordane. Et av barna deres er døpt der.

I en alder av 77 år døde Petter Strømsing i Sirdal. Petter og Gunhild etterlot seg mange barn.

view all 13

Petter Rasmussen Vardal's Timeline

1759
August 19, 1759
Gaupås, Skjoldastraumen, Tysvær, Rogaland
1777
1777
Håbet, Tonstad, Vest-Agder
1786
1786
1788
June 15, 1788
Davik, Sogn og Fjordane

Ministerialbok for Davik prestegjeld 1742-1816: https://www.digitalarkivet.no/pd00000005526151

1790
1790
1793
1793
1794
August 1794
Sirdal, Vest-Agder
1796
1796
1797
April 1797
Fjotland, Vest-Agder
1800
September 14, 1800