Rasmus Andreas Sørbøe

I boken Norges Filologer og Realister, utgitt 1933 står det:

Rasmus Andreas Sørbøe, lektor og skolebestyrer ved Drøbak komm. h. almenskole, f. 16-4-1877 på Storø i Søndfjord, sønn av byggmester Andreas Sørbøe og Juditte Olsen. Eks.art.1901. 1 års studium ved Den tekniske høiskole i Karlsruhe. Matem.- naturvitenskapelig embedseksamen 1918, bifag: Matematikk, kjemi, geografi med astronomi og botanikk, hovedfag: Astronomi.

Årsvikar ved forskjellige skoler i Oslo 1903-09. Bestyrte Notoddens priv. middelskole 1909-13. Ansatt ved Halden off. h. almenskole 1913-19. Lektor ved Sydneshaugen komm. h. almenskole 1919-31. Lektor og bestyrer ved Drøbak komm. h. almenskole 1931-. Ulønnet kaptein. Gift 21-10-1911 med Inga Andersson, f. 8-10-1881 i Oslo, datter av skreddermester M.Andersson og Anna Andersson. 2 sønner og 2 døtre.

I boken Den norske hærs vernepliktige officerer står det om Andreas:

Rasmus Andreas Sørbøe, f. i Sunnfjord 16.april 1877, sønn av bygningsformann Gunnar Andreas Sørbøe og Juditte Sørbøe. Artium ved Bergen Katedralskole 1901. Eks. 4.Div. underoff.skole 1897. - Sek.lnt. 1911, premiærlnt. 1916, kaptein 1916.

2-årig underoff.skole, skyteskole 1918, 5 regimentsamlinger, rekruttskole som nestkomm. og påfølgende reg.samling ved Infanterireg. nr.1 1916; under verdenskrigen tjeneste og stedfortredertjeneste sammenlagt ca. 1 år. Cand. real. Lektor og bestyrer av Drøbak middelskole, et års studiopphold i Tyskland, reisestipendium for å studere skoleforhold i Danmark. For tiden formann i Drøbak unge høire. Medredaktør av 'Drøbak Dagblad'. Gift 21-10-1911 med Inga Caspara Andersson. 2 sønner og 2 døtre. Adr. Drøbak.

I April 1942 ble han avskjediget fra sin stilling som bestyrer av drøbak Kommunale høgre almenskole. Begrunnelsen for oppsigelsen var at han ikke " aktet med sin hele kraft og gå inn for nyordningen" og at han viste " i høyeste grad illoyal opptreden". etter krigen gikk han til sak mot Drøbak kommune for å få lønn fra avskjeden 30 april 1943 intil han selv søkte og fikk avskjed fra den 30 august 1946.

Saken gikk helt til høyesterett og han fikk i endelig dom 19 mars 1952 medhold på alle punkter. Høysterettsdommen ligger som dokumentasjon.