Reinhold von Hoven

Reinhold von Hoven (død 1682 på Vestnes i Romsdalen) var en dansk-norsk offiser.

Reinhold von Hoven ble født omkring 1614 i Öseli i det historiske landskapet Livland, dagens Estland. Han var født inn i en slekt som hørte til ridderskapet på Ösel. Foreldrene hans er ukjente. På den danske lensmannen Anders Billes anbefaling, ble von Hoven høvedsmann på Arensborg slott. I 1647 var han major i Skåne, men i desember 1649 kom han til Norge, da han ble sjef for Snåsenske kompani. I 1650 ble han oberstløytnant ved Trondhjemske infanteriregiment, og i 1657 deltok han i Jørgen Bjelkes erobring av Jemtland. Året etter var han med i gjenerobringen av Trøndelag. Under Gyldenløvefeiden ledet han et norsk innfall i Jemtland hvor han et par måneder holdt Frøsøens skanse besatt.

Ledet fotfolket

Under Krabbekrigen 1657-58 – da dansk-norske styrker angrep Jämtland og Härjedalen fra Trøndelag - gikk marsjen i to avdelinger. Fotfolkets hovedstyrke ble ført av Reinhold von Hoven og Otto Frederik Budde over Levanger og Verdal. Jørgen Bjelke tok seg over Meråker med kanoner, rytteri og soldater. Styrkene samlet seg omkring Frøsø. I 1657 falt Frøsø skanse og von Hoven ble kommandant. Men Carl X Gustav tvang danskekongen til freden i Roskilde 1658. Alt som var vunnet, var gått tapt.

Som oberst og sjef for Bergenhusiske nasjonale infanteriregiment fra 1658 deltok von Hoven i Jørgen Bjelkes dristige plan å ta Trondheim tilbake fra Sverige. Året etter kom han til sjefsstilling for Trondhjemske nasjonale infanteriregiment og ble kommandant, men ikke utnevnt før 1673.

Kommanderende general

1677 avanserte von Hoven til generalmajor og kommanderende general nordafjells - og ledet innmarsjen i Jämtland i den skånske krig (Gyldenløvefeiden). Freden i Lund i 1679 førte til at de norske styrker måtte trekke seg tilbake, og grensene ble som før.

Familiefeide var han også oppi, Reinhold von Hoven. Da Georg Christian von Schultz bortførte datteren og giftet seg med henne, forlangte von Hoven ham arrestert. Det skjedde ikke; de kom til forsoning og samarbeidet senere.

Von Hoven var yrkesoffiser og kjøpte flere eiendommer i Norge: Hoel i Oppdal, Sør-Trøndelag som han eide fra 1669 til 1680, Mære i Sparbu som han kjøpte av Kong Frederik i 1653, Henden i Valsøyfjord, Møre og Romsdal som han kjøpte av kongen i 1669.

Reinhold von Hoven var gift med Helene Budde, som ble født i 1617 i Töllist, Ösel i Estland. Hun var datter av oberst Frederik Budde til Rødslet og Anne Urup. Von Hoven døde på sin setegård i Vestnes i Romsdalen, men ble bisatt i Nidarosdomen og fikk et standsmessig gravsted (rett ved koret), der smijernsdøren fremdeles er bevart, dog i brannskadd stand. Helle døde i 1684, 67 år gammel. Hans og Helle Buddes gravkiste sto der til 1861, da gravkammeret ble revet og kistene ble satt ned på kirkegården. Trygve Lysaker nevner imidlertid i sitt bokverk at de to kistene i hvelvet ble flyttet til gravkjelleren i Gammelkirken, altså dagens vestskip.

Reinhold og Helle hadde muligens to døtre; Anna Sophie (gift von Schultz), hvor den andre er ukjent, samt en sønn Friderick von Hoven (1654-1676).

General von Hovens vei i Trondheim er oppkalt etter ham.

http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/byens_gater/article832427.ece

Om Krabbekrigen: http://www.winnem.com/siec/nsiec8_1.htm

Gravplassen i/utenfor Nidarosdomen

Dette plankartet over Nidarosdomen beskriver plasseringen (les noteringene under bildet) av von Hovens gravhvelv som nr. 3 rett utenfor kirken: https://www.flickr.com/photos/trondheim_byarkiv/9524239218

Se smijernsdørene til von Hovens gravkammer i Nidarosdomen her. Disse skal ha vært oppbevart i Erkebispegården mellom 1971-83, etter at Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum leverte dem tilbake. Portene hadde blitt forært til Nordenfjeldske i 1901, etter at portene hadde blitt hentet opp fra private kjellere.

Forsker i NDR; Øystein Ekroll forteller at portene eksisterer i dag, men de ble dessverre sterkt skadet og misformet under brannen i Erkebispegården i august 1983. Mange av detaljene er i dag borte. Portene ligger lagret i trekasser i NDR's magasin på Dora, og er dessverre et ganske trist syn.

Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum har uansett i dag dette drikkebegeret som har tilhørt von Hoven fra 1659: https://digitaltmuseum.no/021065979521/drikkebeger

Plasseringen av von Hovens epitafium er følgende: "I det øverste Rum bag Choret, ovenover Pulpituret" Da mener man ovenfor dette pulpituret fra 1730. Se bilde.

Pulpituret til von Hoven er beskrevet som det mest praktfulle i hele kirken! Se kilde.

Epitafiumet hans er blitt ødelagt etter en rekke branner. Det sto i den østre arkadeåpning i nordmuren, over nordre korgalleri, og vendt inn mot kirken.

I 1861/62 ble von Hovens gravhvelv fjernet. Man ville bryte en døråpning gjennom originalmuren østligst i nordre tverrskip, men før det kunne skje, måtte det nevnte gravhvelv i vestlige sideskip fjernes. De to kistene i hvelvet ble flyttet til gravkjelleren i Gammelkirken, altså dagens vestskip. Kilde: Del 2 B. 3 : Domkirken i Trondheim Fra katedral til sognekirke 1537-1869 - Trygve Lysaker

Kilder

https://www.flickr.com/photos/trondheim_byarkiv/9524239218

https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Kart_over_Trondhjems_Domkir...

http://da.wikipedia.org/wiki/Reinhold_von_Hoven

http://snl.no/Reinhold_von_Hoven

http://runeberg.org/dbl/8/0131.html

http://daten.digitale-sammlungen.de/~zend-bsb/grafik-drehen.php?id=...

Reinhold von Hoven er nevnt på side 25 i boka Veøy i fortid og nutid av O. Olafsen
https://www.romsdal-sogelag.no/uploads/kjeldeskrift/veoy_bind_II.pdf