Rikard Kaarbø

http://nbl.snl.no/Rikard_Kaarb%C3%B8

http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I15257&tree=IEA

http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Rikard_Kaarb%C3%B8

Det ble arrangert et nytt slektstreff for etterkommere av

Rikard og Anna Elisabeth Kaarbø i 2000.

Arrangementet var 24. og 25. juni i Harstad.

Stabburet på Kaarbøgården ble denne gangen, som sist, et sentralt

samlingspunkt.

http://home.online.no/~hoevde/slekt/slektstreff.htm

"FOREGANGSMANNEN RIKARD KAARBØ

Vi kommer så til 11. slektsledd av den yngre Darre-slekt, eller som den også er kalt, Darre-Kaarbø-linjen. Rikard Olaf Kaarbø, bestefar til den eldste generasjon som møter på vårt slektsstevne på Kaarbøgården 23.-24. juni 1990 - oldefar og tippoldefar for de yngre generasjoner, dvs, 13. 14. og 15. slektsledd. Han ble født på Kaarbøgården 22. mai 1950 og døde på sykehus i Kristiania 3. mars 1901, ikke fullt 51 år gammel. Det vil føre for langt å nevne alt hva Rikard Kaarbø rakk å utføre, sette igang, utvikle og lede. I Olaus Schmidts bok står det b1.a. at Rikard Kaarbø ble en av foregangsmennene i Nord-Norge. Ti1 tross for at han døde i ennu sine beste år, rakk han å sette dype spor etter seg i landsdelens utvikling.

Sammen med sine søsken fikk han skoleundervisning hjemme ved huslærer. Ved selvstudium og praktisk opplæring skaffet han seg senere videre kunnskaper og innsikt på det merkantile og økonomiske livs områder, godt utrustet som han var med en skarp intelligens falt ikke dette vanskelig for ham. Straks etter konfirmasjonen begynte han å arbeide i farens forretning, som foruten post- og dampsskipsekspedisjonen bl.a. omfattet eksport av sild. Det ble i disse "storsild-årene" fra omkring 1865 ifølge Rikard Kaarbøs egne opptegnelser eksportert opptil 30 000 tønner sild årlig fra Harstad. Etter farens død i 1876 overtok Rikard forretningen og Øvre Harstad gård - Kaarbøgården - og etterfulgte faren i stillingen som post- og dampskibsekspeditør.

Ved siden av sin private virksomhet ble Rikard Kaarbø helt fra unge år sterkt benyttet i det kommunale liv – samtidig var han en fremstående talsmann for flere av de store merkesaker i Nord-Norge. Fra 1. januar 1883 til sin død i 1901 var han ordfører i den enna udelte Trondenes kommune. Det første han gjorde som leder av formannskapet var å foreslå opphevelse av legdeholdet, den gamle inhumane form for aldersomsorg. En annen, like viktig reform han tok initiativ til var at veiarbeid skulle utføres av leide folk for herredskassens regning - istedetfor "in natura”. Veibygging var en av de saker han særlig interesserte seg for i sin ordførertid. Et minne om det finner vi i en bautastein som står på Steinnesset mellom Steinsåsvannet og Storvannet, reist av bygdefolket i takknemlighet. Skolevesenet lå ham også på hjertet. Han foreslo b1.a. - og fikk gjennomført forhøyelse av lærernes kontante lønn. På denne måten ville Trondenes trekke de beste lærere til seg, sa han - og når Trondenes er omtalt som foregangskommune på skolevesenets og veibyggingens område, skyldes det i særlig grad Rikard Kaarbøs pågangsmot og interesserte arbeid. KOMMUNIKASJONER OG REDERI

Blant de utallige saker Rikard Kaarbø engasjerte seg i og tok initiav til kan nevnes den innflytelse han fikk for utviklingen av dampskipsfarten innen fylket, samt stamlinjen langs hele Nord-Norges kyst, som han virket for sammen med sin dyktige og initiativrike bror i Svolvær. Ole Johan, født i Harstad 14/12 1852, død i Svolvær 22/11 1921. Etter inntrengende, motivert forslag fra Rikard Kaarbø var det at Tromsø Amts Dampskibsselskap, satte i gang rutefart for Ytre Senja og han var den første som gikk inn for tildekkede båter. Han var direksjonsmedlem i TFDS fra 1884.

Sammen med J.T. Holst, Sama, Ole Kaarbø og Lars Berg, Svolvær samt O. Gotaas, Sandtorg tok Rikard Raarbø initiativet til Harstad - senere Haalogalandske Dampskibselskap, som med sine mange skip fikk vesentlig betydning for agntrafikken fra Murmansk i nord til Kopervik i sør, til ikke minst stor hjelp for fiskerne på Finnmarkskysten til sikrere drift og lengre sesong - og derved til berging av millionverdier. Det var disse Haalogalandskes agnbåter som først gjorde stedet Harstads navn kjent vidt omkring og Haalogalandskes Dampskibsselskap ble landets største i sin bransje.

For egen regning lot Rikard Kaarbø bygge kaianlegg i Harstad i 1889 - den første kai nordenfor Trondheim. Han var også delaktig eller initiativtaker til "Senjens Tidende" - i 1887 nå Harstad Tidende, til Harstad Telefonkompani 1891 og Harstad Meieri 1894.

I 1895 anla han Harstad Mekaniske Verksted med en slipp - til å begynne med beregnet for Haalogalandskes skip og andre fartøyer i landsdelen. Han sto som eneeier av bedriften til sin død, da nesteldste sønn, Reidar Kaarbø kjøpte den av boet og ledet den i en årrekke. Senere gikk verkstedet over til familieaksjeselskap med to andre av Rikard Kaarbøs sønner, Agnar og Einar - med førstnevnte som leder. Bedriften fikk da navnet Kaarbøs Mek.Verksted. Etter Agnar Kaarbøs død overtok dennes to sønner Rikard og Erik verkstedet. I kriseårene for verkstedindustrien i 1970-80-årene kom bedriften i økonomiske vanskeligheter og gikk over på andre eiere i et nytt aksjeselskap. Kaarbøverkstedet har hele tiden vart Harstads største industribedrift, som bl.a. bygget ferjer og større fiskefartøyer, bl.a. for islandske og færøyske redere.

BYENS FAR

Tilbake til Rikard Kaarbe d.e.. På hundreårsdagen for hans fødsel, 22. mai 1950, ble det i Harstad avduket en bauta med portrettbyste av ham. Ved anledningen uttalte daværende ordfører, etter å ha redegjort for Kaarbøs innsats i byen og distriktet på de forskjellige områder, til slutt følgende: "I det hele er det knapt et felt hvor han han ikke har vært med å forme sin egen tid, og lagt grunnlaget for oss, byen og distriktet. Han må med rette kalles byens far. Han ble født en vårdag, og en vårarbeider og en såmann var han i all sin ferd."

Av Kalle Høvde

Harstadgård med særpreg og historie

Av OLA BRUUN, Publisert: 12.11.2004 i Harstad Tidende

Norsk Kulturminnefond har bevilget nær en halv million kroner til renovering av taket på den gamle, ærverdige Kaarbøgården i Harstad.

Foto : Ola Bruun

FLOTT BELIGGENHET: Kaarbøgården i Harstad i november 2004.

Vi gir i den forbindelse en kortfattet historikk om denne gården, som offisielt heter Øvre (Harstadgård).

Stedet ligger et godt stykke oppe i byen; nær området der i dag St. Olavs gate og Harstadgårdsveien møtes. Klokkergården er borte nå, men Kaarbøgården framstår fortsatt som en perle i Harstad; frittliggende og omgitt av kraftig vegetasjon.

I utgangspunktet tilhørte Øvre Harstad Trondenes kirkegods i flere hundre år, og eiendommen var eid av flere. Øvre ble bygd som fogdgård (kanskje sorenskriver) og kjente navn som Hind og Egede har hatt gården som setergård.

Mulighetenes mann

Det var maler, bonde, ekspeditør, m.m. (ja, sågar musiker) Wilhelm Kaarbø som så de store mulighetene høyt oppe i byen. Han kjøpte gården i 1841/42 av Michael Fredrik Kildal for 455 spesidaler, slo seg ned der og drev i mange år et omfattende gårdsbruk - også med betydelig sæterdrift.

Sønn overtok

Da Wilhelm Kaarbø (1811-76) gikk bort, overtok hans eldste sønn Rikard (1850-1901) stedet og fortsatte farens verk - i tillegg til sitt store maritime og politiske engasjement. Som «Byens far» er Rikard blitt en legende og en av Harstads aller mest profilerte skikkelser.

Mønsterbruk

Kaarbøgården blir eiendommen kalt av folk flest, og eldre harstadværinger vil huske blant annet det store fjøset som var i drift fram til midten av 1950. Mye av slåttemarka lå oppover bakkene og bortover mot Skaret (der sykehuset ligger).

Storhet

Oppgangen til husene er praktfull og beretter om storhet. «Bestemorstua» til venstre er intakt, det samme er det gamle, nasjonalromantiske stabburet litt i bakgrunnen. I gamle dager sto en kjellerskjå like ved.

Den ble bruk til opplagsbod for klær og redskaper og senere ble den ombygd til bolig.

Flott hovedbygning

Hovedhuset til høyre er en hvit, toetasjes bygning, men vakkert inngangsparti og søyler i nyklassisk stil. Det er ombygd noe opp gjennom årene. Etter det vi vet, ble endringer gjort av Reidar Kaarbø ifølge tegninger av hans slektning Arthur Kaarbø i Lofoten. Denne skal blant annet ha tegnet «Gamle Posthus» i krysset Hvedings gate/Hans Egedes gate i Harstad. >>