Wilhelm Olsøn Kaarbø

http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Wilhelm_Kaarb%C3%B8

"l0. ledd, Wilhelm og hans yngre bror Erik antok slektsnavnet Kaarbø, etter sitt fødested, Kaarbø i Lesja. Dermed falt Darre og Schjelderup bort som slektsnam i denne gren av slekten.

Som ganske ung mann forlot Wilhelm Lesja og dro nordover for å skaffe seg en fremtid. Som reisefelle hadde han en sambygding, Ole Toresen Tande. Begge hadde lært seg et håndverk som de aktet å slå seg frem med. Ifølge tradisjonen var det malerfaget, men ihvert fall kom Wilhelm til å drive dette ganske kort tid på stedet hvor han slo seg ned for godt, på Harstad i Senja. I stedet kom han her snart i gang i de næringsveier som er knyttet til stedet og landsdelen; fiskehandel og jordbruk i forening.

Wilhelm Kaarbø kom først til Jacob Parelius Normann på Røkenes, hvor han arbeidet en tid, og hit bragte han sin mor, Ragnhild Eriksdatter Amundsgård og flere av sine søsken.

KAARBØGÅRDEN

I 1841/42 kjøpte Wilhelm en av de tre opprinnelige Harstadgårder, Øvre Harstad, som ble kalt Kaarbøgården og som siden har vært i slektens eie.

På en del av jordveien er byen Harstad vokst frem, og etter at det store nye sentralsykehuset la beslag på en vesentlig del av innmarken, ble gårdsdriften nedlagt i midten av 1950-årene. I løpet av noen påfølgende ti-år ble resten av jordveien utbygget til boligstrøk. Av det store utmarksområdet er mesteparten igjen. Den 30. mai 1849 ble Wilhelm Kaarbø, som da var 38 år gammel, gift med Martine Mikoline Kilda1, født 9/1 1828 i Sand, datter av lensmann Simon Kildal og hustru Marie, født Ursin. I sin 17 år yngre hustru hadde Wilhelm en dyktig rnedhjelper, som med sin kloke forutseenhet, sin likefremme freidighet og noble bramfrihet i fortrinlig grad passet for den fremadstrebende mann. Dette skriver historikeren O.A. Øverland om dem i sine minneord i Folkebladet, i 1901 om ekteparets eldste sønn, Rikard Kaarbø.

Wilhelm tok ikke selv opp slektens gamle navn Darre blant sine 10 barn, hvorav 8 vokste opp. Men han hadde god greie på slektens opprinnelse og lot sønnene få kjennskap til det og sønnen Rikard Olai, født på Kaarbøgården 22. mai 1850, satt i sin tid i gang undersøkelser om slekten i Lesja.

INITIATIV OG VIRKSOMHET

Wilhelm Kaarbø hadde alt i flere år, før han giftet seg, hat virksomhet på Harstad, hvor han bl.a. ved siden av gårdsdriften overtok den kombinerte post- og dampskipsekspedisjon, vant seg en solid posisjon på stedet og i distriktet. På gården og i sin virksomhet ellers hadde han riktignok inntil nu ikke vært uten familie. Som nevnt hadde han hentet moren og tre søsken nordover og ga dem hjem og underhold. Resultatet av Wilhelms virksomhet viser at han har vært en mann med evner og tiltak. Olaus Schmidt skriver b1.a. at han i ervervslivet særlig kom til å arbeide med jordbruk, handel og fiske, men under forhold som var helt forskjellig fra fjellbygden Lesja hvor han vokste opp. Hans innsats gjør derfor krav på større respekt. Men etter hva det fortelles i slekten, var han ikke bare den energiske mann på det praktiske livs område. Han var bl.a. musikalsk og spilte fiolin meget godt. Musikken var imidlertid ikke bare til glede for ham selv i fristundene. Når han fikk anmodning og hadde leilighet til det, stilte han seg alltid imøtekomende til disposisjon som spillemann - særlig for ungdommen som møttes til dans eller stevne. Det var sannsynligvis noe han hadde i arv fra farens artistiske interesser og anlegg. Wilhelm døde i sitt hjem på Kaarbøgården, eller Øvre Harstad, som det het dengang, 5. april 1876 og er begravet ved Trondenes Kirke. Familiegravlunden på Kaarbøgården var ennu ikke anlagt. Hans hustru Martine, døde på Kaarbøgården 17. juli 1903 og er gravlagt på familiegravlunden."

Kalle